Noen som kan forstå mine barns far?

[MillaMy]

Er så sint at jeg snart flyr i flint! Mine barn har desverre liten kontakt med sin far da han bor i et annet land, og heller aldri tar initiativ til samvær. Selv de gangene jeg legger opp til det, dvs betaler billetter og reiser dit med dem, er det veldig varierende om han gidder å være sammen med de. Sist brukte han 2 av 9 dager med de, og da hadde jeg reist til den andre kanten av Europa, og betalt mye i flybilletter. Sendte nå en forespørsel om han var interessert i å tilbringe vinterferien sammen med barna, hvilket han var, inntil jeg fortalte at de da ville reise ned og være der uten meg. I tillegg stilte jeg krav om at han måtte betale halvparten av flybillettene, dvs ca 400 euro. Da var han ikke lenger interessert. Noen som kan forstå at noen kan droppe samvær med barna for 400 euro? Han har aldri betalt bidrag, og har ikke sett de på 8 mnd nå. Hilsen en frustrert

[Gjest printa]

Leit, men jeg tror ikke du behøver å dra helt til andre kanten av europa, for å oppleve at far dropper samvær med barna sine, fordi de blir nødt til å dele på utgiftene eller må ta fri fra jobb.

Opplever det samme.

[Luska]

Nei, jeg (og de fleste andre) kan ikke forstå at en far kan være så uinteressert i å møte barna sine.

Hvis det da ikke i dette tilfellet dreier seg om veldig dårlig økonomi, slik at det er vanskelig for han å betale tur for barna?

[Gjest Zuleika]

Hvorfor slipper han å betale bidrag?

[skorpionfisken]

Nei jeg kan ikke forstå ham. Men kanskje kulturen der han kommer fra er sånn at det er mor som har barnet etter skilsmissen og da har ikke far noe ansvar eller tilknytning til barna lenger. Kanskje de ikke har kultur for samvær og bidrag og slikt som vi tar som en selvfølge.

Kjenner et par afrikanere (som jo er langt unna Europa, ja jeg vet det). De ble sjokkert da jeg ble skilt. Sjokkert over at jeg hadde god kontakt med min eksmann, og at jeg delte omsorgen for barna med ham også etter skilsmissen. Der de kom fra var det utenkelig. Etter en skilsmisse lot de som om den andre ikke eksisterte. Om de møttes på gata overså de hverandre.

Det er så mange forskjellige måter å se på slikt på. Det er nesten bare i skandinavia det er en selvfølge med bidrag og samværsrett.

Men dette kjenner du vel til bedre enn oss. Hvilken kultur han kommer fra og hvordan oppfatningene rundt dette er i det landet. Gjør han som andre menn fra hans land ville gjort, eller er han helt på tvers av hva som er normalt der? Kanskje du kunne høre med familien hans om de kunne snakke ham til rette om han handler helt på tvers av hva som er vanlig i landet hans.

[Gjest josefine 1]

Han har vel så lite kontakt med dem at han nå ikke kjenner dem mer, han prøver nok på å kutte kontakten helt.

Må spørre som de andre her, hvorfor har du gått med på at han ikke betaler bidrag ?

[MillaMy]

Nei, jeg (og de fleste andre) kan ikke forstå at en far kan være så uinteressert i å møte barna sine.

Hvis det da ikke i dette tilfellet dreier seg om veldig dårlig økonomi, slik at det er vanskelig for han å betale tur for barna?

Nei det er absolutt ikke økonomien som stopper han. Den er nemlig meget god i motsetning til min. Han påstår at fordi jeg reiste og tok med barna, er det mitt ansvar at barna opprettholder kontakt med ham. What a j...

[MillaMy]

Han har vel så lite kontakt med dem at han nå ikke kjenner dem mer, han prøver nok på å kutte kontakten helt.

Må spørre som de andre her, hvorfor har du gått med på at han ikke betaler bidrag ?

Har aldri gått med på at han ikke skal betale bidrag, men det finnes enkelte land i Europa som Norge ikke får til et samarbeid med på akkurat dette området grunnet tregt byråkrati.

[MillaMy]

Nei jeg kan ikke forstå ham. Men kanskje kulturen der han kommer fra er sånn at det er mor som har barnet etter skilsmissen og da har ikke far noe ansvar eller tilknytning til barna lenger. Kanskje de ikke har kultur for samvær og bidrag og slikt som vi tar som en selvfølge.

