Til alle Thailand adoptanter

[Gjest jks]

Heisann

Lurer på om dere som har adoptert fra Thailand – eller har bestemt dere for det kunne gi meg litt av deres vurderinger og erfaringer..

Jeg og samboeren er fremdeles i prosess mht prøve å få egenfødt barn, men tanken på adopsjon har alltid vært der og vokser mer og mer. Ved gjennomgang av hvilke land man kan adoptere fra, tenkte begge umiddelbart at det måtte bli Thailand. Dette er det landet vi har tilknytning til, har reist rundt der mange ganger – og flere blir det i fremtiden. Men så stoppet det litt opp for min del etter at jeg leste at man må vente 6- 10 mnd etter tildeling før man kan hente barnet. Tror selv at jeg vil oppleve denne tiden som ekstra vanskelig, å vite så lenge at mitt konkrete barn er der ute, uten å kunne nå det. En annen ting er at barna sjelden er under 1,5 år.. Dette er fremdeles små barn, men hadde i utgangspunktet ønsket så lite som overhodet mulig (både av den grunn – og av den ”egoistiske” grunnen at jeg har lyst å oppleve mest mulig av vårt barns liv. Jobber selv i barneverntjenesten og har sett hvor skadet barn KAN bli dersom de lever under vanskelige forhold. Ønsker som alle andre der ute det best mulig utgangspunkt for barnet ved en eventuelt adoptivbarn...Dess mindre tillegsutfordringer” barnet har, dess større sjanse er det for at vi kan klare å gi det et godt liv her. Vet at man aldri kan gardere seg....men klarer ikke helt å legge bort yrkeskunnskapen min i disse vurderingene. Selv om evetuelle skader/ekstra utfordringer ikke alltid henger sammen med alderen, så vet jeg at risikoen øker med alder.. Og jeg vet at de aller fleste fungerer greit og går det bra med.. men klarer ikke helt å la være å tenke på dette likevel...

I allefall, har nå tenkt mye på dette og vurdert andre land.. men tankene vanker stadig tilbake til Thailand. Det er det landet utenom Norge som er ”vårt”. Har nå klart å legge fra meg de fleste av ”ankepunktene”- av mange ulike grunner. Vet blant annet at de fleste barna som oppgis for adopsjon der bor i fosterhjem, og det er jo en risikominskende faktor.. Den eneste bremseklossen pt er dette med ventetiden mellom tildeling og overtagelse. Kjenner jeg meg selv rett så vil denne tiden kunne gjøre meg ”gal” – å vite at barnet mitt er eksisterer, og all den tiden sammen, erfaringene og utviklingen vi går glipp av i den lange ventetiden.. Lurer derfor på om dere der ute kan fortelle meg litt om deres erfaringer på dette området. Dersom dere har adoptert fra Thailand og et annet land, er jeg også interessert i å høre deres erfaringer på de ulike ventetidene etter tildeling førovertakelse...

Thailand er jo også det eneste landet hvor man er fosterforeldre det første året, før man så formelt kan adoptere.. Hvordan har dere opplevd dette, og hvordan foregår prosessen for å få adopsjonen formalisert?

Er veldig takknemlig om noen vil dele sine erfaringer med meg

[muangthai]

Hei

Vi har to barn født i Thailand og deler gjerne erfaringer. Jeg kjenner meg godt igjen fra da vi bestemte oss for å adoptere. Vi har også nær tilknyttning til Thailand, når land skulle velges var Thailand høyaktuelt, men jeg var usikker pg.a alder på barn og ventetid.

I utgangspunktet var ønsket enn baby, men etterhvert spilte ikke alder noen rolle (det var også en modningsprosess).

Barn nr. 1. var nesten fire da vi hentet han, pg.a.alder ventet vi bare 2 mnd fra tildeling til henting. Nr. 2 var 15 mnd. da vi hentet henne etter 7,5 mnd venting fra tildeling. Tro meg når jeg sier at dette er glemt nå,men tøft når det står på.

I ventetiden til henting sender Thailand rapporter på barna og vi har anledning til å sende små gaver/ hilsninger.

Barna kan ha mer ballast, men på den andre siden vet man også mer om barnas helsetilstand. Generlt for Thailand vet de også veldig mye om barnas bakgrunn. All oppfølging og tilstandsrapporter er grundige og til å stole på.

Fosterhjemmene gjør en fantastisk jobb, barna får omsorg, stimulering og kjærlighet. De har lært å knytte relasjoner, de er godt forberedt på at de får nye foreldre (i forhold til alder) bl.a. ved bruk av et familiealbum dere sender nedover.

