Når familiemedlemmer ikke aksepterer en adopsjon

[laba1365380939]

Heldigvis støtter de aller fleste oss i at vi ønsker å adoptere selv om vi kan få egenfødte barn. Dessverre er det et par som rett ut at har sagt at de ikke vil akseptere dette barnet. Vi har forsøkt å spørre hva det er som gjør at de reagerer sånn, får bare unnvikende svar. Nå håper vi selvsagt at dette går over. Har noen erfaringer rundt dette? Føler meg maktesløs og fortvilet på barnets vegne...

[Gjest Mamma til tre unger]

Det er en merkelig holdning fra dem!!!!

Valget om å adoptere er, i likhet med valget om å føde barn (for dem som har det som et valg) eller ikke å få barn i det hele tatt - et personlig og privat valg for foreldrene. Ingen har rett til å legge seg opp i hvordan familien skal "settes sammen". Dersom noen kommer med holdningen "jeg vil ikke akseptere barnet", aksepterer vedkomne samtidig verken deres valg eller deres familie. Det er klart at dette vil virke ødeleggende for vennskapet mellom dere, og det er også klart at vedkomne vil "tape" i denne situasjonen.

Jeg ville i alle fall ikke ha akseptert en i familien som ikke ville akseptere mine barn!

[laba1365380939]

Det er en merkelig holdning fra dem!!!!

Valget om å adoptere er, i likhet med valget om å føde barn (for dem som har det som et valg) eller ikke å få barn i det hele tatt - et personlig og privat valg for foreldrene. Ingen har rett til å legge seg opp i hvordan familien skal "settes sammen". Dersom noen kommer med holdningen "jeg vil ikke akseptere barnet", aksepterer vedkomne samtidig verken deres valg eller deres familie. Det er klart at dette vil virke ødeleggende for vennskapet mellom dere, og det er også klart at vedkomne vil "tape" i denne situasjonen.

Jeg ville i alle fall ikke ha akseptert en i familien som ikke ville akseptere mine barn!

Takk for støtte!

Vi har sagt til personene det gjelder at enten så aksepterer de alle oss, eller ingen. Har forsøkt å få dem til å se at dette i praksis betyr at vi ikke kan ha noen særlig omgang med dem(har et egenfødt barn fra før) da vi ikke kan risikere forskjellsbehandling.

De hevder at de ikke er rasister, men ser helst at dersom vi må(deres ord) adoptere, så bør det bli fra Skandinavia. Vi har valgt Kina. De har også uttalt at dette medfører problemer for dem. Hva de mener med det, svarer de ikke på.

Den ene personen fortalte at han ble så sint at han ikke fikk sove fordi vi skal gjøre dette.Videre sa han at de er i mot innvandring. Det har gått over et halvt år. Vi har tatt opp tema med jevne mellomrom for å se om det har skjedd endringsholdning, men dessverre nei...De holder på sitt. Den ene har sagt at hun vil gjøre et forsøk men kan ikke love at hun vil akseptere barnet. Jeg har ikke lyst til å ta med barnet dit før de har sagt, og mener, at de vil akseptere dette barnet. Ønsker ikke ha en "audition" og forsøke å få dem til å like barnet ved å ta det med til dem før de godkjenner det. Er det for strengt av meg..?

Dette opptar mye av vår tid da disse er sentrale familie medlemmer...

[kaffepiken]

Kan ikke begripe at noen kan si/mene slike ting! Trist og uforståelig.

[snø]

Jeg hadde rett og slett sagt at hvis de ikke vil akseptere mitt barn så vil ikke jeg akseptere dem.

Min manns oldemor hadde (før hun visste at vi skulle adoptere, riktignok) en del negative kommentarer til adopsjon. Av typen "kan dere forstå at noen vil ta til seg sånne svarte?". Og jeg var _helt_ klar til min mann om at jeg ikke kom til å fortsette å ha kontakt med henne, om det var den holdningen hun skulle ha til vårt barn.

Heldigvis og takk og pris har oldemor hatt en personlighetstransplantasjon på det området, og vår datter har like stor plass i hjertet hennes som hennes andre oldebarn. Hun gjør verken forskjell i ord eller handling :-)

Så jeg håper jo for deres del at dette paret endrer holdning når barnet deres er på plass. Men hvis de ikke gjør det hadde jeg ikke nølt med å bryte kontakten.

Kjenner jeg blir litt sint på deres vegne, men som sagt, det kan hende at handling ikke følger ord her, og at de smelter når dere har fått barnet deres. Slik vår datters oldemor gjorde. Hun snakket ofte nedstettende om folk med annen hudfarge tidligere, men jeg har ikke hørt et pip om det siden vi fikk Bella hjem.

