Barnehage glemte 3-åring

[oppptimisten]

Er det mulig?

Jeg grøsser med tanken på hvordan dette kunne gått. Helt klart at det er en mennesklig glipp her, og dårlige rutiner. Jeg hadde nok forventet at styrer hadde innkalt til møte så snart det lot seg gjøre.

Vi hadde et tilfelle i barnehagen til datteren vår for ca 2 år siden, da hun og ei veninne "rømte" og ingen merket at de var bort før faren til veninna tilfeldigvis fant dem spaserende noen kilometer fra barnehagen... Da ble det litt opprør og huskestue ja. Og det tok tid før styreren tok kontakt og innkalte til møte..

Jeg synes på en måte at når man leverer et barn i barnehafen, så kan men forvente å finne barnet på omtrent samme sted...

[Gjest Elextra]

Tror neppe det er vanlig at treåringer kan fullt navn på seg selv, foreldrene og på barnehagen. Langt mindre adresse.

Ville også vært i tvil om fireåringen min hadde vært i stand til å formidle denne informasjonen i en slik situasjon.

[Lillemus]

Tror neppe det er vanlig at treåringer kan fullt navn på seg selv, foreldrene og på barnehagen. Langt mindre adresse.

Ville også vært i tvil om fireåringen min hadde vært i stand til å formidle denne informasjonen i en slik situasjon.

"Ville også vært i tvil om fireåringen min hadde vært i stand til å formidle denne informasjonen i en slik situasjon."

Der har du definitivt et poeng jeg ikke tenkte på. Det er vel i grunnen først det siste året (etter fyllte 4?) at min yngste har blitt såpass lite sjenert at hun hadde klart å formidle det også. Men hun visste det helt klart lenge før.

[Gjest farligegreier]

Jeg er fornøyd med den barnehagen vi bruker, og det er ikke sikkert jeg ville tatt ungene ut hadde dette skjedd med mine barn. Men jeg hadde blirr kraftig opprørt, og krevd at vedkommende fikk en kraftig refs fra styrer.

Assistenten som passer minstemor i familiebarnehagen, fortalte litt før jul at hun hadde hatt votter med strikk på på mi jente (hun hadde lånt votter av en annen den dagen). De hadde først vært ute en god stund, og så hadde hun lagt henne i vogna og sovet halvannen time. Da hun da tok henne opp (etter kanskje 2,5-3 timer) var hendene helt blå og iskalde og nesten "visne". Hun tenkte på å komme til legen med en gang, men etterhvert kom blodsirkulasjonen i gang igjen, og det gikk fint. Jeg ble oppgitt og sint inni meg, men sa ikke så mye. Assistenen er helt fantastisk med ungene, og vi fortsetter selvfølgelig etter denne glippen...

...hva med barnehagen til min mann (30 år siden, da...) som gav ham en skive med syltetøy og satte ham i vogna under et tre? Vips masse vepser, vepsestikk i halsen, svigermor fannt ham da hun kom for å hente ham, og ingen voksne tilstede. Rett inn på sykehus, såvidt han overlevde

[Gjest prust]

Jeg er enig i det du skriver - men det hjelper svært lite.

Du kan ikke kreve oppsigelse, og det er dessverre heller ikke oppsigelsesgrunn å gjøre sånne ting.

Det verste som kan gjøres med den ansatte er å gi en skriftlig advarsel.

Det er nettopp dette som provoserer meg sånn - konsekvensene av en feil som dette kan så altfor fort bli enorme, det skal så lite til! Og da synes jeg det er helt utrolig at man skal være beskyttet av en lov (arbeidsniljøloven) som egentlig bare stadfester at man aldri kan bli sagt opp.

Dernest; det vil jo alltid være mennesker man liker bra eller dårlig - og det er mye lettere å akseptere at et menneske man har tillit til og er fornøyd med på andre områder har gjort en slik feil. Det mennesket vil jo også antagelig være helt knust, beklage alt hundre ganger og være helt ydmyk i forhold til feilen.

Jeg vet hvertfall at jeg aldri hadde tilgitt meg selv om jeg hadde gjort en slik feil!

Det er noe med de små tingene, man står i togdøren mens barna går av/på, ikke utenfor eller inne på toget. Man teller alle hele tiden, man leier i hånden, holder i tau, ser lenger frem enn det første barnet i tilfelle det kommer potensielle farer, etc.

Alle mennesker har ikke den evnen. De fleste foreldre har den - men kanskje ikke når det gjelder å holde øye med flere?

Og man kjenner sine barn og deres bevegelser bedre enn andres barn, så da kommer ting bråere på.

