i disse høyde/vekt tider

[Gjest ikke alltid like greit]

Jeg sammenligner ofte mine barns høyde vekt og er som mange opptatt av dette. Men mange barn blir urettferdig behandlet ut fra stor/liten høyde og ikke gjennomsnittig vekt.

Kom på en søt historie fra jeg var tobarnsmor:

Eldstemann var konfirmant når han ble født(4650g 55 cm). Han har siden ligget langt over gjennomsnitt høyden på sin alder. Den store vekten forsvant da han begynte å gå som 1 åring. 20 mnd ble han storbror til en gjennomsnitts-søster.

På 6 ukers kontrollen hennes, i juni på en helsestasjon vi ikke hadde vært på før, hendte dette. Vi ble sittende å lenge å vente. Jeg startet med å amme babyen og storebror lekte. 2 venninner var med sine barn og ut fra diskusjonen forstod jeg at de håpfulle skulle på 2 års kontroll. Disse tre 2 åringene lekte ved siden av hverandre og tok leker fra hverandre. Men ingen drog leker ut av hendene til de andre så jeg syntes det gikk greit. Imidlertid syntes venninnene at min ikke burde oppføre seg slik og ved en anledning var en borte og tok fra han en ball med beskjed om at han ikke måtte ta ifra lekene til de små. Han tok det ikke ille opp så jeg forsatte amme. Så kom jeg i prat med en annen tobarns mor. Vi snakket om søsken sjalusi og jeg fikk flettet inn at min ikke var sjalu trolig fordi han ikke fylte 2 år før i september. Ansiktsuttrykkene på de andre to var et syn, og ikke lenge etterpå var den ene borte og unnskyldte seg de haddde trodd han var 3 eller 4.

Jeg tok historien med humor, men det er ikke like enkelt for barn når de er større og opplever slikt.

[Atene]

Minner meg om min eldste, det. Jeg satt ute på tunet der vi bodde sammen med noen naboer; en av dem hadde en venninne på besøk. Det ble tid for formiddagslur, og jeg løftet gutten opp for å bære ham inn.

Da kom det stramt fra venninnen: "Kan han ikke GÅ enda?"

Han var ni måneder gammel.

[Speak]

Jeg er klar over problemet. Så jeg har vært glad for at jeg har ei lita og spinkel jente. Ho får bare masse ros for hvor flink ho er. (De tror jo at ho er yngere...)

Dersom jentene i tillegg har langt og tykt hår forsterkes problemet ytterligere. For disse barna virker jo anda eldre.

Men det er jo ingenting man kan gjøre med det. Annet enn å passe godt på våre håpefulle og ta dem i forsvar når det trengs.

[Torv]

*Humrer*

Dette opplevde jeg svært mange ganger med førstemann, som var /er _meget_ lang og før han fylte året også _meget rund og god.

Den gang ble jeg såret over at folk sa han var tjukk.

Med lillebror, nå 7 1/2 mnd, som ikke spiser annet enn morsmelk og har normalvekt men er høy, får jeg også høre dette. Denne gangen bryr det meg ingenting.

Men jeg kan mange ganger bli lei meg når jeg ser at andre voksne forventer så mye av min 6 åring. Det ser jo ut som om han er godt over 8 år.

Faktisk kan det komme kommentarer fra voksne som:

"kan han virkelig ikke det enda" og

" dette bør han jo klare nå så stor som han er"

Tankeløshet!

[Gjest GA]

Hadde noe av samme problematikk med min eldste, ikke fordi han var så stor, men fordi han var så tidlig ute med å prate. Oldemora hans var helt himmelfallen over raserianfallene hans da han var 2,5. Han burde da forstå bedre, han som var så "artikulert".