Oldemor er død

[Mrs. Wallace]

Døden er vel ikke fæl når det er gamle folk som dør. Det er jo naturens gang. Noen fødes og noen dør.

Jeg forklarte det skikkelig jeg til minstemann da faren min døde. Det var helt uventet og jeg fikk litt sjokk med en gang. Så jeg ventet noen dager med å si det. Og så fikk han være med i kapellet å se bestefar i kista og si ha det og det var det liksom. Etterpå skjønte han ikke hvorfor vi skulle si ha det en gang til i bisettelsen )

Jeg mente at det er fælt å forholde seg til døden som begrep. Vi vet jo ingenting om den egentlig, annet enn at vi alle skal gå den veien. Jeg må innrømme at jeg til tider har slitt litt med dødsangst. Særlig i søvnløse netter, når det virkelig går opp for meg at det er den veien det går, uansett.

Men det er klart at når et gammelt menneske dør, mett av dage, er det mer vedmodig enn fælt. Noen ganger er det en lettelse også, men uansett er det et kapittel som avsluttes.

Jeg mistet mine to gjenlevende besteforeldre samtidig som jeg gikk gravid med guttungen. Det var slett ikke fælt, for de var gamle og veldig slitne. Men ganske spesielt var det allikevel, og jeg grublet mye over livets gang i den perioden.

Guttungen mistet en liten kompis for et par år siden, og det var ikke noe annet enn fælt. Det er det fortsatt.

[jubalong70]

Må du si noe da?

Vi lot kista stå i kapellet uten og senkes vi da faren min døde og minstemann reagerte ikke på det.

Nei, jeg må vel ikke si noe. Har nå sagt i fra at hun ikke skal begraves, og det medførte ikke noen spørsmål. Får vel ta ting litt som de kommer tror jeg.

[Dorthe]

Jeg mente at det er fælt å forholde seg til døden som begrep. Vi vet jo ingenting om den egentlig, annet enn at vi alle skal gå den veien. Jeg må innrømme at jeg til tider har slitt litt med dødsangst. Særlig i søvnløse netter, når det virkelig går opp for meg at det er den veien det går, uansett.

Men det er klart at når et gammelt menneske dør, mett av dage, er det mer vedmodig enn fælt. Noen ganger er det en lettelse også, men uansett er det et kapittel som avsluttes.

Jeg mistet mine to gjenlevende besteforeldre samtidig som jeg gikk gravid med guttungen. Det var slett ikke fælt, for de var gamle og veldig slitne. Men ganske spesielt var det allikevel, og jeg grublet mye over livets gang i den perioden.

Guttungen mistet en liten kompis for et par år siden, og det var ikke noe annet enn fælt. Det er det fortsatt.

Når unger dør er det forferdelig. Det kan ikke sammenlignes engang.

[Gjest kroppogsjel]

Hvis barna dine tror på Gud og himmelen, så kan du jo fortelle dem at kroppen brennes fordi de ikke lenger trenger den gamle, syke kroppen. Alle som dør, får nye friske kropper hos Gud.

Men det som var selve oldemor, sjelen, den kom Gud og hentet da hun døde.

Den fungerte hvertfall på mine to. Og det er ikke helt feil ift læreboka mener jeg å huske.