Preges vi av mødrene våre?

[mariamamma]

Lurer noen ganger på hva jeg driver med.

Vokste opp på 70.tallet. Mamma var en utrolig snill og kjærlig mamma, men hun ble vel grepet av tidens tann og alt skulle være pedagogisk riktig, sunt, miljøvennlig osv. Flott det. Men jo mer fanatisk hun ble, jo mer motstander ble jeg.

Jeg hatet ull og ordet sunt. Lykken var å spise snurring på boks under bordet med pappa når mamma var borte ;o)

Donald var upedagogisk, Barbie kom ikke på tale. Jeg hatet ull. Gikk på trass med all slags mulig syntetisk til jeg var voksen.

Vel, så får jeg barn selv. I løpet av disse 5 årene har jeg skjønnt at hun styrer meg mer enn jeg vil innrømme. Mamma er et nydelig menneske, hun, men gud hun kan irritere meg.

Mht ull kunne jeg ta meg i å kle babyen i dette fordi mamma kom. Pakke bort plastleker fordi mamma kom. Passe på å servere sunn mat fordi mamma kom osv. Skru av TV'n før mamma kom.

Så blir jenta mi større. Mamma kjøper nærmest konsekvent ikke leker til henne for "hun har så mye". Er jeg lykkelig over å ha kjøpt en ny kjole til henne hviskes det nesten "hvor mange kjoler skal hun ha..". Himmel. Jenta har omtrent vokst opp på loppemarked. Unn da meg å kunne kjøpe noe nytt. Så arvet hun en kurv full av barbie-dukker for en tid tilbake. Hvem var mest lykkelig? Jeg. Endelig! Jenta mi ser jo ikke pupper og lår, hun ser vakre prinsesser, akkurat som jeg gjorde på 70-tallet......

mamma er veldig opptatt av helse og det er flott, men om sommeren kjøper vi is så og si hver dag. Skal hun få is i dag også? Å jeg blir så lei. Broren min har det på samme måte. Hvorfor? mamma er et utrolig fascinerende og flott menneske. Ung er hun også. Men hun styrer meg på så mange måter uten å egentlig være klar over det selv. Kommer hun på besøk går jeg over rommet til jenta mi for å se om det ikke flyter over av "uriktige" leker. Hun har jo så gruuuusomt mange leker. Javel, men hun har alle lekene sine fremme på hylla, ikke kasser på kasser under sengen. Og hun er 5 år og har opplevd 5 bursdager og 5 julaftener og hun er heldig for hun har så mange som vil gi henne gaver.

Jeg har aldri hatt den virkelige mor-datter-følelsen med henne. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg valgt tanten min. Bestevenninnen min elsket mamma, men hun og jeg...nei.

Er glad i henne, men ikke som mamma egentlig.

Hvis jeg har tatt et valg for mitt barn føler jeg at jeg nærmest må unskylde meg. Nei gud dette er jo helt sykt!

Det skal da ikke være sånn skal det vel.

Hvordan forhold har dere til deres mødre? Puh dette ble laaaangt!

[Gjest anonym her]

Jeg føler at jeg må skjule mye for foreldrene mine. Om jeg har kjøpt noe, om jeg skal noe, egentlig om jeg skal bruke penger på noe. Jeg har fått høre av mannen min at jeg ligner litt på moren min. Dessverre når det gjelder kjefting og klaging på småting.

[Gjest KariKruskakli]

Vi preges nok av mødrene våre, men det høres ut som du må frigjøre deg litt.

Slik er jeg heldig/uheldig for mine foreldre bor over 50 mil herifra.

Jeg er nok ikke så opptatt av å tekkes min mor som deg.

Jeg rydder og vasker til de kommer, men det gjør jeg jo alltid før jeg skal ha besøk.

Moren min kikker ikke på hvordan jeg gjør ting eller hvordan vi har det. Det eneste er vasken på kjøkkenet. Hun setter alltid i gang med å klore vasken når hun er her, som fort blir gul av jeg tømmer ca 20 kopper te i den hver dag.

Dessuten synes hun klutene mine er et sørgelig syn og hun kaster dem rett i søpla. Men dette greier jeg å le av.

Svigermor setter i gang å pusse sølv når hun er her. Sikkert fordi det er hun som har kjøpt mesteparten av sølvet.

Ellers merker jeg at jeg blir litt irritert av at moren min legger ut om hvor langt hun har kommet med vaskingen til jul. - Ja i dag tok jeg stua, og nå har jeg bare kjøkkenet igjen. Phuu, merker at slikt stresser meg, og egentlig er det ikke så interesant heller. Nå mumler jeg bare når hun setter i gang med skrytinga før jul.

