Hvordan reagere når barn slår seg?

[forsytia]

Det kommer vel helt an på bl.a. hvor mye barnet slår seg, om det er fortvilet fra før el.l. Bør ikke overdramatisere og overtrøste når de snubler lett, eller så tror jeg man kan få seg unger som ikke tåler noen ting!

Det høres fornuftig ut. Det er stor forskjell på å komme borti en stol og falle på f.eks sykkel. Reaksjonen skal stå i forhold til hendelsen og vi må ikke lage hendelsen verre enn barnet oppfatter det. Er det nok å blåse på så er det greit. Hvist ikke krever det mer behandling fra vår side. Alder spiller også inn, 2 åringen og 10 åringen vil oppleve det samme veldig ulikt.

[Mrs. Wallace]

Hvis guttungen virkelig slår seg, får han trøst, klem og "blåse på". Deretter tar jeg tryllestøv (som jeg tilfeldigvis ofte har i lomma) og strør på.

Hvis han ramler og selv er litt usikker på om han skal sutre eller ei, får han et oppmuntrende "opp igjen, dette går bra gutten min".

[KaVa]

Hvis guttungen virkelig slår seg, får han trøst, klem og "blåse på". Deretter tar jeg tryllestøv (som jeg tilfeldigvis ofte har i lomma) og strør på.

Hvis han ramler og selv er litt usikker på om han skal sutre eller ei, får han et oppmuntrende "opp igjen, dette går bra gutten min".

Sånn gjør jeg det også. Bortsett fra tryllestøvet.

[Åsemor]

Dere har selvsagt rett i at nr.1 er en mann, men det er heldigvis ikke MIN mann.

Jeg gjør som det siste jeg beskrev, så lenge det er snakk om at hun slår seg ordentlig. Hun er 10 mnd nå og det skjer hver dag at hun detter ned fra stående og faller med hodet først i gulvet.

Var nemlig på besøk hos noen da hun gjorde det her om dagen, og fikk beskjed om at den ene leken var spesielt til bruk ved slå-seg-avledning.

Tror faktisk ikke det har skjedd med snuppa mi at hun har grått bare for å få trøst uten at det er skikkelig vondt, det er klart det er vondt å falle med hodet i gulvet fra 70 cm høyde. Men så er jeg jo enig i at man ikke skal gjøre barnet mer pysete enn nødvendig ved at det behøver å få kos og trøst ved hver minste lille vondt.

[Gjest GA]

Jeg bruker metode 3, hvor mye trøst og kos de får avhenger av hvor mye de slo seg.

Hvis de "bare" tryner over dørstokken og skriker fordi det er ergerlig å ramle får de ikke fullt så mye oppmerksomhet som hvis de tryner på sykkel så blodet spruter...

[Gjest togli]

Vi bruker metode tre her i heimen.

Femåringen er noen ganger fæl til å overdrive når hun slår seg litt. Når vi ser at hun overdriver voldsomt, sier vi gjerne noe sånt som: "Uppsan, det gikk så bra så. Kom igjen nå, ingen fare skjedd :-)" Da pleier hun som oftest å slutte å gråte med det samme ;-)

[Kjersti S]

Hvis guttungen virkelig slår seg, får han trøst, klem og "blåse på". Deretter tar jeg tryllestøv (som jeg tilfeldigvis ofte har i lomma) og strør på.

Hvis han ramler og selv er litt usikker på om han skal sutre eller ei, får han et oppmuntrende "opp igjen, dette går bra gutten min".

Jeg har ikke tryllestøv i lomma jeg, men jeg har magisk "mamma-pust" som jeg blåser med (på jobb er det bare "magisk pust"). Foreløpig har nå ingen løpt av gårde sånn som den tannkremreklamen, og det er utrolig hvor mye det hjelper! (blåser med "prompelyd..)

[Velouria]

Dere har selvsagt rett i at nr.1 er en mann, men det er heldigvis ikke MIN mann.

