Traumer hos barn

[Gjest Hilsen tvilende adoptant]

Hei

Lurer på om noen har erfaring med å ta imot barn som har hatt traumatiske opplevelser i sine hjemland før de ble adoptert. Det være seg mishandling, forsømmelse, biologiske foreldres alkoholmisbruk o.l.

Går ut fra at det er individuelt hvordan disse barna takler det i ettertid. Men håper noen kan gi råd/veiledning/info.

Vi skal muligens adoptere en gutt på 5 år, som har hatt ovenstående bakgrunn, i tillegg hører han dårlig.

Har noen relevant informasjon/råd å komme med?

[Gjest er dette et tulleinnlegg?]

Du bør vel ikke adoptere et barn på 5 år med spesielle behov hvis du er så kunnskapsløs og tillegg signerer med "tvilende adoptant"?

[skorpionfisken]

De fleste her har fått små, "friske" barn med lite ballast.

Men den problemstillinga der møter de fleste fosterforeldre. Kanskje du skulle kontaktet fosterhjemstjenesten der du bor for å få litt veiledning om temaet. Kanskje bli kjent med noen fosterforeldre som har erfaring med barn med sånn bakgrunn.

[Gjest Virkeligheten er ikke bare rosa!]

Du bør vel ikke adoptere et barn på 5 år med spesielle behov hvis du er så kunnskapsløs og tillegg signerer med "tvilende adoptant"?

Er det blitt sånn her på DOL nå at man ikke kan stille vanskelige spørsmål uten å bli anklaget for å skrive tulleinnlegg?

Virkeligheten er faktisk mye mer kompleks enn lykkelige hentereiser og friske barn uten "bagasje". Jeg håper inderlig at DOL kan være noe mer enn et sted for å få svar på ventetider og prosedyrer!

[Melissa]

Er det blitt sånn her på DOL nå at man ikke kan stille vanskelige spørsmål uten å bli anklaget for å skrive tulleinnlegg?

Virkeligheten er faktisk mye mer kompleks enn lykkelige hentereiser og friske barn uten "bagasje". Jeg håper inderlig at DOL kan være noe mer enn et sted for å få svar på ventetider og prosedyrer!

Tror det går mer på at en bør ha satt seg litt inn i problematikken FØR en sier ja til ett barn med denne forhistrien + at en normalt sett ikke vil være tvilende lenger etter å ha sagt ja, men rett og slett kjempeglade for at man skal bli foreldre!!

[Melissa]

Er det blitt sånn her på DOL nå at man ikke kan stille vanskelige spørsmål uten å bli anklaget for å skrive tulleinnlegg?

Virkeligheten er faktisk mye mer kompleks enn lykkelige hentereiser og friske barn uten "bagasje". Jeg håper inderlig at DOL kan være noe mer enn et sted for å få svar på ventetider og prosedyrer!

hmm, så nå at dere vurdere bare! Beklager så mye! Håper dere får infoen dere trenger.

Mvh

[Gjest er dette et tulleinnlegg?]

Er det blitt sånn her på DOL nå at man ikke kan stille vanskelige spørsmål uten å bli anklaget for å skrive tulleinnlegg?

Virkeligheten er faktisk mye mer kompleks enn lykkelige hentereiser og friske barn uten "bagasje". Jeg håper inderlig at DOL kan være noe mer enn et sted for å få svar på ventetider og prosedyrer!

Ting kan misforstås når det bare er enkel tekst og ikke en person man snakker med.

Unskyld hvis jeg tråkket noen på tærne det var ikke meningen.

[Gjest Veldig anonym idag ...]

Er det blitt sånn her på DOL nå at man ikke kan stille vanskelige spørsmål uten å bli anklaget for å skrive tulleinnlegg?

Virkeligheten er faktisk mye mer kompleks enn lykkelige hentereiser og friske barn uten "bagasje". Jeg håper inderlig at DOL kan være noe mer enn et sted for å få svar på ventetider og prosedyrer!

Har du ikke skjønt det ennå ??? Her på DOL så syns vi synd på hverendre når ventetiden føles lang ,diskuterer i evighet om det heter neger eller svart , om barna er for lange eller for korte , for tykke kontra for tynne og alle andre luksus problemer som kan komme opp ! MEN hvis du blottlegger ditt indre og virkelig stiller okomfortable spørsmål, som vel dom fleste av oss i erlighetens navn har, ja da tar alle det som et tulleinlegg . Man skal virkelig ikke tro at dette er et sted man kan åpne opp seg i og gi uttrykk for sine indre tanker .Med dette sagt ¨, så ønsker jeg deg alt det beste i fremtiden , og fortsett med å søke informasjon til den dagen da du føler overtygelse om enten det ene eller det andre ... Klem fra en

[snø]