Men episoder som dette skal ikke forekomme - og jeg er helt enig i at bhg må legge seg helt flat i dette tilfellet, uansett årsak til hendelsen.

Lurer på om jeg skal bli politiker - og kjempe for at vi får uansvarlige mennesker ut av barnehagene... Og sykehusene! Det skrives jo mye ille om dem også for tiden...

Nei, jeg vet vel at oppsigelsesvernet er sterkt, og skjønner at en ikke kan kreve oppsigelse. Husker vi hadde en engelsklærer i videregående skole som fungerte så dårlig at klassen samlet ønsket oppsigelse. Vi ble frarådet å gå videre med det, fordi det krevde rettsak, og det var liten sjanse for å vinne den.

Vi som foreldre kjenner nok våre barn bedre enn vi kjenner andres barn, og ser på bevegelser og oppførsel og forutsir til en viss grad hva som kommer til å skje.

Det er et stort ansvar å passe andres barn, og det er vel de FLESTE seg selv bevisst, men da slett ikke alle.

Når du ansetter - hvor god tid tar du deg for å bli kjent med et nytt menneske? Hvordan velger du ut om et menneske passer til å fungere både personellmessig og blant barna?

Min søster driver barnehage. De er to førskolelærere og to assistenter. De skulle ha inn en vikar og fikk kjempegodt inntrykk av en av dem, og ansatte henne. Da hun begynte, viste det seg at hun var fullstendig tiltaksløs, og gjorde nesten ikke noe på eget initiativ... Kjedelig.

[Gjest Persille]

Nei, jeg vet vel at oppsigelsesvernet er sterkt, og skjønner at en ikke kan kreve oppsigelse. Husker vi hadde en engelsklærer i videregående skole som fungerte så dårlig at klassen samlet ønsket oppsigelse. Vi ble frarådet å gå videre med det, fordi det krevde rettsak, og det var liten sjanse for å vinne den.

Vi som foreldre kjenner nok våre barn bedre enn vi kjenner andres barn, og ser på bevegelser og oppførsel og forutsir til en viss grad hva som kommer til å skje.

Det er et stort ansvar å passe andres barn, og det er vel de FLESTE seg selv bevisst, men da slett ikke alle.

Når du ansetter - hvor god tid tar du deg for å bli kjent med et nytt menneske? Hvordan velger du ut om et menneske passer til å fungere både personellmessig og blant barna?

Min søster driver barnehage. De er to førskolelærere og to assistenter. De skulle ha inn en vikar og fikk kjempegodt inntrykk av en av dem, og ansatte henne. Da hun begynte, viste det seg at hun var fullstendig tiltaksløs, og gjorde nesten ikke noe på eget initiativ... Kjedelig.

"Når du ansetter - hvor god tid tar du deg for å bli kjent med et nytt menneske? Hvordan velger du ut om et menneske passer til å fungere både personellmessig og blant barna?"

Det der er vanskelig... Man har jo ikke lov å ansette folk på kontrakt f.eks - dermed får man egentlig ingen prøveperiode, og man rekker ikke bli kjent med vedkommende.

Jeg sjekker alltid referanser _før_ intervju - jeg gidder ikke kaste bort tid på de som ikke har gode referanser. Jeg skal ha to relevante referanser, det vil si at det ikke spiller noen rolle om de har jobbet på Rimi tidligere.

Deretter tar jeg dem alltid i mot i bhg - sier jeg er litt forsinket, og ber dem vente i ti minutter. Da ser man raskt hvem barna har tillit til og ikke - og på hvilken måte de involverer seg med barna.

Og så stiller jeg spørsmål litt utenom det vanlige kanskje - og kan de ikke svare på dem, så får de ikke jobben. Det er spørsmål om ting de bør ha reflektert over før man begynner å jobbe i en bhg. Hva dagen skal inneholde, hvordan man kommuniserer med foreldre, hva de forventer av de andre ansatte - hva de har tenkt å bidra med selv osv.

Dette er ting man enkelt kan lyve og bedra om - men det er noen få ting man _kan_ gjennomskue det på. Gjør man ikke det - så er man lost, og det var der jeg gikk på en smell i fjor som gjør at jeg må i retten nå. Man lærer av sine feil

De som er gode til å prate for seg er gjerne bare gode til det. Hvis det høres ut som om det er for godt til å være sant - så er det gjerne det også!

"Min søster driver barnehage. De er to førskolelærere og to assistenter. De skulle ha inn en vikar og fikk kjempegodt inntrykk av en av dem, og ansatte henne. Da hun begynte, viste det seg at hun var fullstendig tiltaksløs, og gjorde nesten ikke noe på eget initiativ... Kjedelig. "

Sånn var det jeg gjorde også... Og etterpå er man bare sur på seg selv for hvor dum man har vært.

