Gå til innhold

Far bestemmer når barnet er på besøk - men...


Anbefalte innlegg

Ei venninne har et problem.

Hun er alenemor, og far har barnet (6 1/2 år) annenhver helg.

Når barnet er hos far, er det far som bestemmer. Og far lar barnet selv velge om det skal bruke bilbelte på korte turer.

Dette bekymrer mor, og hun står fast. Far lar seg ikke rikke.

Det eneste mor kan gjøre, er å overbevise barnet om at h*n skal bruke belte, selv om far ikke bruker det.

Eller? Har hun noen annen mulighet?

Fortsetter under...

Nå finner jeg det ikke i farten, men fører av bilen er ansvarlig for at alle (eller gjelder det bare barn under 12 år?) er fastspent i bilen, barn under 4 å ri eget sikkerhetssete (men det gjelder jo ikke dette barnet).

Alikevel er jo faren en hjernetom tulling!

Nå finner jeg det ikke i farten, men fører av bilen er ansvarlig for at alle (eller gjelder det bare barn under 12 år?) er fastspent i bilen, barn under 4 å ri eget sikkerhetssete (men det gjelder jo ikke dette barnet).

Alikevel er jo faren en hjernetom tulling!

Ja, det siste du skrev, er ikke vanskelig å være enig i.

(Og ikke det andre heller).

Det virker som om han skal vise at NÅ er det HAN som er sjef her, altså! At det skal gå utover ungen, er visst ikke så farlig.

Hun kan anmelde han. Eller kontakte barnevernet.

Når noen tar avgjørelser som kan utsette barnet for helt unødvendig risiko, som i tillegg er lovstridig, så er det faktisk et alternativ. Men jeg har forståelse for at hun ikke ønsker å legge seg for hardt ut med barnets far. De skal jo samarbeide i noen år. Hva med å få slike ting inn når de reforhandler samværsavtale? Og hvis de ikke har, så får hun snarest ta initiativ til å lage en. Et lite veikart for fred.

Nå finner jeg det ikke i farten, men fører av bilen er ansvarlig for at alle (eller gjelder det bare barn under 12 år?) er fastspent i bilen, barn under 4 å ri eget sikkerhetssete (men det gjelder jo ikke dette barnet).

Alikevel er jo faren en hjernetom tulling!

Barn under 15 år er bilførers ansvar.

Annonse

Hun kan anmelde han. Eller kontakte barnevernet.

Når noen tar avgjørelser som kan utsette barnet for helt unødvendig risiko, som i tillegg er lovstridig, så er det faktisk et alternativ. Men jeg har forståelse for at hun ikke ønsker å legge seg for hardt ut med barnets far. De skal jo samarbeide i noen år. Hva med å få slike ting inn når de reforhandler samværsavtale? Og hvis de ikke har, så får hun snarest ta initiativ til å lage en. Et lite veikart for fred.

Barnevernet blander seg ikke inn i hva samværsforeldre gjør.

Kjære vene. Har han ikke fantasi til å finne en bedre måte å terge mor på?

Mor kan ringe familievernkontor, barnevern, eller politi for å be om råd.

Å dressere sønnen på bilbeltebruk, evt ved hjelp av en hyggelig politibetjent kan være en løsning, men kan samtidig sette barnet i en voldsom lojalitetskonflikt.

mvh

Sånn gjør jeg det. Jeg prøver å få inn gode vaner hos 5 åringen. Her må han alltid bruke bilbelte og sitte i bilsetet sitt.

Hos faren trenger han ikke bruke bilbelte på kortere turer. Og besteforeldrene på den siden mener bilsete er tøv. Det hadde de ikke til sine barn for ørtåførti år siden, og "det gikk jo greit". Ikke lett det der.

Jeg har sagt til faren at jeg godtar IKKE at han slurver med sikkerheten til guttungen. Hvis jeg heretter får høre at det ikke brukes bilstol eller bilbelte, så mister han samvær.

Vet ikke hva annet jeg kan gjøre...

Barnevernet og politiet er allerede rådført, men bryr seg ikke.

Så rart det enn kan høres.

Hmmm. Ja, det er utrolig. Synes det er utrolig at de bare sitter med hendene i fanget når de får vite at noen med vitene og vilje gjentatte ganger bryter loven!!!

Sånn gjør jeg det. Jeg prøver å få inn gode vaner hos 5 åringen. Her må han alltid bruke bilbelte og sitte i bilsetet sitt.

Hos faren trenger han ikke bruke bilbelte på kortere turer. Og besteforeldrene på den siden mener bilsete er tøv. Det hadde de ikke til sine barn for ørtåførti år siden, og "det gikk jo greit". Ikke lett det der.

Jeg har sagt til faren at jeg godtar IKKE at han slurver med sikkerheten til guttungen. Hvis jeg heretter får høre at det ikke brukes bilstol eller bilbelte, så mister han samvær.

Vet ikke hva annet jeg kan gjøre...

Det syns jeg er en god ide. Nekt ham samvær - men gjør det gjerne i et skriftlig brev MED begrunnelse, og gjerne daterte eksempler. Da står du mye sterkere i en evt. rettsak senere.

Du kan også rådføre deg med en advokat på forhånd.

For øvrig syns jeg det er merkelig at verken barnevernet eller politiet vil hjelpe deg.

