Mor avbryter barna

[Gjest Teline]

Jeg ville ikke lagt meg opp i hennes barneoppdragelse gjennom å fortelle henne hva som er "riktig" (med mindre det hadde vært snakk om overgrep eller noe..), men heller prøvd å gjøre henne oppmerksom på det på andre måter. F.eks. hvis barna er midt i en fortelling og hun avbryter, kan man f.eks si at "Nå tror jeg mamman din ble kjempeivrig, for hun glemte at det var du som holdt på å fortelle historien. Kanskje du kan fortelle det til meg..?" "Nå glemte mamma seg litt tror jeg, jeg har egentlig veldig lyst å høre at du forteller...". På den måten korrigerer du ikke moren, men gir henne tydelige signal på at du er interessert i å høre på barnet og ikke henne.

[Gjest Rådløs venninne]

Jeg ville ikke lagt meg opp i hennes barneoppdragelse gjennom å fortelle henne hva som er "riktig" (med mindre det hadde vært snakk om overgrep eller noe..), men heller prøvd å gjøre henne oppmerksom på det på andre måter. F.eks. hvis barna er midt i en fortelling og hun avbryter, kan man f.eks si at "Nå tror jeg mamman din ble kjempeivrig, for hun glemte at det var du som holdt på å fortelle historien. Kanskje du kan fortelle det til meg..?" "Nå glemte mamma seg litt tror jeg, jeg har egentlig veldig lyst å høre at du forteller...". På den måten korrigerer du ikke moren, men gir henne tydelige signal på at du er interessert i å høre på barnet og ikke henne.

Takk for råd. Jeg legger meg ikke opp i hele hennes måte å oppdra barna på da. Hun er flink på andre områder. Men barna begynner å bli store og ser at det er annerledes i andre hjem. Det er frustrende å se på at deres egne meninger blir avvist.

[Mrs. Wallace]

Jeg ville ikke lagt meg opp i hennes barneoppdragelse gjennom å fortelle henne hva som er "riktig" (med mindre det hadde vært snakk om overgrep eller noe..), men heller prøvd å gjøre henne oppmerksom på det på andre måter. F.eks. hvis barna er midt i en fortelling og hun avbryter, kan man f.eks si at "Nå tror jeg mamman din ble kjempeivrig, for hun glemte at det var du som holdt på å fortelle historien. Kanskje du kan fortelle det til meg..?" "Nå glemte mamma seg litt tror jeg, jeg har egentlig veldig lyst å høre at du forteller...". På den måten korrigerer du ikke moren, men gir henne tydelige signal på at du er interessert i å høre på barnet og ikke henne.

Å kommunisere til voksne via barna, slik du foreslå, er noe av det mest irriterende som finnes i hele verden.

[laguna1365380434]

Jeg ville ikke lagt meg opp i hennes barneoppdragelse gjennom å fortelle henne hva som er "riktig" (med mindre det hadde vært snakk om overgrep eller noe..), men heller prøvd å gjøre henne oppmerksom på det på andre måter. F.eks. hvis barna er midt i en fortelling og hun avbryter, kan man f.eks si at "Nå tror jeg mamman din ble kjempeivrig, for hun glemte at det var du som holdt på å fortelle historien. Kanskje du kan fortelle det til meg..?" "Nå glemte mamma seg litt tror jeg, jeg har egentlig veldig lyst å høre at du forteller...". På den måten korrigerer du ikke moren, men gir henne tydelige signal på at du er interessert i å høre på barnet og ikke henne.

Å fy faen! Hadde jeg sagt noe sånt til ungen til noen, mener jeg mora hadde vært i sin fulle rett til å gi meg en susen en på trynet! ;-)

Så ufyselig og irriterende har ingen rett til å være altså!

[Mrs. Wallace]

Å fy faen! Hadde jeg sagt noe sånt til ungen til noen, mener jeg mora hadde vært i sin fulle rett til å gi meg en susen en på trynet! ;-)

Så ufyselig og irriterende har ingen rett til å være altså!

Ikke sant?

Minner meg om da guttungen var nyfødt, og er bedrevitende kjerring i familien kunne si ting som "næmmen, har du ikke tykke sokker på deg du da stakkars? Har mamma glemt å ta på deg det?"

Hva i granskauen er galt med direkte kommunikasjon?

*koker*

[laguna1365380434]

Ikke sant?

Minner meg om da guttungen var nyfødt, og er bedrevitende kjerring i familien kunne si ting som "næmmen, har du ikke tykke sokker på deg du da stakkars? Har mamma glemt å ta på deg det?"

Hva i granskauen er galt med direkte kommunikasjon?

