5 måneder( langt)

[Gjest Barnevernet , vi venter !]

og fortsatt ikke noe hjemmebesøk.Da jeg ventet mitt egenfødte barn, da var det mye spark og jeg kjente henne der flere ganger i døgnet.Alle ville klappe meg på magen, jeg handlet klær, sang for henne.....

Nå er det bare stille....Da jeg var gravid ble jeg redd da det var stille, jeg ringte sykehuset, måtte høre om de kunne lytte etter liv der inne.Hvor skal jeg ringe nå`?Barnevernet?De sier bare at de har for mye å gjøre, kan ikke engang si når de har TENKT å komme.Vi må bare vente å se sier de.Jeg vet ikke hva denne ventetiden FØR hjemmebesøket kan sammenliknes med?En evig utsettelse av 1 kontroll av svangerskapet, en kontroll man aldri vet kommer, bare at den kommer, en gang, langt framme..........

[kystfugl]

Du har krav på et skriftlig svar på ca ventetid innen tre uker etter sendt søknad. Bare stå på og mas, og får du fortsatt ikke svar kan du jo alltids ta det opp med kommuneledelsen. Har barnevernet så mye å gjøre, bør de ansette flere. Adopsjonssøkere har også krav på hjelp til å komme videre i prosessen. Ventetiden er jo lang nok, om man ikke skal bli stående i det uvisse i et tregt kommunesystem....... STÅ PÅ!!!

[Gjest Barnevernet, vi venter!]

Du har krav på et skriftlig svar på ca ventetid innen tre uker etter sendt søknad. Bare stå på og mas, og får du fortsatt ikke svar kan du jo alltids ta det opp med kommuneledelsen. Har barnevernet så mye å gjøre, bør de ansette flere. Adopsjonssøkere har også krav på hjelp til å komme videre i prosessen. Ventetiden er jo lang nok, om man ikke skal bli stående i det uvisse i et tregt kommunesystem....... STÅ PÅ!!!

"Du har krav på et skriftlig svar på ca ventetid innen tre uker etter sendt søknad"

Vi fikk svar etter 4 mnd om at de ikke vet hvor lenge det tar.

Kommuneledelsen har vi vært i kontakt med og de gjør ikke noe sier de.......

[Gjest føler med deg..]

"Du har krav på et skriftlig svar på ca ventetid innen tre uker etter sendt søknad"

Vi fikk svar etter 4 mnd om at de ikke vet hvor lenge det tar.

Kommuneledelsen har vi vært i kontakt med og de gjør ikke noe sier de.......

De skal forholde seg til forvaltningsloven som sier at du skal ha et svar innen tre mnd. med estimert behandlingstid.

Gå til nærmeste overordnede med en skriftig forespørsel.

Vis til forvaltningsloven, vær saklig og høflig når du skriver brev.

[Gjest jks]

De skal forholde seg til forvaltningsloven som sier at du skal ha et svar innen tre mnd. med estimert behandlingstid.

Gå til nærmeste overordnede med en skriftig forespørsel.

Vis til forvaltningsloven, vær saklig og høflig når du skriver brev.

Barneverntjenesten er nok like fortvilte som deg over at de ikke klarer å ta unna søkerne raskt nok, og for at det er så lang ventetid. Det gjelder i allefall kontoret jeg jobber på.

Barneverntjenesten du hører til høres ut til å ha stor arbeidsmengd/liten kapasitet. det stemmer at de må forholde seg til forvaltningsloven; men den sier bare at du har krav på ca behandlingstid. Mest sannsynlig vil slikt brev ikke forkorte ventetiden - eller gi et tidsperspektiv du kan stole på 100%. Du får selvfølgelig vite antatt behandlingstid - men denne er som sagt bare antatt og kan lett bli ytterligere forskjøvet dersom arbeidsmengden til barneverntjenesten øker på lovpålagte områder.

