Adskillelse i 14 dager ved ferie

[Gemini]

" Lurer på hvordan en slik adskillelse kan påvirke barna mens foreldrene er borte og hvilke reaksjoner de kan forvente seg fra barnet når de kommer hjem? "

Hallloooooo, det er BESTEFORELDRENE sine de skal være hos. Hos oss er besteforeldrene inkludert i kjernefamilien.

Kjempefint at besteforeldrene vil kose seg med barnebarna sine i 14 dager, så mor og far kan kose seg å slappe av på ferie. Barna får det garantert også kjempefint.

Blander du begrepene kjernefamilie og storfamilie nå?

kjernefamilie - familie av mor, far og ett el. flere barn, t forskj fra *storfamilie

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=kjernefamilie&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j

[Gjest katten kathinka]

Ville ikke dratt fra så små barn, så lenge, om det ikke var absolutt nødvendig, og ihvertfall ikke for egen nytelses skyld.

[nynne]

Om man skilles fra barna sine i to uker enten det pga ferie eller sykehusopphold/ opptrening osv spiller ingen rolle. Borte er borte, grunnen er uviktig.

Mamma var pga jobb borte fra meg og søster i 1-2 uker av gangen (helt ufrivillig, men må man så må man). Hvorvidt vi har tatt skade av det kan vel diskuteres, he he, men jeg kan ikke si at det var veldig traumatiske greier. Jeg var 4 og søster 1 år. Hun begynte å reise da jeg var rundt 2 tror jeg. Ga opp den jobben etter et par sesonger.(Turistguide)

[PieLill]

Hvis de kjenner besteforeldrene godt, er vel ikke det verre enn det er for barn med skilte foreldre å tilbringe ferien med den foreldren de ikke bor sammen med.

Godt poeng!

;-)

mvh

[Gjest Elextra]

Det skulle være ganske gode grunner for at vi hadde reist fra Bella i 14 dager. Jeg kan se at noen _må_ gjøre det, men for å dra på ferie?

Jeg må nesten flire litt :-) Dol er full av mennesker som mener at barn tar skade av å se mamma og pappa drikke et glass vin eller to. Men samtidig er det tydeligvis helt ok å ta ferie fra dem i et par uker.

Jeg er muligens litt sær, men jeg mener at ferie er noe man tar sammen med barna. Langhelger alene, helt ok. Men to uker ferie? Som sagt, jeg snakker ikke om dem som av helsemessige årsaker må lade batterier.

Og når man snakker om hva som er bra for 1- og 2-åringer, så er det nå en gang sånn at så små barn har dårlig tidsbegreper. Og 14 dager for dem er lenge. Uansett om de er hos folk de kjenner veldig, veldig godt. Kanskje får de ikke varige sår på sjelen av det, men det er neppe særlig bra for dem heller.

Det er vel ingenting som tilsier at det er de samme personene som hyler over et glass vin som reiser på ferie uten barna?

[PieLill]

Det skulle være ganske gode grunner for at vi hadde reist fra Bella i 14 dager. Jeg kan se at noen _må_ gjøre det, men for å dra på ferie?

Jeg må nesten flire litt :-) Dol er full av mennesker som mener at barn tar skade av å se mamma og pappa drikke et glass vin eller to. Men samtidig er det tydeligvis helt ok å ta ferie fra dem i et par uker.

Jeg er muligens litt sær, men jeg mener at ferie er noe man tar sammen med barna. Langhelger alene, helt ok. Men to uker ferie? Som sagt, jeg snakker ikke om dem som av helsemessige årsaker må lade batterier.

Og når man snakker om hva som er bra for 1- og 2-åringer, så er det nå en gang sånn at så små barn har dårlig tidsbegreper. Og 14 dager for dem er lenge. Uansett om de er hos folk de kjenner veldig, veldig godt. Kanskje får de ikke varige sår på sjelen av det, men det er neppe særlig bra for dem heller.

Jeg ville dødd av lengsel om jeg mått reise fra en 1-2 åring i bare én uke.

Men jeg kan tenke meg mange gode grunner til at andre kan velge å gjøre det. Det kan være større søsken som trenger egen tid og oppmerksomhet. Det kan være foreldrene som desperat trenger denne tiden.

For øvrig synes jeg ikke dette er så farlig så lenge det er kjente mennesker og ungene har prøvd å være der alene tidligere med suksess.

Så jeg synes ikke man på generelt grunnlag trenger en så voldsomt god grunn. Men jeg hadde trengt det.

mvh

[snø]

Det er vel ingenting som tilsier at det er de samme personene som hyler over et glass vin som reiser på ferie uten barna?

;-)

Jeg aner ikke, for jeg fører ingen statistikk over hvem som mener hva her inne. Men jeg har flere ganger reagert på at majoriteten (i alle fall de som sier noe...) har et så restriktivt forhold til å drikke alkohol (i mindre mengder) når barn er til stede, for jeg kjenner i virkelighetens verden ikke en levende sjel som mener det samme (men jeg har hørt at svigerinnen til ei venninne visstnok skal mene det).

