Mor og far er uenig om oppdragelsesmetoden, og det er sikkert ikke uvanlig, MEN

[isbe]

vi er uenige når det gjelder vårt barn med spesielle behov. Han er 4 år og utvikler endel adferd - kaster og slår svært, svært mye. Han leker ikke med andre barn, og er fornøyd i sin lille verden. Kaster og slår ikke for å provosere, men for å ta kontakt, eller fordi han rett og slett ser noe mer attraktivt eller ... ingen er helt kloke på dette ennå.

PPT og habiliteringstjenesten er inne, og de har anbefalt måter å gjøre ting på - og jeg ser at det fungerer når jeg er alene med han. Men sambo går ikke på møtene med PPT og mener at "gutten må da lære på god gammeldags måte". Så idag ble gutten satt i senga si, på et mørkt rom, og fikk vite at der skulle han sitte til han ble snill. Jeg er så totalt uenig i denne måten å gjøre ting på, og det strider helt imot de anbefalingene vi gjør, og vi ser også at det har ingen effekt. Likevel står sambo på at sånn kommer han til å gjøre det.

Akkurat NÅ vet jeg ikke annen råd enn å si at vi må gå fra hverandre, for dette går ikke. Men vet at i morgen ser jeg lysere på ting - men vi snakker overhodet ikke om dette fordi vi er så uenige. Sambo vil ikke gå på møter å få veiledning, så da er vi like langt. Jeg ser at dette går sterkt ut over forholdet vårt.

Huff - dette ble mye klaging!

Noen med gode råd?!!???

[mariaflyfly]

Når du sier "VI ser at det ikke har noen effekt" - mener du da inkl pappaen?

Jeg tenker at når det kommer til unger med spesielle behov, er det på tide å lytte til hva fagfolk anbefaler. Er ikke pappaen av den oppfatningen? Eller mener han at han veit bedre enn fagfolk?

Første trinn må være å få han til å gå på møtene med PPT. Han må da være opptatt av hva som skjer med sønnen?

[Gjest momsemamman]

Jeg tror jeg ville sagt til far med ganske sterke ord, at barnet betydde så mye for meg, at hvis farens opptreden betydde enten forverring eller stagnasjon av guttens problemer, kom jeg til å ta barnet med og gå fra far...

ikke at jeg tar lett på det å gå fra hverandre, men du må få far til å forstå alvoret av situasjonen!! et barn med spesielle behov har også behov for trygghet og faste rammer. Det får han ikke når dere er så dypt uenige.

Rådene dere får fra fagfolk er råd som kommer fra erfaring og forskning. Det funker ikke alltid med de rådene du får derfra, men det er verdt å prøve, for i veldig mange tilfeller har de rett!! bli enige om å prøve på den måten som fagfolk råder til en stund, og se om det fungerer. Hvis ikke, gå med på å prøve fars måte en stund. Men vær konsekvente!! og prøv på samme måte over lang tid!!

Lykke til!

[Gjest GA]

Har far akseptert at gutten har spesielle behov? Høres nesten ut som om han tror at bare gutten skjerper seg, så lærer han "på god gammeldags måte"

Jeg hadde nok vurdert å gå fra far, slept ham med meg på PPT-samtaler etc.

for dette hjelper ikke gutten noe.

[Gjest pekka]

Det høres ut som din mann ikke helt VIL forstå eller akseptere at sønnen deres har spesielle behov. Kan det være at han fortrenger det?

Det var min tanke, for hvis han ville godta det, ville han nok vært med på møtene.....?

[isbe]

Når du sier "VI ser at det ikke har noen effekt" - mener du da inkl pappaen?

Jeg tenker at når det kommer til unger med spesielle behov, er det på tide å lytte til hva fagfolk anbefaler. Er ikke pappaen av den oppfatningen? Eller mener han at han veit bedre enn fagfolk?

Første trinn må være å få han til å gå på møtene med PPT. Han må da være opptatt av hva som skjer med sønnen?

Ja -pappaen ser også at det ikke har effekt, men han mener at når man har satt ungen lenge nok på rommet (som så hele dagen iflg han selv), eller når man har gjort det mange nok ganger, så kommer gutten til å forstå...

Det er bare det at dette barnet har en annen forståelse av verden enn det vi har, og da synes jeg vi kanskje skal høre på de som kan disse tingene...

Pappaen er opptatt av guttens ve og vel og opplever at gutten har spesielle behov, men opplever det mer som at dette er noe som kan rette på seg, og dette med adferd må kunne rette på seg på "god gammeldags barneoppdragelsesmåte".

Han vil ikke prate om det, og blir sur og sint, så akkuart nå satt jeg meg ned og skrev en mail til han som han ser i morgen tidlig.

Storesøster sa i dag at vi var så mye uvenner fordi vi kjeftet så mye, og jeg opplever at hun får alt for mye kjeft/negativitet rundt seg fordi vi ikke klarer å takle gutten. Slike signaler synes jeg man skal ta veldig, veldig på alvor.

