Ordbruk ("tullling", "dumming" osv), langt....

[Gjest eljo]

Guttungen på 4,5 er så "krass" i kjeften. Det går i dumming, tulling, DUST for tiden, og i dag var det tomsing også... Jeg blir så irritert, for jeg vil ikke ha en sånn tone i huset.

Men hvor får han det fra? Jeg tenker at det må være i barnehagen, for ingen av de han omgås når jeg er i nærheten snakker sånn. Det kan jo være fra barnetv også, de prater utrolig mye "dritt" til hevrandre på tegnefilm for tiden også syns jeg. Sånn sinna, furtent, grinete, "bortskjemt" og egoistisk kjefting på hverandre. Utrolig irriterende!!!!! Selv på nrk1 barnetv.

Men mitt spørsmål til dere erfarne flerbarnsforeldre her inne er: har alle sånne perioder? Lærer de det i barnehagen? Er det vnlig at barnehagen tar opp sånt? Jeg mener at det kan føre til mobbeproblemer og ukoselige forhold i barnehagen og på skolen hvis man bruker en sånn tone seg i mellom. Jeg tenkte å snakke med avd leder, og høre om de er bevisst på dette, for jeg syns det er så viktig at man snakker til hverandre på en skikkelig måte, selv om man er sur og sinna. Jeg tenker at barnehagen kan være med på å påvirke ungene ved å "ta dem" når de snakker sånn til hverandre.

Er det teit å ta opp? Er jeg "gammeldags" når jeg ikke vil godta at man sier DUST til hverandre når man krangler? Jeg vet ikke om dere kommer til å skjønne hva jeg mener, for alle vet jo at unger blir sinte, og det at man roper dumme ting og kaller hverandre dust i kampens hete er jo forsåvidt naturlig, men denne litt infame foraktfulle måten å snakke til hverandre på (noe a la "Fløtt deg din tulling" når man prøver å komme forbi noen istedet for "kan du flytte deg litt", eller at en 4-åring sitte rpå bussen og høyt og tydelig utbryter: "Kjør da din tullebuss" når den ikke går med en gang osv, altså rett og slett en mer respektfull måte å si ting på istedet for det som jeg oppfatter som frekt). Sånne småunger som har et foraktfullt blikk og bruker nedsettende ord til hverandre - og til voksne - er noe av det verste jeg veit.

[Mandolaika]

Jeg tror det der er en fase de må gjennom. De kommer nok sikkert ikke til å fortsette å snakke slik til hverandre når de blir litt eldre. Jeg tror de synes det er så kult å snakke slik, de er for små til å skjønne at det ikke er koselig/pent å snakke slik til hverandre.

Min eldste på 6 har sluttet helt med dette, nå er det min snart 3-åring som har blitt frekk. De snapper opp mye i barnehagen, særlig fra de barna som har eldre søsken.

Jeg ville ikke styret noe mer med det enn å sørge for riktig instrukser hjemmefra om at slik snakker man IKKE til hverandre. Jeg ville også nevnt det for barnehagen, iallefall forsikret meg om at de heller ikke aksepterer slik der.

At ungene har en periode hvor de snakker slik er greit nok, men det vil ikke si det samme som at de voksne skal akseptere det eller synes at det er greit.

[Gjest KariKruskakli]

Yndlingsutrykket til min 4-åring for tiden er:- Er du helt gal i hodet eller?

Hun har to store søsken, så hun får nok mye inn derfra.

[Lillemus]

Litt avhengig av hvordan det sies og situasjonen synes jeg. Jeg kan godt si "Tulling!" med kjærlig stemme og stryke mine over håret f.eks.

Om Lille Frø (5 år) er sur på meg så hagler det:"Du er den dummeste mamman i hele verden!" Men etter at jeg begynte å gjøre som jeg har lært her inne, nemlig å svare med:"Næmenn så synd for deg da som har så dum en mamma", så er det ikke morsomt lengre. Da må hun bare le selv også. )

Jeg tror ungene prøver ut språket og hvordan vi reagerer på ord i den alderen. Banning godtas ikke her hos oss, men dumming og tulling er vi ikke sååå nøye på. De må jo få uttrykke frustrasjonen sin på en måte de og?

[Gjest ernas]

Jeg er helt enig med deg. Jeg er redd for at barn som ofte nok får høre at de er tullinger og dumminger kan få dårligere selvtillit. Jeg synes godt du kan ta det opp med avdelingsleder.

[Gjest amparro]

Min jente på 4 1/2 er også blitt veldig frekk i munn synes jeg. Noen ganger blir jeg rett og slett sjokkert over hva som kommer ut. Dumming sier hun hver dag og da er det bare småting det gjelder.

Hun har et veldig temperament og kan bli veldig, veldig sint. Hun har sagt ting som sparke deg i trynet og sparke deg i tissen!! Jeg blir rett og slett helt satt ut og vet ikke hva jeg skal si....... Jeg blir målløs, for det er så stygt! Hun har sagt dette to ganger.

Jeg hater deg kan hun også si.