Og sett i lys av det, og en god del andre veldig "korrekte" holdninger her inne, så syntes jeg at folk i denne tråden var unormalt positive. Men det har jo tatt seg opp etter hvert da ;-)

[jonia]

Jeg har litt problemer med å forstå ØNSKET om å reise to uker på ferie uten så små barn.

En uke hadde kanskje vært noe annet, iallfall 3-4 dager.

Hvor mye barna ellers er i kontakt med besteforeldrene betyr litt, synes jeg.

Man bør ikke bli overrasket dersom barna viser reaksjon etter to uker fravær.

Kanskje det er mer grunn til bekymring hvis de IKKE gjør det?

[fei1365380229]

Vi var borte fra vår sønn på 1 1/2 år i 4 dager. Vi giftet oss .

Han var en skikkelig liten tøffing av en gutt, men når vi kom hjem overså han oss i 2 dager, det var skikkelig demonstrativt, men jeg tror ikke han hadde noe vondt av det egentlig, men 2 uker syns jeg høres grusomt ut både for foreldre og barn.

[Mrs. Wallace]

Hvis de kjenner besteforeldrene godt, er vel ikke det verre enn det er for barn med skilte foreldre å tilbringe ferien med den foreldren de ikke bor sammen med.

Veldig godt poeng.

[Mrs. Wallace]

Det skulle være ganske gode grunner for at vi hadde reist fra Bella i 14 dager. Jeg kan se at noen _må_ gjøre det, men for å dra på ferie?

Jeg må nesten flire litt :-) Dol er full av mennesker som mener at barn tar skade av å se mamma og pappa drikke et glass vin eller to. Men samtidig er det tydeligvis helt ok å ta ferie fra dem i et par uker.

Jeg er muligens litt sær, men jeg mener at ferie er noe man tar sammen med barna. Langhelger alene, helt ok. Men to uker ferie? Som sagt, jeg snakker ikke om dem som av helsemessige årsaker må lade batterier.

Og når man snakker om hva som er bra for 1- og 2-åringer, så er det nå en gang sånn at så små barn har dårlig tidsbegreper. Og 14 dager for dem er lenge. Uansett om de er hos folk de kjenner veldig, veldig godt. Kanskje får de ikke varige sår på sjelen av det, men det er neppe særlig bra for dem heller.

Hvis ungene kjenner besteforeldre godt, tror jeg ikke de tar veldig skade av det. Men jeg som mamma hadde nok dødd av lengsel - så jeg ville aldri dratt avgårde på ferietur så lenge selv, nei. ;o)

[Mrs. Wallace]

Ligger det spesielle grunner for at de skal reise bort i 14 dager?

Kan ikke svare deg akkurat på det du spør om, men jeg oppfatter innlegget som at du er negativ til det hele, eller tar jeg feil?

Du skjønner at jeg skal sende gutten min på 4 år på ferie i 2 uker med min mor, og min søster på 10 år.

Det er pga at jeg er syk, har ikke mye overskudd til han, og nå i det siste har det vært ekstra ille.

I tillegg skal jeg være på sykehus en del av tiden han er borte.

Jeg kan ikke gi han ferie jeg, så da gir bestemoren han det. Som han er trygg på. Han forguder også sin tante.

Men når jeg leste innlegget ditt fikk jeg litt dårlig samvittighet... Men jeg er ganske sikker på at han vil ha utbytte av dette. Jeg vil også ha utbytte av dette.

Dette ble jo helt annet enn det du lurte på.

Er barna vant til og være med besteforeldrene? Det har jo mye og si.

Går de i barnehage? Slik at de har daglige rutiner?

Da jeg var snaue fire år var jeg i ti dager hos besteforeldre fordi mamma var på sykehuset. Pappa jobbet, studerte og fulgte opp mamma, så den løsningen var best for alle.

Jeg har veldig god hukommelse fra barndommen og har minner om dette også, men ingen dårlige. Syntes tvert om det var koselig og litt spennende å være der.

[Gjest Shira12]

Da jeg var snaue fire år var jeg i ti dager hos besteforeldre fordi mamma var på sykehuset. Pappa jobbet, studerte og fulgte opp mamma, så den løsningen var best for alle.

Jeg har veldig god hukommelse fra barndommen og har minner om dette også, men ingen dårlige. Syntes tvert om det var koselig og litt spennende å være der.

Godt og høre )

Jeg håper jo at han skal få gode minner, noe jeg tror han får. Og ikke bare huske ett år med stressa mamma og pappa. Pappaen bygger huset selv, så han er sliten.

Og ikke minst andre minner enn en syk mamma.

Men jeg kommer jo til og savne han noe aldeles forferdelig da, sikkert mye mer enn hva han kommer til og savne meg.

Takk og lov for mobiltelefoner! )

[Gjest kalendria]

Så vidt jeg husker, er vel ettårsalderen den mest sårbare i forhold til atskillelse. Barna har ikke utviklet tidsperspektiv ennå, og skjønner ikke når de blir fortalt at foreldrene kommer tilbake om xx dager. De kan oppleve fraværet som tap "for bestandig", og få en skikkelig sorgreaskjon på det.