Barneverntjenestens egne klager oppover i systemet til bydelsadministrasjon/rådmann hjelper sjelden. Det samme gjelder søkeres klager direkte til bydelsadm/rådmann. Det som OFTE nytter er å som forvaltningsreglene sier, først sende en klage på for lang ventetid til barneverntjenesten, med kopi til bydelsadm./rådmann. Du har krav på skriftlig svar innen tre uker (forv. loven). Dersom du ikke hører noe eller svaret ikke fører til endring/er tilfredsstillende, sender du en klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen bruker å gripe inn dersom de vurderer behandlingstiden som urimelig, og kan pålegge bydelen/kommunen å skaffe til veie ekstra ressurser samt sette max ventetid før behandling av søknad. Dette MÅ bydelen/kommunen forholde seg til - og nye ressurser blir da tilført..

[mento]

Barneverntjenesten er nok like fortvilte som deg over at de ikke klarer å ta unna søkerne raskt nok, og for at det er så lang ventetid. Det gjelder i allefall kontoret jeg jobber på.

Barneverntjenesten du hører til høres ut til å ha stor arbeidsmengd/liten kapasitet. det stemmer at de må forholde seg til forvaltningsloven; men den sier bare at du har krav på ca behandlingstid. Mest sannsynlig vil slikt brev ikke forkorte ventetiden - eller gi et tidsperspektiv du kan stole på 100%. Du får selvfølgelig vite antatt behandlingstid - men denne er som sagt bare antatt og kan lett bli ytterligere forskjøvet dersom arbeidsmengden til barneverntjenesten øker på lovpålagte områder.

Barneverntjenestens egne klager oppover i systemet til bydelsadministrasjon/rådmann hjelper sjelden. Det samme gjelder søkeres klager direkte til bydelsadm/rådmann. Det som OFTE nytter er å som forvaltningsreglene sier, først sende en klage på for lang ventetid til barneverntjenesten, med kopi til bydelsadm./rådmann. Du har krav på skriftlig svar innen tre uker (forv. loven). Dersom du ikke hører noe eller svaret ikke fører til endring/er tilfredsstillende, sender du en klage til Fylkesmannen. Fylkesmannen bruker å gripe inn dersom de vurderer behandlingstiden som urimelig, og kan pålegge bydelen/kommunen å skaffe til veie ekstra ressurser samt sette max ventetid før behandling av søknad. Dette MÅ bydelen/kommunen forholde seg til - og nye ressurser blir da tilført..

Hei.

Det var fint å få en slik informasjon, fordi jeg prøver å skrive et klagebrev til rådmannen i kommunene, men som jeg ser av ditt skriv så må jeg gå videre. jeg har tenkt å klage fordi vi ventet i 8 måneder før vi kom til samtale med BV, sende søknad for adopsjon den 5 sep. Startet interjuvet den 21 sep. var ferdig den 13 okt. og nå venter og venter vi på rapporten, og har ringt flere ganger til BV uten at dette har ført til noen respons. Så nå har vi brukt 1 år, og vi er ikke i mål med første runde. Og på denne tiden har behandlingstiden hos BUF gått opp, og Kina har tiden blitt forlenget med 2-3 måneder. Så vi deler fortvilelsen med alle som må forholde seg til BV i kommuner som nedprioterer adopsjon.

[Gjest Barnevernet, vi venter!]

Hei.

Det var fint å få en slik informasjon, fordi jeg prøver å skrive et klagebrev til rådmannen i kommunene, men som jeg ser av ditt skriv så må jeg gå videre. jeg har tenkt å klage fordi vi ventet i 8 måneder før vi kom til samtale med BV, sende søknad for adopsjon den 5 sep. Startet interjuvet den 21 sep. var ferdig den 13 okt. og nå venter og venter vi på rapporten, og har ringt flere ganger til BV uten at dette har ført til noen respons. Så nå har vi brukt 1 år, og vi er ikke i mål med første runde. Og på denne tiden har behandlingstiden hos BUF gått opp, og Kina har tiden blitt forlenget med 2-3 måneder. Så vi deler fortvilelsen med alle som må forholde seg til BV i kommuner som nedprioterer adopsjon.

Tro meg, vi har gjort ALT..Kommune, fylkesmann.hele pakka.Det har ikke hjulpet.

Vi vurderer nå å kutte ut adopsjonsprosessen ogheller satse på prøverør.Noe som ikke har vært vår førsteprioritet fordi vi mest av alt har ønsket å ADOPTERE.

