Barnehage glemte 3-åring

[Lillemus]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=112354

Ærlig talt! 3 voksne på 9 unger - det er 3 unger pr. voksen, det burde ikke være mulig ikke å få med seg alle. En voksen har ansvar for 3 bestemte barn - er det vanskeligere enn det?

Og er det vanlig at 3-åringer ikke kan navnet på verken mor, far eller barnehagen de går i? Dette terpet de på alt på småbarnsavdelingen 0-3 år hos oss... Og vi hjemme også selvsagt.

[Gjest klaskeklikk]

Men den stakkars gutten kan vel ikke noe for at han ikke vet hva mamma og pappa heter. Helt individuelt når barna lærer dette.

Det er forøvrig helt UTROLIG at dette kunne skje. Nok en grunn til å passe på barna sine selv.

[Gjest Flystripa]

Utrolig!

Men det er nok mange 3-åringer som har svært dårlig språk, og derfor ikke kan gjøre seg forstått.

[Gjest mirakel*2?]

vår treåring vet fornavnet på meg og faren. Han vet ikke barnehagen sitt navn og han kan heller ikke etternavn.

Jeg kan ikke skjønne hvordan dette kunne skje. Det hadde vært en smule mer forståelig hvis det hadde vært en stor barnehage, men tilogmed da hadde jeg reagert. Det må selvfølgelig være gode rutiner på opptelling ved turer utenfor barnehagen. Lurer på når de i barnehagen oppdaget at de manglet et barn.

[laban]

Det kan være stor forskjell på hva en 3-åring kan (fortelle) når han er i fin form, og hva han kan formidle når han er engstelig og ulykkelig.

Det er ingen uvanlig reaksjon at unger i den alderen rister på hodet eller svarer "vet ikke" på de enkleste ting, når de blir spurt av noen de ikke har sett før.

[Gjest Persille]

Men den stakkars gutten kan vel ikke noe for at han ikke vet hva mamma og pappa heter. Helt individuelt når barna lærer dette.

Det er forøvrig helt UTROLIG at dette kunne skje. Nok en grunn til å passe på barna sine selv.

"Det er forøvrig helt UTROLIG at dette kunne skje. Nok en grunn til å passe på barna sine selv. "

Det hender jo man hører om foreldre som både glemmer og mister barna sine også da...

[Gjest prust]

For en forferdelig opplevelse både for barnet og for foreldrene! Det stedet han ble funnet ligger kloss inntil en av de mest trafikkerte veiene i Kristiansand. Avisredaksjonen ligger på andre siden av denne veien (gangbro over). HUFF!

9 barn og 3 voksne - de må da kunne telle barna! Virkelig sjokkerende!

Hadde mi jente på 4,5 blitt forlatt på denne måten, tror jeg hun hadde fått alvorlige ettervirkninger.... Hun på snart 2 hadde kanskje glemt det fortere, men hun hadde ikke kunne sagt hva hun het...

Men de fleste plaggene til ungene er jo merket med navn og tlf-nr, så det er ofrholdsvis enkelt å finne oss.

Det står at foreldrene ikke bærer nag til barnehagen, men det tror jeg nok jeg hadde gjort....

[Gjest Persille]

Lurte på hvor lang tid det ville ta før noen postet linken

Jeg tenkte også tre barn per voksen - og forstår ikke helt at det ikke er til å holde styr på.

Men det som bekymrer meg mer er tiden det tok før barnehagen reagerte? Det tok jo 15 minutter før de fant faren (eller noe).

Barnehagen burde ringt politiet i det øyeblikket de oppdaget at et barn var borte! "Heldigvis" hadde de bare glemt barnet - han var ikke kidnappet f.eks.

[Gjest Persille]

For en forferdelig opplevelse både for barnet og for foreldrene! Det stedet han ble funnet ligger kloss inntil en av de mest trafikkerte veiene i Kristiansand. Avisredaksjonen ligger på andre siden av denne veien (gangbro over). HUFF!

9 barn og 3 voksne - de må da kunne telle barna! Virkelig sjokkerende!

Hadde mi jente på 4,5 blitt forlatt på denne måten, tror jeg hun hadde fått alvorlige ettervirkninger.... Hun på snart 2 hadde kanskje glemt det fortere, men hun hadde ikke kunne sagt hva hun het...