Ikke noe jeg ville ønsket at mine barn skulle gjennomgå, og i alle fall ikke for en ferietur! Dersom man MÅ så må man, så klart - men det er virkelig sjelden man må, og uhyre sjelden at begge foreldrene må reise fra samtidig.

Når foreldre feks er på sykehus, så får jo barna komme på besøk. Hvis det ikke er noe helt spesielt.

Jeg ville aldri gjort det. For det første tror jeg det kan være skadelig, for det andre hadde jeg aldri orket to uker borte fra barna.

[Gjest kalendria]

Ligger det spesielle grunner for at de skal reise bort i 14 dager?

Kan ikke svare deg akkurat på det du spør om, men jeg oppfatter innlegget som at du er negativ til det hele, eller tar jeg feil?

Du skjønner at jeg skal sende gutten min på 4 år på ferie i 2 uker med min mor, og min søster på 10 år.

Det er pga at jeg er syk, har ikke mye overskudd til han, og nå i det siste har det vært ekstra ille.

I tillegg skal jeg være på sykehus en del av tiden han er borte.

Jeg kan ikke gi han ferie jeg, så da gir bestemoren han det. Som han er trygg på. Han forguder også sin tante.

Men når jeg leste innlegget ditt fikk jeg litt dårlig samvittighet... Men jeg er ganske sikker på at han vil ha utbytte av dette. Jeg vil også ha utbytte av dette.

Dette ble jo helt annet enn det du lurte på.

Er barna vant til og være med besteforeldrene? Det har jo mye og si.

Går de i barnehage? Slik at de har daglige rutiner?

Heisann, du. Det er veldig stor forskjell på en fireåring og enn ett- og toåring ! Din fireåring husker deg skikkelig mens du er borte, vet at du kommer tilbake når dere er borte fra hverandre, og et tidsbegrep som gjør at det går an å forklare når dere skal sees igjen.

Tror ikke du har noen som helst grunn til å ha dårlig samvittighet for dette!

Kos deg!

[Gjest kalendria]

Heisann, du. Det er veldig stor forskjell på en fireåring og enn ett- og toåring ! Din fireåring husker deg skikkelig mens du er borte, vet at du kommer tilbake når dere er borte fra hverandre, og et tidsbegrep som gjør at det går an å forklare når dere skal sees igjen.

Tror ikke du har noen som helst grunn til å ha dårlig samvittighet for dette!

Kos deg!

Vel, kanskje litt vanskelig å kose seg på sykehus. Beklager sleivekommentaren, så ikke det med sykehuset før nå.

Saml i alle fall de kreftene du kan, og håper sykehusoppholdet går bra. 4-åringen kommer til å få det flott. Det er ikke farlig å savne litt på den alderen, tror jeg.

[Gjest Elextra]

Om man skilles fra barna sine i to uker enten det pga ferie eller sykehusopphold/ opptrening osv spiller ingen rolle. Borte er borte, grunnen er uviktig.

Mamma var pga jobb borte fra meg og søster i 1-2 uker av gangen (helt ufrivillig, men må man så må man). Hvorvidt vi har tatt skade av det kan vel diskuteres, he he, men jeg kan ikke si at det var veldig traumatiske greier. Jeg var 4 og søster 1 år. Hun begynte å reise da jeg var rundt 2 tror jeg. Ga opp den jobben etter et par sesonger.(Turistguide)

Du sier ikke noe om hvor pappaen din var i denne perioden? Om en av foreldrene er hjemme blir jo situasjonen en helt annen.

[Gjest Mom33]

Hvorvidt det er skadelig tror jeg kommer an på barnet; noen er mer vare for forandringer enn andre, og har man et veldig følsomt sinn kan en slik opplevelse være en stor påkjenning.

Med mindre det er særdeles tungtveiende grunner for at foreldrene bør/må være alene i 14 dager, så synes jeg den sjansen er for stor til å ta.

Og ikke fatter og begriper jeg hvordan det kan bli FERIE uten ungene heller...

[grot]

Jeg synest vel bare rett og slett at å gjøre noe slikt er sinnsykt egoistisk. Man har faktisk ingen garanti for at barna vil takle dette greitt. Om de er et søskenpar som har hverandre så hjelper det jo litt, men en ettåring har ingen mulighet til å forstå at mamma og pappa skal komme tilbake når de forsvinner for så lang tid..?

Så klarer jeg heller bare ikke å forstå typen foreldre som mest av alt ønsker seg ferie borte fra barna sine. En langhelg i en storby blir noe helt annet. Dette er av mye kortere varighet og en type tur som et lite barn ikke ville ha noen glede av . Men en ferie på to uker kan helt fint legges opp så både små og store får glede av turen og hverandre.

Synest rett og slett det er egoistisk ja. Men hører stadig om slike tilfeller, så tror det er blitt temmelig vanlig.

[grot]

Hvis de kjenner besteforeldrene godt, er vel ikke det verre enn det er for barn med skilte foreldre å tilbringe ferien med den foreldren de ikke bor sammen med.

Klart at det er en stor forskjell!! I dette tilfellet så forsvinner jo _både_ mamma og pappa for en lengre periode. Har man den ene tilstede så er jo saken en helt annen