[carla1365380461]

Tro meg, vi har gjort ALT..Kommune, fylkesmann.hele pakka.Det har ikke hjulpet.

Vi vurderer nå å kutte ut adopsjonsprosessen ogheller satse på prøverør.Noe som ikke har vært vår førsteprioritet fordi vi mest av alt har ønsket å ADOPTERE.

Huff - jeg ville bare si til dere, og til Mento, at jeg føler virkelig med dere!! For en tilleggsbelastning!

Jeg har ikke noen løsning, ville bare si lykke til!! (og stå på, ikke legg adopsjonen på hylla!)

Klem

[påfugl]

Tro meg, vi har gjort ALT..Kommune, fylkesmann.hele pakka.Det har ikke hjulpet.

Vi vurderer nå å kutte ut adopsjonsprosessen ogheller satse på prøverør.Noe som ikke har vært vår førsteprioritet fordi vi mest av alt har ønsket å ADOPTERE.

Bor du i en by, undersøk hvordan det er i de ukike bydelene når det gjelder behandling av adopsjonsøkere. Vi bor i en by der det var stor forskjell på behandlingstid(Hos oss er det barnevernet i hver bydel som håndterer adopsjonssakene)For oss slo det dårlig ut.Vi klaget til byombudet, barnevernsjefen,oppvekstsjefen og til den øverst politisk ansvarlige for helse og sosiale tjenester i byen. Vi gjorde samtlige oppmerksom på de store variasjonene i behandlingstid angående adopsjonssøknader.Vi ga klar melding om at dette ville vi ikke godta.I en bydel var de klar til å ta imot en søknad når som helst, en annen bydel skulle gjøre ferdig saken innen 3 mnd og hos oss var det opp mot 1 år venting FØR de i det hele tatt kom på hjemmebesøk!! For å gjøre en lang historie kort, innen 14 dager fikk vi(pluss et annet par) brev med beklagelse fra barnevernsjefen om at de hadde fått tilført midler og at de nå var klar til å begynne med sakene våre omgående.

Så det nytter! Stå på, vær saklig og for all del, ta kontakt pr brev,da er dem pliktige til å gi skriftlig tilbakemelding inne en viss tid.

[Gjest jks]

Hei.

Det var fint å få en slik informasjon, fordi jeg prøver å skrive et klagebrev til rådmannen i kommunene, men som jeg ser av ditt skriv så må jeg gå videre. jeg har tenkt å klage fordi vi ventet i 8 måneder før vi kom til samtale med BV, sende søknad for adopsjon den 5 sep. Startet interjuvet den 21 sep. var ferdig den 13 okt. og nå venter og venter vi på rapporten, og har ringt flere ganger til BV uten at dette har ført til noen respons. Så nå har vi brukt 1 år, og vi er ikke i mål med første runde. Og på denne tiden har behandlingstiden hos BUF gått opp, og Kina har tiden blitt forlenget med 2-3 måneder. Så vi deler fortvilelsen med alle som må forholde seg til BV i kommuner som nedprioterer adopsjon.

Forstår at dere er frustrerte. Men husk at det ikke bare er slik at barneverntjenesten velger å nedprioritere adopsjon - i følge loven har barneverntjenesten mange lovpålagte oppgaver og disse har konkrete tidsfrister som barneverntjenesten er nødt til å forholde seg til. Så har barneverntjenesten også noen oppgaver som ikke er lovpålagt - deribalndt adopsjon. Dersom arbeids mengden blir for stor i forhold til kapasitet, så er barneverntjenesten med andre ord pålagt etter loven å prioritere de andre oppgavene, og ikke adopsjon. Og barneverntjenesten selv har svært få muligheter til å tilføre seg selv ekstra ressurser for å øke kapasiteten. Selv om barneverntjenesten klager oppover i systemet og krever flere ansatte/få leie inn vikarer - så blir dette i de fleste tilfeller ignorert.