Har du ikke skjønt det ennå ??? Her på DOL så syns vi synd på hverendre når ventetiden føles lang ,diskuterer i evighet om det heter neger eller svart , om barna er for lange eller for korte , for tykke kontra for tynne og alle andre luksus problemer som kan komme opp ! MEN hvis du blottlegger ditt indre og virkelig stiller okomfortable spørsmål, som vel dom fleste av oss i erlighetens navn har, ja da tar alle det som et tulleinlegg . Man skal virkelig ikke tro at dette er et sted man kan åpne opp seg i og gi uttrykk for sine indre tanker .Med dette sagt ¨, så ønsker jeg deg alt det beste i fremtiden , og fortsett med å søke informasjon til den dagen da du føler overtygelse om enten det ene eller det andre ... Klem fra en

Jeg vil vel heller si det sånn at dette ikke er et egnet fora for å ta opp mer alvorlige ting. Til det er det for åpent og adopsjonsmiljøet for lite. Jeg ville aldri tatt opp mer alvorlige saker her, om jeg aldri så mye skrev under anonymt nick. Slike ting bør rett og slett ikke diskuteres i et slikt forum som dol er. Det er vårt ansvar å beskytte barna våre, ikke "henge dem ut".

Når man i tillegg har en liten plagånd som til tider skriver de snodigste innlegg og teppebomber andre tråder med dritt, så sier det seg selv at dol etter hvert blir et sted hvor man ikke utleverer så mye mer enn overfladiske problemer (som lange ventetider!!).

Det er jo en tråd her hvor noe hakket mer alvorlig blir diskutert, men det gir jo ikke mersmak når du ser hvordan tråden utvikler seg....

Beste hilsen fra

[Gjest Veldig anonym idag ...]

Jeg vil vel heller si det sånn at dette ikke er et egnet fora for å ta opp mer alvorlige ting. Til det er det for åpent og adopsjonsmiljøet for lite. Jeg ville aldri tatt opp mer alvorlige saker her, om jeg aldri så mye skrev under anonymt nick. Slike ting bør rett og slett ikke diskuteres i et slikt forum som dol er. Det er vårt ansvar å beskytte barna våre, ikke "henge dem ut".

Når man i tillegg har en liten plagånd som til tider skriver de snodigste innlegg og teppebomber andre tråder med dritt, så sier det seg selv at dol etter hvert blir et sted hvor man ikke utleverer så mye mer enn overfladiske problemer (som lange ventetider!!).

Det er jo en tråd her hvor noe hakket mer alvorlig blir diskutert, men det gir jo ikke mersmak når du ser hvordan tråden utvikler seg....

Beste hilsen fra

Jeg er helt enig med deg ! MEN hvis man tror at det er et tulleinlegg , hvorfor ikke bare forbise det , isteden for å ta risikoen å såre noen dypt ! Det kan jo være ting man gått og tenkt lenge på og så endelig samler man mot å skriver et innlegg , og så blir man tatt for åp være en tulling !!! Kanskje litt mer følsomhet hadde vært greit ??

[snø]

Jeg er helt enig med deg ! MEN hvis man tror at det er et tulleinlegg , hvorfor ikke bare forbise det , isteden for å ta risikoen å såre noen dypt ! Det kan jo være ting man gått og tenkt lenge på og så endelig samler man mot å skriver et innlegg , og så blir man tatt for åp være en tulling !!! Kanskje litt mer følsomhet hadde vært greit ??

Og hvis du leste tråden lengre nede før den ble slettet, så ser du at jeg er helt enig med deg mht å tenke seg litt om før man snakker (eller skriver) :-)

Beste hilsen fra

[Mrs. Wallace]

I bl.a USA er det langt vanligere å adoptere store barn enn det er her til lands, så du kan finne mye god info på engelskspråklige sider.

Her, for eksempel:

http://library.adoption.com/articles/older-child-adoption.html

[Gjest anonym pga tema]

Hvorfor skulle det være et tulleinnlegg? Både slik alder og bakgrunn tror jeg er vanligere enn mange som får små og friske barn kanskje tenker på.

Så til deg, tvilende adoptant:

Ja, dette har vi erfaring med.

Vårt barn var også 'gammelt' da vi fikk det, og hadde opplevd seksuell mishandling som yngre (under to år på tidspunktet). Trolig er det faren som har forgrepet seg på h*n.

Dette er enormt smertefullt å tenke på, at vårt elskede barn har opplevd noe så grusomt! Men det gjør vi nesten aldri, i hverdagen er det helt borte for oss, det er bare veldig sjelden jeg/vi faktisk kommer på at det har skjedd.

Det hjelper selvsagt veldig at h*n ikke har noen bevisste minner om mishandlingen, og terapi her hjemme har vist at på det nåværende tidspunkt er h*n ikke preget av det. Men hva som vil/kan komme opp senere i livet, det vet vi ikke.

Jeg kan si så mye som at h*n har tilpasset seg livet her hjemme utrolig flott, og passer perfekt inn sammen med søsken og foreldre her hjemme.

Vi vurderte aldri å si nei til tildelingen, vi følte veldig sterkt at h*n var vårt barn helt fra telefonen kom. Men vi fikk absolutt sjokk da vi ble informert om bakgrunnen. Min reaksjon var da "STAKKARS liten - la oss hente h*n hit så snart som mulig, så vi kan ta oss av h*n"

Det vi ikke vet er selvsagt noe om senvirkningene, men til nå ser det ut til at barnet vårt er et lykkelig og veltilpasset barn som vi elsker over alt på jord.