Dette er bl.a. en av grunnene til at det tar tid før henting, alt foregår på barnas premisser.

Status som forsterforeldre det første året har ingen praktisk betydning utover at barnet er registrert med Thainavnet i offentlige registre intil adopsjonen er ferdig. Det tenker vi ikke over. Praktisk sett sørget vi for at en av oss ble oppnevnt som verge og vi skrev testamente som tilgode så barna. Mao noe papirarbeid, men ikke mer.

Vi fulgte hjertet og valgte Thailand. De ankepunktene vi hadde i starten ble ikke vesentlige for oss. Og det er ikke tvil om at vi fikk VÅRE barn :-).

I år reiser vi på ferie dit og hele familien gleder seg stort.

Lykke til med valget.

mvh

[bangkok]

Hei :-)

vi har to barn fra Thailand og kan anbefale landet på det varmeste.

Her i heimen har vi også en barnevernspedagog som har sett at livet ikke alltid er enkelt for barn med forskjellige ting i bagasjen. Thailand ble et godt valg for oss, nettopp fordi barna bor i gode og stabile fosterhjem, og har som regel vært i det samme fosterhjemmet fra de var små. Gjennom det har de jo lært å knytte seg til andre mennesker, og for oss var det viktigere enn alderen på barna.

Våre to var begge 16 mnd da vi hentet dem, og er i dag to flotte skolebarn som ser ut til å trives med tilværelsen.

I Thailand fikk de god oppfølging av sosialarbeiderene og

det var også veldig tydelig at de var godt forberedt på adopsjonen da vi hentet dem.

De 6 mnd det tok etter tildeling frem til henting, hade foster familien brukt til å forberede dem på at vi skulle komme og hente dem.

Albumet med bilder av oss og huset, rommet, omgivelsene, var godt brukt. Og det var tydelig at de kjente oss igjen og visste hvem vi var da vi møtte dem. Det var også tydelig at de kjente igjen huset og rommet sitt når vi kom hjem.

Ventetiden etter tildeling er lang, men med jevnlige rapporter og bilder så blir det overkommelig. dessuten så er ventetiden glemt den dagen dere har fått barnet deres.

Tiden her hjemme før adopsjonen ble fullført, opplevdes ikke som problemmatisk i det hele tatt.

Vi brukte barnas norske navn i alle sammenhenger, og hadde med papirene deres fra Thailand i de tilfeller det var nødvendig ( som foreks ved reiser til utlandet)

Vel dette var noen svar :-) Ta gjerne kontakt på [email protected] så kan du få vite enda mer.

Lykke til !

[Gjest maas]

Hei, vi har en flott gutt fra Thailand på 5 år. Ved tildeling var han 16 mnd, og måtte vente 6 mnd til å hente. Han var da nesten 2 år.

Prossessen var slik som Bangkok og muangthai saså det sier jeg ikke så mye om da.

Ja, ang valg av land for oss ble det mye frem og tilbake slik som det er for mange. Ønske om baby var veldig stort av grunner slik du har. Men pga av familie derifra og mange reiser til `vårt`land kunne det bare ikke bli noe annet. Hadde valgt Korea først mye pga av at det kom hjem babyer, men byttet ikke lenge etterpå siden hjertet vårt sa Thailand. Ønsket jo helst minst mulig, men da tildelingen kom, var han bare vår og tankene rundt baby var fullstendig borte.For liten var han jo alikevel.

Fikk mange ting som bleier,smokk etc,men tiden varte ikke så lenge som hos babyer, men jeg var fornøyd.

Skjønner at du tenker slik og med yrket du har,men i følge flere fagfolk som jobber nært med adoptivbarn og voksne så er det ikke alltid slik at babyer går glatt igjennom. (håper jeg ikke blir slaktet nå:-)) Alle adoptiv barn uansett alder har ihvertfall et eller to avvisninger bak seg da de endelig kommer hjem til adoptivforeldrene sine.

Tiden fra tildelig til hentereise føltes for å være ærlig fryktelig lang, men pga raportene vi fikk gjevnlig med bilde og utfyllende var veldig til hjelp. Fikk og alle raportene og bildene fom han var 1 mnd gammel og frem til tildelings tidspunktet også. Så nå føler vi at vi alikevel fått med oss mye fra hans start i livet.

Han er nå skolegutt til høsten, har gått i barnehage siden han var ca 3 år. Har bodd i Australia siden Des 04, og han har gått Australsk førskole og litt bhg her og og tilpasser seg og trives godt. Vi skal hjem nå i februar.