[isbe]

Har far akseptert at gutten har spesielle behov? Høres nesten ut som om han tror at bare gutten skjerper seg, så lærer han "på god gammeldags måte"

Jeg hadde nok vurdert å gå fra far, slept ham med meg på PPT-samtaler etc.

for dette hjelper ikke gutten noe.

Akkurat de tankene er det jeg sitter med. Han vil ikke prate om de tingene vi er uenige om.

I kveld skrev jeg en mail til han og foreslo at vi gikk på et møte med ekspertene våre, bare jeg og han (ikke barnehagen), og kun med tema - hvordan takle hverdagen med junior. Får se om jeg får respons på det...

[matildes mor]

Jeg antar at du sliter med mange vonde følelser idag(og andre dager gjerne også) og håper virkelig at noen kan gi deg gode råd.

Utifra det du skriver om gutten din så skulle en ihvertfall tro at det å være konsekvent ihvertfall er av stor betydning.Hvordan i alle dager skal han kunne lære noe når den ene parten reagerer og handler etter ett mønster og den andre parten etter et annet?

At far ikke vil gå på møter med ppt er helt uhørt,for meg virker det nesten som om han fortrenger at gutten har problemer(tilgi meg viss jeg tar feil).

Hva med å få dem til å komme hjem til dere da? Eller "tvinge" far til å gå alene med gutten fordi du skal til "legen" eller noe i den duren?

Er det noen andre som kan snakke med samboeren din og få han til å forstå? Venner,famile?

Håper dere finner ut av dette-for det har nok en betydning for gutten.

Og utifra det du skriver ville jeg sagt at hensynet til gutten går først.

Du og far må spille på samme lag,dere utgjør et team som sammen skal lære gutten ting.

Dere er nødt å bli enige ellers så må noen ta konsekvenser av at de ikke er interessert i å lære,og her høres det ut som om det er far.

Håper det ordner seg!!!!

klem

[mariaflyfly]

Ja -pappaen ser også at det ikke har effekt, men han mener at når man har satt ungen lenge nok på rommet (som så hele dagen iflg han selv), eller når man har gjort det mange nok ganger, så kommer gutten til å forstå...

Det er bare det at dette barnet har en annen forståelse av verden enn det vi har, og da synes jeg vi kanskje skal høre på de som kan disse tingene...

Pappaen er opptatt av guttens ve og vel og opplever at gutten har spesielle behov, men opplever det mer som at dette er noe som kan rette på seg, og dette med adferd må kunne rette på seg på "god gammeldags barneoppdragelsesmåte".

Han vil ikke prate om det, og blir sur og sint, så akkuart nå satt jeg meg ned og skrev en mail til han som han ser i morgen tidlig.

Storesøster sa i dag at vi var så mye uvenner fordi vi kjeftet så mye, og jeg opplever at hun får alt for mye kjeft/negativitet rundt seg fordi vi ikke klarer å takle gutten. Slike signaler synes jeg man skal ta veldig, veldig på alvor.

Jeg tror jeg også ville dratt han med til PPT. Som noen andre sier her, det høres ut som om han ikke helt aksepterer at sønnen deres har spesielle behov.

Og du sitter altså og skriver mail til han som befinner seg i andre enden av sofaen? (Unnskyld at jeg flåser litt, asså, jeg bare så det for meg,)

[Gjest pekka]

Akkurat de tankene er det jeg sitter med. Han vil ikke prate om de tingene vi er uenige om.

I kveld skrev jeg en mail til han og foreslo at vi gikk på et møte med ekspertene våre, bare jeg og han (ikke barnehagen), og kun med tema - hvordan takle hverdagen med junior. Får se om jeg får respons på det...

Prøv å tenk tilbake til da dere fikk beskjeden om at han har spesielle behov, fikk din mann noen sorgreaksjon?

[isbe]

Jeg tror jeg også ville dratt han med til PPT. Som noen andre sier her, det høres ut som om han ikke helt aksepterer at sønnen deres har spesielle behov.

Og du sitter altså og skriver mail til han som befinner seg i andre enden av sofaen? (Unnskyld at jeg flåser litt, asså, jeg bare så det for meg,)

..han har lagt seg.... Men ja - det burde ikke være nødvendig

[isbe]

Prøv å tenk tilbake til da dere fikk beskjeden om at han har spesielle behov, fikk din mann noen sorgreaksjon?

Nei - det fikk han ikke. Jeg spurte han flere dager etter, og da spurte han igjen om navnet på diagnosen, og da sa han at "det kom jo ikke akkurat som noen bombe". Av og til virker det som han har veldig innsikt på måten han prater på, mens andre dager ... tja

[Hawkwind]

I mine øyne er dette totalt uhørt - uansett om barnet har spesielle behov eller ikke.