Tidligere var det slik at jeg følte at jeg måtte skryte litt jeg også, bare for å vise at jeg duger.

Det gidder jeg ikke lenger.

Tross alt har jeg en mer hektisk hverdag som småbarnsmor enn det hun hadde.

Hun var hjemmeværende mye lenger enn meg.

[DarkPink]

Nå ble jeg trist. Jeg som trodde sånt skulle gå over når man ble "skikkelig" voksen og fikk sin egen familie? Har det akkurat på samme måten selv.

[mariamamma]

Vi preges nok av mødrene våre, men det høres ut som du må frigjøre deg litt.

Slik er jeg heldig/uheldig for mine foreldre bor over 50 mil herifra.

Jeg er nok ikke så opptatt av å tekkes min mor som deg.

Jeg rydder og vasker til de kommer, men det gjør jeg jo alltid før jeg skal ha besøk.

Moren min kikker ikke på hvordan jeg gjør ting eller hvordan vi har det. Det eneste er vasken på kjøkkenet. Hun setter alltid i gang med å klore vasken når hun er her, som fort blir gul av jeg tømmer ca 20 kopper te i den hver dag.

Dessuten synes hun klutene mine er et sørgelig syn og hun kaster dem rett i søpla. Men dette greier jeg å le av.

Svigermor setter i gang å pusse sølv når hun er her. Sikkert fordi det er hun som har kjøpt mesteparten av sølvet.

Ellers merker jeg at jeg blir litt irritert av at moren min legger ut om hvor langt hun har kommet med vaskingen til jul. - Ja i dag tok jeg stua, og nå har jeg bare kjøkkenet igjen. Phuu, merker at slikt stresser meg, og egentlig er det ikke så interesant heller. Nå mumler jeg bare når hun setter i gang med skrytinga før jul.

Tidligere var det slik at jeg følte at jeg måtte skryte litt jeg også, bare for å vise at jeg duger.

Det gidder jeg ikke lenger.

Tross alt har jeg en mer hektisk hverdag som småbarnsmor enn det hun hadde.

Hun var hjemmeværende mye lenger enn meg.

Du har så rett. Det rare er at da jeg var barn frigjorde jeg meg fra veldig tidlig alder. valgte "mine" mennesker, hvilken vei jeg ville gå, skolevalg osv. Jeg var veldig selvstendig og visste hva jeg ville. Hun har i ettertid sagt at det var JEG som guidet henne og ikke motsatt.

Skjønner du også blir irritert. Må jo nesten le litt. Det problemet du har har jeg overhodet ikke for mamman min finnes ikke huslig!

Ja ja disse mødrene, du.

Lurer på om vi blir flere her inne, jeg.

[mariamamma]

Nå ble jeg trist. Jeg som trodde sånt skulle gå over når man ble "skikkelig" voksen og fikk sin egen familie? Har det akkurat på samme måten selv.

Er det ikke utrolig? Kanskje vi skulle starte en gå sakte aksjon?

;o)

[Gjest Zuleika]

Jeg vokste opp et tiår eller to før deg. Jeg er moren til din generasjon, men jeg har kanskje "samme problem". Jeg ville ha ekte ull, min mor kjøpte syntetisk til mine barn. Jeg måtte ta i mot Barbie da mormor kom med det. Bøkene ja, de fikk aldri riktige bøker av mormor;)

Nå gleder jeg meg til å bli mormor selv og kommer til å kjøpe de tingene jeg føler riktige (hva skal jeg ellers gi?). Jeg håper jeg blir mormor til en liten jente en dag som jeg kan "lære opp" i mine idealer.

[mariamamma]

Jeg vokste opp et tiår eller to før deg. Jeg er moren til din generasjon, men jeg har kanskje "samme problem". Jeg ville ha ekte ull, min mor kjøpte syntetisk til mine barn. Jeg måtte ta i mot Barbie da mormor kom med det. Bøkene ja, de fikk aldri riktige bøker av mormor;)

Nå gleder jeg meg til å bli mormor selv og kommer til å kjøpe de tingene jeg føler riktige (hva skal jeg ellers gi?). Jeg håper jeg blir mormor til en liten jente en dag som jeg kan "lære opp" i mine idealer.