Han er en trygg, og glad gutt:-)

Følg hjertet ditt uansett alder på barna, for når tildelingen kommer så er alle ankepunktene dine vekk.

Kan annbefale Thailand på det varmeste.

Lykke til!

klem

[sibadulla*4]

Hei jks!

Du har mange fine og viktige tanker - ting man "må" gjennom i en adopsjonsprosess, synes jeg. En adopsjonsprosess er også en modningsprosess.

Ser at du allerede har fått mange fine svar fra flere vedr. selve adopsjonsprosessen. Tenkte jeg skulle skrive litt om hva vi har tenkt vedr. dette med barnas alder og hvordan vi har opplevd ventetiden.

[Alder på barnet]

Som dere, så falt øynene ganske fort på Thailand, men så begynte vi å tvile, da barna som regel er 1 1/2-2 år gamle ved ankomst. Vi (og jeg spesielt) tenkte som deg; vi går glipp av så mye tidlig tid med barnet + hvordan vil barnet ha hatt det i "ventetiden" og hvordan vil et så "stort" barn takle overgangen til nye foreldre. Men, vi klarte ikke glemme landet - det føltes så riktig for oss, som det virker som det gjør for dere. VB sa, føler dere slikt for et land, så velg det! Og, det tror jeg er riktig. Nå virker det nesten rart at vi var så opptatt av dette med alder på barnet. Vi har to barn fra Thailand: storebror på 4,5 år (snart 5) var 19 mnd ved henting (ventet 8,5 mnd etter tildeling) og lillesøster på 2,5 år (kom hjem i juni ifjor) var 23 mnd ved henting (ventet 8 mnd etter tildeling). Jeg tenker nå veldig sjelden på at jeg har gått glipp av noe når det gjelder barnas førse levemåneder. Jeg er bare utrolig takknemmelig for at jeg har fått nettopp dem ) Alle barn fra Thailand - uten unntak - som jeg har hørt om, har hatt det veldig bra i sine fosterfamilier i "ventetiden". Dessuten blir de utrolig godt forberedt - bl.a. gjennom rollespill - på det som skal skje. Ganske utrolig er det at små barn kan forberedes på en slik måte... Thaiene er suverene på dette området. Jeg har også lest en del (som de fleste adoptivforeldre ) i forkant av adopsjonene. Det jeg har lært (og som du sikkert vet mye om), er at barnets alder ofte ikke er det avgjørende for om barnet vil ha traumer pga sin vanskelige start i livet. Noen ganger kan også en litt høyere alder være en fordel, da litt større barn lettere kan kommunisere sin frykt/sorg/tapsfølelse. Dessuten har barna fra Thailand hatt en _stor_ fordel idet de har hatt ett sett omsorgspersoner som er der konstant for dem, som et foreldrepar. Noen av barna kan ha en stor sorgreaksjon i overleveringsprosessen (mye pga det jeg skriver over), men dette er jo en naturlig og sunn reaksjon. Vår erfaring er at den fort går over, og at barnet veldig raskt begynner å knytte seg til de nye omsorgspersonene (dere).

[Ventetiden]

Ventetiden etter tildeling er tøff. Det vil iallfall ikke jeg legge under en stol. Men, mange opplever det kanskje ikke så tøft som jeg gjorde det. Men, det var mye lettere gang to. jeg hadde jo da sett - med egne øyne - hvor fantastisk fosterhjemsordningen er og hvilken utrolig innsats sosialarbeiderne i Holt Sahathai Foundation i Bangkok gjør. Jeg var trygg på at lillesøster hadde det bra i ventetiden. Samtidig hadde vi en storebror hjemme som krevde vår 100% oppmerksomhet, selvsagt ;-) I tillegg til dette, visste jeg at all venting ville være glemt, den dagen jeg fikk barnet i armene. Og, det er faktisk sant, og ikke en tåpelig klisje. Dessuten har du jo de fine oppfølgingsrapportene med bilder, som andre har beskrevet. De "forkorter" absolutt ventetiden, og gir deg en unik mulighet til "å bli kjent med" barnet på forhånd.

Jeg vil med dette på det aller varmeste anbefale Thailand (selv andre land helt sikkert også er bra! ) Og, med tanke på deres følelser for landet, så ville jeg ikke vært i tvil... ) LYKKE TIL MED VALGET!!! Man blir ofte litt sliten av alle de "store valgene" man står overfor i en adopsjonsprosess. Det er utrolig godt når valgene er tatt!