Lykke til!

Beste hilsen fra

[trompet]

Takk for støtte!

Vi har sagt til personene det gjelder at enten så aksepterer de alle oss, eller ingen. Har forsøkt å få dem til å se at dette i praksis betyr at vi ikke kan ha noen særlig omgang med dem(har et egenfødt barn fra før) da vi ikke kan risikere forskjellsbehandling.

De hevder at de ikke er rasister, men ser helst at dersom vi må(deres ord) adoptere, så bør det bli fra Skandinavia. Vi har valgt Kina. De har også uttalt at dette medfører problemer for dem. Hva de mener med det, svarer de ikke på.

Den ene personen fortalte at han ble så sint at han ikke fikk sove fordi vi skal gjøre dette.Videre sa han at de er i mot innvandring. Det har gått over et halvt år. Vi har tatt opp tema med jevne mellomrom for å se om det har skjedd endringsholdning, men dessverre nei...De holder på sitt. Den ene har sagt at hun vil gjøre et forsøk men kan ikke love at hun vil akseptere barnet. Jeg har ikke lyst til å ta med barnet dit før de har sagt, og mener, at de vil akseptere dette barnet. Ønsker ikke ha en "audition" og forsøke å få dem til å like barnet ved å ta det med til dem før de godkjenner det. Er det for strengt av meg..?

Dette opptar mye av vår tid da disse er sentrale familie medlemmer...

Som en annen sa ...å få barn er en privatsak. Disse familiemedlemmene har på ingen måte noe med hva dere gjør for å få barna deres .. ei heller bestemme hvordan barnet skal se ut. De hadde heller ikke hatt noe med om dere hadde bestemt dere for å ikke ta abort om dere hadde vært gravide med et multihandikappet barn. Det eneste de kan bestemme selv angående deres barn er å ikke akseptere det å da ...om så skjer..er det dem som har et problem med å være snerpete å fornærmet fordi de ikke har full kontroll over dere. Å det bør de jo ikke ha .

[Lillemus]

Takk for støtte!

Vi har sagt til personene det gjelder at enten så aksepterer de alle oss, eller ingen. Har forsøkt å få dem til å se at dette i praksis betyr at vi ikke kan ha noen særlig omgang med dem(har et egenfødt barn fra før) da vi ikke kan risikere forskjellsbehandling.

De hevder at de ikke er rasister, men ser helst at dersom vi må(deres ord) adoptere, så bør det bli fra Skandinavia. Vi har valgt Kina. De har også uttalt at dette medfører problemer for dem. Hva de mener med det, svarer de ikke på.

Den ene personen fortalte at han ble så sint at han ikke fikk sove fordi vi skal gjøre dette.Videre sa han at de er i mot innvandring. Det har gått over et halvt år. Vi har tatt opp tema med jevne mellomrom for å se om det har skjedd endringsholdning, men dessverre nei...De holder på sitt. Den ene har sagt at hun vil gjøre et forsøk men kan ikke love at hun vil akseptere barnet. Jeg har ikke lyst til å ta med barnet dit før de har sagt, og mener, at de vil akseptere dette barnet. Ønsker ikke ha en "audition" og forsøke å få dem til å like barnet ved å ta det med til dem før de godkjenner det. Er det for strengt av meg..?

Dette opptar mye av vår tid da disse er sentrale familie medlemmer...

Disse menneskene må ha problemer som stikker virkelig dypt og de trenger jo psykiatrisk / psykologisk hjelp!

Jeg hadde også kuttet ut disse menneskene så godt det lot seg gjøre, sentrale familiemedlemmer eller ikke. Jeg er sjokkert og rystet over at voksne mennesker kan oppføre seg sånn - virkelig.

[Gjest Mamma til tre unger]

Takk for støtte!

Vi har sagt til personene det gjelder at enten så aksepterer de alle oss, eller ingen. Har forsøkt å få dem til å se at dette i praksis betyr at vi ikke kan ha noen særlig omgang med dem(har et egenfødt barn fra før) da vi ikke kan risikere forskjellsbehandling.

De hevder at de ikke er rasister, men ser helst at dersom vi må(deres ord) adoptere, så bør det bli fra Skandinavia. Vi har valgt Kina. De har også uttalt at dette medfører problemer for dem. Hva de mener med det, svarer de ikke på.

