bursdager igjen

[Gjest ikke bare greit..]

Hei!

I dag er gutten min lei seg. Han ble bedt i bursdag til den tøffeste gutten i barnehagen( i sønnen min sine øyne). Men han hadde sagt at han ville egentlig ikke be gutten min, men mamman hans hadde sagt at han måtte likevel....Nå vet ikke sønnen min om han har lyst til å dra i bursdag likevel.

Gutten min ble lei seg ved forrige bursdag til denne gutten også. Da gikk gutten rundt og pekte på de han ville be og ikke be, og mor gikk etter og skrev opp navnene på de som ble valgt. Da ble sønnen min ikke bedt; "du får ikke komme i bursdagen min-for du er ikke noe tøff".

Gutten min vil nå likevel kjøpe gave da, for det gir status å få være med i denne bursdagen må vite, men han er redd for at han likevel blir utenfor og ikke får være med i leken.

Hva gjør man med sånt da?

[Gjest collett]

Først og fremst virker ikke moren til denne gutten så veldig fornuftig. Helt bak mål å la gutten peke ut gjestene sine på den måten.

Synes også det er uheldig at slikt kan skje i en barnehage (regner med det var der det skjedde). Personalet burde grepet inn hvis de var vitner til hendelsen.

Ellers så er det jo slik at barn sier ting rett ut, og edt er ikke alltid hyggelige ting som blir sagt. De fleste barn må nok bite i seg lignende kommentarer en gang iblant. Men denne gutten høres likevel noe spesiell ut. Lurer på hvilke rollemodeller han har hjemme...

Synes du skal la sønnen din velge om han vil gå i selskapet. Og så synes jeg du bør fortelle moren til denne gutten hva du synes om denne formen for invitasjon. På en hyggelig måte, selvsagt.

[laban]

For meg høres det ut til at moren har blitt DOLer i løpet av året som har gått - altså mellom den gangen da hun lot gutten bestemme alt, og nå, når hun ikke lar ham utelukke noen. Noe har hun i hvert fall lært i mellomtiden.

Jeg synes begge episodene høres såpass uheldige ut (særlig den første - hvem lar denslags utvelgelse foregå i full offentlighet?) at jeg lurer på om hele saken er konstruert.

I tilfelle den ikke er det: La gutten gå i bursdagen og gi moren et hint når du leverer ham om at han har vært redd for at han bare er invitert under tvil, og at det er viktig at han får bli med i leken. Pass på at ingen av guttene overhører dette.

[Gjest ikke bare greit...]

For meg høres det ut til at moren har blitt DOLer i løpet av året som har gått - altså mellom den gangen da hun lot gutten bestemme alt, og nå, når hun ikke lar ham utelukke noen. Noe har hun i hvert fall lært i mellomtiden.

Jeg synes begge episodene høres såpass uheldige ut (særlig den første - hvem lar denslags utvelgelse foregå i full offentlighet?) at jeg lurer på om hele saken er konstruert.

I tilfelle den ikke er det: La gutten gå i bursdagen og gi moren et hint når du leverer ham om at han har vært redd for at han bare er invitert under tvil, og at det er viktig at han får bli med i leken. Pass på at ingen av guttene overhører dette.

Saken er nok ikke konstruert nei. Gutten min var ute for å kjøpe gave i går, men han tør ikke stole på at bursdagsbarnet blir fornøyd med det han kjøpte. han insisterer på at han må ut på nytt i dag, for den gaven han kjøpte er kanskje ikke tøff nok for bursdagsbarnet. han er nok redd for å ikke prestere godt nok, for da blir han ihvertfall stengt ute av leken.

Heldigvis er han bedt i en bursdag til denne uka, og den bare gleder han seg til. Han fant den perfekte gave med en gang og alt er greit.

[laban]

Saken er nok ikke konstruert nei. Gutten min var ute for å kjøpe gave i går, men han tør ikke stole på at bursdagsbarnet blir fornøyd med det han kjøpte. han insisterer på at han må ut på nytt i dag, for den gaven han kjøpte er kanskje ikke tøff nok for bursdagsbarnet. han er nok redd for å ikke prestere godt nok, for da blir han ihvertfall stengt ute av leken.

Heldigvis er han bedt i en bursdag til denne uka, og den bare gleder han seg til. Han fant den perfekte gave med en gang og alt er greit.

Snakk med ham (i generelle vendinger, uten å rakke ned på kameraten han beundrer) om at tøffhet ikke er alt. Det er sikkert noe han er flink til som også er verdifullt. Du kan også rette fokus litt på at gaver ikke er det viktigste ved bursdager, men at de kommer sammen og har det morsomt.

Håper han er fornøyd etter selskapene.

[Gjest ikke bare greit..]

Snakk med ham (i generelle vendinger, uten å rakke ned på kameraten han beundrer) om at tøffhet ikke er alt. Det er sikkert noe han er flink til som også er verdifullt. Du kan også rette fokus litt på at gaver ikke er det viktigste ved bursdager, men at de kommer sammen og har det morsomt.

Håper han er fornøyd etter selskapene.

Ja, vi hadde en sånn samtale i går. Han forstår det nok, men samtidig er det SÅ viktig å bli godtatt av denne tøffingen da. Jeg håper bursdagen blir fin når han først kommer seg dit :-)

[Gjest Tatjana]

Uff, stakkars liten! Helt grusomt, spør du meg. Den andre guttens mamma må jo være fullstendig uten empati og sosiale antenner.

Men hva gjør man med sånt? Mitt svar er at det får du ikke gjort noe med. Dessverre. Vi har slitt i en årrekke, i forhold til skolen, sosial omgang og bursdager. Har tatt det opp i foreldremøter, har ringt direkte til hjemmene, vi føler at vi har prøvd det meste men ikke noe har hjulpet...

Dessverre er det noen som gir blaffen, og noen er drittsekker. Ingen av dem kan du forandre på. Dessverre.

Uansett håper jeg at det går bra for dere, og at din sønn får det hyggelig i bursdagen.