Snart 4 år med spesielle behov - det jeg savner mest er..

[isbe]

..dette med forventninger. Han har ingen forventninger til at ting skal skje. Jeg leser lengre ned om planlegging av 4-års dag. Vår junior har ingen venner -han kommer i barnehagen og er sammen med ungene der, han er sammen med ungene som er på besøk eller som vi er på besøk hos, men han sier aldri, aldri, aldri at han vil være med den eller den hjem, eller at han vil dra til den eller den. Han "tar ting som det kommer". Egentlig leker han ikke MED andre barn, men ved siden av dem, men jeg er glad for at han ikke trekker seg helt unna dem - selvom han helst vil leke for seg selv i et rom/krok.

I jula husker jeg disse 3-4 åringene i barnehagen som ønsket seg play-station m.m. - junior har ingen ønsker, aner ikke at det er jul snart, men er glad for å åpne gaver og leke med tingene etterpå. Playstation aner han ikke hva er, og er alt for abstrakt for han. vi har akkurat gitt han et dataspill - labbe langøre 18 mnd-3 år, som går på å styre musa, og det er svært krevende for han.

Savner virkelig dette med å kunne lage forventninger altså... fordi det er en så viktig ting av barnetida ....

[Gjest vemodig..]

Takk for oppvekkeren. Forstår det er sårt og vanskelig for en mamma å se andre barn utvikle seg på en forventet/naturelig måte; det blir enda tydeligere at en har et barn med spesielle behov.

Når jeg takker for oppvekkeren så er det for at jeg til tider kan ha det med å synes det er så fryktelig vemodig at småbarnsperioden er over (minstemann er 3), i stedet for å juble over at han utvikler seg i stormende fart, er en frisk og glad gutt. ikke misforstå; jeg elsker hver alder..

Håper du får hjelp og støtte i hverdagen - og jeg er sikker på at du gleder deg over hvert skrikk han tar.

[Gjest til isbe]

Dere får prøve å se på det som er positivt, og ha glede av øyeblikkene.

[Gjest amparro]

Nå fikk jeg meg også en liten vekker! Dette har jeg tatt som en selfølge (naturlig nok, jeg vet jo ikke om noe annet. Jenta mi på 4 1/2 gjør jo alt det du beskriver at du savner.... Jeg skjønner utrolig godt at det føles vemodig. Det vil vel alle foreldre forstå. Nå vet jeg ikke hva din gutt "sliter med", men det er klart det er sårt/vondt og se at andre barn utvikler seg og at ens eget barn "blir stående".

Lykke til videre.

[Gjest togli]

Sånn har jeg ikke tenkt på det før.... Barns forventninger er noe av det som gjør oss foreldre glade og fornøyde. Vi gleder oss med barna våre. Nå fikk du meg på mange nye tanker,

Dere får prøve å fokusere på hvert lille framskritt og bruke det som gleder i hverdagen :-)

*lyst å gi deg en klem*

[isbe]

Sånn har jeg ikke tenkt på det før.... Barns forventninger er noe av det som gjør oss foreldre glade og fornøyde. Vi gleder oss med barna våre. Nå fikk du meg på mange nye tanker,

Dere får prøve å fokusere på hvert lille framskritt og bruke det som gleder i hverdagen :-)

*lyst å gi deg en klem*

Å ja - du kan tro vi gleder oss over hvert framskritt - og kanskje ser vi framskritt bedre enn foreldre med "friske" barn. Ting vi tok forgitt med førstemann ser vi at tar lang, lang tid før det kommer hos junior, men vi ser absolutt at ting går sakte men sikkert framover på endel områder. Mens på andre områder står det stille.

[isbe]

Nå fikk jeg meg også en liten vekker! Dette har jeg tatt som en selfølge (naturlig nok, jeg vet jo ikke om noe annet. Jenta mi på 4 1/2 gjør jo alt det du beskriver at du savner.... Jeg skjønner utrolig godt at det føles vemodig. Det vil vel alle foreldre forstå. Nå vet jeg ikke hva din gutt "sliter med", men det er klart det er sårt/vondt og se at andre barn utvikler seg og at ens eget barn "blir stående".

Lykke til videre.

Vi gleder oss virkelig over hvert lille framskritt, og det er ikke det, men akkurat nå i juletida har vi sett en stor forskjell mellom han og andre, og det er litt trist å se at han ikke gleder seg over de tingene som får andre barn til å gå og vente og vente... Men kanskje det kommer til neste år...

[isbe]

Dere får prøve å se på det som er positivt, og ha glede av øyeblikkene.

Det gjør vi virkelig - det er utrolig mange gleder med gutten vår - han er veldig, veldig snill selvom han er en gutt som utvikler mye adferd pga språkvansker og manglende sosialt samspill. Men vi ser sakte men sikkert framskritt på endel områder.