Det syns jeg er en god ide. Nekt ham samvær - men gjør det gjerne i et skriftlig brev MED begrunnelse, og gjerne daterte eksempler. Da står du mye sterkere i en evt. rettsak senere.

Du kan også rådføre deg med en advokat på forhånd.

For øvrig syns jeg det er merkelig at verken barnevernet eller politiet vil hjelpe deg.

Jeg har ikke skrevet noe om barnevern eller politi?

Men når jeg ser hvor lite hjelp man får av politiet i andre saker, så har jeg liten tro på at de er rette instansen.

Annonse

Sånn gjør jeg det. Jeg prøver å få inn gode vaner hos 5 åringen. Her må han alltid bruke bilbelte og sitte i bilsetet sitt.

Hos faren trenger han ikke bruke bilbelte på kortere turer. Og besteforeldrene på den siden mener bilsete er tøv. Det hadde de ikke til sine barn for ørtåførti år siden, og "det gikk jo greit". Ikke lett det der.

Jeg har sagt til faren at jeg godtar IKKE at han slurver med sikkerheten til guttungen. Hvis jeg heretter får høre at det ikke brukes bilstol eller bilbelte, så mister han samvær.

Vet ikke hva annet jeg kan gjøre...

Det er ikke du som bestemmer at han mister samvær da hvis du ikke har bedre grunn til å nekte samvær.

Det eneste du risikerer hvis du holder ham borte fra faren er at du først får tvangbøter og deretter mister omsorgen fordi du nekter samvær.

Det er ikke du som bestemmer at han mister samvær da hvis du ikke har bedre grunn til å nekte samvær.

Det eneste du risikerer hvis du holder ham borte fra faren er at du først får tvangbøter og deretter mister omsorgen fordi du nekter samvær.

For noe tøvprat. Skulle jeg miste omsorgen til faren som ikke bryr seg om å sikre guttungen i bil? Du er jo virkelig på bærtur.

For noe tøvprat. Skulle jeg miste omsorgen til faren som ikke bryr seg om å sikre guttungen i bil? Du er jo virkelig på bærtur.

Tja, når man kan miste omsorgen for unger fordi man ikke sender ungene til faren når faren har utsatt andre unger for incest så ser jeg ikke at bilbeltebruk er en grunn til holde ungen vekk fra faren. Mange rare lover her i landet og også mange merkelige menn.

Tja, når man kan miste omsorgen for unger fordi man ikke sender ungene til faren når faren har utsatt andre unger for incest så ser jeg ikke at bilbeltebruk er en grunn til holde ungen vekk fra faren. Mange rare lover her i landet og også mange merkelige menn.

Øh... Du sier nå noe der. Mener jeg også har hørt/lest om slike saker. Helt hårreisende. Jaja, han må nå likevel bare våge seg å slørve igjen.

Vi har forresten ikke skriftlig samværsavtale. Og for at jeg evt skulle fått bøter for å hindre samvær, så måtte vi hatt en skriftlig rettskraftig avtale. Ergo må vi først gjennom mekling, rettsak etc etc. Han må gjerne velge det om han vil. Guttungen har aldri bodd sammen med faren, og når han hele tiden har hatt minst mulig samvær... Vel, jeg er ikke redd for å miste omsorgen for å si det sånn.

Øh... Du sier nå noe der. Mener jeg også har hørt/lest om slike saker. Helt hårreisende. Jaja, han må nå likevel bare våge seg å slørve igjen.

Vi har forresten ikke skriftlig samværsavtale. Og for at jeg evt skulle fått bøter for å hindre samvær, så måtte vi hatt en skriftlig rettskraftig avtale. Ergo må vi først gjennom mekling, rettsak etc etc. Han må gjerne velge det om han vil. Guttungen har aldri bodd sammen med faren, og når han hele tiden har hatt minst mulig samvær... Vel, jeg er ikke redd for å miste omsorgen for å si det sånn.

Vi har heller ikke skriftelig samværsavtale og resultatet er at faren gjør hva han vil. Han truer og jeg truer og det er ikke alltid like gøy. Faren oppfører seg ordentlig men tror at han bestemmer og tar 6 mnd ferie, flytter langt unna osv.

Og jeg hyler men kan ikke gjøre noen ting.

Vi har heller ikke skriftelig samværsavtale og resultatet er at faren gjør hva han vil. Han truer og jeg truer og det er ikke alltid like gøy. Faren oppfører seg ordentlig men tror at han bestemmer og tar 6 mnd ferie, flytter langt unna osv.

Og jeg hyler men kan ikke gjøre noen ting.

Ja, det skal ikke være lett.

Han gidder ikke ordne skriftlig avtale, fordi en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. For meg er det ikke så nøye lenger. Han har samvær når han skal. Hver 3dje helg fra tors til søn. Selv om han av og til heller henter fre og leverer man. Det er helt greit for meg. T.o.m om han skulle bestemme seg for å droppe samvær. Det er slutt på den tid da jeg tryglet og ba på mine knær om han ikke kunne ha samvær, hehe. Fatter ikke at jeg giddet!! Så nå er alt opp til han.

Når guttungen begynner på skole til høsten, går det ikke lenger an med samvær en ukedag. Så da blir det annahver helg (som han ikke kan pga jobb), eller hver 3dje helg fra fre til søn.

Guttungen har en flink stefar, derfor maser ikke jeg lenger om samvær.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...