Skal pappaen slippe nattevåk?

[Rhea Silvia]

Min eldste sov aldri mer enn 2 timer i strekk ( det var ofte kortere). Vanligvis ville hun ha pupp da, og jeg våknet uansett. så ja, jeg tok babyen. Måte bleier skiftes, ble mannen av og til dyttet ut av sengen.

OG i helgene fikk jeg sove, og en og annen ettermiddag. Men jeg var ikke flink til å benytte meg av slike pusterom...

Det eneste som hjelper er faktisk å si i fra med rene ord. Og ikke prioriterer husarbeid og matlaging når babyen sover.

Manenn min fikk sjelden middag når han kom hjem de første mnd, ikke forventet han det heller. OG han tok med glede ansvar for babyen om ettermiddagen slik at jeg fikk litt "fri"

Da nr to kom og eldstebarnet fremdeles ikeksov hadde mannen ansvar for henne om natta,mens jeg tok babyen. Samsoving er forresten en utrolig ting når man har våkne barn...

[Gjest krusedulla]

Jo, det kunne blitt en inntektsgivende nisje.

Problemet er at det vil gi de vordende mødrene falsk trygghet.

De kommer på kurs hun og han og høre de samme ordene - tror hun. Menn som trenger å gå på slike kurs er de samme som kursene som regel fullstendig bortkastet på. Slike menn tror nemlig at problemene forsvinner om man ikke tenker på dem, eller at de aldri dukker opp om man lar være å snakke om dem.

Så når hun gleder seg over alt hun tror han har lært, tenker han på hvilken fantastisk snill, kjekk og deltagende mann han er som gjør som dama vil i stedet for å sitte hjemme å se Norge tape en landskamp. Og når hun tror han smiler varmt fordi han gleder seg til babyen og alt de skal gjøre sammen, er han overlykkelig over at hun ser ut til å ha funnet seg en venninne som kan avlaste ham i alt babypreket.

Slike menn kan ikke forberedes. Du kan fortelle dem om søvnmangel, kolikk, dritbleier, null sex, null tid til andre ting, ofring av hobbier og kvelder med gutta, sliten kone osv. osv. hver bidige dag i 9 måneder. De kommer til å være like forbasket overrasket. Og den nybakte mor kommer til å være nesten hysterisk over at far ikke har skjønt noe som helst.

Men for far kommer alle de opplagte konsekvensene av farskap som et totalt sjokk. Han kunne da ikke vite at den strålende mor som legger seg klokken 01.30 og står opp 05.00 og har en ren, tilfreds baby, en opplagt innbydende kropp, striglet hus og nybakte boller på bordet, aldri har eksistert i RL. Han tror det er noe alvorlig galt med kjerringa når hun ikke av pur morslykke og selvoppofrelse abdiserer fra sine tidligere menneskelige behov.

Aller mest sjokkert og overrasket er han allikevel over at kjærringa er forb.. fordi han ikke visste dette på forhånd.

Nei, kurset man skal holde på forhånd skal være utelukkende for damene: "Hvordan oppdatere gubben til virkeligheten, samtidig som man selv har konstant søvnmangel, brystbetennelse og generelt lite OK kropp - uten å ta livet av ham."

For gutta må det settes inn et retrospektivt kurs en gangn mellom 4 og 16 uker etter fødselen: "Hvorfor og hvordan livet forandra seg da du ble far. Og hvorfor kjærringa er så sint."

For de mer avanserte menn kan man ha et tilleggskurs om: "Hvordan du kunne visst alt dette på forhånd og vært forberdt." Men etter som dette kun vil ha en retrospektiv verdi og ikke hjelpe for tilsvarende situasjoner i framtiden, er det i grunn ganske bortkastet. Men kursavgiften kan jo være hyggelig å innkassere.

Noen som melder seg på?

"kjekk og deltagende mann han er som gjør som dama vil i stedet for å sitte hjemme å se Norge tape en landskamp."

hahahaha, 'tape en landskamp'

:-))

[jubalong70]

Her i huset har jeg tatt nattevåken med alle 3 barna, fordi jeg ammet/ammer. Da har liksom ikke pappa'n så mye å stille opp med.

Men jeg og babyen har både sovet og vært våkne på natta inne på foreldresoverommet, og det er ikke til å unngå at pappa'n våkner til tider.

På dagtid har jeg prøvd å sove når babyen sover. Pappa'n her i huset pendler så han er ikke hjemme mesteparten av uka. Men når han har vært hjemme har han gjerne tatt barna på ettermiddagen slik at jeg har fått meg en lur.

Jeg forstår at pappa'n også trenger å slappe litt av en og annen ettermiddag, men det gjør nok moren også. Hva med å bytte på?

Og passer moren på å sove på dagtid når babyen sover?