Men jeg synes egentlig det er rart at lærere og barnehageansatte er underlagt samme direktiv som resten av arbeidsbefolkningen. En lærer kan jo være dyktig i sitt fag - men ikke inneha evne til å formidle kunnskapen (som min mattelærer) dermed ødelegger de jo mange elevers videre utdanning og fremtid.

Jeg har tatt enkelte fag som privatist i etterkant av skolen, og gått ut med kjempekarakterer i fag jeg gikk ut med 2 og 3 i fra videregående.

Det er så rart...

[Gjest Teline]

Forferdelig at sånt kan skje. Tenk på alt som faktisk kunne ha skjedd gutten. Får ikke så lyst til å sende barna mine i barnehagen når jeg leser sånt... Fort gjort at sånt skjer sier kanskje noen, men nei, sånt noe skal bare ikke skje. Ikke tale om!

[Mirabell]

Helt håpløst at dette skjedde, men jeg syns ikke det var så rart at ungen ikke klarte å redegjøre for alt. Vår barnehage setter merkelapper på alle ungene hver gang de forlater barnehagen (med telefonnr. og navn på barnehagen). Da slipper de i alle fall å være avhengig av at ungen skal gjøre rede for seg...

[mumitrollet]

Helt utrolig at det går an!

Poden kunne sitt eget og foreldrenes navn og adr da han var 2 år. Nå som femåring kan han også mobilnr våre. Han er gjennom mange år grundig drillet på hva han skal gjøre dersom han kommer bort fra de voksne, f.eks. i en by: Gå inn i en butikk og spør de som jobber der om de kan ringe til oss. I mangel av butikk, spør en voksen.

[Gemini]

Ikke alle 3-åringer utvikler seg i normal takt. Det kan jo hende denne gutten var litt sent ute, eller har en eller annen diagnose, hvor dårlig språkutvikling er et symptom...

Selv har jeg en niese på 4,5 år som har minimalt med språk, og absolutt ikke kan foreldres eller barnehages navn, ei heller eget... :-(

[PieLill]

Lurte på hvor lang tid det ville ta før noen postet linken

Jeg tenkte også tre barn per voksen - og forstår ikke helt at det ikke er til å holde styr på.

Men det som bekymrer meg mer er tiden det tok før barnehagen reagerte? Det tok jo 15 minutter før de fant faren (eller noe).

Barnehagen burde ringt politiet i det øyeblikket de oppdaget at et barn var borte! "Heldigvis" hadde de bare glemt barnet - han var ikke kidnappet f.eks.

Det lurte jeg også på. Sikkert kult for journalister å være nyhetene i stedet for å bare skrive om den.

I mitt hode forestiller jeg meg at slikt skjer når alle tror at noen andre gjør det. I forhold til å passe på barn er det en ganske vanlig missforståelse mellom foreldre. Jeg trodde han var med deg... Det er skremmende hvor alvorlig en liten rutinebrist kan bli. Desto viktigere blir rutinene.

Jeg er ganske overbevist om at dette _aldri_ kommer til å skje i denne barnehagen igjen.

Og jeg er sjele glad ingen av mine tabber har havnet i VG.

mvh

[PieLill]

Det er helt vanlig at en skremt og ensom treåring ikke kan gjøre rede for noe som helst, ja.

mvh

[PieLill]

Jeg kjenner mange treåringer som ikke kan fullt navn på foreldrene, adresse m.m. Gutten min på to og et halvt har lært seg hele navnet sitt, adressen, navnet på barnehagen og navnene våre, men han er den eneste på avdelingen sin som kan det.

Det første som slo meg da jeg leste det var at disse foreldrene burde strammes opp fordi de ikke har merket klærne hans med navn og telefonnummer. Jeg er visst litt Dol-skada, hehe.

Godt det gikk bra med gutten. Stakkars, det må ha vært en skrekkopplevelse.

Det kan jo hende det var journalistene som glemte å se etter merking av klærne da.

;-)

mvh

[PieLill]

Er det mulig?

Jeg grøsser med tanken på hvordan dette kunne gått. Helt klart at det er en mennesklig glipp her, og dårlige rutiner. Jeg hadde nok forventet at styrer hadde innkalt til møte så snart det lot seg gjøre.