*koker*

Å grrr! :-o Hvordan tok du det da? Finnes det virkelig folk som er SÅ umulige og ufysne?

Så feigt da, dra inn ungen, for å få sagt det en vil, men samtidig helgardere seg mot motmæle,på et vis!

:-)

[jubalong70]

Barn tar ikke noe skade av å bli avbrutt. Det er irriterende og uhøflig, men ikke mer enn det.

[Gjest stikk nesa di i egen møkk]

Takk for råd. Jeg legger meg ikke opp i hele hennes måte å oppdra barna på da. Hun er flink på andre områder. Men barna begynner å bli store og ser at det er annerledes i andre hjem. Det er frustrende å se på at deres egne meninger blir avvist.

Jeg mener fortsatt det er du som har problemet her. Du blir frustrert, du irriterer deg.

[Gjest Teline]

Å fy faen! Hadde jeg sagt noe sånt til ungen til noen, mener jeg mora hadde vært i sin fulle rett til å gi meg en susen en på trynet! ;-)

Så ufyselig og irriterende har ingen rett til å være altså!

Tror faktisk du har et poeng når jeg leser det jeg har skrevet...! Men det er ut fra et voksenperspektiv, er opptatt av at barnet skal bli tatt på alvor jeg, i motsetning til deg tror jeg. Ser forresten for meg at du ville slengt det i fjestet på mora at hun skulle holde kjeft mens barnet snakker... Riktig? Hm..kan jo også være irriterende da... Vi har alle våre metoder, og dine er best;)

Ha en fin dag:)

[Gjest Teline]

Ikke sant?

Minner meg om da guttungen var nyfødt, og er bedrevitende kjerring i familien kunne si ting som "næmmen, har du ikke tykke sokker på deg du da stakkars? Har mamma glemt å ta på deg det?"

Hva i granskauen er galt med direkte kommunikasjon?

*koker*

Du kan faktisk ikke sammenligne det å ta barn på alvor gjennom å kommunisere direkte med dem, lytte til deres opplevelser ("Nå har jeg lyst til å høre deg fortelle, og ikke mamma")og det å indirekte fortelle foreldrene hva de synes om påkledningen til barna ("Dakars, har du glemt å ta på deg sokker...").

[Gjest Teline]

Å kommunisere til voksne via barna, slik du foreslå, er noe av det mest irriterende som finnes i hele verden.

Ser hva du mener ut fra de to eksemplene jeg brukte. Men poenget er å vise barna at du har lyst til å høre de hva det har å fortelle og ikke hva mora sier. Så i stedet for å snakke over hodet på dem (som du kanskje synes er riktig?), mener jeg at det er riktig å fortelle barna at du har lyst til å høre på dem.

[laguna1365380434]

Tror faktisk du har et poeng når jeg leser det jeg har skrevet...! Men det er ut fra et voksenperspektiv, er opptatt av at barnet skal bli tatt på alvor jeg, i motsetning til deg tror jeg. Ser forresten for meg at du ville slengt det i fjestet på mora at hun skulle holde kjeft mens barnet snakker... Riktig? Hm..kan jo også være irriterende da... Vi har alle våre metoder, og dine er best;)

Ha en fin dag:)

? ;-)

Der ga du meg jaggu en del meniger ut i fra lite, det må jeg si! *s*

Jeg sa faktisk ikke noe mer enn det jeg sa. Jeg synes det ville være en ufysen fremgangsmåte. Fordi jeg synes det er irriterende når noen prøver å si noe tilandre gjennom en tredje person, muligens særlig når den tredje personen er en liten unge. Da får en sagt nøyaktig det en ønsker via omveier, uten at den man EGENTLIG snakket til får anledning til å forsvare seg. Det er feigt.

(Men funker ikke alltid..Jeg husker, motsatt setting,men fortsatt like kvalmt..Vi sitter på utekafe og røyker sigaretter..to damer med barn setter seg i nærheten, kikker og hoster megestsigende..Men istedet for å spørre oss om noe som de da tydeligvis ønsker, sender de omsider den ene ungen bort som et sånt "søtt sendebud" med et "Mamma sier det er farlig å røyke..At man kan bli syk av det også ser det stygt ut..Jeg synes ikke du burde, damen"..Da var det selvfølgelig meningen jeg skulle bli satt ut av billige søthetstriks og indirekte kommunikasjon, men hun taua den ungen litt brennfort in igjen da jeg mente tillbakre at "Jøss, da tar mora di feil altså..Det er kjempestilig og røyke og du burde begynne med engang du får egne lommepenger..Veldig tøft..Hadde jeg ikke røkt var det sikkert ingen som ville være kjæreste med meg engang altså..Helt sant!" :-o

Vi lo oss omtrent ihjel..Mulig det var stygt, men det var sannelig velfortjent, det mener jeg fortsatt..:-D)

Eller trakk du en del ganske så løsrevne konklusjoner her altså. Men for all del, ha en fin dag du og.