Jeg synes det er vanskelig, vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med barnehagen og høre hva de har og si. Jeg vet at det er barn på avdelingen som sliter og har atferdsproblemer - men om det kommer derfra vet jeg ikke....

Jeg føler meg litt som en dårlig mor - synes det er litt vanskelig..

[Gjest pekka]

Da mine var rundt 4-6år så var det styggere ord i de sin munn enn jeg vil nevne her. Det sjokkerende er at de eldre barna synes det er gøy og ler når få de små til å banne og si andre stygge ting. Det kan sikkert da bli at den lille føler seg tøff og akseptert av de større da?

Det var vanskelig å få stoppet banningen pga vi bodde i område med mange barn. Jeg snakket med gode naboer om å kommentere til barna hvis de hørte de stygge ordene, i tillegg til at jeg forklarte hva de div ordene betydde. Etter noen mndr var det slutt på det meste heldigvis. Barna vet stort sett ikke hva ordene egentlig betyr mener jeg...

[Gjest blomsterløk]

Er forhåpentligvis en periode de har.

Gutten min på 4 år har også noen uttrykk jeg ville vært foruten.

Dummin er vi ofte for tiden, og er det ekstra ille så er vi jammen drittunger også. Og det er ikke noe vi her hjemme går og kaller hverandre. Han vet så godt at det er stygt å si det, så det holder at vi ser hardt på han, da kommer det : unnskyld, jeg sa ikke noe,

Er i grunn litt usikker på hvordan man skal takle dette, for vi vil heller ikke ha slikt snakk i huset.

[Gjest prust]

Min jente på 4 1/2 er også blitt veldig frekk i munn synes jeg. Noen ganger blir jeg rett og slett sjokkert over hva som kommer ut. Dumming sier hun hver dag og da er det bare småting det gjelder.

Hun har et veldig temperament og kan bli veldig, veldig sint. Hun har sagt ting som sparke deg i trynet og sparke deg i tissen!! Jeg blir rett og slett helt satt ut og vet ikke hva jeg skal si....... Jeg blir målløs, for det er så stygt! Hun har sagt dette to ganger.

Jeg hater deg kan hun også si.

Jeg synes det er vanskelig, vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med barnehagen og høre hva de har og si. Jeg vet at det er barn på avdelingen som sliter og har atferdsproblemer - men om det kommer derfra vet jeg ikke....

Jeg føler meg litt som en dårlig mor - synes det er litt vanskelig..

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet. Vi har visst jenter på 4,5 med temperament begge to.... Vi sliter veldig med dette for tiden. SYnes det er trist at hun snakker stygt, og det går særlig utover meg.

Det verste hun sier, som virkelig sårer meg er: "Stygge mamma! Du er SÅ stygg, mamma!" Noen ganger begynner jeg å grine. Vet det ikke er særlig smart, men hun treffer et veldig ømt punkt hos meg.

Synes det er veldig trist.

[Mrs. Wallace]

Guttungen (5) har prøvd seg av og til, han også. Men her i huset er vi gammeldagse og kjipe og kjører en knallhard linje på hva man har lov til å kalle andre.

De gangene han har prøvd seg, har vi vært strenge og alvorlige, og forklart ham nøye hvorfor vi ikke godtar at noen kaller andre noe stygt.

Noe har åpenbart sunket inn. Han har i hvert fall ikke brukt sånne ord på leeenge. I vårt påhør, vel å merke...

Tror imidlertid han tenker over det ute også, for jeg har overhørt ham med andre unger.

[Mrs. Wallace]

Litt avhengig av hvordan det sies og situasjonen synes jeg. Jeg kan godt si "Tulling!" med kjærlig stemme og stryke mine over håret f.eks.

Om Lille Frø (5 år) er sur på meg så hagler det:"Du er den dummeste mamman i hele verden!" Men etter at jeg begynte å gjøre som jeg har lært her inne, nemlig å svare med:"Næmenn så synd for deg da som har så dum en mamma", så er det ikke morsomt lengre. Da må hun bare le selv også. )

Jeg tror ungene prøver ut språket og hvordan vi reagerer på ord i den alderen. Banning godtas ikke her hos oss, men dumming og tulling er vi ikke sååå nøye på. De må jo få uttrykke frustrasjonen sin på en måte de og?

Jeg er enig i det du sier om tonefall og sammenheng og sånt.

Men jeg synes faktisk at det er verre å kalle andre stygge ting enn å banne. Det handler jo i bunn og grunn om respekt for andre og hva de føler?

[Gjest amparro]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet. Vi har visst jenter på 4,5 med temperament begge to.... Vi sliter veldig med dette for tiden. SYnes det er trist at hun snakker stygt, og det går særlig utover meg.

Det verste hun sier, som virkelig sårer meg er: "Stygge mamma! Du er SÅ stygg, mamma!" Noen ganger begynner jeg å grine. Vet det ikke er særlig smart, men hun treffer et veldig ømt punkt hos meg.

Synes det er veldig trist.

Ja, jeg skjønner godt hvordan du føler det... Jeg kan ha lyst til å sette meg ned å grine selv noen ganger. Jeg blir rett og slett lei meg.....

Hun snakker ikke sånn til faren sin, det er meg som får høre det her også...