Jeg skjønner hva du mener. Jeg liker også at leker og bøker skal være riktige og jeg kler barnet mitt i ull. Handler jeg leker selv går jeg i butikker jeg liker bla. sprell el. Men jeg vil gjøre ting sånn som jeg vil og ikke sånn som mamman min vil jeg skal gjøre. Er vel kommet i en ny trassalder kombinert med snarlig 40-årskrise. Haha.

Jeg blir mye gladere om mitt barn får gode bøker og leker av kvalitet enn dill og dall hun ikke trenger. Men jeg ser gleden i min datters øyne når hun leker med f.eks disse barbiene sine (som har de mest fantastiske kjoler vi fikk). Hvorfor skal mamma ødelegge det? Nei jeg må nok bli mormor selv. Lurer på hvordan jeg blir tro.....

Håper det blir din tur snart, da!

[DarkPink]

Er det ikke utrolig? Kanskje vi skulle starte en gå sakte aksjon?

;o)

Jeg er med! =)

[Gjest pekka]

Vi -formes- av mødrene våre mer eller mindre. Ting som mamma synes var viktig, henger igjen på meg. Som f.eks å stå opp med oss unger hver dag å gi oss frokost, smøre niste og få oss på skolen,til vi var langt over 18år... Eldste min er 14 nå, men jeg kunne aldri uansett hatt samvittighet til å la han ordne seg avgårde mens jeg sover! (Mange lar ungene klare seg selv fra rundt 8års alder har jeg hørt?)

Min mor og far dro aldri på ferie uten oss, nå sliter mannen min med å få meg med på en ukes tur alene. Får vondt ved tanken på å la de være uten meg.Jeg vet de kan ha det flott hos tante, men... I grunnen ganske rart.

Min mor legger seg ikke opp i hva vi gjør og ikke gjør hjemme og med barna, heldigvis.

Min mor kunne ha mange late dager hvor støv og rot hopet seg opp. Hvis vi plutselig fikk øye på besøk på veien var det full panikkrydding. Det også har vært meg. Heldigvis har jeg forbedret meg kraftig

[mariamamma]

Jeg er med! =)

Yes! Hvor bor du? Oslo her! ;o)

[Dorthe]

Er du sikker på at mora di ikke leser dol? Det høres nesten slik ut hihi

[DarkPink]

Yes! Hvor bor du? Oslo her! ;o)

Hehe. Noen ganger Trondheim og noen ganger et sted som er såpass lite at jeg ikke tør å si det. Og nsart i Australia. Men vi kan vel gå sakte på hvert vårt sted?

[tonie]

Vet du, jeg er så glad jeg ikke har døtre, for det er vel sånn at de fleste av oss blir omtrent som våre mødre når vi får barn...? Ja, bortsett fra at vi har andre idealer og nyere forskning å støtte oss til. Mora mi er som mødre flest, hun vet alt, kan alt, mener helt motsatt av det jeg mener, liker feil ting, blander seg i hvordan jeg oppdrar sønnen min, blander seg i hvordan jeg gjør rent, hvordan jeg skifter bleier, osv, osv. Alltid er det noe jeg gjør galt - alltid! Brødrene mine gjør alt riktig. Det er konene deres som "ødelegger" barna;-) Sønner slipper alt det der. De er perfekte samme hva, de.

Heldigvis er jeg trassig og opprørsk, så jeg driter i henne og gjør som jeg vil uansett. Jeg hater ull, men tror du ikke sønnen min elsker det? Faen, faen, faen;-)

[mariamamma]

Vi -formes- av mødrene våre mer eller mindre. Ting som mamma synes var viktig, henger igjen på meg. Som f.eks å stå opp med oss unger hver dag å gi oss frokost, smøre niste og få oss på skolen,til vi var langt over 18år... Eldste min er 14 nå, men jeg kunne aldri uansett hatt samvittighet til å la han ordne seg avgårde mens jeg sover! (Mange lar ungene klare seg selv fra rundt 8års alder har jeg hørt?)

Min mor og far dro aldri på ferie uten oss, nå sliter mannen min med å få meg med på en ukes tur alene. Får vondt ved tanken på å la de være uten meg.Jeg vet de kan ha det flott hos tante, men... I grunnen ganske rart.

Min mor legger seg ikke opp i hva vi gjør og ikke gjør hjemme og med barna, heldigvis.

