Han hvisker

[Craven]

Poden på tre år hvisker for det meste når han snakker. Han har drevet på slik et halvt års tid, og det blir ikke bedre, egentlig verre.

Når han blir sint eller ler - eller glemmer seg - snakker han høyt. Så han får det til.

Det er plagsomt å ha en konstant hviskende unge, og jeg undres om noen andre har vært borti dette og har noen råd? Vi har prøvd det meste, ignoerer han for å få han til å snakke høyt til å forsøke belønning. Nytter ikke.

Han er dessuten veldig klar over at han gjør det, men jeg er sikker på at han ikke gjør dette for å få noen form for oppmerksomhet. For han oppnår jo det stikk motsatte, det er jo mange ganger vi ikke hører han i det hele tatt.

Noen råd?

[Glimtipper]

Et av "mine" barn på jobben gjør det. Hun snakker normalt hjemme, riktignok.

Jeg har ikke fundert over hvorfor det er slik. Men jeg regner med dette vil gå seg til av seg selv. Har du nevnt det for helsestasjonen/fastlege og bedt om råd?

[Gjest togli]

Hmm, han hører ikke dårlig?

Vanligvis er det slik at barn som hører dårlig snakker for høyt. Jeg vet egentlig ikke om det motsatte kan være tilfelle, men..

Mine barn hører normalt men er vant til en blanding av tegnspråk, talespråk og tegn-til-tale-varianter hjemme hos oss (fordi vi voksne er døve). Noen ganger snakker barna våre med hviskestemme til oss (uten tegn). De skjønner liksom ikke poenget med å bruke stemmen (og det har de jo forsåvidt rett i ;-)).

Nå begynte jeg å gruble litt her da.. Kan det tenkes at sønnen deres ikke hører stemmene deres som annet enn hvisking og dermed gjør det samme selv?

[Gjest Persille]

Hmm, han hører ikke dårlig?

Vanligvis er det slik at barn som hører dårlig snakker for høyt. Jeg vet egentlig ikke om det motsatte kan være tilfelle, men..

Mine barn hører normalt men er vant til en blanding av tegnspråk, talespråk og tegn-til-tale-varianter hjemme hos oss (fordi vi voksne er døve). Noen ganger snakker barna våre med hviskestemme til oss (uten tegn). De skjønner liksom ikke poenget med å bruke stemmen (og det har de jo forsåvidt rett i ;-)).

Nå begynte jeg å gruble litt her da.. Kan det tenkes at sønnen deres ikke hører stemmene deres som annet enn hvisking og dermed gjør det samme selv?

Jeg har lenge lurt på hvorfor dere driver med tegnspråk - men ikke spurt. Liksom ikke min sak - du forteller om du vil tenker jeg...

Men nå gikk det et lys opp for meg

[Gjest surreal]

Det kan være flere grunner til at barn hvisker/er hese. Jeg kan ikke så mye om dette, men ville tatt han med til lege, og fått undersøkt han grundig. Sjekk bla. hørsel og stemmebånd hos øre-nese-hals spesialist.

Om det ikke er noe galt med hørselen i seg selv, finn ut om det kan være (mellom-)ørebetennelse. Barnet trenger ikke ha uttalte øresmerter ved ørebetennelser.

Barn som har (mye) ørebetennelse kan ha et endret lydbilde i perioder -fra den ene uka til den andre (Dette kan gå av og på). Det kan føles som om man har dotter i ørene og man oppfatter lyder annerledes. (Og uttalen kan kanskje endres hos noen??)

Noe av den vanligste årsaken til språkvansker blant barn er dette. Hvordan er språket hans ellers? (Ikke bare uttale, men forståelsen?)

Om et barn er hest/hvisker mye, kan det bruke stemmebåndene feil (noe som kan føre til en "permanent" skade) Sjekk med spesialist om det kan være knuter på stemmebåndene, eller andre forandringer der.

Dersom han har holdt på med dette i ca 1/2 år mer eller mindre konsekvent, vil jeg tro at dette ikke er noe han har bestemt seg for selv. En 3-årings atferd er etter min erfaring sjelden "viljestyrt", han handler heller mer som det passer han "der og da". Han gjør det som er naturlig for seg.

Mao; jeg tror ikke dette er noe han "finner på", eller har bestemt seg for fordi han syns det er "morsomt" eller lignende grunner. (Det kan være mer "vanlig" atferd hos 5-6åringer).

I flg. en logoped jeg kjenner er det ikke vanlig å begynne med "taletrening" med så små barn direkte (stemmebruk/talemodifikasjon ol.), men må man heller kartlegge og jobbe med lydbildet _rundt_ barnet, slik at barnet får påvirkning indirekte fra omgivelsene (hvor mye støy er det rundt barnet, stemmebruk mm). Dette er vel primært tenkt som tiltak i feks. barnehagen, men slike ting kan være lurt å ta hensyn til hjemme også.

Uansett om dere finner ut av det eller ikke; jeg er overbevist om at dess MINDRE fokus man setter på slike ting, dess mer naturlig går det over av seg selv. Fokuserer man for mye på det, finner barnet fort ut at dette er noe det kan "bruke" i en annen sammenheng, og det tar lenger tid før slike ting forsvinner...

Håper dere finner ut av det. Gi gjerne tilbakemelding!

..noen tanker fra

[Gjest togli]

Jeg har lenge lurt på hvorfor dere driver med tegnspråk - men ikke spurt. Liksom ikke min sak - du forteller om du vil tenker jeg...

Men nå gikk det et lys opp for meg

Hehe, jeg har sagt det flere ganger.

At du ikke har fått det med deg, får du se på som et godt tegn på at du foreløpig ikke er helt hekta på DOL ;-)