Et spørsmål fra en ikke-adopterende

[jubalong70]

Det er første gang jeg er på dette forumet (kom inn via 100 nyeste). Så ble jeg nysgjerrig og har lest noen innlegg.

Sitter nå med et spørsmål som jeg håper noen kan svare meg på: Hvorfor må dere være så mange uker i hentelandet? Ser at folk er der fra 3 og opp til 8 uker.

Jeg skjønner jo at det fort går en ukes tid, men hvorfor så lenge som 8?

[Gjest ble du klokere?]

Det er ulik praksis (lov-verk,byråkrati etc...) i de ulike landene man kan adoptere fra, som man må forholde seg til.

[jubalong70]

Det er ulik praksis (lov-verk,byråkrati etc...) i de ulike landene man kan adoptere fra, som man må forholde seg til.

Ok. Så man må være i landet og vente på at byråkratiet skal gå sin gang så man kan ta med seg barnet hjem til Norge?

[snø]

Hei,

fordi i noen land, feks Colombia, må man være i landet mens adopsjonen blir formalisert i rettsystemet. Og det kan ta alt mellom noen få dager og mangfoldige uker, jeg vet om noen som måtte være i 10 uker. Normalen er vel et sted mellom 3 og 6 uker, så vidt jeg vet. Selv var vi 4,5 uker i Colombia da vi hentet Bella i 2000.

I andre land blir det formelle papirarbeidet unnagjort før man henter, og da kan oppholdet være vesentlig kortere (men da hender det at ventetiden etter tildeling, før man henter barnet, er laaaang i stedet...).

Ventetid før henting, og tiden man må tilbringe i landet varierer fra land til land.

Ble det klarere nå? :-)

Beste hilsen fra

[jubalong70]

Hei,

fordi i noen land, feks Colombia, må man være i landet mens adopsjonen blir formalisert i rettsystemet. Og det kan ta alt mellom noen få dager og mangfoldige uker, jeg vet om noen som måtte være i 10 uker. Normalen er vel et sted mellom 3 og 6 uker, så vidt jeg vet. Selv var vi 4,5 uker i Colombia da vi hentet Bella i 2000.

I andre land blir det formelle papirarbeidet unnagjort før man henter, og da kan oppholdet være vesentlig kortere (men da hender det at ventetiden etter tildeling, før man henter barnet, er laaaang i stedet...).

Ventetid før henting, og tiden man må tilbringe i landet varierer fra land til land.

Ble det klarere nå? :-)

Beste hilsen fra

Ja, tusen takk!

[Gjest girasol]

Hei, koselig at du titter innom her og :-)

Ja det er mye som skal formaliseres og legaliseres i giverlandet. I mitt tilfelle er det Colombia jeg kjenner til, og som snø sier er det stor forskjell i hvor fort det går i Colombia. Vi brukte bare 2 1/2 uke på alt da vi var der og hentet knærten for 14 mnd.sida. Det som da skjedde mens vi var i Colombia var at først skulle vi overnatte i Bogotá, deretter fly til fødebyen til knærten, og dagen etter fikk vi ham. Etter det skulle det bestemmes en dag da vi skal til møte med barnevernet for å drøfte hvorvidt barnet skal komme til familien, og det møtet var i vårt tilfelle 1 uke etter at vi overtok ham. I mellomtiden skal vi bli kjent. Det er viktig. Når barnevernet ser at alt er bra med familien, bestemmer de seg for å formalisere adopsjonen, og det blir søkt om rettsak i den lokale barnedomstolen. Det er visst der ventetiden varierer aller mest fra region til region i Colombia. Vårt distrikt var raske, og uka etterpå hadde vi allerede fått "dommen" og vi kunne dra tilbake til Bogotá, som rettmessige foreldre til barnet, og der må man aller først søke om colombiansk pass til barnet, og deretter norsk pass. Så det er noen runder å gå i byråkratiet kan man si ;-) Hvis man i tillegg ikke får ordna flybiletter hjem igjen så fort som man vil (man reiser med åpen retur, fordi det er håpløst å vite på forhånd hvor fort det kommer til å gå, selv om det kan indikeres ut fra hvilket distrikt man er tildelt) kan det gå ytterligere flere dager før man kan reise hjem.

Så nå tenker jeg du vet mer om hvordan en adopsjonshentereise kan fortone seg :-)

M.v.h.

[jubalong70]

Hei, koselig at du titter innom her og :-)

