Oldemor er død

[Gjest blomsterløk]

Men det blir jo å lyge for barna, og det er vel ikke noe særlig bedre...?

Nei. Det var et dårlig forslag.

[jubalong70]

Kondolerer så mye. Tror ikke jeg hadde nevnt noe om kremmering, jeg. Jenta mi hadde hvertfall blitt utrolig bekymret hvis hun fikk høre noen skulle brennes, uansett forklaring.

Hun var i bisettelse da hun var 4 1/2. Da min grandonkel døde fortalte jeg at en engel hadde hentet han og at vi skulle få si hadet til han.

Bisettelsen var en fantastisk opplevelse for datteren min.

Etterpå fikk hun legge blomster der graven ville komme. Hadde jeg fortalt at han skulle brennes tror jeg hun hadde løpt til kisten og bedt noen hjelpe han.

Hennes lille sorg var at hun trodde presten var engelen og da hun fikk vite han var prest gråt hun så sårt at vi måtte gå inn igjen etterpå -for hun hadde jo ikke sett engelen. Presten sa engler ikke synes og er hemmelige, men det ville ikke jenta mi høre på, for hun sier selv hun har sett engler mange ganger.

Hun har snakket masse om han og om døden og bisettelsen etterpå. Og hver gang vi besøker graven stråler hun av glede for at vi skal besøke han. Og nå er en av fiskene døde. Hun ble mest glad, for da er jo ikke grandonkelen min alene ;o)

Nå var det ikke urnenedsettelse etter bisettelsen, så er det det for mormoren din vet jeg kanskje ikke hva jeg hadde sagt. Men tror uansett ikke jeg hadde forklart at kremmasjon er brenning, for det høres veldig dramatisk ut. men der er vi jo forskjellige. Mindatter hadde hvertfall en vakker opplevelse og snakker om døden som noe fint.

Takk for at jeg fikk ta del i hvordan dere opplevde det. Det jeg føler er litt av problemet er at før jeg fikk vite hun skulle kremeres, sa jeg ja til lillesøster når hun sa hun ville se at hun ble begravd. Dette må jeg nå gå tilbake på. Jeg får kanskje håpe det ikke blir så mange vanskelige spørsmål. Det hender jo at de overrasker meg med å "forstå" en god del selv også.

Hmmmm, ikke lett dette.

[jubalong70]

Jeg tror ikke ungene tar noe skade av å få vite hva en kremering er for noe. Det er jo bare den døde kroppen som blir brent, sjelen har jo forlatt den allikevel. Mine unger på 4 og 6 år reagerte ikke på forklaringen. De var også med da mormor satte ned urnen etter sin forrige hund i hagen.

Jeg synes unger stort sett godtar ting veldig greit når de får en skikkelig, ærlig forklaring.

Ja, det er nettopp det. Jeg vil ikke lyve for barna. Samtidig vil jeg si ting på en måte de kan forholde seg til uten å bli skremte.

Men jeg har fått noen gode råd her nå, og skal ta dem med meg inn i tenkeboksen.

Foreløpig er de mest opptatte av at de skal få kjøre fly igjen!

[mariamamma]

Takk for at jeg fikk ta del i hvordan dere opplevde det. Det jeg føler er litt av problemet er at før jeg fikk vite hun skulle kremeres, sa jeg ja til lillesøster når hun sa hun ville se at hun ble begravd. Dette må jeg nå gå tilbake på. Jeg får kanskje håpe det ikke blir så mange vanskelige spørsmål. Det hender jo at de overrasker meg med å "forstå" en god del selv også.

Hmmmm, ikke lett dette.

Vet ikke om du har vært i bisettelse før, men det eneste man ser er jo at kisten senkes ned i gulvet. Derfra blir kisten fraktet videre. Så det er jo ingen som direkte ser kremmeringen. Nå er det vel også for kaldt til å sette ned urnen. Min bestefar ble kremmert på vinteren, mens urnen ble satt ned flere måneder etterpå da det ikke lenger var tele i jorden.

Mulig jeg har misforstått deg. Skal hun kremmeres, men kisten senkes i jorden så det er en ordentlig begravelse?

[Mrs. Wallace]

Kanskje jeg ikke behøver å si det. Men lillesøster sa hun ville se at hun ble begravet - det får vi jo ikke se nå. Kista blir jo bare trillet bort. Hva skal jeg si da?