Den ene personen fortalte at han ble så sint at han ikke fikk sove fordi vi skal gjøre dette.Videre sa han at de er i mot innvandring. Det har gått over et halvt år. Vi har tatt opp tema med jevne mellomrom for å se om det har skjedd endringsholdning, men dessverre nei...De holder på sitt. Den ene har sagt at hun vil gjøre et forsøk men kan ikke love at hun vil akseptere barnet. Jeg har ikke lyst til å ta med barnet dit før de har sagt, og mener, at de vil akseptere dette barnet. Ønsker ikke ha en "audition" og forsøke å få dem til å like barnet ved å ta det med til dem før de godkjenner det. Er det for strengt av meg..?

Dette opptar mye av vår tid da disse er sentrale familie medlemmer...

Min farfar og farmor er vokst opp i ei lita bygd, og hadde aldri sett noen med annen hudfarge enn hvit i hele sitt liv. De stolte kun på det de fikk gjennom media, og tolket det dithen at de som ikke var hvite, var skumle og kriminelle. De var også i mot adopsjon av barn med annen hudfarge.

jeg var i flere diskusjoner med dem, blant annet da jeg skulle til USA som utvekslingsstudent for mange år siden. Det var fryktelig skummelt syntes de...

Så fikk de nye naboer, et par med tre koreaadopterte unger. Som farmor og farfar nå elsker like høyt som egne oldebarn :-)

...og nå påstår de at de da ALDRI har hatt noe i mot utenlandsadopterte barn....

I tillegg er de nå begge kommet på sykehjem, der det bla- annet er en Sri Lankisk pleier (veldig skummelt i begynnelsen) - som de i dag setter stor pris på. Så det KAN endres...

Jeg håper dere klarer å gjennomføre adopsjonen og at de snevre og rasistiske (for det er jo det det er, hva enn de sier) slektningene deres klarer å komme til fornuft!

[safrika]

Hei, vi fikk en egenfødt datter for litt over 5 år siden, jeg var mye på sykehus under svangerskapet og var veldig syk. Har prøvd å få flere barn men jeg har ikke eggløsing og etter flere prøverør forsøk ønsker vi ikke prøve flere ganger, så nå har vi begynt på adopsjon og skal sende rapporten til godkjenning i slutten av januar. gleder oss. Men det som jeg tenker på er det svigermor sa for fem år siden etter at vi fikk vår datter og vi ikke ønsket å bli gravide flere ganger. Vi pratet om adopsjon og hun sa vi ikke burde det, jeg burde heller tåle å våre syk i 9 mnd. forde som hun mente ville vi aldri bli like glad i et adoptert barn, det var vedlig sårende og jeg har et dårlig forhold til henne i dag.

[Gjest lykke til!]

De sier at de ikke kan akseptere et adoptert barn med mindre det er fra skandinavia.

De sier at er ikke er rasister, men er imot innvandring.

Der ligger nok hunden begravet....de ER redde og rasististiske i sin grunnholdning.

De aner ikke hva det innebærer og få et lite adoptivbarn fra Kina i familien. De er redde for det ukjente og skjønner det ikke selv og kommer med en umoden og lite reflektert reaksjon.

Jeg ville ikke tatt initiativ til noen diskusjon med dem. Dere har bestemt dere. La dem komme til dere med spørsmål om de er interessert. Om de har kritiske bemerkninger så si at dere er lei dere for at de føler som de gjør og at dere har satt dere grundig inn i hva det innebærer og adoptere et barn fra Kina og at dette barnet er svært ønsket. Si at dere gleder dere til å bli foreldre! Møt deres evt. kritikk med deres egen glede og forventning.

Nytter ikke å prøve og "omvende" dem, dette må de finne ut av selv.

Føler med dere, det kan ikke være lett dette.

[skorpionfisken]

Det er ikke sånn at man på død og liv må ha kontakt med og være venner med hele familien.

Venner velger man fritt. Familien får man uten å kunne velge. Men kan kan velge å unngå dem så langt det lar seg gjøre.

Jeg tror jeg ville satt mye inn på å unngå kontakt med disse to i framtiden.

[DarkPink]

Dere kan ihvertfall ikke la være å gjøre noe så flott fordi det er to mennesker som totalt har misforstått noe grunnleggende.

Du skal se at så snart det nydelige barnet deres er kommet hjem, så tar det ikke lange tiden før det har smeltet vekk fordommene.

[Mrs. Wallace]

Takk for støtte!

Vi har sagt til personene det gjelder at enten så aksepterer de alle oss, eller ingen. Har forsøkt å få dem til å se at dette i praksis betyr at vi ikke kan ha noen særlig omgang med dem(har et egenfødt barn fra før) da vi ikke kan risikere forskjellsbehandling.