Min mor kunne ha mange late dager hvor støv og rot hopet seg opp. Hvis vi plutselig fikk øye på besøk på veien var det full panikkrydding. Det også har vært meg. Heldigvis har jeg forbedret meg kraftig

Klart jeg har tatt med meg mange av de punktene du nevner og hun ga meg et veldig godt grunnlag. Bl.a var huset vårt alltid åpent for andres barn og det er vårt også. Det lovet jeg meg selv lenge før jeg fikk barn. Klart hun har fyllt meg med fine verdier. Jeg hadde en fin barndom.

mamma er en rotekopp og hun er veldig imponert over hvor ryddig vi har det. Hun roser meg masse. Hun gjør det. men jeg satte meg ned her og tenkte og så kom den laaaaaaange tiraden. Det er jo skrevet med et lite smil i munnviken. Blir spennende å se hva slags mormor jeg blir. Hvis jeg er så heldig å få oppleve det, da. ;o)

[mariamamma]

Vet du, jeg er så glad jeg ikke har døtre, for det er vel sånn at de fleste av oss blir omtrent som våre mødre når vi får barn...? Ja, bortsett fra at vi har andre idealer og nyere forskning å støtte oss til. Mora mi er som mødre flest, hun vet alt, kan alt, mener helt motsatt av det jeg mener, liker feil ting, blander seg i hvordan jeg oppdrar sønnen min, blander seg i hvordan jeg gjør rent, hvordan jeg skifter bleier, osv, osv. Alltid er det noe jeg gjør galt - alltid! Brødrene mine gjør alt riktig. Det er konene deres som "ødelegger" barna;-) Sønner slipper alt det der. De er perfekte samme hva, de.

Heldigvis er jeg trassig og opprørsk, så jeg driter i henne og gjør som jeg vil uansett. Jeg hater ull, men tror du ikke sønnen min elsker det? Faen, faen, faen;-)

"Jeg hater ull, men tror du ikke sønnen min elsker det? Faen, faen, faen;-) "

Takk! Der kvikna mannen min til på sofa'n. Nå lo jeg godt gitt. "Koser du deg. Du ler jo som et gammalt sveiseapparat". (Han får lov å hvile for det er han som tar seg av alt husarbeid og mener jeg må få nyte godt av 30 års kvinnekamp!)

Det er jo trist du har det sånn, men godt du er opprørsk.

Ja, er ikke ofte gutta mammas øyestener, da?

mamma syns vi barna er flotte foreldre, hun, men broren min har det faktisk litt som meg. Men han driter mer i det og elsker å provosere med et smil på lur. Men tross i at mamma er nydelig på så mange måter er hun mer dominerende enn hun kan drømme om. Jeg må jo flire, da.

Ha en fin kveld! Nå begynner vi jo bli noen døtre her.

[mariamamma]

Hehe. Noen ganger Trondheim og noen ganger et sted som er såpass lite at jeg ikke tør å si det. Og nsart i Australia. Men vi kan vel gå sakte på hvert vårt sted?

Ja det kan vi. Skulle jeg godt til Australia kunne jeg jo fått mange med meg, men det ville tatt veldig lang tid. God tur til Australia!

[Gjest pekka]

Klart jeg har tatt med meg mange av de punktene du nevner og hun ga meg et veldig godt grunnlag. Bl.a var huset vårt alltid åpent for andres barn og det er vårt også. Det lovet jeg meg selv lenge før jeg fikk barn. Klart hun har fyllt meg med fine verdier. Jeg hadde en fin barndom.

mamma er en rotekopp og hun er veldig imponert over hvor ryddig vi har det. Hun roser meg masse. Hun gjør det. men jeg satte meg ned her og tenkte og så kom den laaaaaaange tiraden. Det er jo skrevet med et lite smil i munnviken. Blir spennende å se hva slags mormor jeg blir. Hvis jeg er så heldig å få oppleve det, da. ;o)

Ja det gjør du sikkert. Og så er det lett å forestille seg mormor rollen, men blir den sånn tro Vi får ta det som det kommer...Det er leeenge til enda

[mariamamma]

Ja det gjør du sikkert. Og så er det lett å forestille seg mormor rollen, men blir den sånn tro Vi får ta det som det kommer...Det er leeenge til enda

Ja. Følger hun mitt tempo er jeg mormor om ca 30 år! Wow!

Får dolet mye innen den tid, gitt. Da starter vi vel et eget bestemor-forum her inne. Hihi

[Gjest pekka]

Ja. Følger hun mitt tempo er jeg mormor om ca 30 år! Wow!

Får dolet mye innen den tid, gitt. Da starter vi vel et eget bestemor-forum her inne. Hihi

Og da heter du vildemommo kanskje? hehe