De beste hilsner fra

[Gjest ChiengMai]

Hos oss sto valget mellom Thailand og Korea (da vi ble nødt til å velge bort Brasil som hadde vært vårt førstevalg hos VB). Vi valgte litt motsatt av andre, vi valgte nemlig Thailand nettopp fordi vi _ikke_ ønsket noen baby, men følte vi hadde ressurser til et litt større barn.

Storebror var 2 1/2 år da han kom til oss, Lillebror tre måneder yngre - en perfekt alder! Begge var godt forberedte, og begge overtakelsene har gått så godt som knirkefritt selv om de selvfølgelig savnet fosterfamiliene sine veldig i begynnelsen.

Følelsen av å treffe barnet for første gang og så tydelig se at de kjenner oss, og ikke minst oppleve at de kommer rett bort til sin nye mamma og pappa er så stor at den vanskelig lar seg beskrive. :-)

Barn fra Thailand får man rapporter på fra de kommer i Holt sitt program, så selv om man ikke får følge barna personlig, så får man et godt innblikk i livet deres før overtakelsen likevel.

Som de andre syns vi ventetiden mellom tildeling og hentereisa var lang, i vårt tilfelle rundt 8 mnd begge gangene. Særlig første gang da vi hadde fått forespeilet 5-6 mnd og ventetida sprakk med god margin var de siste månedene fæle. Andre adopsjopnsprosessen vår tok 11 mnd _inklusive_ 8 mnd venting etter tildeling fra vi begynte på sosialrapporten til vi møtte Lillebror, så da var ventetida lettere å bære.

En annen ting som også er nevnt: Fosterfamilieprogrammet til Holt i Thailand er helt fantastisk, og måten barna forberedes på er helt unik og gjør antakeligvis overtakelsen betraktelig lettere.

Som du nok skjønner så vil jeg anbefale Thailand på det varmeste! :-)

[Thaimamma]

Hei.

Du har fått så mange gode og utfyllende svar nedenfor her, så jeg skal ikke gjenta det de andre sier. Vil bare si at jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Var selv skeptisk til både alder og ventetid etter tildeling. Nå i ettertid er det helt uforståelig at vi hengte oss opp i det. Riktignok har vi vært "heldig" med hensyn til begge de momentene, i og med at vi fikk reise og hente 5 mnd etter tildeling, og at gutten vår var en baby da vi fikk ham (10 mnd).Når det gjelder det med alder, så er det helst alle andre som er opphengt i det. Får stadig høre at det var utrooolig bra at han var såpass liten. Selv er jeg ikke så opptatt av det, og jeg passer alltid på å svare at "neste gang får vi gjerne en to-åring, og det blir like perfekt."

Ventetiden, ja. Klart den var tøff til tider, men oppfølgings-rapportene som kom underveis gjorde det mye lettere. Den første kom ca to mnd etter tildeling, og den andre etter to nye mnd. Dagen etter ringte de og ba oss pakke..;-) Nå, vel et år senere, er all ventingen glemt, selvfølgelig, og vi er lykkelige foreldre til verdens nydeligste lille guttebarn(helt objektivt, da..).Så vi angrer ikke på at vi fulgte hjertet og valgte Thailand!!

[Gjest jks]

Tusen takk til alle dere som har svart meg - har vært veldig godt å lese. Og ingen bekymringer mht at mye av det dere skriver er det samme - jeg setter pris på hvert et svar og sluker dem råe. Er også betryggende.. Tror nok det blir Thailand på oss ja, når vi kommer så langt..

Et bitte lite spørsmål til - stemmer inntrykket jeg har fått mht at det er flest gutter som blir adoptert derfra...? (kjønn er hips om haps for meg, har bare hatt denne følelsen av de innleggene jeg har lest nå og tidligere)

Og bankok - takk for mailadressen - du skal se at det kommer en liten e-post om ikke så altfor lenge. =O)

[Gjest jks]

Tusen takk til alle dere som har svart meg - har vært veldig godt å lese. Og ingen bekymringer mht at mye av det dere skriver er det samme - jeg setter pris på hvert et svar og sluker dem råe. Er også betryggende.. Tror nok det blir Thailand på oss ja, når vi kommer så langt..

