Han skal knuse min datter...

[Gjest Anonym mamma]

Kort fortalt;

Jeg og min x-mann var sammen i 4 år, gift i nesten 3 år. Jeg hadde en datter på 5 år (hun er nå 9), og da vi ble sammen tok det ikke lang tid før hun anså han som sin pappa. Han hadde heller ikke noe imot å være det. Har aldri hatt kontakt med hennes biologiske far.

Forholdet mellom meg og min x-mann tok slutt for snart ett år siden. Da hadde vi i alt tre barn, min datter, og to felles barn. Min x-mann var og er like glad i min datter som om hun var hans egen. Så vi har valgt å ha delt omsorg, annenhver uke, for alle barna.

Jeg har vært veldig takknemlig for at han tok seg av henne som sin egen, på lik linje som sine søsken, spesielt fordi han ikke hadde plink til å gjøre det. Jeg og min x har ikke bestandig vært gode venner, så han har truet med å "kutte hånden" av min datter dersom jeg ikke "oppførte" meg. Men jeg har aldri villet lage problemer eller vanskeligheter for han, for jeg ønsker det beste for barna mine. Ordningen har fungert bra...

Men her om dagen kom han med de dårligste nyhetene han noen sinne kunne ha kommet med. Nå ønsker han ikke lenger å ha henne som de andre to. Hun har hatt det vanskelig pga separasjon og flytting og alt rundt, og i følge han, har hun det visst nå så tøft at han mener det beste for henne vil være å ha ett sted å bo. Han ønsker at hun skal kun bo hos meg. Han skal ikke nekte henne å komme på besøk, eller treffe han. Men han kommer ikke lenger til å behandle henne som sin datter.

Jeg vet hvor glad hun er i han, han er den eneste pappaen hun kjenner til, og nå skal han, ikke bare ta fra henne pappaen sin, men også hele hans familie. Jeg er så redd for at dette kan ødelegge henne! Hun sliter jo en del fra før også. Tenk den avvisningen?!

Han skal fortelle henne det til helgen, eller kanskje om ett par uker. Og jeg må plukke opp bitene av henne etter han.

Jeg skjønner bare ikke hvordan han kan gjøre dette mot henne. Hvis det hadde vært snakk om penger eller noe annet, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg hadde gjort nesten hva som helst for at deres far/datter forhold ikke skal opphøre. Men min x er bestemt. Han skal gjøre dette.

Hvordan kan jeg som mor sitte og se på at dette skjer??? Og hvordan skal jeg klare å hjelpe henne igjennom den tøffe tiden som kommer?

Jeg håper på å få noen gode råd her...

[Gjest collett]

Dette er ikke det svaret du ønsker, men jeg synes ikke det var noen god ide at han har tatt ansvar for henne som om hun var hans egen. Du/dere burde nok skjønt at denne situasjonen ville komme før eller siden. Hvis/når han etablerer seg på nytt med ny dame og ny familie kan du ikke forvente at han fortsatt skal ta foreldreansvar for et barn som ikke er hans.

Når skaden først er skjedd får dere gå frem så varsomt som mulig. Det er nok ikke til å unngå at datteren din får det vanskelig, men du får støtte og forklare så godt du kan. Måten dette blir sagt på overfor henne vil være enormt avgjørende.

[Lillemus]

Jeg er enig med Collett. Du kan ikke forvente at han vil ta seg av din datter på lik linje med sine egne nå etter bruddet. Sånn er det bare.

Selvfølgelig vil det være vondt for datteren din og jeg håper dere får løst dette på en måte som er god for begge parter på sikt.

[skygge]

Er dessverre enige med svarene fra collett og lillemus.

Du må være sterk for din datter framover, og gi henne ekstra omsorg og forståelse.

Hun kommer sikkert til å trenge litt tid til å bli vant til situasjonen.

[skorpionfisken]

La dette være en advarsel til dem som innleder nye forhold med små barn inni bildet.

Gjør klart for barna hvem som er foreldre, og hvem som er steforeldre, selv om den biologiske foreldren er helt fraværende. At det er forskjell er viktig, selv om stefar/stemor selvfølgelig er glade i barnet og barnet blir glad i ste-foreldrene, så er det mor/far som er hovedomsorgspersoner.

Hvis det blir slutt, nå eller om noen år, kanskje ikke før barnet er voksen, så er barnet mentalt forberedt på å fortsette livet sammen med foreldren, uten ste-foreldren. Et savn ja, men et logisk savn. Ikke et savn av en forelder, som vil gi sår som aldri vil gro.

Prøv å utnytte tida når dere er uten småsøsken til å gjøre ting sammen bare dere to jentene. Det kan bli verdifull tid for henne det.

[Gjest printa]

Jeg blir rystet over din x, om han sier noe sånt til din datter.

Er det mulig å planlegge et brudd? Som om du liksom skulle være så fremsynt at du ikke lot datteren din like din x, med fare for at dere kom til å gå fra hverandre? Jeg syns det er navit, hoderystende og ubegripelig.

En mann som tar plass i livet til deg og din datter, med viten og vilje, er også vel viten om at han får et barn, med i samme pakkeløsningen.

At han binder seg til henne, og behandler henne som sin egen datter, i tillegg til sine biologiske, er helt strålende. At han bare "vips" kan prestere å "kutte hånda" av din datter, fordi dere har brutt med hverandre, helt bevisst, det vitner bare om at han ikke har et snev av empati, og har trolig aldri hatt det.

Var jeg deg, og din x mener alvor med å gjennomføre dette. Vil jeg øyeblikkelig opphøre all kontakt med x`n, og han skulle fått sloss, og da mener jeg : virkelig sloss for å kunne beholde samværsretten med sine barn.