[Gjest Pås]

Minner meg om da vi fikk førstemann... Den første natten hjemme, og gutten våknet og var sulten: begge stod opp, mor satte seg godt til rette i "ammestolen", som vi hadde satt inn på soverommet, far tok gutten med seg ut på badet og stelte ham først!

Senere, og umiddelbart med nummer to, strakte jeg armene ut i halvsøvne og la babyen ved puppen, og der ble han liggende resten av natten! Ikke noe bleieskift med mindre det stinket død og fordervelse, nei...

mvh

[Speak]

Å herlighet, nå ser jeg hvor heldig jeg har vært med mannen min!

Ja, han var på jobb om dagen, så jeg tok _mesteparten_ av nattevåken, men når jeg sa ifra, stilte han opp og tok over.

Det var også han som avvendte ungene fra nattpupp. Da lå far og barn på stua ei uke, og der fikk jeg ikke vise meg nattestid. Ble det helt prekært, skulle han hente meg.

Det er faktisk slik det bør være. Slike mannfolk har jeg stor respekt for. *litt ekstra skryt til han*

[Mrs. Wallace]

Jo, det kunne blitt en inntektsgivende nisje.

Problemet er at det vil gi de vordende mødrene falsk trygghet.

De kommer på kurs hun og han og høre de samme ordene - tror hun. Menn som trenger å gå på slike kurs er de samme som kursene som regel fullstendig bortkastet på. Slike menn tror nemlig at problemene forsvinner om man ikke tenker på dem, eller at de aldri dukker opp om man lar være å snakke om dem.

Så når hun gleder seg over alt hun tror han har lært, tenker han på hvilken fantastisk snill, kjekk og deltagende mann han er som gjør som dama vil i stedet for å sitte hjemme å se Norge tape en landskamp. Og når hun tror han smiler varmt fordi han gleder seg til babyen og alt de skal gjøre sammen, er han overlykkelig over at hun ser ut til å ha funnet seg en venninne som kan avlaste ham i alt babypreket.

Slike menn kan ikke forberedes. Du kan fortelle dem om søvnmangel, kolikk, dritbleier, null sex, null tid til andre ting, ofring av hobbier og kvelder med gutta, sliten kone osv. osv. hver bidige dag i 9 måneder. De kommer til å være like forbasket overrasket. Og den nybakte mor kommer til å være nesten hysterisk over at far ikke har skjønt noe som helst.

Men for far kommer alle de opplagte konsekvensene av farskap som et totalt sjokk. Han kunne da ikke vite at den strålende mor som legger seg klokken 01.30 og står opp 05.00 og har en ren, tilfreds baby, en opplagt innbydende kropp, striglet hus og nybakte boller på bordet, aldri har eksistert i RL. Han tror det er noe alvorlig galt med kjerringa når hun ikke av pur morslykke og selvoppofrelse abdiserer fra sine tidligere menneskelige behov.

Aller mest sjokkert og overrasket er han allikevel over at kjærringa er forb.. fordi han ikke visste dette på forhånd.

Nei, kurset man skal holde på forhånd skal være utelukkende for damene: "Hvordan oppdatere gubben til virkeligheten, samtidig som man selv har konstant søvnmangel, brystbetennelse og generelt lite OK kropp - uten å ta livet av ham."

For gutta må det settes inn et retrospektivt kurs en gangn mellom 4 og 16 uker etter fødselen: "Hvorfor og hvordan livet forandra seg da du ble far. Og hvorfor kjærringa er så sint."

For de mer avanserte menn kan man ha et tilleggskurs om: "Hvordan du kunne visst alt dette på forhånd og vært forberdt." Men etter som dette kun vil ha en retrospektiv verdi og ikke hjelpe for tilsvarende situasjoner i framtiden, er det i grunn ganske bortkastet. Men kursavgiften kan jo være hyggelig å innkassere.

Noen som melder seg på?

*LOL*

Nydelig! ;o)

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke personlig kjenner igjen mannen i huset på den tiraden,da.

[PieLill]

*LOL*

Nydelig! ;o)

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke personlig kjenner igjen mannen i huset på den tiraden,da.

De kan være hyggelige menn. Og de forskudterer sjeldent sorger. Men de krever mer arbeid i form av oppdateringer.

mvh

[Mrs. Wallace]

De kan være hyggelige menn. Og de forskudterer sjeldent sorger. Men de krever mer arbeid i form av oppdateringer.

mvh

Selvsagt kan de være hyggelige, jeg kjenner mange, mange eksemplarer av arten.

Men jeg er glad for at jeg kan nøye meg med oppdragelsen av barn her i huset - med noen få unntak, da. ;o)

[Katt-ja]

Gjensidig omsorg for hverandres behov...

Holder kjerringa på å gå fra vettet, får han heller ta en syk barnepasser dag eller to.