Jeg synes du skal si det som det er, men så enkelt som mulig. Bare svar på det de spør om.

Det er ikke noe rarere at man kan komme til himmelen etter at man kremeres enn at man kan komme til himmelen når kroppen ligger nedgravd på kirkegården.

Å lyve er uansett en dårlig idé .

[Mrs. Wallace]

Det høres så fælt ut.....

Døden er fæl, men den er allikevel en realitet.

Ofte er slikt verre for oss voksne enn for ungene.

[jubalong70]

Vet ikke om du har vært i bisettelse før, men det eneste man ser er jo at kisten senkes ned i gulvet. Derfra blir kisten fraktet videre. Så det er jo ingen som direkte ser kremmeringen. Nå er det vel også for kaldt til å sette ned urnen. Min bestefar ble kremmert på vinteren, mens urnen ble satt ned flere måneder etterpå da det ikke lenger var tele i jorden.

Mulig jeg har misforstått deg. Skal hun kremmeres, men kisten senkes i jorden så det er en ordentlig begravelse?

Det er nok jeg som har vært utydelig. Jeg visste ikke først at hun skulle kremeres. Så når jeg fortalte lillesøster at oldemor var død sa hun at hun ville se at hun ble begravet - og jeg sa ja. I ettertid har jeg fått vite at det blir kremasjon, og da blir det jo ikke noen begravelse. Vet ikke når det blir urnenedsettelse, men sannsynligvis ikke før det blir mildere i været.

[Ugga Bugga]

Jeg synes du skal si det som det er, men så enkelt som mulig. Bare svar på det de spør om.

Det er ikke noe rarere at man kan komme til himmelen etter at man kremeres enn at man kan komme til himmelen når kroppen ligger nedgravd på kirkegården.

Å lyve er uansett en dårlig idé .

Hvis man forteller at de døde kommer til himmelen, vil vel enkelte av oss kalle det for løgn også

[jubalong70]

Jeg synes du skal si det som det er, men så enkelt som mulig. Bare svar på det de spør om.

Det er ikke noe rarere at man kan komme til himmelen etter at man kremeres enn at man kan komme til himmelen når kroppen ligger nedgravd på kirkegården.

Å lyve er uansett en dårlig idé .

Nei, å lyve er ikke noe alternativ.

Men hvordan få fornuft i at noen skal brennes???

[Mrs. Wallace]

Hvis man forteller at de døde kommer til himmelen, vil vel enkelte av oss kalle det for løgn også

Selvsagt, men jeg tok altså utgangspunkt i hovedinnlegget.

Selv tror jeg på Gud, men forteller også guttungen at jeg tror sånn og sånn, mens andre tror ditt og datt Ingen kan vite det sikkert.

[Mrs. Wallace]

Nei, å lyve er ikke noe alternativ.

Men hvordan få fornuft i at noen skal brennes???

Jeg synes du fikk mange fine forslag her, særlig det at når man dør, har man ikke bruk for kroppen sin mer.

Jeg ville nok som sagt tatt utgangspunkt i det, og heller holdt døren åpen for flere spørsmål. Ofte kompliserer jo vi voksne sånne ting litt mer enn nødvendig for de små.

Kondolerer, forresten. Håper det blir en fin og verdig stund for dere.

[mariamamma]

Det er nok jeg som har vært utydelig. Jeg visste ikke først at hun skulle kremeres. Så når jeg fortalte lillesøster at oldemor var død sa hun at hun ville se at hun ble begravet - og jeg sa ja. I ettertid har jeg fått vite at det blir kremasjon, og da blir det jo ikke noen begravelse. Vet ikke når det blir urnenedsettelse, men sannsynligvis ikke før det blir mildere i været.

Har hun opplevd begravelse før? Jeg mener å være med på at kisten senkes i jorden? Isåfall kan du si at oldemor ikke skal begraves i jorden nå, men at dere skal få si hadet til henne inne i kirken. Dropp hele kremmerings-spørsmålet. Dette har iflg min menig intet med å lyve. Det er forskjell på å lyve og på å utelate detaljer. Tror bare du skal la henne bli med jeg, for en bisettelse er en flott og udramatisk opplevelse. Og har hun aldri opplevd begravelse før, vet hun jo ikke forskjell heller.

Jeg hadde hvertfall ikke nevnt noe om kremmering. Må barna vite alt? barn har stor medfølelse og jeg vet mitt barn ikke hadde taklet "sannheten". Hun har sitt gode minne trygt bevart i sinn og hjerte.

