Vi trenger hjeeeeelp! (søvnproblemer)

[Mrs Pitt]

Hei!

Da barnet vårt fikk eget rom, endte det ofte med at jeg tok han med opp i vår seng for å amme han, og etterpå sovnet vi begge fornøyde der. Da jeg sluttet med amming for ca et halvt år siden, våknet han fortsatt hver natt, og det ble veldig enkelt å bare hente han opp i vår seng og sove videre. Etterhvert ble han så stor og sov så urolig i vår seng at vi ønsket å slutte med dette... Men det var lettere sagt enn gjort!

Nå henter vi han ikke lenger til vår seng, men likevel våkner han kanskje 5 ganger om natten fordi han vil så gjerne. Vi må gå inn til han, gi han smokk, legge han ned og bre over og strå der til han sovner, ellers blir han rasende og da sovner han hvertfall aldri! Når han endelig sovner i egen seng, går det en time eller to også våkner han igjen.

HVA KAN MAN GJØRE? Vi er alltid trøtte, og det går utover humør, parrforhold, jobb og alt. Slett ikke bra.

Vi har kjøpt en madrass som er på barnerommet slik at en av oss kan sove der iblandt, da blir vi hvertfall ikke urtrøtte begge to. Men jeg er litt redd for at vi bare gir han en ny uvane på denne måten.

Noen synspunkter?

Veldig takknemmelig for svar.

[Mrs Pitt]

Glemte å si at han er 1,5 år...

[iselin]

Der er vi også! Nøyaktig samme sak, med jente 1,5år. Hun våkner riktignok bare 1 gang om natta, men til gjengjeld kan hun holde det gående i flere timer. Tror vi har prøvd de fleste tenkelige teknikker, men har ikke prøvd noe søvndyssende midler eller noen form for behandling hos kiropraktor e.l. foreløpig. Begynner å bli litt desperate vi også, så håper du får noen svært gode tips utover å "la dem skrike noen netter- så ordner det seg". Så enkelt er det ikke alltid! "medfølende hilsen.."

[Gjest pekka]

ops.. ikke godt for noen nei. Tenker på om det kan være lurt å ta ut madrassen igjen. Kanskje tenke litt på hva som forstyrrer søvnen? sulten? tørst? bråk utenfra? bytte rom? Er det noe som skremmer han?

En ide kanskje også at dere reiser bort et par netter, og får en trygg person til barnevakt. Mulig han gir seg med skrik en gang pr natt når det ikke er dere som kommer?

[Gjest pekka]

ops.. ikke godt for noen nei. Tenker på om det kan være lurt å ta ut madrassen igjen. Kanskje tenke litt på hva som forstyrrer søvnen? sulten? tørst? bråk utenfra? bytte rom? Er det noe som skremmer han?

En ide kanskje også at dere reiser bort et par netter, og får en trygg person til barnevakt. Mulig han gir seg med skrik en gang pr natt når det ikke er dere som kommer?

kanskje en bestemor kunne vært hos dere ei uke el.l

uansett så må dere be om hjelp så dere kan få noen hele netter med søvn! en venn kanskje?

[Gjest hellep]

For det første, om natta sover man, det gjelder dere også. Så innretter man seg etter dette. Ungen vil sove på samme rom som dere, hvorfor kan han ikke det? Hvis han vil ligge i samme seng som dere så kjøp ei seng som står ved siden av deres, og der barnet kan ligge. Når ungen blir litt eldre (vel to år) går det mye bedre å flytte det over på eget rom, de er mer modent for det da. Ikke hør på de som sier at ungen for bestandig vil komme til å ligge i deres seng, det stemmer ikke.

Nå er det viktigste å etablere vanen med at ungen sover hele natta uten å våkne, så kan dere senere etablere vanen med å sove på eget rom.

[nitni]

For det første, om natta sover man, det gjelder dere også. Så innretter man seg etter dette. Ungen vil sove på samme rom som dere, hvorfor kan han ikke det? Hvis han vil ligge i samme seng som dere så kjøp ei seng som står ved siden av deres, og der barnet kan ligge. Når ungen blir litt eldre (vel to år) går det mye bedre å flytte det over på eget rom, de er mer modent for det da. Ikke hør på de som sier at ungen for bestandig vil komme til å ligge i deres seng, det stemmer ikke.

Nå er det viktigste å etablere vanen med at ungen sover hele natta uten å våkne, så kan dere senere etablere vanen med å sove på eget rom.

"Nå er det viktigste å etablere vanen med at ungen sover hele natta uten å våkne, så kan dere senere etablere vanen med å sove på eget rom."

Er nok litt enig der )

For meg er det mye viktigere at ungene -og jeg får sove, enn hvor vi sover.