Men de fleste plaggene til ungene er jo merket med navn og tlf-nr, så det er ofrholdsvis enkelt å finne oss.

Det står at foreldrene ikke bærer nag til barnehagen, men det tror jeg nok jeg hadde gjort....

"Det står at foreldrene ikke bærer nag til barnehagen, men det tror jeg nok jeg hadde gjort.... "

Bare så det er sagt - jeg er enig i alt du skriver.

Men, hva hjelper det egentlig? Jeg hadde nok laget rabalder der og da - jeg hadde gjort det om det var min bhg også, men ikke mitt barn. Men bærer nag over tid? Man skal jo fortsette et samarbeid over tid, og de ansatte har vel antagelig fått passet sitt påskrevet vil jeg tro.

Men dette ville vært grunn til skriftlig advarsel om oppsigelse hos meg...

[fei1365380229]

Ja, det kan være vanlig. Min ene sønn kunne ikke si et ord før han var over 3 år, det nyttet ikke å terpe der i gården nei, for han snakket bare vokaler.

Han hørte riktignok dårlig da, men å komme med kritiske bemerkninger for at noen andre barn ikke kan alt som din 3-4 eller 5 åring kan syns jeg er litt søkt!

[Gjest prust]

"Det står at foreldrene ikke bærer nag til barnehagen, men det tror jeg nok jeg hadde gjort.... "

Bare så det er sagt - jeg er enig i alt du skriver.

Men, hva hjelper det egentlig? Jeg hadde nok laget rabalder der og da - jeg hadde gjort det om det var min bhg også, men ikke mitt barn. Men bærer nag over tid? Man skal jo fortsette et samarbeid over tid, og de ansatte har vel antagelig fått passet sitt påskrevet vil jeg tro.

Men dette ville vært grunn til skriftlig advarsel om oppsigelse hos meg...

Jeg er fornøyd med den barnehagen vi bruker, og det er ikke sikkert jeg ville tatt ungene ut hadde dette skjedd med mine barn. Men jeg hadde blirr kraftig opprørt, og krevd at vedkommende fikk en kraftig refs fra styrer.

Assistenten som passer minstemor i familiebarnehagen, fortalte litt før jul at hun hadde hatt votter med strikk på på mi jente (hun hadde lånt votter av en annen den dagen). De hadde først vært ute en god stund, og så hadde hun lagt henne i vogna og sovet halvannen time. Da hun da tok henne opp (etter kanskje 2,5-3 timer) var hendene helt blå og iskalde og nesten "visne". Hun tenkte på å komme til legen med en gang, men etterhvert kom blodsirkulasjonen i gang igjen, og det gikk fint. Jeg ble oppgitt og sint inni meg, men sa ikke så mye. Assistenen er helt fantastisk med ungene, og vi fortsetter selvfølgelig etter denne glippen...

[Gjest prust]

Ja, det kan være vanlig. Min ene sønn kunne ikke si et ord før han var over 3 år, det nyttet ikke å terpe der i gården nei, for han snakket bare vokaler.

Han hørte riktignok dårlig da, men å komme med kritiske bemerkninger for at noen andre barn ikke kan alt som din 3-4 eller 5 åring kan syns jeg er litt søkt!

Helt enig. Det er stor forskjell på når de lærer å snakke. Gutten min måtte til legen med barnehagen en gang han slo seg hardt i en stein da han var ca 2 år og 10 mnd. Han kunne selv fortelle legen hva han het, hvor han bodde og jeg tror han visste når han var født...

Minstemor som nå er snart to år, sier bare mamma, pappa, ja og nei + noen lyder som er uforståelige for andre enn meg :-)

[Gjest Vesleanna]

Min sønn på snart fem år er så sjenert at han til dags dato aldri har svart en eneste fremmed voksen på hva han heter eller hvor gammel han er (eller noe som helst annet). Han kan det godt, og kan sikkert oppgi etternavn, gatenavn og arbeidsplass til oss også, men ingen fremmed på gaten ville fått dratt det ut av ham om de hadde tilbudt aldri så mye sjokoladekake. Han blir helt stum, selv om vi er med.

