Fra barnemunn - om døden.

[jubalong70]

Søstrene her i huset er fremdeles i ekstase over å ha fått en lillebror. Han blir straks 3 mnd og er verdens skjønneste i følge dem (og meg...)

I går kom lillesøster (mellomste) med følgende uttalelse:

"Jeg kommer helt sikkert til å være glad i lillebror selv om han dør. Men jeg håper han dør etter at du dør mamma. Men jeg vil ikke at du dør, for da blir jeg så lei meg. Og hvis lillebror dør, da kommer jeg til å skrike så jeg dør også.

Mamma? Hvorfor må vi dø?"

[oppptimisten]

Å de tenker på så mye disse små... Hva svarte du?

[Gjest pekka]

så rørende.. De tenker mye barna våre ja.

[Gjest togli]

Her gjaldt det å holde tunga rett i munnen, ja *ler*

[jubalong70]

Å de tenker på så mye disse små... Hva svarte du?

Vi har snakket en del om døden før. Av en eller annen grunn er begge jentene ganske opptatte av døden.

Jeg sa alle må dø fordi vi blir gamle og at kroppen ikke virker lenger. Det er en forklaring hun godtar.

[Gemini]

Vi har snakket en del om døden før. Av en eller annen grunn er begge jentene ganske opptatte av døden.

Jeg sa alle må dø fordi vi blir gamle og at kroppen ikke virker lenger. Det er en forklaring hun godtar.

Men hva når et barn dør (fx en på skolen eller i bekjentskapskretsen, eller for den saks skyld en som nevnes i radio/tv) - hvordan forklarer dere det da? Eller tar velger du å vente til en slik situasjon oppstår? (Husker ikke alder på barna dine)

[jubalong70]

Men hva når et barn dør (fx en på skolen eller i bekjentskapskretsen, eller for den saks skyld en som nevnes i radio/tv) - hvordan forklarer dere det da? Eller tar velger du å vente til en slik situasjon oppstår? (Husker ikke alder på barna dine)

Barna mine er 6 og snart 5 år gamle.

Vi har snakket om at barn også kan dø. Dette fordi ei jente i klassa til storesøster har snakket om at hun nesten døde når hun ble født.

Dette skapte litt hodebry for jentene i starten. Gikk det virkelig ann å dø når man var baby?

Så vi snakket om at noen babyer var veldig syke og ikke kunne leve. Og noen barn blir også veldig syke og kan dø. Dessuten kan noen dø i ulykker, som hvis de blir påkjørt av biler osv.

Som du forstår har dette vært et tema for samtale ganske lenge og forholdsvis ofte.

Jeg har valgt å være ærlig og åpen overfor barna. Første gang de forsto at også barn kan dø ble begge litt redde. Særlig storesøster. Men jeg gjentok igjen og igjen at de ikke kom til å dø. (Måtte bare ta den sjansen.)

Nå har begge innsett at døden er noe som kommer en gang - som oftest når man blir gammel. For som storesøster sier; "Man kan bli skikkelig kjempegammel før man dør, altså. Oldemor er jo nesten 100 og hun er ikke død!"

Lurer egentlig på hvorfor så mange 4-6 åringer er så opptatte av døden...

[Klara Q]

Barna mine er 6 og snart 5 år gamle.

Vi har snakket om at barn også kan dø. Dette fordi ei jente i klassa til storesøster har snakket om at hun nesten døde når hun ble født.

Dette skapte litt hodebry for jentene i starten. Gikk det virkelig ann å dø når man var baby?

Så vi snakket om at noen babyer var veldig syke og ikke kunne leve. Og noen barn blir også veldig syke og kan dø. Dessuten kan noen dø i ulykker, som hvis de blir påkjørt av biler osv.

Som du forstår har dette vært et tema for samtale ganske lenge og forholdsvis ofte.

Jeg har valgt å være ærlig og åpen overfor barna. Første gang de forsto at også barn kan dø ble begge litt redde. Særlig storesøster. Men jeg gjentok igjen og igjen at de ikke kom til å dø. (Måtte bare ta den sjansen.)

Nå har begge innsett at døden er noe som kommer en gang - som oftest når man blir gammel. For som storesøster sier; "Man kan bli skikkelig kjempegammel før man dør, altså. Oldemor er jo nesten 100 og hun er ikke død!"

Lurer egentlig på hvorfor så mange 4-6 åringer er så opptatte av døden...

Det er vel i den alderen de først blir bevisst døden og at mennesker er udødelige, tenker jeg.

Husker en kveld i min egen barndom jeg ble helt fortvilet en kveld etter jeg hadde lagt meg, fordi det gikk opp for meg at foreldrene mine faktisk kunne dø en dag - og at de dermed ikke ville finnes lenger.

[Gemini]

Barna mine er 6 og snart 5 år gamle.

Vi har snakket om at barn også kan dø. Dette fordi ei jente i klassa til storesøster har snakket om at hun nesten døde når hun ble født.

Dette skapte litt hodebry for jentene i starten. Gikk det virkelig ann å dø når man var baby?

Så vi snakket om at noen babyer var veldig syke og ikke kunne leve. Og noen barn blir også veldig syke og kan dø. Dessuten kan noen dø i ulykker, som hvis de blir påkjørt av biler osv.

Som du forstår har dette vært et tema for samtale ganske lenge og forholdsvis ofte.

Jeg har valgt å være ærlig og åpen overfor barna. Første gang de forsto at også barn kan dø ble begge litt redde. Særlig storesøster. Men jeg gjentok igjen og igjen at de ikke kom til å dø. (Måtte bare ta den sjansen.)

Nå har begge innsett at døden er noe som kommer en gang - som oftest når man blir gammel. For som storesøster sier; "Man kan bli skikkelig kjempegammel før man dør, altså. Oldemor er jo nesten 100 og hun er ikke død!"

Lurer egentlig på hvorfor så mange 4-6 åringer er så opptatte av døden...

Det er vel fordi de stadig får med seg mer av det som skjer rundt dem, og vil ha svar på alt de lurer på. "Alt" de erfarer er jo nytt for dem, og da må ting settes i system. Og døden er vel noe av det vi mennesker har vanskeligst for å forholde oss til, på mange måter, fordi det er så endelig, og man mister noen man er fryktelig glad i...

[mariaflyfly]

Ikke så lett å forstå det der.

Lillemann kom med følgende uttalelse til naboen i sommer, som måtte avlive kaninen sin:

Naboen møter Lillemann ved porten.

Lillemann: "Halla Lise, jeg veit at Ruffen er død!"

Lise: "Ja, det var veldig trist, vet du."

Lillemann: "Men når jeg blir stor skal jeg få meg en katt".

Lise: "Det blir nok fint. Kanskje jeg kan få låne den og kose litt med den, da?"

Lillemann: "Ja, men det er ganske lenge til. Så da er nok DU død."

[jubalong70]

Ikke så lett å forstå det der.

Lillemann kom med følgende uttalelse til naboen i sommer, som måtte avlive kaninen sin:

Naboen møter Lillemann ved porten.

Lillemann: "Halla Lise, jeg veit at Ruffen er død!"

Lise: "Ja, det var veldig trist, vet du."

Lillemann: "Men når jeg blir stor skal jeg få meg en katt".

Lise: "Det blir nok fint. Kanskje jeg kan få låne den og kose litt med den, da?"

Lillemann: "Ja, men det er ganske lenge til. Så da er nok DU død."

He, he!