Legg heller frustrasjonen til de instansene som bestemmer. Det er direktoratet/ministeren som skriver innstillinger til lovene - og som har mulighet til å starte prosessen med å endre loven - feks gjøre adopsjon til en lovpålagt oppgave. Det er rådmann/bydelsadm. som prioriterer/har makt til å fordele ressursene innad i kommunen. Og fylkesmannen som kan pålegge kommunene/bydelen endringer dersom kommunen/bydelen ikke gjør jobben sin. Dersom mange nok sendte brev/klager til disse instansene - er det størst sannsynlighet til at situasjoenn vil bli endret i fremtiden.

I forhold til selve arbeidet med utredningen når den først har startet, til rapport er ferdig skrevet, tar dette også tid, som regel 2- 4 mnd. Det kan også gå lengre tid dersom barneverntjenesten plutselig får akutte saker som må tas øyeblikkelig, eller om det blir mye sykdom på arbeidaplassen. Da må adopsjonsrapporten vente.

For saksbehandler i barnevderntjenesten tar arbeidet med rapport ganske mye tid. På mitt kontor er det slik: ca 10- 12 timer totalt i samtale med søkerne, og så går det faktisk med lengre tid til å skrive rapporten enn de fleste tenker over- gjennomsnittet i de saken jeg har hatt har vært rundt 30 arbeidstimer (mer pluss enn minus). Totalt blir arbeidet med utredning over en fulltids arbeidsuke for en saksbehandler. Og i tillegg til dette skal saksbehandleren også gjøre de lovpålagte oppgavene - så derfor kan det lett gå 2- 3 mnd fra samtalene er ferdig til rapporten foreligger.

En del barneverntjenester (som min) prioriterer to saksbehandlere på hver søknad. Bekdelen med dette er at det også drar flere ressurser fra barneverntjenesten (20 timer i tillegg til de 40 som er nevnt). Men fordelen for sølerne er mye større - man får to par øyne som kanskje ser forskjellige ting og kan vurdere ulikt - og man har mindre risiko for at rapporten blir fargelagt av en persons syn, eller er mer negativt innstilt fordi personlighetene til utreder og søkerne ikke klikket. Utrederne er i de fleste tilfeller profesjonelle nok til at dette ikke skjer uansett - men da er man sikret i de unntakene hvor det kunne ha skjedd.

[Gjest jks]

Tro meg, vi har gjort ALT..Kommune, fylkesmann.hele pakka.Det har ikke hjulpet.

Vi vurderer nå å kutte ut adopsjonsprosessen ogheller satse på prøverør.Noe som ikke har vært vår førsteprioritet fordi vi mest av alt har ønsket å ADOPTERE.

Fylkesmannen opererer med et syn på at utredning bør ha startet innen 6 måneder. Dette kan være grunnen til at dere ikke er hørt fra den instansen om dere har klaget dit. Dvs. at dere ikke har ventet for lenge ennå i fylkesmannes øyne.

Skriv en ny klage når det har gått seks måneder - da tror jeg pipen vil få en annen lyd!

[Gjest girasol]

Hei! Vil bare si at jeg føler med deg! Og til jks: jo, det er faktisk sånn i enkelte kommuner at barnevernet "velger" å nedprioritere adopsjonssaker. I BEGGE våre tilfeller, våren 2002 og høsten 2005 har saksbehandlerne og de vi har snakket med i barnevernet sagt at vi er "nedprioritert". Ikke at andre saker prioriteres forann oss, men at vi prioriteres ETTER. Det kalles nedprioritering... Men vi HAR forståelse for akutte barnevernsaker, og prøver å være rasjonelle i møte med instansene.

I første adopsjonsrunden vår tok det 6 mnd.fra vi kontaktet bv.til de begnte med hjemmebesøkene våre, da bodde vi i Trondheim. Nå bor vi i en kommune utenfor Trondheim og trodde aldri at det skulle ta like lang tid igjen... men forsyne meg det gjør det! Vi tok kontakt med b.v.her første gang i mai, og fikk da beskjed om å kontakte dem igjen i september, fordi de mente det var en fort og rask ting... men et eller annet sted underveis skjedde det tydeligvis noe, for i september hadde de ikke lenger tid til oss og vi ble forespeilet et første hjemmebesøk i desember. Det blei det ikke noe av, og neste beskjed var januar eller februar - og det er nå blitt "endeliggjort" til februar, noe jeg tar med en klype salt... Da blir det 9 mnd.siden vi tok kontakt med dem for å høre om saksgang og forespeilet tid.