[Gjest Persille]

Jeg er fornøyd med den barnehagen vi bruker, og det er ikke sikkert jeg ville tatt ungene ut hadde dette skjedd med mine barn. Men jeg hadde blirr kraftig opprørt, og krevd at vedkommende fikk en kraftig refs fra styrer.

Assistenten som passer minstemor i familiebarnehagen, fortalte litt før jul at hun hadde hatt votter med strikk på på mi jente (hun hadde lånt votter av en annen den dagen). De hadde først vært ute en god stund, og så hadde hun lagt henne i vogna og sovet halvannen time. Da hun da tok henne opp (etter kanskje 2,5-3 timer) var hendene helt blå og iskalde og nesten "visne". Hun tenkte på å komme til legen med en gang, men etterhvert kom blodsirkulasjonen i gang igjen, og det gikk fint. Jeg ble oppgitt og sint inni meg, men sa ikke så mye. Assistenen er helt fantastisk med ungene, og vi fortsetter selvfølgelig etter denne glippen...

"Men jeg hadde blirr kraftig opprørt, og krevd at vedkommende fikk en kraftig refs fra styrer."

HELT ENIG!

Ang. votteepisoden; du får se det positive i at vedkommende fortalte deg det, og fortalte alt rundt situasjonen.

Etter hva vi leser her kunne jo vedkommende godt ha latt være å si noe - og så hadde du _kanskje_ oppdaget det ved en tilfeldighet senere.

Jeg tror på ærlighet - det er bedre å si noe og få kjeft, innrømme feil og håpe at foreldre forstår at alle kan feile (innen visse grenser), enn å bli tatt i løgn selv om feilen kanskje ikke var stor.

Men så er vi igjen inne på det da - hva kan man egentlig gjøre ifht. assistenten i denne situasjonen? Hva om ting som dette skjer "ofte"?

Noen ganger angrer jeg på at jeg har bhg...

[Gjest prust]

"Men jeg hadde blirr kraftig opprørt, og krevd at vedkommende fikk en kraftig refs fra styrer."

HELT ENIG!

Ang. votteepisoden; du får se det positive i at vedkommende fortalte deg det, og fortalte alt rundt situasjonen.

Etter hva vi leser her kunne jo vedkommende godt ha latt være å si noe - og så hadde du _kanskje_ oppdaget det ved en tilfeldighet senere.

Jeg tror på ærlighet - det er bedre å si noe og få kjeft, innrømme feil og håpe at foreldre forstår at alle kan feile (innen visse grenser), enn å bli tatt i løgn selv om feilen kanskje ikke var stor.

Men så er vi igjen inne på det da - hva kan man egentlig gjøre ifht. assistenten i denne situasjonen? Hva om ting som dette skjer "ofte"?

Noen ganger angrer jeg på at jeg har bhg...

Har ikke tenkt gjennom dette grundig. Men ser for meg om dette hadde skjedd med et av mine barn, av en av de ansatte som vi tross alt kjenner godt, etter mange år i den barnehagen:

Jeg tror jeg hadde ønsket at styrer innkalte til et møte der mannen min og jeg samt denne assistenten var tilstede sammen med styrer. Jeg hadde øsnket ALLE detaljer for hva som var skjedd, og hvorfor de ikke hadde tellet barna.

Hvis det var en person jeg frem til da hadde hatt tillit til og likt godt, hadde jeg tatt imot en beklagelse fra både henne/ham og styrer, og fortsatt samarbeidet. Hadde det imidlertid vært en jeg hadde hatt bad feelig for fra før, ville jeg kommet med krav om oppsigelse. Men det er vel vanskelig når det er kommunal barnehage?

Hva synes du om dette?

[Gjest pekka]

Jeg hadde fått fullstendig noia om det var mitt barn, men godt at det finnes observante mennesker som tok vare på gutten. Han fikk godt stell mens han venta. Huff, ser for meg når han stod å grein når alle var borte.....

Men det kan skje tilogmed den beste mor at man ikke finner barnet, plutselig er de borte vekk.De som er ansatte i den barnehagen er jeg ikke misunnelig på nei. Det burde gått an å telle til tre... Vi får håpe gutten glemmer dette fort da...