Kluet er at den ene ikke må bli ensidig salderingspost.

En del misshandling av babyer skyldes rett og slett søvnmangel over tid.

mvh

Nå oppfattet jeg ikke at alternativet var at "kjerringa holdt på å gå fra vettet", da ;-)

De fleste klarer seg vel noenlunde uten at det går så langt...

[PieLill]

Nå oppfattet jeg ikke at alternativet var at "kjerringa holdt på å gå fra vettet", da ;-)

De fleste klarer seg vel noenlunde uten at det går så langt...

Ja, heldigvis.

Men svært mange går fra hverandre i løpet av det første barnets første leveår. Det tror jeg har svært mye med ikke infridde forventninger og krav fra begge sider. Og at en eller begge rett og slett blir for utslitt.

Gifte/samboende alenemødre endrer ofte sivilstand til bare alenemødre.

Å ikke ha mer enn en til to timers sammenhengende søvn over tid er helsefarlig, samme hvor viktig jobben til gubben er. Hvor grensen går for den enkelte er selvsagt individuelt. Men den ene kan ikke ha monopol på å få lov å sove ut. Ikke alle klarer å sove så mye om dagen heller.

Man kan ikke bestemme hvem som skal få sove i natt ut fra noe så skjematisk som hvem som skal jobbe ute av hjemmet. Man må tenke på hvem som trenger det mest. Du verden hvor mange som bruker jobben som en lettvindt måte å fraskrive seg ansvar på hjemmebane.

mvh

[Katt-ja]

Ja, heldigvis.

Men svært mange går fra hverandre i løpet av det første barnets første leveår. Det tror jeg har svært mye med ikke infridde forventninger og krav fra begge sider. Og at en eller begge rett og slett blir for utslitt.

Gifte/samboende alenemødre endrer ofte sivilstand til bare alenemødre.

Å ikke ha mer enn en til to timers sammenhengende søvn over tid er helsefarlig, samme hvor viktig jobben til gubben er. Hvor grensen går for den enkelte er selvsagt individuelt. Men den ene kan ikke ha monopol på å få lov å sove ut. Ikke alle klarer å sove så mye om dagen heller.

Man kan ikke bestemme hvem som skal få sove i natt ut fra noe så skjematisk som hvem som skal jobbe ute av hjemmet. Man må tenke på hvem som trenger det mest. Du verden hvor mange som bruker jobben som en lettvindt måte å fraskrive seg ansvar på hjemmebane.

mvh

Jeg er helt enig med deg i at man må samarbeide, og min mann har absolutt tatt sin tørn,- men jeg håper at f.eks. pilotene i flyet jeg reiser med og kirurgen som opererer meg har fått sove rimelig greit om natten (uansett om de er mødre eller fedre) ;-)

[PieLill]

Jeg er helt enig med deg i at man må samarbeide, og min mann har absolutt tatt sin tørn,- men jeg håper at f.eks. pilotene i flyet jeg reiser med og kirurgen som opererer meg har fått sove rimelig greit om natten (uansett om de er mødre eller fedre) ;-)

Kirugen kan du bare glemme. H*n har vært på jobb i 48 timer i strekk...

Det vil alltid være noen som har "dødsviktige" jobber. Men man må også der trekke en grense for hvor langt man kan gå i å gjøre sin medforelder til salderingspost. For noen vil kanskje avlastning i hjemmet være en løsning.

Folk i "dødsviktige" jobber har en tendens til å bli vel egoistiske i forhold til sin partner og tar den andres oppofrelse som en selvfølge.

mvh

[tonie]

Jeg er helt enig med deg i at man må samarbeide, og min mann har absolutt tatt sin tørn,- men jeg håper at f.eks. pilotene i flyet jeg reiser med og kirurgen som opererer meg har fått sove rimelig greit om natten (uansett om de er mødre eller fedre) ;-)

De har råd til å leie inn barnepike som kan avlaste mor og far, så det er neppe grunn til å være engstelig;-)

[Katt-ja]

Kirugen kan du bare glemme. H*n har vært på jobb i 48 timer i strekk...

Det vil alltid være noen som har "dødsviktige" jobber. Men man må også der trekke en grense for hvor langt man kan gå i å gjøre sin medforelder til salderingspost. For noen vil kanskje avlastning i hjemmet være en løsning.

Folk i "dødsviktige" jobber har en tendens til å bli vel egoistiske i forhold til sin partner og tar den andres oppofrelse som en selvfølge.

mvh

"Kirugen kan du bare glemme. H*n har vært på jobb i 48 timer i strekk..."

Da er det jo enda viktigere at han sov godt natten før de 48 timene ;-)

Jeg tror egentlig ikke vi er så uenige, jeg...

