Gå til innhold

ADHD barn: hvordan takler dere...


Anbefalte innlegg

skravlinga til barnet deres? Sønnen min på 6år fikk nylig ADHD diagnosen. Han går nå på Concerta, og vi har sett en stor forbedring av hans konsentrasjonsevne. Men skavlinga vedvarer, og den gjør meg helt sprø. Han snakker i tide og utide, og stortsett kun om det samme, sin store lidenskap.. dataspill. Jeg er så lei av å høre om hvilke taster man skal trykke på for å få til ditt og datt. Gutten er jo helt oppslukt av spillene sine.

Hva kan jeg si til ham for at han skal forstå at: 1) de fleste er ikke interessert i hva han prater om 2) han prater for mye og sliter ut andre.

En annen ting: gjør adferden til deres ADHD barn at dere må være strengere med ham/henne enn med søskene?

Hilsen fra en sliten mor

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/213208-adhd-barn-hvordan-takler-dere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan det være at han kanskje har en tileggsdiagnose?

Ligner veldig på asperger det at han er så konsentrert på en ting.

Jeg har også en adhd gutt men har ikke opplevd at han snakker i tide og utide om en bestemt ting.

Hos oss var det lyder som han lagde som var værst.

Han laget sirenelyder å det var mange desibel høyt.

Var han ute så kunne vi høre hvor han var i nabolaget for det "ulte" hele tiden.

Heldigvis er dette så å si borte nå etter medisinering.

delphina1365380402

Ja, begge mine jenter med ADHD var/er skikkelige skravlebøtter. Den eldste ble "kurert" når hun begynte på Dexedrin (tåler ikke Ritalin/Concerta), mens den lillle - som bruker Concerta + en Ritalin på ettermiddagen skravler uopphørlig - om alt og ingenting. Og har hun ikke noe å snakke om eller noen å snakke med synger hun "sanger" som hun dikter opp etterhvert - helt uten melodi og skrekkelige å høre på. Disse kan hun synge i timevis.....

Tror ikke mye nytter her. Jeg har sluttet å svare henne på "skravlinga", - hun får ingen respons i det hele tatt. (Hun får selvsagt respons når hun snakker om oe "ordentlig").

Når hun synger som verst hender det at jeg ber henne gå på rommet sitt å synge.

Kan det være at han kanskje har en tileggsdiagnose?

Ligner veldig på asperger det at han er så konsentrert på en ting.

Jeg har også en adhd gutt men har ikke opplevd at han snakker i tide og utide om en bestemt ting.

Hos oss var det lyder som han lagde som var værst.

Han laget sirenelyder å det var mange desibel høyt.

Var han ute så kunne vi høre hvor han var i nabolaget for det "ulte" hele tiden.

Heldigvis er dette så å si borte nå etter medisinering.

hei og takk for svar!

Enig med deg når det gjelder Asperger: han ble utredet også for det, og er visst på "grensa" så han har ikke Asperger diagnose.

Skjønner (må bare...) at det er nok ikke så mye å gjøre med skravlinga... selv om den har blitt noe redusert etter at han begynte med medisinering. Men herregud så vanskelig det er... han spør jo hele tida "mamma, vet du hva som skjer når...?" Skal liksom alltid forsikre seg om du at lytter. Får jo vondt inni meg når jeg avfeier ham noen ganger, men jeg klarer bare ikke å ta inn mer pjatting. Jeg klarer ikke å tenke selv, alt blir bare støy og mas.

Hva synes du: når han spør "vet du hva som skjer når...?", skal jeg svare og la ham skravle i vei, eller skal jeg bare la være å svare?

Skjønner jo at han er superinteressert i "greiene sine" og at det er det som gjør ham glad og jeg burde være glad på hans vegne.

Nei, dette er ikke lett gitt

Ja, begge mine jenter med ADHD var/er skikkelige skravlebøtter. Den eldste ble "kurert" når hun begynte på Dexedrin (tåler ikke Ritalin/Concerta), mens den lillle - som bruker Concerta + en Ritalin på ettermiddagen skravler uopphørlig - om alt og ingenting. Og har hun ikke noe å snakke om eller noen å snakke med synger hun "sanger" som hun dikter opp etterhvert - helt uten melodi og skrekkelige å høre på. Disse kan hun synge i timevis.....

Tror ikke mye nytter her. Jeg har sluttet å svare henne på "skravlinga", - hun får ingen respons i det hele tatt. (Hun får selvsagt respons når hun snakker om oe "ordentlig").

Når hun synger som verst hender det at jeg ber henne gå på rommet sitt å synge.

Hei Delphina og takk for svar.

Interessant med din måte å håndtere det på: å svare kun når hun/de snakker om noe "ordentlig" og ikke svare på den "jeg bare skravler-skravlinga".

Skal jaggu prøve.

:)

Annonse

hei og takk for svar!

Enig med deg når det gjelder Asperger: han ble utredet også for det, og er visst på "grensa" så han har ikke Asperger diagnose.

Skjønner (må bare...) at det er nok ikke så mye å gjøre med skravlinga... selv om den har blitt noe redusert etter at han begynte med medisinering. Men herregud så vanskelig det er... han spør jo hele tida "mamma, vet du hva som skjer når...?" Skal liksom alltid forsikre seg om du at lytter. Får jo vondt inni meg når jeg avfeier ham noen ganger, men jeg klarer bare ikke å ta inn mer pjatting. Jeg klarer ikke å tenke selv, alt blir bare støy og mas.

Hva synes du: når han spør "vet du hva som skjer når...?", skal jeg svare og la ham skravle i vei, eller skal jeg bare la være å svare?

Skjønner jo at han er superinteressert i "greiene sine" og at det er det som gjør ham glad og jeg burde være glad på hans vegne.

Nei, dette er ikke lett gitt

Vet ikke helt hvordan du kommer deg best ut av det.

Kanskje du kan prøve å si at du ikke er så flink til dette med dataspill og ikke vet så mye om det for når du var lita så fantes det ikke data?

Kanskje han kan fortelle deg litt om spillene han liker istedet sånn at han kan lære det deg litt?

Det som blir litt skummelt da er om han kommer til å lære bort spill til deg hele tiden istedet.

Lykke til ihvertfall!

  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...
Gjest anouschka78

Bra tema! Festlig at barnet ditt også er opphengt i dataspill. Ser ut til at dette er ADHD barsn lidenskap nummer 1.

Vi har innført en liten time-out (som kan fungere bra). Det går ut på en avtale mellom dere at inne i mellom så trenger man litt stillhet og ro. Da kan min sønn si at han ønsker en "time-out" fra meg, og jeg må da respektere at jeg ikke trenger å forstyrre han. (Tiden kommer naturlig). Også gjelder det omvendt.

Viktig at han får praktisert det selv på en annen.

Dette gjør jeg når jeg er ekstremt sliten av skravlingen. Er en nødløsning. Det letter iaf litt på trykket. Til tider så føles det jo ut som at hodet skal eksplodere ;-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...