[tonie]

Jeg kjenner mange treåringer som ikke kan fullt navn på foreldrene, adresse m.m. Gutten min på to og et halvt har lært seg hele navnet sitt, adressen, navnet på barnehagen og navnene våre, men han er den eneste på avdelingen sin som kan det.

Det første som slo meg da jeg leste det var at disse foreldrene burde strammes opp fordi de ikke har merket klærne hans med navn og telefonnummer. Jeg er visst litt Dol-skada, hehe.

Godt det gikk bra med gutten. Stakkars, det må ha vært en skrekkopplevelse.

[Gjest Persille]

Har ikke tenkt gjennom dette grundig. Men ser for meg om dette hadde skjedd med et av mine barn, av en av de ansatte som vi tross alt kjenner godt, etter mange år i den barnehagen:

Jeg tror jeg hadde ønsket at styrer innkalte til et møte der mannen min og jeg samt denne assistenten var tilstede sammen med styrer. Jeg hadde øsnket ALLE detaljer for hva som var skjedd, og hvorfor de ikke hadde tellet barna.

Hvis det var en person jeg frem til da hadde hatt tillit til og likt godt, hadde jeg tatt imot en beklagelse fra både henne/ham og styrer, og fortsatt samarbeidet. Hadde det imidlertid vært en jeg hadde hatt bad feelig for fra før, ville jeg kommet med krav om oppsigelse. Men det er vel vanskelig når det er kommunal barnehage?

Hva synes du om dette?

Jeg er enig i det du skriver - men det hjelper svært lite.

Du kan ikke kreve oppsigelse, og det er dessverre heller ikke oppsigelsesgrunn å gjøre sånne ting.

Det verste som kan gjøres med den ansatte er å gi en skriftlig advarsel.

Det er nettopp dette som provoserer meg sånn - konsekvensene av en feil som dette kan så altfor fort bli enorme, det skal så lite til! Og da synes jeg det er helt utrolig at man skal være beskyttet av en lov (arbeidsniljøloven) som egentlig bare stadfester at man aldri kan bli sagt opp.

Dernest; det vil jo alltid være mennesker man liker bra eller dårlig - og det er mye lettere å akseptere at et menneske man har tillit til og er fornøyd med på andre områder har gjort en slik feil. Det mennesket vil jo også antagelig være helt knust, beklage alt hundre ganger og være helt ydmyk i forhold til feilen.

Jeg vet hvertfall at jeg aldri hadde tilgitt meg selv om jeg hadde gjort en slik feil!

Det er noe med de små tingene, man står i togdøren mens barna går av/på, ikke utenfor eller inne på toget. Man teller alle hele tiden, man leier i hånden, holder i tau, ser lenger frem enn det første barnet i tilfelle det kommer potensielle farer, etc.

Alle mennesker har ikke den evnen. De fleste foreldre har den - men kanskje ikke når det gjelder å holde øye med flere?

Og man kjenner sine barn og deres bevegelser bedre enn andres barn, så da kommer ting bråere på.

Men episoder som dette skal ikke forekomme - og jeg er helt enig i at bhg må legge seg helt flat i dette tilfellet, uansett årsak til hendelsen.

Lurer på om jeg skal bli politiker - og kjempe for at vi får uansvarlige mennesker ut av barnehagene... Og sykehusene! Det skrives jo mye ille om dem også for tiden...

[Gjest Pås]

Og min SÆRDELES :-) oppegående sønn ble spurt av en gammel tante da han var tre: "Hva heter du da, lille venn?" Med grav alvorlig stemme og ansikt svarte han: "Marit" (navnet på bestevenninnen)

Du kan tro vi har ledd av det i ettertid, ikke har han noensinne greid å forklare oss hvorfor han svarte som han gjorde, heller!

mvh

[Lillemus]

Utrolig!

Men det er nok mange 3-åringer som har svært dårlig språk, og derfor ikke kan gjøre seg forstått.

Det har du selvfølgelig rett i. Vi fikk jo selv inn en liten knott som var bortkommen en gang. Han klarte å si hva han het, men de stavet etternavnet sitt på en så uvanlig måte at vi ikke klarte å finne foreldrene, men heldigvis fant politiet ut av det da.