Ja det er mye som skal formaliseres og legaliseres i giverlandet. I mitt tilfelle er det Colombia jeg kjenner til, og som snø sier er det stor forskjell i hvor fort det går i Colombia. Vi brukte bare 2 1/2 uke på alt da vi var der og hentet knærten for 14 mnd.sida. Det som da skjedde mens vi var i Colombia var at først skulle vi overnatte i Bogotá, deretter fly til fødebyen til knærten, og dagen etter fikk vi ham. Etter det skulle det bestemmes en dag da vi skal til møte med barnevernet for å drøfte hvorvidt barnet skal komme til familien, og det møtet var i vårt tilfelle 1 uke etter at vi overtok ham. I mellomtiden skal vi bli kjent. Det er viktig. Når barnevernet ser at alt er bra med familien, bestemmer de seg for å formalisere adopsjonen, og det blir søkt om rettsak i den lokale barnedomstolen. Det er visst der ventetiden varierer aller mest fra region til region i Colombia. Vårt distrikt var raske, og uka etterpå hadde vi allerede fått "dommen" og vi kunne dra tilbake til Bogotá, som rettmessige foreldre til barnet, og der må man aller først søke om colombiansk pass til barnet, og deretter norsk pass. Så det er noen runder å gå i byråkratiet kan man si ;-) Hvis man i tillegg ikke får ordna flybiletter hjem igjen så fort som man vil (man reiser med åpen retur, fordi det er håpløst å vite på forhånd hvor fort det kommer til å gå, selv om det kan indikeres ut fra hvilket distrikt man er tildelt) kan det gå ytterligere flere dager før man kan reise hjem.

Så nå tenker jeg du vet mer om hvordan en adopsjonshentereise kan fortone seg :-)

M.v.h.

Tusen takk for utfyllende svar. Phu, skjønner at det er litt av ei mølle man må gjennom også når man står ved målstreken.

Jeg beundrer alle dere som adopterer!

[Gjest ChiengMai]

Kommer an på landet. Vi har to gutter fra Thailand, og der tar programmet for overtakelsen fem dager, så da greier man seg med en liten uke i Bangkok. Men så tar det 6-10 måneder fra man får tildeling til man får hente barna.

[Gjest girasol]

Tusen takk for utfyllende svar. Phu, skjønner at det er litt av ei mølle man må gjennom også når man står ved målstreken.

Jeg beundrer alle dere som adopterer!

Prrsonlig synes jeg ikke det er noe å beundre meg for altså ;-) Det var en sann glede å gå gå igjennom det, selv om det kanskje høres rart ut, og selv om det skal innrømmes at lang ventetid er laang ventetid...

:-)

M.v.h.

[jubalong70]

Prrsonlig synes jeg ikke det er noe å beundre meg for altså ;-) Det var en sann glede å gå gå igjennom det, selv om det kanskje høres rart ut, og selv om det skal innrømmes at lang ventetid er laang ventetid...

:-)

M.v.h.

JEg har vært gjennom 3 "vanlige" svangerskap og beundrer dere som må vente utrolig mye lenger på å få det etterlengtede barnet.

I tillegg må dere blottlegge livene deres, betale store penger og vente, vente, vente før dere endelig får treffe barnet. Og så må dere vente enda lenger før dere starter på en kjempelang hjemreise.

Jo, jeg beundrer dere!!! I tillegg til alt dette gjør dere en kjempetjeneste for det barnet dere adopterer. Dere gir det barnet en utrolig stor sjanse til å få et bedre liv enn det ville fått i hjemlandet.

Jeg bøyer meg i støvet!!!

[Gjest girasol]

JEg har vært gjennom 3 "vanlige" svangerskap og beundrer dere som må vente utrolig mye lenger på å få det etterlengtede barnet.

I tillegg må dere blottlegge livene deres, betale store penger og vente, vente, vente før dere endelig får treffe barnet. Og så må dere vente enda lenger før dere starter på en kjempelang hjemreise.

Jo, jeg beundrer dere!!! I tillegg til alt dette gjør dere en kjempetjeneste for det barnet dere adopterer. Dere gir det barnet en utrolig stor sjanse til å få et bedre liv enn det ville fått i hjemlandet.

Jeg bøyer meg i støvet!!!

Uff, ikke gjør en sånn sak ut av det da ;-) Vi bare elsker barna våre, og er så utrolig takknemlige at vi har fått lov å bli foreldre. Jeg ser IKKE på det som en tjeneste jeg yter overfor barnet. For meg er det å adoptere DEN riktige måten å få barn på ;-) Og det er det som er drivkraften: å få barn, få være en familie.

M.v.h.

[jubalong70]

Uff, ikke gjør en sånn sak ut av det da ;-) Vi bare elsker barna våre, og er så utrolig takknemlige at vi har fått lov å bli foreldre. Jeg ser IKKE på det som en tjeneste jeg yter overfor barnet. For meg er det å adoptere DEN riktige måten å få barn på ;-) Og det er det som er drivkraften: å få barn, få være en familie.

M.v.h.

På en måte kan jeg forstå at du føler det slik. Samtidig kan jeg ikke sette meg inn i hvordan det er - siden jeg ikke har adoptert.

Det er virkelig opplysende å høre (lese) hvordan du føler det.

Skjønner at jeg virkelig ikke har forstått så veldig mye angående det å adoptere.

Takk for at jeg får mulighet til å bli litt klokere.

[Gjest girasol]

På en måte kan jeg forstå at du føler det slik. Samtidig kan jeg ikke sette meg inn i hvordan det er - siden jeg ikke har adoptert.

Det er virkelig opplysende å høre (lese) hvordan du føler det.

Skjønner at jeg virkelig ikke har forstått så veldig mye angående det å adoptere.

Takk for at jeg får mulighet til å bli litt klokere.

:-) Bare hyggelig!

M.v.h.