[morsan]

? ;-)

Der ga du meg jaggu en del meniger ut i fra lite, det må jeg si! *s*

Jeg sa faktisk ikke noe mer enn det jeg sa. Jeg synes det ville være en ufysen fremgangsmåte. Fordi jeg synes det er irriterende når noen prøver å si noe tilandre gjennom en tredje person, muligens særlig når den tredje personen er en liten unge. Da får en sagt nøyaktig det en ønsker via omveier, uten at den man EGENTLIG snakket til får anledning til å forsvare seg. Det er feigt.

(Men funker ikke alltid..Jeg husker, motsatt setting,men fortsatt like kvalmt..Vi sitter på utekafe og røyker sigaretter..to damer med barn setter seg i nærheten, kikker og hoster megestsigende..Men istedet for å spørre oss om noe som de da tydeligvis ønsker, sender de omsider den ene ungen bort som et sånt "søtt sendebud" med et "Mamma sier det er farlig å røyke..At man kan bli syk av det også ser det stygt ut..Jeg synes ikke du burde, damen"..Da var det selvfølgelig meningen jeg skulle bli satt ut av billige søthetstriks og indirekte kommunikasjon, men hun taua den ungen litt brennfort in igjen da jeg mente tillbakre at "Jøss, da tar mora di feil altså..Det er kjempestilig og røyke og du burde begynne med engang du får egne lommepenger..Veldig tøft..Hadde jeg ikke røkt var det sikkert ingen som ville være kjæreste med meg engang altså..Helt sant!" :-o

Vi lo oss omtrent ihjel..Mulig det var stygt, men det var sannelig velfortjent, det mener jeg fortsatt..:-D)

Eller trakk du en del ganske så løsrevne konklusjoner her altså. Men for all del, ha en fin dag du og.

LOL!!

Ja, det var litt stygt - stakkars unge - som først utsettes for denslags påfunn fra moren og deretter får DEN salva av deg! :-)

Men LOL allikevel! :-D

For et påfunn å sende avgårde ungen for å si fra om slike helt lovloge ting, da gitt!

[Mrs. Wallace]

Ser hva du mener ut fra de to eksemplene jeg brukte. Men poenget er å vise barna at du har lyst til å høre de hva det har å fortelle og ikke hva mora sier. Så i stedet for å snakke over hodet på dem (som du kanskje synes er riktig?), mener jeg at det er riktig å fortelle barna at du har lyst til å høre på dem.

Selvsagt mener jeg ikke at man skal snakke over hodet på barna - og det skjønner nok du også.

Men å sende moren beskjeder via ungene, synes jeg er skikkelig utidig. Om du ikke mente det, misforsto jeg - men slik du fremla eksempelet, var det nok ikke så rart.

[Gjest Teline]

? ;-)

Der ga du meg jaggu en del meniger ut i fra lite, det må jeg si! *s*

Jeg sa faktisk ikke noe mer enn det jeg sa. Jeg synes det ville være en ufysen fremgangsmåte. Fordi jeg synes det er irriterende når noen prøver å si noe tilandre gjennom en tredje person, muligens særlig når den tredje personen er en liten unge. Da får en sagt nøyaktig det en ønsker via omveier, uten at den man EGENTLIG snakket til får anledning til å forsvare seg. Det er feigt.

(Men funker ikke alltid..Jeg husker, motsatt setting,men fortsatt like kvalmt..Vi sitter på utekafe og røyker sigaretter..to damer med barn setter seg i nærheten, kikker og hoster megestsigende..Men istedet for å spørre oss om noe som de da tydeligvis ønsker, sender de omsider den ene ungen bort som et sånt "søtt sendebud" med et "Mamma sier det er farlig å røyke..At man kan bli syk av det også ser det stygt ut..Jeg synes ikke du burde, damen"..Da var det selvfølgelig meningen jeg skulle bli satt ut av billige søthetstriks og indirekte kommunikasjon, men hun taua den ungen litt brennfort in igjen da jeg mente tillbakre at "Jøss, da tar mora di feil altså..Det er kjempestilig og røyke og du burde begynne med engang du får egne lommepenger..Veldig tøft..Hadde jeg ikke røkt var det sikkert ingen som ville være kjæreste med meg engang altså..Helt sant!" :-o

Vi lo oss omtrent ihjel..Mulig det var stygt, men det var sannelig velfortjent, det mener jeg fortsatt..:-D)

Eller trakk du en del ganske så løsrevne konklusjoner her altså. Men for all del, ha en fin dag du og.