[Gjest Tudeluuu]

Der er vi også! Nøyaktig samme sak, med jente 1,5år. Hun våkner riktignok bare 1 gang om natta, men til gjengjeld kan hun holde det gående i flere timer. Tror vi har prøvd de fleste tenkelige teknikker, men har ikke prøvd noe søvndyssende midler eller noen form for behandling hos kiropraktor e.l. foreløpig. Begynner å bli litt desperate vi også, så håper du får noen svært gode tips utover å "la dem skrike noen netter- så ordner det seg". Så enkelt er det ikke alltid! "medfølende hilsen.."

Det der var som jeg skulle sagt det selv!!

Vi har ei jente på 1,5 år, som våkner hver natt, og hylskriker i timer før hun sovner igjen. Vi er midt i en periode der vi prøver å få henne til å sovne igjen, ved å gå inn til henne med jevne mellomrom, uten å måtte oppholde oss i rommet hennes... dette for å få henne til å forstå at natt er natt, og at hun skal sove i sin seng...

Vi begynte for to uker siden, og i natt våknet hun klokka tre og holdt det gående til seks... da ga jeg opp, og tok henne oppi til meg... vet at jeg skapte meg et enda større problem i det jeg gjorde de, for nå kommer hun vel til å holde på i enda flere timer neste gang men jeg var virkelig så trett og sliten at jeg gråt av søvnmangel...

har heldigvis fått orden på legging om kvelden, så nå klarer hun å roe seg selv om kvelden ved at vi går inn til henne et par ganger etter leggetid. Så det er jo deilig...

men hva gjør man når man ikke får dem til å sove alene i sin egen seng?

Eldstemann på 3 1/2 har forøvrig verdens beste sovehjerte, og sover nesten alltid natta gjennom... til tross for ulyder...

lykke til alle dere andre som har samme problemet... jeg vet AKKURAT hvordan dere har det, og jeg kommer sikkert til å klikke fullstendig om jeg ikke får en natts søvn snart

[iselin]

Det der var som jeg skulle sagt det selv!!

Vi har ei jente på 1,5 år, som våkner hver natt, og hylskriker i timer før hun sovner igjen. Vi er midt i en periode der vi prøver å få henne til å sovne igjen, ved å gå inn til henne med jevne mellomrom, uten å måtte oppholde oss i rommet hennes... dette for å få henne til å forstå at natt er natt, og at hun skal sove i sin seng...

Vi begynte for to uker siden, og i natt våknet hun klokka tre og holdt det gående til seks... da ga jeg opp, og tok henne oppi til meg... vet at jeg skapte meg et enda større problem i det jeg gjorde de, for nå kommer hun vel til å holde på i enda flere timer neste gang men jeg var virkelig så trett og sliten at jeg gråt av søvnmangel...

har heldigvis fått orden på legging om kvelden, så nå klarer hun å roe seg selv om kvelden ved at vi går inn til henne et par ganger etter leggetid. Så det er jo deilig...

men hva gjør man når man ikke får dem til å sove alene i sin egen seng?

Eldstemann på 3 1/2 har forøvrig verdens beste sovehjerte, og sover nesten alltid natta gjennom... til tross for ulyder...

lykke til alle dere andre som har samme problemet... jeg vet AKKURAT hvordan dere har det, og jeg kommer sikkert til å klikke fullstendig om jeg ikke får en natts søvn snart

Felles skjebne, felles trøst...! VI også har ei datter på snart 5år, som alltid har sovet eksemplarisk om natten. Kan ikke si at vi har gjort ting så forskjellig med dem, så det er tydelig at unger er forskjellige. Vår lille natt-tyrann kan gjerne holde på fra kl.2-5 om natta hvis vi ikke gir ønsket respons, og det er nok nummeret før vi klikker her også! På en måte er det godt å høre at en ikke er alene om problemet, på den andre siden unner jeg ingen å ha slike netter...

[Mrs Pitt]

"Nå er det viktigste å etablere vanen med at ungen sover hele natta uten å våkne, så kan dere senere etablere vanen med å sove på eget rom."

Er nok litt enig der )

For meg er det mye viktigere at ungene -og jeg får sove, enn hvor vi sover.

Ja sånn tenker vi og, det er derfor vi for noen dager siden kjøpte den madrassen....

Tanken bak er at han da etterhvert skal glemme at han noensinne har ligget i sengen vår, og siden det er ønsket om å komme opp i sengen vår som vekker han (tror helsesøster), håper vi at han skal sove hele natten når han har glemt det. Men faren er jo at han får en ny grunn til å våkne, og det er at han ønsker selskap på rommet sitt....

Søvn er et primærbehov !

De nettene han holder på som verst skjønner jeg nesten hvordan det er å bli gal....

[Mrs Pitt]

kanskje en bestemor kunne vært hos dere ei uke el.l

uansett så må dere be om hjelp så dere kan få noen hele netter med søvn! en venn kanskje?