Ta henne med du.

[Gjest mirakel*2?]

Den var ikke dum!!! Tusen takk. At hun ville bli til jord fort. Fint sagt.

den ville jeg også brukt hvis du likevel skal fortelle om kremeringen.

Jeg ville ikke fortalt om kremeringen tror jeg. Jeg ville sagt som en annen her skrev, at dere skulle si hadet til henne i kirken og så skulle hun ned i jorden seinere.

[jubalong70]

Jeg synes du fikk mange fine forslag her, særlig det at når man dør, har man ikke bruk for kroppen sin mer.

Jeg ville nok som sagt tatt utgangspunkt i det, og heller holdt døren åpen for flere spørsmål. Ofte kompliserer jo vi voksne sånne ting litt mer enn nødvendig for de små.

Kondolerer, forresten. Håper det blir en fin og verdig stund for dere.

Tusen takk. Hun ble 99,5 år gammel, og de siste 10 årene har hun ikke vært seg selv. Og de siste 5 har hun stort sett bare "vært". Så den værste sorgprosessen har jeg vært igjennom. Men litt rart er det jo.

Jeg er enig i det du sier. Vi har en tendens til å komplisere ting, når barn ser på det med en utrolig enkelthet.

[jubalong70]

Har hun opplevd begravelse før? Jeg mener å være med på at kisten senkes i jorden? Isåfall kan du si at oldemor ikke skal begraves i jorden nå, men at dere skal få si hadet til henne inne i kirken. Dropp hele kremmerings-spørsmålet. Dette har iflg min menig intet med å lyve. Det er forskjell på å lyve og på å utelate detaljer. Tror bare du skal la henne bli med jeg, for en bisettelse er en flott og udramatisk opplevelse. Og har hun aldri opplevd begravelse før, vet hun jo ikke forskjell heller.

Jeg hadde hvertfall ikke nevnt noe om kremmering. Må barna vite alt? barn har stor medfølelse og jeg vet mitt barn ikke hadde taklet "sannheten". Hun har sitt gode minne trygt bevart i sinn og hjerte.

Ta henne med du.

Ja, begge jentene skal være med. Ingen av dem har vært med i noen begravelse før. De var hos barnevakter da oldefaren på farsiden døde for 2 år siden.

Tror jeg kommer til å føle meg litt frem når det gjelder hva jeg skal si.

[mariamamma]

Ja, begge jentene skal være med. Ingen av dem har vært med i noen begravelse før. De var hos barnevakter da oldefaren på farsiden døde for 2 år siden.

Tror jeg kommer til å føle meg litt frem når det gjelder hva jeg skal si.

Det går helt sikker fint!

Ikke tenk så mye du. Det er jo ikke sikkert barna vil stille spørsmål heller. Barn takler ofte døden bedre enn oss voksne. Håper dere får en fin opplevelse, tross alt.

[Prinsessemamma]

Du har fått flere gode svar her. Jeg har ikke lest alle, men synes bl.a pekka og GA sier det bra. Det er noe sånt jeg ville ha sagt til mine barn tror jeg. Og så tror jeg at jeg ville jeg ha understreket at oldemor kommer ikke til å ha vondt eller kjenne noe siden hun ikke er inni kroppen lengre.

[nanna]

MÅ du fortelle dette med kremeringen? Åtteåringen her i huset har helt angst nå om dagen, hun må forsikre seg hver kveld om at jeg ikke skal brennes når jeg dør. Det kan være ganske traumatisk, akkurat den tanken der.

[Dorthe]

Må du si noe da?

Vi lot kista stå i kapellet uten og senkes vi da faren min døde og minstemann reagerte ikke på det.

[Dorthe]

Døden er fæl, men den er allikevel en realitet.

Ofte er slikt verre for oss voksne enn for ungene.

Døden er vel ikke fæl når det er gamle folk som dør. Det er jo naturens gang. Noen fødes og noen dør.

Jeg forklarte det skikkelig jeg til minstemann da faren min døde. Det var helt uventet og jeg fikk litt sjokk med en gang. Så jeg ventet noen dager med å si det. Og så fikk han være med i kapellet å se bestefar i kista og si ha det og det var det liksom. Etterpå skjønte han ikke hvorfor vi skulle si ha det en gang til i bisettelsen )