*Sukk...*

Heldigvis koser vi oss stort med vårt første vidunderlige barn og tida går fortere nå når vi har en smårolling i huset. Men lengselen etter nr.2 er like sterk som etter nr.1! Og hvis de ombestemmer seg med henhold til februar... ja da... - ja det tar vi når/hvis den tid kommer ;-)

Jeg føler som sagt med både deg og andre b.v.ventere!;-) Og dere som venter på andre instanser!

M.v.h.

[Gjest jks]

Hei! Vil bare si at jeg føler med deg! Og til jks: jo, det er faktisk sånn i enkelte kommuner at barnevernet "velger" å nedprioritere adopsjonssaker. I BEGGE våre tilfeller, våren 2002 og høsten 2005 har saksbehandlerne og de vi har snakket med i barnevernet sagt at vi er "nedprioritert". Ikke at andre saker prioriteres forann oss, men at vi prioriteres ETTER. Det kalles nedprioritering... Men vi HAR forståelse for akutte barnevernsaker, og prøver å være rasjonelle i møte med instansene.

I første adopsjonsrunden vår tok det 6 mnd.fra vi kontaktet bv.til de begnte med hjemmebesøkene våre, da bodde vi i Trondheim. Nå bor vi i en kommune utenfor Trondheim og trodde aldri at det skulle ta like lang tid igjen... men forsyne meg det gjør det! Vi tok kontakt med b.v.her første gang i mai, og fikk da beskjed om å kontakte dem igjen i september, fordi de mente det var en fort og rask ting... men et eller annet sted underveis skjedde det tydeligvis noe, for i september hadde de ikke lenger tid til oss og vi ble forespeilet et første hjemmebesøk i desember. Det blei det ikke noe av, og neste beskjed var januar eller februar - og det er nå blitt "endeliggjort" til februar, noe jeg tar med en klype salt... Da blir det 9 mnd.siden vi tok kontakt med dem for å høre om saksgang og forespeilet tid.

*Sukk...*

Heldigvis koser vi oss stort med vårt første vidunderlige barn og tida går fortere nå når vi har en smårolling i huset. Men lengselen etter nr.2 er like sterk som etter nr.1! Og hvis de ombestemmer seg med henhold til februar... ja da... - ja det tar vi når/hvis den tid kommer ;-)

Jeg føler som sagt med både deg og andre b.v.ventere!;-) Og dere som venter på andre instanser!

M.v.h.

Og hvorfor kommer adopsjon bak andre saker - jo fordi de andre er lovpålagt - og det er ikke adopsjon. Så vi snakker om samme tingen, prøver bare å få fram at barneverntjenesten i realiteten ikke har noe valg - de MÅ nedprioritere adopsjon dersom mengden av de lovpålagte tjenestene krever det i forhold til kapasitet.

Når representanter sier at de nedprioriterer adopsjon, høres det kanskje som at bvtj aktivt og frivillig velger adopsjon bort - men det er i realiteten ikke et valg (frivillig) - men noe de er pålagt å gjøre (ufrivillig).Det var det jeg prøvde å få frem med forrige innlegg.

Og igjen - det er synd at det er slik.

[Gjest jks]

Bor du i en by, undersøk hvordan det er i de ukike bydelene når det gjelder behandling av adopsjonsøkere. Vi bor i en by der det var stor forskjell på behandlingstid(Hos oss er det barnevernet i hver bydel som håndterer adopsjonssakene)For oss slo det dårlig ut.Vi klaget til byombudet, barnevernsjefen,oppvekstsjefen og til den øverst politisk ansvarlige for helse og sosiale tjenester i byen. Vi gjorde samtlige oppmerksom på de store variasjonene i behandlingstid angående adopsjonssøknader.Vi ga klar melding om at dette ville vi ikke godta.I en bydel var de klar til å ta imot en søknad når som helst, en annen bydel skulle gjøre ferdig saken innen 3 mnd og hos oss var det opp mot 1 år venting FØR de i det hele tatt kom på hjemmebesøk!! For å gjøre en lang historie kort, innen 14 dager fikk vi(pluss et annet par) brev med beklagelse fra barnevernsjefen om at de hadde fått tilført midler og at de nå var klar til å begynne med sakene våre omgående.