Et bitte lite spørsmål til - stemmer inntrykket jeg har fått mht at det er flest gutter som blir adoptert derfra...? (kjønn er hips om haps for meg, har bare hatt denne følelsen av de innleggene jeg har lest nå og tidligere)

Og bankok - takk for mailadressen - du skal se at det kommer en liten e-post om ikke så altfor lenge. =O)

Og forrseten - samboeren syntes jeg var litt tullete som sendte inn denne forespørselen i går - ettersom vi fremdeles ligger litt tidlig i prosessen mot adopsjon.. Men gjett hvem som har vært ivrig på å få lese svarene i dag - av eget initiativ.. hihihi

God måte å få ham litt mer med på prosessen også, han er litt sånn "her og nå" (dvs. fokuserer på det vi holder på med nå, som er å prøve å bli gravid) og ikke så mye "hvis om", som meg(tenker på både å bli gravid, men også alternativet)..

[muangthai]

Tusen takk til alle dere som har svart meg - har vært veldig godt å lese. Og ingen bekymringer mht at mye av det dere skriver er det samme - jeg setter pris på hvert et svar og sluker dem råe. Er også betryggende.. Tror nok det blir Thailand på oss ja, når vi kommer så langt..

Et bitte lite spørsmål til - stemmer inntrykket jeg har fått mht at det er flest gutter som blir adoptert derfra...? (kjønn er hips om haps for meg, har bare hatt denne følelsen av de innleggene jeg har lest nå og tidligere)

Og bankok - takk for mailadressen - du skal se at det kommer en liten e-post om ikke så altfor lenge. =O)

Hei igjen.

Det stemmer at det kommer flest gutter fra Thailand (2/3 ?). Gå inn på VB sine hjemmesider , des. oppdateringen så ser du eksakt hvor mange gutter og jenter som kom hjem i fjor. Gutt/jente fordelingen har vært bra stabil de siste årene.

Vi kom hjem med vår sønn i sept.2001 og datter i okt. 2004.

:-) har man først tenkt tanken om adopsjon blir man bra hekta og sugen på info. kjenner meg godt igjen. Derfor flott med sider som denne :-)

[grot]

Hei igjen.

Det stemmer at det kommer flest gutter fra Thailand (2/3 ?). Gå inn på VB sine hjemmesider , des. oppdateringen så ser du eksakt hvor mange gutter og jenter som kom hjem i fjor. Gutt/jente fordelingen har vært bra stabil de siste årene.

Vi kom hjem med vår sønn i sept.2001 og datter i okt. 2004.

:-) har man først tenkt tanken om adopsjon blir man bra hekta og sugen på info. kjenner meg godt igjen. Derfor flott med sider som denne :-)

Angående fordeling av kjønn. Mener også ha lest en statistikk på dette for noen år siden. Jeg fikk inntrykk av at det faktisk var en ganske jevn fordeling av kjønn totalt sett, men at det svingte noe fra år til år. Så man en lenger periode under ett så mener jeg fordelingen var mer som 60-40%.

Dette var nemlig litt av grunnen til at vi valgte Thailand (i tillegg til mye annet selvfølgelig). Vi ønsket å stå helt åpne i forhold til kjønn og syntes det var spennende å ikke vite:-)

[thaimams]

Legger ved den gamle linken til hjemmesida mi

http://www.home.no.thaiadopt

Der kan du lese om våre opplevelser. Om mitt bidrag til de lange ventetider er så oppløftende vet jeg nok ikke, men at det var vel verdt all "nød og smerte" er det ingen tvil om!

Hilsen thaimor som må kalle seg thaimams. Har glemt alt om passord de siste årene. Nå er det andre ting som gjelder ;-)

Lykke til!

[thaimams]

Legger ved den gamle linken til hjemmesida mi

http://www.home.no.thaiadopt

Der kan du lese om våre opplevelser. Om mitt bidrag til de lange ventetider er så oppløftende vet jeg nok ikke, men at det var vel verdt all "nød og smerte" er det ingen tvil om!

Hilsen thaimor som må kalle seg thaimams. Har glemt alt om passord de siste årene. Nå er det andre ting som gjelder ;-)

Lykke til!

Kanskje en fordel å skrive riktig url?

http://www.home.no/thaiadopt/

Ja sånn kan det gå... ;-)

[sibadulla*4]

Kanskje en fordel å skrive riktig url?

http://www.home.no/thaiadopt/

Ja sånn kan det gå... ;-)

Hei thaimams (thaimor)!!!

Der var du igjen, jo! Så koselig med livstegn fra deg!

Hvordan står det til med dere? Blir det noen stor tilbakereise/ferie til Thailand i år, eller var det i 2005 dere dro?

Vi koser oss veldig for tiden - med storebror som blir 5 år (!) i slutten av mars - og lillesøster på 2,5 år, som vi endelig fikk hjem i begynnelsen av juni ifjor.

Ha det fint!

klemmer fra