Utbrent?

[Rigge]

Hei!Har vært sykemeldt en lang periode fra jobben som sykepleier. Er 25 år, og har jobbet i helsevesenet siden jeg var 18 år. Har hatt ulike symptomer før kollapsen på jobb som førte til sykemelding: skjelvinger, hjertebank, besvimelsestendenser, hodepine, til tider dårlig søvn, diarè . Kollapsen skjedde i juni på jobb på en rolig dag. Jobber på en post med uforutsigbarhet og kritisk syke pasienter. Enda føler jeg meg mye trett, sliten og tåler dårlig påkjenninger. Blir fort stresset og får da voldsomme skjelvinger og en helt matt kropp. Har tatt mange bl.pr., de fleste neg., men utslag på gjennomgått epstein barr og cytomegalivirus. Tenker hver eneste dag på jobb og har vært ved sykehuset samt i resepsjonen ved flere anledninger der jeg får reaksjoner som kvalme, følelsen av å ikke få puste og økt hjerterytme. Klarer ikke å gå inn på avd.Har gått til psykolog en stund, men holdt opp en periode nå. Går mye turer da jeg har hund, og føler at hunden er min redning nå.Føler at jeg er for ung for dette og føler at alle rundt meg synes jeg egentlig burde bite tennene sammen og gå på jobb. Har nå tenkt på å kanskje begynne i aktiv sykemelding for å slå i hjel et onde med et onde, men vet ikke helt om jeg klarer å holde meg oppreist der, og vil helst ha pasienter på god avstand. Har du erfaring med denne problemstillingen, hva kan være løsningen? Takker for svar.

[citygirl]

Dette er alvorlige symptomer som ikke tyder på at "du bare skal ta deg sammen". Syns du skal la deg være sykmeldt en stund, jeg. Å stresse deg tilbake til jobb før du er klar for det er ingen løsning. Du har sannsynligvis gått mot denne smellen lenge, og du må tenke at det kommer til å ta tid å bygge seg opp igjen. Du har en svært utfordrende jobb - og man må være i god psykisk og fysisk stand for å behandle akutt syke pasienter. Dermed er mitt råd at du forteller legen din alt om hvordan du har det, og sykmelder deg for en lengre periode. I denne perioden kanskje psykolog er tingen, kanskje et opphold feks på Modum Bad (for utbrent helsepersonell).

Jeg håper du har en fastlege du har god kontakt med, og at du kan få hjelp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil tror ikke dette er utbrenthet ( i den grad utbrenthet i det hele tatt finnes).

Dette høres i hovedsak ut som en angstlidelse. Behandlingen av denne får du først og fremst hos psykologen din.

Dere må sammen finne ut hvor raskt det er hensiktsmessig å gjenoppta arbeidet igjen.

Jeg er generelt positiv til at en i slike tilfeller bruker aktiv sykemelding for å være på arbeidsplassen.

All forskning viser at sannsynligheten for varig å falle ut av arbeidslivet ved slike tilstander øker brått straks sykemeldingen overstiger tre måneder.

[Gjest rota]

Jeg vil tror ikke dette er utbrenthet ( i den grad utbrenthet i det hele tatt finnes).

Dette høres i hovedsak ut som en angstlidelse. Behandlingen av denne får du først og fremst hos psykologen din.

Dere må sammen finne ut hvor raskt det er hensiktsmessig å gjenoppta arbeidet igjen.

Jeg er generelt positiv til at en i slike tilfeller bruker aktiv sykemelding for å være på arbeidsplassen.

All forskning viser at sannsynligheten for varig å falle ut av arbeidslivet ved slike tilstander øker brått straks sykemeldingen overstiger tre måneder.

Utbrenthet finnes det skjønner du. Det kan du bli en dag også det. Noen år til med oss gale DOLere og andre, ligger du plutselig der, og orker ikke tanken på en eneste pasient til.

Når det skjer, må du oppsøke fastlegen din og få litt trøst.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Utbrenthet finnes det skjønner du. Det kan du bli en dag også det. Noen år til med oss gale DOLere og andre, ligger du plutselig der, og orker ikke tanken på en eneste pasient til.

Når det skjer, må du oppsøke fastlegen din og få litt trøst.

:-)

Ja, det finnes. Det er beskrevet her, og skal reserveres til denne mer snevre definisjonen.

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=439

[Hønemoren]

Utbrenthet finnes det skjønner du. Det kan du bli en dag også det. Noen år til med oss gale DOLere og andre, ligger du plutselig der, og orker ikke tanken på en eneste pasient til.

Når det skjer, må du oppsøke fastlegen din og få litt trøst.

Utbrenthet ja. Kom til å tenke på mitt opphold på Lillehammer revmatismesykehus, et opplærings og mestringsopphold for pasienter med fibromyalgi. Der var det mange fellessamtaler og alle var enig i at med vår diagnose var utbrenthet et fellesord for alt vi slet med. Vi føler oss faktisk kronisk utbrent.

[Gjest bry]

Kanskje ikke utbrent,men utladet....

Alle trenger å "lade" batteriene av og til....C",)