Jeg husker at jeg fikk meg mange smålurer i løpet av dagen da vi hadde babyer. Og huset var ikke rent & pent og med maten ferdig når kvelden kom,- det tok vi sammen når han kom hjem (evt. lot være...). Og mannen min tok sin del av nettene også,- men ikke de dagene han skulle kjøre mye på vei til jobb.

[Katt-ja]

De har råd til å leie inn barnepike som kan avlaste mor og far, så det er neppe grunn til å være engstelig;-)

Sant nok ;-)

[Gjest Elextra]

Svarene du leser her er nok farget av de enkeltes erfaringer. De som har erfart at babyen deres sover det meste av natten, og kanskje bare er våken en gang eller to for å få mat, synes nok det er greit at mor tar ansvaret alle ukenettene. Har man derimot erfart at barnet er mer våkent enn det sover på nettene, og kanskje sjelden sover mer enn en time i strekk, mener man selvfølgelig (og rettmessig) at far må bidra mer, om mor ikke skal tørne helt. Ikke alle barn som sover lenge i strekk på dagen heller, slik at mor får sove da.

Med andre ord: Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Man må se hverandres behov og finne den løsning som fungerer for alle.

Sikkert er at også far må regne med å ofre noe av nattesøvnen, barnet er begges ansvar. Etter min mening burde det være en selvfølge at han i det minste dropper ettermiddagshvilen og at han tar hovedansvaret i helgene, om han hverdagsnettene helt fri.

[org]

Si det til ham!

Selv om du har sagt det mange ganger før.

;-)

Ja, det har jeg virkelig! Han er One of the Kind, den mannen.

[PieLill]

"Kirugen kan du bare glemme. H*n har vært på jobb i 48 timer i strekk..."

Da er det jo enda viktigere at han sov godt natten før de 48 timene ;-)

Jeg tror egentlig ikke vi er så uenige, jeg...

Jeg husker at jeg fikk meg mange smålurer i løpet av dagen da vi hadde babyer. Og huset var ikke rent & pent og med maten ferdig når kvelden kom,- det tok vi sammen når han kom hjem (evt. lot være...). Og mannen min tok sin del av nettene også,- men ikke de dagene han skulle kjøre mye på vei til jobb.

Gjensidig omsorg og omtanke...

;-)

mvh

[kizmiaz]

Jeg synes den som skal på jobb må få førstepri på å sove om natta.

I helgene kan man dele på nattevåken. Videre synes jeg at pappan ikke skal legge seg nedpå for middagslur etter jobb hvis ikke han først tilbyr mamman å ta seg en hvil.

I vår familie tar mamman seg av babyen dag og natt også i helgene, dette er helt naturlig for oss, jeg har ammet alle tre lenge også om natta, og pappan har ingenting å stille opp med om natta likevel, har vi erkjent. Når pappan har pappaperm, tar han nattevåken, selsvagt.

[Ulrikke]

Vi har ei datter på 9 uker, og det er stort sett jeg som tar henne om hun våkner om natta (vi har vært heldige, det dreier seg stort sett bare om en gang pr. natt, og nå i det siste sover hun 7 timer i strekk samtidig med oss).

Men altså - jeg tar snuppa om hun våkner om natta. Rugger henne IKKE i søvn nattestid, men hun får ligge inntil meg om hun ikke roer seg i senga si. For meg er det viktigste AT hun sover om natta, ikke HVOR hun gjør det... Så får vi ta den andre kampen når hun blir litt større (men hun sover stort sett i senga si altså).

Pappa'n sover aldri middag om ettermiddagen, og tilbringer gjerne tid med henne sånn at jeg får gjort andre ting. Forventer ikke ferdig middag (med mindre vi har avtalt at jeg skal prøve å få det til fordi vi skal noe), og forventer ikke at huset er strøkent, men sier at "det hadde vært hyggelig om det ikke så mye verre ut enn da jeg dro" - og det slipper han da også Også setter han stor pris på om jeg har fått handlet, sånn at tingene til middag osv i det minste er i hus, selvom maten ikke er påbegynt...

Jeg er ikke noe flink til å legge meg når snuppa sover om dagen, for det første er det ofte bare et kvarter av gangen, og for det andre er det så deilig å ha litt tid for seg selv... Men man burde selvfølgelig det hvis man har et stort underskudd på søvn...

Jeg mener jo da at den som er i permisjon tar hovedvåkingen om natta, men at ettermiddager og helger skal deles på. Pump litt og vær borte hele lørdag f.eks, og la ham kjenne hvordan det er å tilbringe hele dagen sammen med babyen? Hvis han ikke har gjort det alene før, så er det ikke sikkert han vet hvor mye de faktisk krever av tid...

Sambo har heldigvis barn fra før (fra et tidligere forhold), så han vet hvor krevende de kan være - derav sine lave forventninger - heldigvis