Kjenner et par afrikanere (som jo er langt unna Europa, ja jeg vet det). De ble sjokkert da jeg ble skilt. Sjokkert over at jeg hadde god kontakt med min eksmann, og at jeg delte omsorgen for barna med ham også etter skilsmissen. Der de kom fra var det utenkelig. Etter en skilsmisse lot de som om den andre ikke eksisterte. Om de møttes på gata overså de hverandre.

Det er så mange forskjellige måter å se på slikt på. Det er nesten bare i skandinavia det er en selvfølge med bidrag og samværsrett.

Men dette kjenner du vel til bedre enn oss. Hvilken kultur han kommer fra og hvordan oppfatningene rundt dette er i det landet. Gjør han som andre menn fra hans land ville gjort, eller er han helt på tvers av hva som er normalt der? Kanskje du kunne høre med familien hans om de kunne snakke ham til rette om han handler helt på tvers av hva som er vanlig i landet hans.

Gid han hadde vært som andre fraskilte menn i sitt land. De fraskilte menn jeg kjenner derfra gjør alt for sine barn. Klar over at normalt samvær ikke er mulig pga avstand, men jeg er villig til å ofre hver eneste ferie med mine barn dersom han hadde ønsket å være sammen med de.

[Luska]

Nei det er absolutt ikke økonomien som stopper han. Den er nemlig meget god i motsetning til min. Han påstår at fordi jeg reiste og tok med barna, er det mitt ansvar at barna opprettholder kontakt med ham. What a j...

Det lukter kulturkollisjon her...

Enten det eller så er han en stor egoist.

[jubalong70]

Jeg kan definitivt IKKE forstå ham. Men jeg vil råde deg til å slutte involvere faren. Han er åpenbart ikke interessert i å ta del i barnas liv. Barna vil også bare bli skuffet over ham i fremtiden.

[PieLill]

Hvor gamle er barna?

I hvilken grad er de i stand til å si ifra om hva de ønsker?

Det er ikke lett å forstå slik oppførsel fra en forelder.

mvh

[MillaMy]

Hvor gamle er barna?

I hvilken grad er de i stand til å si ifra om hva de ønsker?

Det er ikke lett å forstå slik oppførsel fra en forelder.

mvh

De er alle under 12 år.

[Speak]

Ikke lett å forstå slike fedre.

Kan fortelle at min far aldri ville ha kontakt med meg. Og det til tross for at han bor ca. 3-4 mil unna.

Det er tøft for barn å svelge at pappa ikke vil se dem, men jeg tror du skåner dem for en del ved rett å slett å kutte han ut.

Gi han beskjed om at dersom han vil se dem får han gi beskjed.

Ikke snakk stykt om han til barna heller. Prøv heller å forklare det med at det ikke er så enkelt osv. For meg har det vært godt at jeg slapp å høre masse dritt om han i tillegg til at han ikke ville se meg.

[MillaMy]

Ikke lett å forstå slike fedre.

Kan fortelle at min far aldri ville ha kontakt med meg. Og det til tross for at han bor ca. 3-4 mil unna.

Det er tøft for barn å svelge at pappa ikke vil se dem, men jeg tror du skåner dem for en del ved rett å slett å kutte han ut.

Gi han beskjed om at dersom han vil se dem får han gi beskjed.

Ikke snakk stykt om han til barna heller. Prøv heller å forklare det med at det ikke er så enkelt osv. For meg har det vært godt at jeg slapp å høre masse dritt om han i tillegg til at han ikke ville se meg.

Ja det beste er vel å gi opp forsøket på at de skal ha kontakt. Har hittil klart å unngå å snakke dritt om han så ungene hører det, men kjenner jeg begynner å bli lei av å "unnskylde" han når de spør. Kan jo ikke si rett ut til barna at deres far vil ikke se dere, fordi han er for stolt til å skjønne at han faktisk må bidra litt mht flybilletter.

[Speak]

Ja det beste er vel å gi opp forsøket på at de skal ha kontakt. Har hittil klart å unngå å snakke dritt om han så ungene hører det, men kjenner jeg begynner å bli lei av å "unnskylde" han når de spør. Kan jo ikke si rett ut til barna at deres far vil ikke se dere, fordi han er for stolt til å skjønne at han faktisk må bidra litt mht flybilletter.

Nei, det blir litt dumt å si det.

Selv fikk jeg stort sett bare vite at han ikke ville treffe meg. Greit nok. Da jeg ble voksen fortalte mamma meg mer.

Og nå er jeg heldig å har fått litt kontakt med min halvbror. Artig ettersom vi er veldig like på mange måter:-)