Så det nytter! Stå på, vær saklig og for all del, ta kontakt pr brev,da er dem pliktige til å gi skriftlig tilbakemelding inne en viss tid.

Bare en liten digresjon til informasjon for de som bor i by. Der må som påfulgl skriver, innbyggerne forholde seg til barneverntjenesten i den bydelen man bor i - og det kan være enorme forskjeller i ventetid mellom bydelene. Noen har ikke søkere på venteliste, mens i adre er ventetiden opp til et år. Svært urettferdig ettersom man tross alt bor i samme kommune.

Bor du i en bydel med høye boligpriser, relativt lite innvandrere og høy gjennomsnittlig utdanning/inntekt på innbyggerne, er sjansen også stor for lang ventetid - for det i disse bydelene er betydelig større andel adoptivsøkere.

Det er også stor forskjell på antall ansatte i barneverntjenesten i de ulike bydelene - for eksempel i Oslo varierer antall ansatte mellom fem til førti. Selv om de største kontorene også har flere barnevernsaker - kan antall ansatte gjøre det lettere for dem å kunne prioritere annerledes (flere å fordele på)- og slik kan dette ha positiv innvirkning på ventetiden i motsetning til små kontorer som har få å ta av og vansker med å kunne prioritere annerledes. Etter det jeg kjenner til er det i Oslo kun Nordstrand bydel som har egne adopsjonskonsulenter, som bare jobber med adopsjon. I de andre bydelene har saksbehandlerne som jobber med adopsjon andre saker som er førsteprioritet, og tar adopsjonutredninger når de har kapasitet til det.

Som noen har nevnt tidligere - har man etter forvaltningsloven krav på svar og antatt behandlingstid innen tre uker. Som jeg skrev i et annet innlegg har fylkesmannen en "bør" grense for max ventetid før oppstart på utredning på seks måneder. Dersom det i svarbrevet dere får fra barneverntjenesten (vet det ikke er alle bvtj som er flinke til å følge denne regelen og sende slikt brev - men mas på å få det)sier at den antatte behandlingstiden er over seks måneder - kan dere klage til Fylkesmannen allerede da, og vise til brevet. Det har skjedd tilfeller hvor Fylkesmannen har grepet inn alt da og pålagt kommunen å sette inn ressurser.

[Gjest girasol]

Og hvorfor kommer adopsjon bak andre saker - jo fordi de andre er lovpålagt - og det er ikke adopsjon. Så vi snakker om samme tingen, prøver bare å få fram at barneverntjenesten i realiteten ikke har noe valg - de MÅ nedprioritere adopsjon dersom mengden av de lovpålagte tjenestene krever det i forhold til kapasitet.

Når representanter sier at de nedprioriterer adopsjon, høres det kanskje som at bvtj aktivt og frivillig velger adopsjon bort - men det er i realiteten ikke et valg (frivillig) - men noe de er pålagt å gjøre (ufrivillig).Det var det jeg prøvde å få frem med forrige innlegg.

Og igjen - det er synd at det er slik.

Med fare for å ha misforstått alt... men jeg vil nå tørre å påstå at utredning for adopsjon også er en lovpålagt oppgave for barnevernet. På min kommunes hjemmeside står det som følgende, under oppgaver for barnevernet:

Arbeid etter lov om barneverntjenester:

-Hjelpe- og vernetiltak rettet mot barn og unge i alderen 0- 18 år

-Avlastnings- og besøkshjem

-Sosialrapporter knyttet til søknad om adopsjon og godkjenning som fosterhjem

Jeg tolker det dithen at også sosialrapporter knyttet til adopsjon er en lovpålagt oppgave.

M.v.h.