Jeg gjør som det siste jeg beskrev, så lenge det er snakk om at hun slår seg ordentlig. Hun er 10 mnd nå og det skjer hver dag at hun detter ned fra stående og faller med hodet først i gulvet.

Var nemlig på besøk hos noen da hun gjorde det her om dagen, og fikk beskjed om at den ene leken var spesielt til bruk ved slå-seg-avledning.

Tror faktisk ikke det har skjedd med snuppa mi at hun har grått bare for å få trøst uten at det er skikkelig vondt, det er klart det er vondt å falle med hodet i gulvet fra 70 cm høyde. Men så er jeg jo enig i at man ikke skal gjøre barnet mer pysete enn nødvendig ved at det behøver å få kos og trøst ved hver minste lille vondt.

Du får ikke pysete barn av å gi dem masse kos og ros, men det visste du jo Derimot har barn som blir oversett og ikke får lov til å vise de ekte følelsene uansett hva slags følelse det er større sjanser for å et vanskelig følelsesliv når det blir eldre, usikker på hva som er rett og "gal" følelse i relasjoner til andre mennesker.

[Paloma]

Dere har selvsagt rett i at nr.1 er en mann, men det er heldigvis ikke MIN mann.

Jeg gjør som det siste jeg beskrev, så lenge det er snakk om at hun slår seg ordentlig. Hun er 10 mnd nå og det skjer hver dag at hun detter ned fra stående og faller med hodet først i gulvet.

Var nemlig på besøk hos noen da hun gjorde det her om dagen, og fikk beskjed om at den ene leken var spesielt til bruk ved slå-seg-avledning.

Tror faktisk ikke det har skjedd med snuppa mi at hun har grått bare for å få trøst uten at det er skikkelig vondt, det er klart det er vondt å falle med hodet i gulvet fra 70 cm høyde. Men så er jeg jo enig i at man ikke skal gjøre barnet mer pysete enn nødvendig ved at det behøver å få kos og trøst ved hver minste lille vondt.

Hei, mine barn har nok innimellom grått og dramatisert både vondter og annet for å få trøst og oppmerksomhet, men jeg har tenkt at da er det kanskje noe annet de egentlig trenger å kose for, så jeg trøster like godt for det. Etter en liten stund sier jeg feks: nå gjør det ikke vondt mer, men vil du sitte litt her hos meg likevel? Eller noe sånt - det er i alle fall ambisjonen...

[Reg@l]

Vi bruker først metode tre - trøste. Men når vår lille dramaqueen har grått en liten stund, så får hun beskjed om å tørke tårene, for _så_ vondt kan det umulig ha vært. Vel å merke de gangen hun ikke har slått seg skikkelig da.

Og enkelte ganger, når samme dramaqueen dulter bort i noe og gråter for oppmerksomheten sin skyld, så får hun beskjed om å tørke tårene uten trøst.

Men det ville ikke ramlet meg inn i halvsøvne å bruke metode en og to på en unge som virkelig slår seg.

Men jeg er heller ikke en sånn mor som styrter bort og trøster før barnet har fått kjent etter om det virkelig gjorde vondt. Den metoden synes jeg heller ikke noe om.

*Skriver under*

[Åsemor]

Hei, mine barn har nok innimellom grått og dramatisert både vondter og annet for å få trøst og oppmerksomhet, men jeg har tenkt at da er det kanskje noe annet de egentlig trenger å kose for, så jeg trøster like godt for det. Etter en liten stund sier jeg feks: nå gjør det ikke vondt mer, men vil du sitte litt her hos meg likevel? Eller noe sånt - det er i alle fall ambisjonen...

Høres fornuftig ut.

Det kommer nok, men foreløpig er det veldig tydelig at det er skikkelig vondt, de gangene hun griner, og hun får masse trøst og kos og av og til en trøstepupp i tillegg...

[emin]

Vi opererer etter metode nummer 3, litt avhengig av alvorlighetsgrad såklart. Tryner hun skikkelig og skader seg blir det selvsagt en helt annen sak.