Greit nok - frykt og redsel vil ha som resultat at man oppnår en ønsket adferd fra barnet over tid - men til hvilken pris?

Barnet vil få traumer av dette - frykt for sin far, frykt for mørket og frykt for å være alene.

Noe som vil vedvare over svært lang tid - og som kan prege barnet resten av livet i verste fall.

En videre konsekvens vil være at barnerommet og senga vil bli oppfattet som utrygge steder - med dertil følgende problemer mht. å sove og leke (og i det hele tatt være) på rommet.

Jeg ville tatt opp denne adferden og holdningen hos barnefar med PPT og bedt dem snakke litt med barnefar om dette.

Om han ikke stiller opp på møte, er jeg rimelig sikker på at disse folkene vil spandere en liten telefonsamtale på gubben for å forklare et og annet...

[Gjest pekka]

Nei - det fikk han ikke. Jeg spurte han flere dager etter, og da spurte han igjen om navnet på diagnosen, og da sa han at "det kom jo ikke akkurat som noen bombe". Av og til virker det som han har veldig innsikt på måten han prater på, mens andre dager ... tja

hm..det høres ut som han sliter med å godta.. Kjenner dere familier som også ha barn med spesielle behov? Kanskje det kunne være en ide for å "se" hvordan de takler dette? At han kan se at det fungerer for andre.

[Gjest Beci]

Hvis dere oppdrar gutten på to forskjellige måter vil han ta skade av det. Du kan prøve å få fagfolk til å ringe på din manns mobil og forklare.

[isbe]

hm..det høres ut som han sliter med å godta.. Kjenner dere familier som også ha barn med spesielle behov? Kanskje det kunne være en ide for å "se" hvordan de takler dette? At han kan se at det fungerer for andre.

Jeg kjenner endel familier gjennom jobben, men vi kjenner ingen som par liksom. Hmm - må tenke på om vi kunne hatt besøk av noen en dag... God idè!

[Gjest du må velge sønnen]

Hvis far nekter å følge opp fagfolkenes anbefalinger, og stenger barnet inne på et mørkt rom - ja da begår han omsorgssvikt, slik jeg ser det.

Du har ansvaret for denne guttens framtid - om du så må ta et valg mellom ham eller faren! Du må sette hardt mot hardt med faren. Enten får han bli med på PPT-møter og følge det opplegget, eller så tar du med deg gutten og reiser din vei. Høres brutalt ut, men hva er egentlig alternativet? La gutten vokse opp midt i så store konflikter, og med en far som skaper traumer for ham?

Du kan evt også be barnevernet om et møte, for å få hjelp til å snakke med far. Hvis de har kapasitet, er dette innenfor deres område, å verne om barnet, ved å snakke far til rette.

[isbe]

Hvis far nekter å følge opp fagfolkenes anbefalinger, og stenger barnet inne på et mørkt rom - ja da begår han omsorgssvikt, slik jeg ser det.

Du har ansvaret for denne guttens framtid - om du så må ta et valg mellom ham eller faren! Du må sette hardt mot hardt med faren. Enten får han bli med på PPT-møter og følge det opplegget, eller så tar du med deg gutten og reiser din vei. Høres brutalt ut, men hva er egentlig alternativet? La gutten vokse opp midt i så store konflikter, og med en far som skaper traumer for ham?

Du kan evt også be barnevernet om et møte, for å få hjelp til å snakke med far. Hvis de har kapasitet, er dette innenfor deres område, å verne om barnet, ved å snakke far til rette.

Må bare si: døra til rommet var åpent, men uansett synes jeg ikke det var rett i det hele og store.

Det som også er, er at junior synes egentlig det er flott å være helt for seg selv i senga si, så han roer seg stort sett de gangene det har skjedd, men jeg mener at man kan ikke bruke senga som straff.

Habiliteringstjenesten har anbefalt et område for hviling på stua - et område der junior kan drive med en aktivitet - f.eks. høre på lydbok, i fred, men samtidig ha oversikt over stua - syntes det hørtes ut som en god idè, og nå når vi har kastet ut juletreet har vi plass, men må bare jobbe videre med hvordan vi kan gjøre det best mulig.

[Gjest pekka]

Jeg kjenner endel familier gjennom jobben, men vi kjenner ingen som par liksom. Hmm - må tenke på om vi kunne hatt besøk av noen en dag... God idè!

Jeg tror det kan være "terapi" for din mann.(hvis det er det som trengs)

Ønsker dere det beste!klem

[Gjest du må velge sønnen]

Jeg kjenner endel familier gjennom jobben, men vi kjenner ingen som par liksom. Hmm - må tenke på om vi kunne hatt besøk av noen en dag... God idè!

Det var en god idè, å se om det hjelper. Hvis sønnen din har en bestemt diagnose, kunne du kanskje kontakte en pårørende-forening og spørre om noen bor i nærheten og kan komme innom dere en dag??