Lykke til!

[step]

Du tar opp et viktig tema, men det er så vanskelig å svare på slikt her på DOL : for det første er "adopsjon" ikke et forum som har en fagperson inne, vi som møtes her kan og vil ikke fortelle om våre egne barns ev. traumer og for det tredje kan hvert eksempel gjøre vondt verre for deg fordi ingen traume er lik og ingen person er lik. Ta kontakt med sosionomen som ihvertfall AF har og ta deg tid til en lang prat om alt du lurer på(sett opp spørsmålene du har på forhånd så får du mest ut av praten)Du tar opp så viktige ting, men dette er altså ikke det forumet som er best egnet til slik samtale for deg. Håper du fastholder tanken om å adoptere et stort barn, det er det mange som gjør og er kjempelykkelige med det, men det er nok lettest å adoptere et stort barn når man har erfaring med barn? Dette er også individuelt og jeg kan ikke mene hva som er best for deg i et slikt åpent forum som DOL.

[Gjest tvilende adoptant]

Hvorfor skulle det være et tulleinnlegg? Både slik alder og bakgrunn tror jeg er vanligere enn mange som får små og friske barn kanskje tenker på.

Så til deg, tvilende adoptant:

Ja, dette har vi erfaring med.

Vårt barn var også 'gammelt' da vi fikk det, og hadde opplevd seksuell mishandling som yngre (under to år på tidspunktet). Trolig er det faren som har forgrepet seg på h*n.

Dette er enormt smertefullt å tenke på, at vårt elskede barn har opplevd noe så grusomt! Men det gjør vi nesten aldri, i hverdagen er det helt borte for oss, det er bare veldig sjelden jeg/vi faktisk kommer på at det har skjedd.

Det hjelper selvsagt veldig at h*n ikke har noen bevisste minner om mishandlingen, og terapi her hjemme har vist at på det nåværende tidspunkt er h*n ikke preget av det. Men hva som vil/kan komme opp senere i livet, det vet vi ikke.

Jeg kan si så mye som at h*n har tilpasset seg livet her hjemme utrolig flott, og passer perfekt inn sammen med søsken og foreldre her hjemme.

Vi vurderte aldri å si nei til tildelingen, vi følte veldig sterkt at h*n var vårt barn helt fra telefonen kom. Men vi fikk absolutt sjokk da vi ble informert om bakgrunnen. Min reaksjon var da "STAKKARS liten - la oss hente h*n hit så snart som mulig, så vi kan ta oss av h*n"

Det vi ikke vet er selvsagt noe om senvirkningene, men til nå ser det ut til at barnet vårt er et lykkelig og veltilpasset barn som vi elsker over alt på jord.

Lykke til!

Takk for seriøst svar.

Ja det er vanskelig når man får forespørsel om et barn med "tung ballast". Godt å høre at det har gått bra med dere så langt, fremtiden kan ingen vite noe sikkert om uansett.

Vi har ventet veldig lenge på tildeling, så det er en spesielt tungt å omsider måtte ta si ja/nei til et barn som har litt mer i "bagasjen".

Vi har fått noen tlfnr til andre familier med barn som har liknende bakgrunn, så vi får prate med dem og se hvor vi lander til slutt.

God helg.

Hilsen

[Mrs. Wallace]

Du bør vel ikke adoptere et barn på 5 år med spesielle behov hvis du er så kunnskapsløs og tillegg signerer med "tvilende adoptant"?

Hvor i alle dager står det at trådstarter er kunnskapsløs?

Å oppsøke så mye info som mulig er alltid en god idé.

[Gjest er dette et tulleinnlegg?]

Hvor i alle dager står det at trådstarter er kunnskapsløs?

Å oppsøke så mye info som mulig er alltid en god idé.

Du kan så si.

Mine tolkninger bare-som var feil.

Jeg tenkte ut i fra meg selv og det er jo ikke alltid det lureste.

jeg har bedt om unskyldning så du trenger ikke krangle

[ekte nick]

Personlig ville jeg ikke adoptert et barn somd et du skildrer, dersom jeg ikke hadde vært fagperson.

[Mrs. Wallace]

Du kan så si.

Mine tolkninger bare-som var feil.

Jeg tenkte ut i fra meg selv og det er jo ikke alltid det lureste.

jeg har bedt om unskyldning så du trenger ikke krangle

Neida, skal ikke krangle nå som jeg har fått sagt det jeg ville si.

;o)

[Gjest Et lite tips]

Jeg er litt sent ute, men håper du enda leser svar. Det er en meget dyktig psykolog som heter Joachim Haarklou som holder kurs for foreldre til adoptivbarn med problemer. Kanskje et tips å kontakte han for noen tips evt delta på et kurs. Dere kan finner mer informasjon på www.haarklou.no Av han er det faktisk tips å hente for alle som har eller skal adoptere. Lykke til! Jeg syns det er flott at dere har overskudd til å ta imot dette barnet.