Spørsmål fra en nybegynner

[misstroy]

Jeg har veldig lyst å adoptere. Har to egenfødte barn, men på grunn av sykdom, kan vi nå ikke få flere. Jeg ønsker å adoptere fra Kina, om jeg bare får mannen min med på det.. Han er skeptisk med tanke på rasisme (han er selv av delvis utenlansk opprinnelse). Vi har begge fått føle det på kroppen, spesielt i ungdomstiden. Jeg mener dette ikke vil være et problem, da vi jo er mye mer multikulturelle nå. Hva tror dere?

Han er også redd for at han ikke vil få de samme følelsene for et adoptert barn, som sine egenfødte. Jeg forstår hans skepsis, men vet at det ikke vil bli noe problem. Han er større enn som så. Hva er deres erfaringer med dette?

Så litt praktiske spørsmål:

Hvor gamle pleier barna fra Kina være når en får de? Har forstått at det kanskje kan ha noe å si hvor gamle eldre barn en har er. Våre er henholdsvis 18 mnd og 3 år. Jeg har tenkt vi venter en stund før vi vil adoptere. Kanskje begynne prosessen når minstemann er 2 år. (Hmm, det var visst ikke så lenge til alikevel! )

Som nevnt kan vi ikke få egne barn på grunn av sykdom. Jeg fikk kreft i underlivet for et lite år siden, men var ferdig behandlet i august. Kan dette ha noe å si for om vi i det hele tatt får adoptere?

Setter stor pris på svar!

[msab]

Du bør nok heller ta kontakt med et av adopsjonsbyråene, hvis det er noe du lurer på?

[hegemy]

Ein må vanlegvis ha vore symptomfri frå kreft i fem år før ein får adoptera. Men det kan finnast unnatak eg ikkje veit om, så gjer som msab seier, og kontakt ei adopsjonsforeining, evt BUFETAT, så får du svar.

[fadi]

Hei,

Det er i hvert fall helt kurant å adoptere fra Kina selv om man allerede har egenfødte barn. De aller fleste barna fra Kina er rundt 1 år på adopsjonstidspunktet.

Norske regler tilsier at det adopterte barnet må være minst 2 år yngre enn yngste barn i familien. Det skulle dermed gå greit.

Når det gjelder din manns følelser, er dette noe mange - både menn og kvinner - sikkert tenker på. De følelsene man har for det barnet man allerede har og kjenner er ofte så enormt sterke og det kan virke utrolig at man skal kunne ha så sterke følelser for enda et barn. Det gjelder nok både for biologiske og adopterte barn.

Når det gjelder din helsemessige situasjon, tror jeg det er en viss "karantenetid" dersom man har hatt kreft. Mener også jeg har sett noe om dette på disse sidene før og det går sikkert an å søke i forumet. Det vil nok kunne medføre noe lengre ventetid. Men er det noe så og si alle adoptivforeldre er eksperter på, er det nettopp venting! Når dere har barnet er det selvfølgelig verdt det.

Ellers, som masb sier, ta kontakt med en av adopsjonsforeningene - eller alle 3, siden alle 3 har Kina på programmet. Finn gjerne en med en aktiv lokalavdeling der dere bor. Ta med din mann på møter i lokalavdelingen hvor dere kan treffe andre i samme situasjon. Vet det er mange som har "overbevist" sine menn nettopp ved hjelp av slike sammenhenger.

[korea06]

Mannen her i huset var og spent på sine følelser med tanke på egenfødt og adopterte barn. Tenkte mye å lenge. Samtaler med familier som har adoptert har gjort oss trygge på at dette er rett!! Nå er vi igang, og vi gleder oss VELDI på å få småbarn i huset igjen!

Lykke til videre. Både med tanke på barn og tiden til friskmeldelse!!

[misstroy]

Mange takk for svar! Nå har jeg sendt mail til en av foreningene. Var bare et ekstra skritt å ta, litt skummelt også! Håper jeg får positivt svar!