Vi har hatt barnevakt noen netter her og der, men aldri lenger enn en helg. Besteforeldrene har fått kjørt seg litt disse nettene, men gjør det visst gjerne igjen:-)

[Mrs Pitt]

Der er vi også! Nøyaktig samme sak, med jente 1,5år. Hun våkner riktignok bare 1 gang om natta, men til gjengjeld kan hun holde det gående i flere timer. Tror vi har prøvd de fleste tenkelige teknikker, men har ikke prøvd noe søvndyssende midler eller noen form for behandling hos kiropraktor e.l. foreløpig. Begynner å bli litt desperate vi også, så håper du får noen svært gode tips utover å "la dem skrike noen netter- så ordner det seg". Så enkelt er det ikke alltid! "medfølende hilsen.."

Hørte om noen med samme problem som endte opp med å få foreskrevet en allergimedisin(!) fra legen, som også kan brukes for endring av sovevaner. Dette barnet var også ca 1,5 år gammelt, og gikk på denne kuren i 2 mnd, og etter det har barnet sovet nettene igjennom HVER natt. HEAVEN!! Det er nå ett år siden, og funker enda.....

Min mann er skeptisk til å gi så små barn sovepiller. Hva tror dere om dette?

[kaffepiken]

Jeg er en av dem som ikke har klart å lykkes særlig bra med min femårige sønn og hans søvnproblemer. Vi har prøvd det meste. Det begynte vel omtrent som hos dere. Jeg har alltid ment at barn bør vennes til å sove i sine egne senger, og med eldstemann har det gått greit. Men ikke med minstegutten, nei:

Han sovner helt fint hver kveld i sin egen seng uten problemer, men så våkner han utpå natta og lager masse styr. Vi våkner alle sammen og dette blir forferdelig slitsomt i lengden. Det han vil er å ligge inne hos oss. Han sier han ikke greier å sovne igjen i sin egen seng. Her er tingene vi har prøvd:

- Følge ham inn i sin egen seng og fortelle ham at han skal sove der, fordi det er natt. Det funket ikke i det hele tatt. Han er uenig med oss i at han skal dette, og lager masse styr. Han sovner ikke igjen, og en av oss må da bruke natten på å sitte vakt utenfor. Hver natt, faktisk!

- Belønningssystem for hver rolige natt. Fungerte ca annen hver natt, etter hvert ble han lei belønningene(klistremerker) og skled tilbake i sitt gamle mønster.

- Inndragning av goder. Det fungerer også sånn ca annen hver natt. Men han blir ofte frustrert og lei seg og opplever det som at han blir straffet. Det har ikke blitt noen bedring over tid, og han blir frustrert og vrang på dagtid.

- Så lite drikke som mulig på kvelden. Tanken er å redusere antallet oppvåkninger.

Etter å ha prøvd disse tingene konsekvent uten å lykkes - vi har hatt flere år på oss til å prøve å få orden på dette - har vi gitt opp. Nå ligger det en madrass på soverommet vårt. Dealen er at han kan komme inn med dyna og puta si, legge seg stille ned på madrassen og sove resten av natten inne hos oss. Han får ikke lov til å lage bråk og ulyder for å vekke noen. Vi skulle gjort det sånn for lenge siden, så hadde vi spart oss for mye slit og våkenetter. Jeg har ingen fler alternativer igjen, og håper vel på at han vokser det av seg.

[jubalong70]

Dere høres ut som utmerkede kandidater for å bruke litt harde skyts for å lære ham til å sovne selv.

Forbered dere mentalt på noen slitsomme kvelder og netter. Benytt gjerne en helg til dette, og vær klare til å bytte på å være den sterke.

Legg barnet som vanlig og gå ut. Barnet sovner (så vidt jeg forsto), men våkner igjen etter noen timer.

Da går en av dere inn til ham, legger ham ned, brer over ham og sier med rolig stemme: "Nå er det natt. God natta, lille venn." (Eller noe i den duren.)

Så går du ut igjen.

Han begynner å skrike og rase. Skjønner ikke hvorfor du ikke er der - det pleier du jo å være. Vær ute av rommet i 2 minutter. Gå så inn igjen. Vær like rolig. Legg ham ned, bre over ham og gjenta det du sa sist. Ikke masse dikkedarier. Ikke mye kosing. Og ikke la ham se at du synes det er tøft.

Gå ut igjen. Han skriker. Vent i 2 minutter før du går inn igjen. Gjenta. Vent i 3 minutter før du går inn igjen.

Etterhvert øker du intervallene på når du/dere går inn igjen. Men vent aldri mer enn 5-7 minutter hvis han gråter. Men bare sutrer han kan du godt vente lenger.

Min erfaring er at barnet i løpet av en kort uke (hvor det er stadig bedring) lærer seg til at de ikke er farlig å sovne inn selv om det ligger alene. Og for meg er det et mål. Jeg vil at barna mine skal føle seg trygge selv om jeg ikke sitter ved siden av dem.

Jeg vet at det ikke er noe koselig å la barnet gråte. Men det blir bedre - ganske raskt.