"Jeg synes det ville være en ufysen fremgangsmåte. Fordi jeg synes det er irriterende når noen prøver å si noe tilandre gjennom en tredje person, muligens særlig når den tredje personen er en liten unge."

Er enig i at man ikke skal gå gjennom en annen person (f.eks et barn) for å si det man mener. Men det er jo heller ikke det jeg mener. MEN man skal ta barn på alvor, og når barnet prøver å fortelle noe, og moren avbryter (og dermed ikke viser respekt for barnet), kan man snakke direkte til barnet sånn som jeg sa. For å vise at det barnet forteller er viktig, og at vi hører og ser barnet.

[Gjest KariKruskakli]

? ;-)

Der ga du meg jaggu en del meniger ut i fra lite, det må jeg si! *s*

Jeg sa faktisk ikke noe mer enn det jeg sa. Jeg synes det ville være en ufysen fremgangsmåte. Fordi jeg synes det er irriterende når noen prøver å si noe tilandre gjennom en tredje person, muligens særlig når den tredje personen er en liten unge. Da får en sagt nøyaktig det en ønsker via omveier, uten at den man EGENTLIG snakket til får anledning til å forsvare seg. Det er feigt.

(Men funker ikke alltid..Jeg husker, motsatt setting,men fortsatt like kvalmt..Vi sitter på utekafe og røyker sigaretter..to damer med barn setter seg i nærheten, kikker og hoster megestsigende..Men istedet for å spørre oss om noe som de da tydeligvis ønsker, sender de omsider den ene ungen bort som et sånt "søtt sendebud" med et "Mamma sier det er farlig å røyke..At man kan bli syk av det også ser det stygt ut..Jeg synes ikke du burde, damen"..Da var det selvfølgelig meningen jeg skulle bli satt ut av billige søthetstriks og indirekte kommunikasjon, men hun taua den ungen litt brennfort in igjen da jeg mente tillbakre at "Jøss, da tar mora di feil altså..Det er kjempestilig og røyke og du burde begynne med engang du får egne lommepenger..Veldig tøft..Hadde jeg ikke røkt var det sikkert ingen som ville være kjæreste med meg engang altså..Helt sant!" :-o

Vi lo oss omtrent ihjel..Mulig det var stygt, men det var sannelig velfortjent, det mener jeg fortsatt..:-D)

Eller trakk du en del ganske så løsrevne konklusjoner her altså. Men for all del, ha en fin dag du og.

Ha ha ha, jeg ville gjerne ha vært til stede da du sa alt det der.

*LOL*

[Maggi]

Ser hva du mener ut fra de to eksemplene jeg brukte. Men poenget er å vise barna at du har lyst til å høre de hva det har å fortelle og ikke hva mora sier. Så i stedet for å snakke over hodet på dem (som du kanskje synes er riktig?), mener jeg at det er riktig å fortelle barna at du har lyst til å høre på dem.

Hvorfor tillegger du dem som kommer med motforestillinger et annet og åpenbart lite konstruktivt synspunkt...? For å understreke at de, ettersom de er uenige med deg, har et enda tåpeligere synspunkt...?

Jeg reagerer på diskusjonsteknikken din i dette og i innlegget til laguna.

Mvh

[Maggi]

Jeg ville ikke lagt meg opp i hennes barneoppdragelse gjennom å fortelle henne hva som er "riktig" (med mindre det hadde vært snakk om overgrep eller noe..), men heller prøvd å gjøre henne oppmerksom på det på andre måter. F.eks. hvis barna er midt i en fortelling og hun avbryter, kan man f.eks si at "Nå tror jeg mamman din ble kjempeivrig, for hun glemte at det var du som holdt på å fortelle historien. Kanskje du kan fortelle det til meg..?" "Nå glemte mamma seg litt tror jeg, jeg har egentlig veldig lyst å høre at du forteller...". På den måten korrigerer du ikke moren, men gir henne tydelige signal på at du er interessert i å høre på barnet og ikke henne.

Jeg synes også at det er ufint med å gi beskjeder til en voksen via et barn. Det er umulig å argumentere mot deg, ettersom du snakket med barnet, ikke med moren.

Men jeg ser poenget ditt, og tanken om å fortsette å snakke med barnet eller ta opp tråden for å fortsette, slik at barnet får sagt det som det har på hjertet, er jo god.

Mvh