De hevder at de ikke er rasister, men ser helst at dersom vi må(deres ord) adoptere, så bør det bli fra Skandinavia. Vi har valgt Kina. De har også uttalt at dette medfører problemer for dem. Hva de mener med det, svarer de ikke på.

Den ene personen fortalte at han ble så sint at han ikke fikk sove fordi vi skal gjøre dette.Videre sa han at de er i mot innvandring. Det har gått over et halvt år. Vi har tatt opp tema med jevne mellomrom for å se om det har skjedd endringsholdning, men dessverre nei...De holder på sitt. Den ene har sagt at hun vil gjøre et forsøk men kan ikke love at hun vil akseptere barnet. Jeg har ikke lyst til å ta med barnet dit før de har sagt, og mener, at de vil akseptere dette barnet. Ønsker ikke ha en "audition" og forsøke å få dem til å like barnet ved å ta det med til dem før de godkjenner det. Er det for strengt av meg..?

Dette opptar mye av vår tid da disse er sentrale familie medlemmer...

Jeg ville ikke hatt noe som helst med sånne mennesker å gjøre før de kom med en uforbeholden unnskyldning og en beviselig holdningsendring.

Vi er ansvarlige for å beskytte barna våre, og det inkluderer å beskytte dem fra familiemedlemmer også, om det er nødvendig.

Føler virkelig med deg som må utsettes for sånt.

[Gjest chinamom]

Du skal se at de endrer syn etterhvert - ingen kan vel beholde slike meninger når barnet er kommet.

Det sier forøvrig mest om de. Jeg skjønner godt at dere føler det vanskelig, men jeg ville sagt at hvis de ikke aksepterer mine barn, da aksepterer de heller ikke meg. Vi som familie er alle eller ingen.

Dere velger selv hvem dere vill ha kontakt med!

Lykke til!

[thuva1365380402]

Har selv opplevd det. Min svigermor sa den gangen vi fortalte at vi skulle adoptere: "At hun ikke ville ha noen barnebarn fra Kina". (Vi hadde opprinnelig tenkt Kina, men valgte tilslutt Korea). Jeg svarte henne den gangen at hvis hun skulle ha flere barnebarn så måtte hun bare akseptere det.

Etter at vi kom hjem (2003), så er det hun som har hatt mest med vår sønn å gjøre i familien. Hun er ute flere ganger i uka og går tur med han. Eller hun passer han her oss oss eller hjemme hos seg selv. Hun henter han også hos dagmamma noen dager og passer han flere timer etter det fram til jeg kommer fra jobb. Dette har hun gjort siden vi kom hjem med han. Når jeg minner henne på hva hun engang sa, så sier hun at nå er han hennes gromgutt. Hun vil ikke helt innrømme at hun har sagt dette tidligere.

Så meningene kan snu. Det kan jeg skrive under på.

Lykke til!

[Gjest Saltpepper]

Takk for støtte!

Vi har sagt til personene det gjelder at enten så aksepterer de alle oss, eller ingen. Har forsøkt å få dem til å se at dette i praksis betyr at vi ikke kan ha noen særlig omgang med dem(har et egenfødt barn fra før) da vi ikke kan risikere forskjellsbehandling.

De hevder at de ikke er rasister, men ser helst at dersom vi må(deres ord) adoptere, så bør det bli fra Skandinavia. Vi har valgt Kina. De har også uttalt at dette medfører problemer for dem. Hva de mener med det, svarer de ikke på.

Den ene personen fortalte at han ble så sint at han ikke fikk sove fordi vi skal gjøre dette.Videre sa han at de er i mot innvandring. Det har gått over et halvt år. Vi har tatt opp tema med jevne mellomrom for å se om det har skjedd endringsholdning, men dessverre nei...De holder på sitt. Den ene har sagt at hun vil gjøre et forsøk men kan ikke love at hun vil akseptere barnet. Jeg har ikke lyst til å ta med barnet dit før de har sagt, og mener, at de vil akseptere dette barnet. Ønsker ikke ha en "audition" og forsøke å få dem til å like barnet ved å ta det med til dem før de godkjenner det. Er det for strengt av meg..?

Dette opptar mye av vår tid da disse er sentrale familie medlemmer...

Stakkars folk!

Glem dem! Det høres ut som om de er lite å samle på, rett og slett. Bye bye, jeg hadde hatt problemer med sånne folk uavhengig om jeg skulle adoptere eller ikke. Jeg synes det er stor forskjell på eldre mennesker i ei lita bygd som ble beskrevet her et eller annet sted, og folk på "vår" alder som er ute i verden. Ligge våken en hel natt fordi han er sint!? Denne mannen hadde jeg aldri latt mitt barn få hilse på, enkelt og greit. Idiot!