[Refiloe]

Med fare for å ha misforstått alt... men jeg vil nå tørre å påstå at utredning for adopsjon også er en lovpålagt oppgave for barnevernet. På min kommunes hjemmeside står det som følgende, under oppgaver for barnevernet:

Arbeid etter lov om barneverntjenester:

-Hjelpe- og vernetiltak rettet mot barn og unge i alderen 0- 18 år

-Avlastnings- og besøkshjem

-Sosialrapporter knyttet til søknad om adopsjon og godkjenning som fosterhjem

Jeg tolker det dithen at også sosialrapporter knyttet til adopsjon er en lovpålagt oppgave.

M.v.h.

Enig. Det er en lovpålagt oppgave (noe som jo kommer fram også i andre av svarene her) men Barnevernet er ikke pålagt å behandle "våre" saker innenfor en viss tidsfrist.

Det er forskjellen.

Vi ble faktisk oppfordra av barnevernet å klage til Fylkesmannen. Vår kommune hadde stillinger stående vakant for å spare penger, selv om arbeidsbyrden ikke var redusert !

Det hjalp og alle ble fornøyd; vi fikk skrevet rapporten og barnevernet fikk lov å ansette folk i ledig vikariat.

Hva arbeidsgiver mente om saken er ihvertfall for min del revnende likegyldig.....

[Gjest jks]

Med fare for å ha misforstått alt... men jeg vil nå tørre å påstå at utredning for adopsjon også er en lovpålagt oppgave for barnevernet. På min kommunes hjemmeside står det som følgende, under oppgaver for barnevernet:

Arbeid etter lov om barneverntjenester:

-Hjelpe- og vernetiltak rettet mot barn og unge i alderen 0- 18 år

-Avlastnings- og besøkshjem

-Sosialrapporter knyttet til søknad om adopsjon og godkjenning som fosterhjem

Jeg tolker det dithen at også sosialrapporter knyttet til adopsjon er en lovpålagt oppgave.

M.v.h.

Den listen du viser til viser oppgavene til barneverntjenesten, det stemmer - men ikke hvilke av dem som er pålagt barneverntjenesten ved lov, og hvilken som er fordelt barneverntjenesten av kommunen.

Vedrørende adopsjon er kommunene tildelt ansvar for å utrede adopsjonssøkere. Hvilken instans i kommunen som utfører dette er opp til kommunene selv - de står også fritt til å opprette et eget kontor for dette om de vil - det er det forøvrig ingen som har gjort hittil.. Mest sannsynlig fordi det er billigere for dem å legge det til instanser som alt eksisterer.

De fleste kommuner har valgt å legge adopsjon til barneverntjenesten. Noen steder er det lagt til sosialtjenesten.

Adopsjon er slik ikke blant oppgavene barneverntjenesten er pålagt spesifikt av en norsk lov å utføre (derav ikke lovpålagt barneverntjenesten) - men en oppgave barneverntjenesten er blitt tildelt av kommunen.

De lovpålagte oppgavene ved en instans skal gå foran de oppgaver som ikke er lovpålagt spesifikt denne instansen, men i stedet fordelt gjennom organisasjonssystemet i kommunen, som adopsjon. Dette fordi det er kommunen som har hovedansvaret for å få slike oppgaver utført, ikke barneverntjenesten.

Noen vil kanskje stille spørsmålstegn ved dette og si at barneverntjenesten også er kommunen - og derfor burde sidestille disse oppgavene med de oppgavene barneverntjenesten er pålagt spesifikt av lov. I teorien burde dette stemme.

Problemet er todelt:

1)Kommunen har ansvar for å gi de ulike instansene nok ressurser til å utføre de oppgavene de er tildelt. Når kommunen ikke gjør det, må oppgaver prioriteres - og da må alltid de oppgavene denne instansen er pålagt av den norske stat å gjøre, først.

2)Mange av de lovpålagte oppgavene barneverntjenesten har, har i tillegg pålagte tidsfrister. Dette gjør det umulig for barnevertjenesten å ikke legge til side/redusere de oppgavene som i utgangspunktet er hele kommunens ansvar når ressursene er knappe i forhold til arbeidsmengd.

Håper dette gav en bedre forståelse av hva som er ment med lovpålagt og ikke lovpålagt og hvordan dette fungerer i praksis....