[isbe]

Takk for oppvekkeren. Forstår det er sårt og vanskelig for en mamma å se andre barn utvikle seg på en forventet/naturelig måte; det blir enda tydeligere at en har et barn med spesielle behov.

Når jeg takker for oppvekkeren så er det for at jeg til tider kan ha det med å synes det er så fryktelig vemodig at småbarnsperioden er over (minstemann er 3), i stedet for å juble over at han utvikler seg i stormende fart, er en frisk og glad gutt. ikke misforstå; jeg elsker hver alder..

Håper du får hjelp og støtte i hverdagen - og jeg er sikker på at du gleder deg over hvert skrikk han tar.

Det gjør vi - gleder oss over framskrittene. Ting blir kanskje mer tydelig nå når han blir eldre - eller så henger han mindre og mindre med - jeg tror det er det første. Vi ser at det går framover på noen områder, men samtidig svir det litt når man får sånne "vekkere" som i jula når barn på hans alder viser så store forventninger m.m. og han ikke aner hva som skjer. Han har det BRA og er en snill gutt, så det er godt.

[Gjest eljo]

Føler med deg, det må være litt sårt i og med at du har en å sammenligne med også.

Jeg har en 4,5-åring som ikke har spesielle behov som det heter. Men han er heller ikke noe flink til å glede seg til og over ting.... Han kan si at han ønsker seg det og det til bursdagen, men han viser ikke at han _gleder seg_ til noe eller er entusiastisk over noe. Det syns jeg er litt vanskelig også, for jeg føler også at det å ha en entusiastisk og glad fireåring som hopper rundt og virkelig gleder seg til julaften, eller er veeeldig glad for en presang eller at han skal være med på kino feks skulle ha vært en del av småbarnstiden. Men sånn er det ikke hos oss heller. Jeg syns det er litt trist, for man hører jo alltid om at barna er så glade og spontane og "små barn - store gleder", og at huset gjenlyder av glad barnelatter dagen lang... Min er bare ikke sånn av type tror jeg. Når han syns noe er skikkelig stas og spennende blir han heller stille istedet for å glede seg åpenlyst. Men hvis vi spør ham etterpå er det i og for seg lett å forstå at han har hatt det spennende og morsomt selv om han ikke har vist den "typiske" barnslige gleden utenpå.

Så jeg forstår deg kanskje bittelitt, selv om jeg jo ikke kan sette meg inn i hele situasjonen.

Lykke til videre :-)

[jegge]

of - nå har jeg svart på mange av innleggene dine ser jeg...

Det er langt fra alle barn p 4 år som prater masse om jula og hva de ønsker seg. og 2 dager etter jul har de iallefall glemt hva de har fått...

skjønner at det er vanskelig - det er vanskelig å få et barn med spesielle behov. har han fått noe diagnose? ting blir nok evt lettere etter at han har fått det - da er det lettere for deg å se hvorfor ting er som det er...

OG for guds skyld - ikke tenk at det er du som gjøre noe feil!! og at det er på grunn av noe du gjør at gutten din er som han er!!

Lykke til videre!

[Gemini]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, selv om jeg "bare" er tante til en jente med mye av de samme problemene som din lille gutt. Har jo skrevet litt til deg om dette før... Skulle ønske det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe både din sønn og min niese...

Forresten, husker ikke om du har skrevet noe om hva sønnen din mestrer av trehjulssykkel. Kom plutsetlig på det, for niesen min har problemer med vanlig trehjulssykkel, men har stor glede av (og mestring med) en "kinderbike", som vi kjøpte til bursdagen hennes. Den raser hun rundt på inne, det er så gøy å se! Se www.kinderbike.no - eller spør meg, om du vil vite mer :-)

Har også noe annet jeg kunne tenkt meg å tipse deg om, men kan ta det på mail, om jeg finner igjen adressen din.

[isbe]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, selv om jeg "bare" er tante til en jente med mye av de samme problemene som din lille gutt. Har jo skrevet litt til deg om dette før... Skulle ønske det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe både din sønn og min niese...

Forresten, husker ikke om du har skrevet noe om hva sønnen din mestrer av trehjulssykkel. Kom plutsetlig på det, for niesen min har problemer med vanlig trehjulssykkel, men har stor glede av (og mestring med) en "kinderbike", som vi kjøpte til bursdagen hennes. Den raser hun rundt på inne, det er så gøy å se! Se www.kinderbike.no - eller spør meg, om du vil vite mer :-)

Har også noe annet jeg kunne tenkt meg å tipse deg om, men kan ta det på mail, om jeg finner igjen adressen din.

[email protected]

(is_be er i ett ord, men kommer feil opp dersom du kun trykker på adressen)