Vi hadde et tilfelle i barnehagen til datteren vår for ca 2 år siden, da hun og ei veninne "rømte" og ingen merket at de var bort før faren til veninna tilfeldigvis fant dem spaserende noen kilometer fra barnehagen... Da ble det litt opprør og huskestue ja. Og det tok tid før styreren tok kontakt og innkalte til møte..

Jeg synes på en måte at når man leverer et barn i barnehafen, så kan men forvente å finne barnet på omtrent samme sted...

Så kravstor du er da!

;-)

mvh

[Gjest Persille]

Det lurte jeg også på. Sikkert kult for journalister å være nyhetene i stedet for å bare skrive om den.

I mitt hode forestiller jeg meg at slikt skjer når alle tror at noen andre gjør det. I forhold til å passe på barn er det en ganske vanlig missforståelse mellom foreldre. Jeg trodde han var med deg... Det er skremmende hvor alvorlig en liten rutinebrist kan bli. Desto viktigere blir rutinene.

Jeg er ganske overbevist om at dette _aldri_ kommer til å skje i denne barnehagen igjen.

Og jeg er sjele glad ingen av mine tabber har havnet i VG.

mvh

Signerer på det...

Om ikke annet får vi tro om denne barnehagen som vi tror om andre folk - man lærer av sine feil!

Jeg har en søster som rømte hjemmefra da hun var liten, _hele_ tiden. Gjerne tidlig på morgenen mens alle sov osv...

Heldigvis var det ingen til å kjefte - for jeg husker mamma var superfortvilet hver eneste gang.

[PieLill]

Ikke alle 3-åringer utvikler seg i normal takt. Det kan jo hende denne gutten var litt sent ute, eller har en eller annen diagnose, hvor dårlig språkutvikling er et symptom...

Selv har jeg en niese på 4,5 år som har minimalt med språk, og absolutt ikke kan foreldres eller barnehages navn, ei heller eget... :-(

Det er helt normalt at en skremt treåring ikke klarer å redegjøre for slikt.

En tilstand som ikke påkaller noen som helst diagnose eller behov for å påpeke unormaliteter.

mvh

[Katt-ja]

Det kan jo hende det var journalistene som glemte å se etter merking av klærne da.

;-)

mvh

Ja, tror nok ikke mange ikke-småbarnsforeldre eller ikke-dolere ville tenke på å kikke etter adresselapper i klærne ;-)

[Gemini]

Det er helt normalt at en skremt treåring ikke klarer å redegjøre for slikt.

En tilstand som ikke påkaller noen som helst diagnose eller behov for å påpeke unormaliteter.

mvh

Jeg sa vel heller ikke at det nødvendigvis var en diagnose med i bildet i denne konkrete saken, men at det KAN være diverse årsaker, også unormal utvikling som ligger til grunn hvis et barn ikke kan gjøre rede for seg.

[PieLill]

Signerer på det...

Om ikke annet får vi tro om denne barnehagen som vi tror om andre folk - man lærer av sine feil!

Jeg har en søster som rømte hjemmefra da hun var liten, _hele_ tiden. Gjerne tidlig på morgenen mens alle sov osv...

Heldigvis var det ingen til å kjefte - for jeg husker mamma var superfortvilet hver eneste gang.

Noen av mine forsvant på nøyaktig dra-kortet-og-slå-inn-koden. Når jeg kom til kassa hadde jeg tre valg:

La ungen være i handelvogna og risikere at skapningen stupte med hodet først i betongen. Ta ungen ut av vogna å håpe at h*n ikke kom seg så langt. Eller la være å betale og bli anholdt for butikktyveri.

Det ble noen leteaksjoner og sure pass-bedre-på-ungene-blikk-og-kommentarer. Men som regel var jeg kjapp nok...

Slike ting som i denne barnehagen skjer som regel fordi tre voksne mennesker ikke helt har klart å forestille seg hvordan de skal lykkes i å miste et av ni barn. Det er egentlig ganske enkelt om man ikke har tenkt gjennom hvor liten missforståelse som skal til.

Har ingen anelse om hvordan jeg hadde reagert om det var et av mine barn som hadde blitt stående alene ved en traffikert vei, tre år gammel.

mvh

[PieLill]

Jeg sa vel heller ikke at det nødvendigvis var en diagnose med i bildet i denne konkrete saken, men at det KAN være diverse årsaker, også unormal utvikling som ligger til grunn hvis et barn ikke kan gjøre rede for seg.

Slik du skrev det fikk jeg inntrykk av at du mente det er så unormalt at en treåring ikke kan redegjøre for dette i en slik situasjon at det er sannsynlig at barnet ligger langt etter i utviklingen. Jeg ville blitt mer overrasket over det motsatte.

Beklager at jeg missforsto deg.

mvh