[Gjest jks]

Med fare for å ha misforstått alt... men jeg vil nå tørre å påstå at utredning for adopsjon også er en lovpålagt oppgave for barnevernet. På min kommunes hjemmeside står det som følgende, under oppgaver for barnevernet:

Arbeid etter lov om barneverntjenester:

-Hjelpe- og vernetiltak rettet mot barn og unge i alderen 0- 18 år

-Avlastnings- og besøkshjem

-Sosialrapporter knyttet til søknad om adopsjon og godkjenning som fosterhjem

Jeg tolker det dithen at også sosialrapporter knyttet til adopsjon er en lovpålagt oppgave.

M.v.h.

Slik kommunen din har skrevet det kan det lett forstås slik at alle oppgavene til barneverntjenesten står i lov om barneverntjenester - men det gjør bare de som står i akkurat i den bolken med overskrift "arbeid etter lov om barneverntjenester". Du kan selv gå inn på www.lovdata.no og søke opp lov om barneverntjenester og sjekke dette. Her er ingenting om adopsjon - bortsett fra adopsjon samtidig med omsorgsovertakelse.

[Gjest mamachina]

Den listen du viser til viser oppgavene til barneverntjenesten, det stemmer - men ikke hvilke av dem som er pålagt barneverntjenesten ved lov, og hvilken som er fordelt barneverntjenesten av kommunen.

Vedrørende adopsjon er kommunene tildelt ansvar for å utrede adopsjonssøkere. Hvilken instans i kommunen som utfører dette er opp til kommunene selv - de står også fritt til å opprette et eget kontor for dette om de vil - det er det forøvrig ingen som har gjort hittil.. Mest sannsynlig fordi det er billigere for dem å legge det til instanser som alt eksisterer.

De fleste kommuner har valgt å legge adopsjon til barneverntjenesten. Noen steder er det lagt til sosialtjenesten.

Adopsjon er slik ikke blant oppgavene barneverntjenesten er pålagt spesifikt av en norsk lov å utføre (derav ikke lovpålagt barneverntjenesten) - men en oppgave barneverntjenesten er blitt tildelt av kommunen.

De lovpålagte oppgavene ved en instans skal gå foran de oppgaver som ikke er lovpålagt spesifikt denne instansen, men i stedet fordelt gjennom organisasjonssystemet i kommunen, som adopsjon. Dette fordi det er kommunen som har hovedansvaret for å få slike oppgaver utført, ikke barneverntjenesten.

Noen vil kanskje stille spørsmålstegn ved dette og si at barneverntjenesten også er kommunen - og derfor burde sidestille disse oppgavene med de oppgavene barneverntjenesten er pålagt spesifikt av lov. I teorien burde dette stemme.

Problemet er todelt:

1)Kommunen har ansvar for å gi de ulike instansene nok ressurser til å utføre de oppgavene de er tildelt. Når kommunen ikke gjør det, må oppgaver prioriteres - og da må alltid de oppgavene denne instansen er pålagt av den norske stat å gjøre, først.

2)Mange av de lovpålagte oppgavene barneverntjenesten har, har i tillegg pålagte tidsfrister. Dette gjør det umulig for barnevertjenesten å ikke legge til side/redusere de oppgavene som i utgangspunktet er hele kommunens ansvar når ressursene er knappe i forhold til arbeidsmengd.

Håper dette gav en bedre forståelse av hva som er ment med lovpålagt og ikke lovpålagt og hvordan dette fungerer i praksis....

Noen kommuner har heldigvis valgt å løse problemet ved å bruke eksterne konsulenter.

Ved vår første adopsjon måtte vi vente et år. Ved andre adopsjon brukte de langt mindre tid pga en innleid konsulent - faktisk måtte vi drøye det pga. "karantene" etter ankomst med første.

I høst bestemte vi oss for å gå for en tredje adopsjon - tok kontakt med bv i kommunen, og de svarte faktisk innen en uke. Og etter 2 mdr. var rapporten klar.

Det kaller jeg god utvikler i besvarelsestid - nedgang fra 12 mdr. til 2 mdr.

Så nå kan jeg ikke annet en å skryte av vår kommune for god behandling.