Bare at han kan komme på å si noe så hjerteskjærende til en ni åring, vitner om hvor lite følelsesmessig utviklet denne mannen må være.

Det minste tvil om psykisk misshandling , og jeg hadde tipset barnevernet. Pronto!

At det er mulig...

[Gjest collett]

Jeg blir rystet over din x, om han sier noe sånt til din datter.

Er det mulig å planlegge et brudd? Som om du liksom skulle være så fremsynt at du ikke lot datteren din like din x, med fare for at dere kom til å gå fra hverandre? Jeg syns det er navit, hoderystende og ubegripelig.

En mann som tar plass i livet til deg og din datter, med viten og vilje, er også vel viten om at han får et barn, med i samme pakkeløsningen.

At han binder seg til henne, og behandler henne som sin egen datter, i tillegg til sine biologiske, er helt strålende. At han bare "vips" kan prestere å "kutte hånda" av din datter, fordi dere har brutt med hverandre, helt bevisst, det vitner bare om at han ikke har et snev av empati, og har trolig aldri hatt det.

Var jeg deg, og din x mener alvor med å gjennomføre dette. Vil jeg øyeblikkelig opphøre all kontakt med x`n, og han skulle fått sloss, og da mener jeg : virkelig sloss for å kunne beholde samværsretten med sine barn.

Bare at han kan komme på å si noe så hjerteskjærende til en ni åring, vitner om hvor lite følelsesmessig utviklet denne mannen må være.

Det minste tvil om psykisk misshandling , og jeg hadde tipset barnevernet. Pronto!

At det er mulig...

"Var jeg deg, og din x mener alvor med å gjennomføre dette. Vil jeg øyeblikkelig opphøre all kontakt med x`n, og han skulle fått sloss, og da mener jeg : virkelig sloss for å kunne beholde samværsretten med sine barn."

Herregud, hva slags innspill er dette??? Så du ville _brukt_ to andre uskyldige barn for å markere deg???? Dette er direkte omsorgssvikt. Håper for guds skyld ikke du har barn selv.....

[MsSophie]

"Var jeg deg, og din x mener alvor med å gjennomføre dette. Vil jeg øyeblikkelig opphøre all kontakt med x`n, og han skulle fått sloss, og da mener jeg : virkelig sloss for å kunne beholde samværsretten med sine barn."

Herregud, hva slags innspill er dette??? Så du ville _brukt_ to andre uskyldige barn for å markere deg???? Dette er direkte omsorgssvikt. Håper for guds skyld ikke du har barn selv.....

Når du først tar opp temaet omsorgssvikt, så bør det vel i det samme også stille spørsmålstegn ved fars omsorgsevne her?

[Gjest collett]

Når du først tar opp temaet omsorgssvikt, så bør det vel i det samme også stille spørsmålstegn ved fars omsorgsevne her?

Det er helt umulig å få et komplett bilde av en slik sak ut fra en kort beskrivelse på nettet. Men mitt _inntrykk_ er at denne "eks-stefaren" ikke lenger ønsker å ta foreldreansvar for et barn som ikke er hans. Og det kan jeg faktisk forstå. Synes det er ganske spesielt at han har gjort det så langt. Som jeg skrev tidligere mener jeg at dette kanskje var et feilgrep helt fra starten.

At denne mannen nå vil rydde litt opp i familieforholdene synes jeg han har rett til. Slik jeg forstod det vil han også gjøre dette på en gjennomtenkt måte.

Jeg kan ikke skjønne at du mener dette er omsorgssvikt. Er mer spent på om moren til jenta klarer å holde hodet kaldt og opptre fornuftig.

[skygge]

Jeg blir rystet over din x, om han sier noe sånt til din datter.

Er det mulig å planlegge et brudd? Som om du liksom skulle være så fremsynt at du ikke lot datteren din like din x, med fare for at dere kom til å gå fra hverandre? Jeg syns det er navit, hoderystende og ubegripelig.

En mann som tar plass i livet til deg og din datter, med viten og vilje, er også vel viten om at han får et barn, med i samme pakkeløsningen.

At han binder seg til henne, og behandler henne som sin egen datter, i tillegg til sine biologiske, er helt strålende. At han bare "vips" kan prestere å "kutte hånda" av din datter, fordi dere har brutt med hverandre, helt bevisst, det vitner bare om at han ikke har et snev av empati, og har trolig aldri hatt det.

Var jeg deg, og din x mener alvor med å gjennomføre dette. Vil jeg øyeblikkelig opphøre all kontakt med x`n, og han skulle fått sloss, og da mener jeg : virkelig sloss for å kunne beholde samværsretten med sine barn.

Bare at han kan komme på å si noe så hjerteskjærende til en ni åring, vitner om hvor lite følelsesmessig utviklet denne mannen må være.

Det minste tvil om psykisk misshandling , og jeg hadde tipset barnevernet. Pronto!

At det er mulig...

Mulig at mine norsk kunnskaper hindrer meg i å skjønne innlegget riktig. Men trodde han sa dette til hovedinnlegger og ikke til datteren ?

Syns at forslaget ditt ikke er av det mest fornuftige slaget.

Kan ikke lese at mannen skal kutte all kontakt med sin tidligere stedatter. Men at det skal gjøres en endring der han ikke skal ha delt omsorg for denne jenta i tillegg til sine biologiske barn ?

Og en hevnaksjon imot en mann som i et år har tatt mer ansvar en det han egentlig trengte å gjøre. Ja, det er direkte urimelig reaksjon.

Min elste datter har en annen far en mine to yngste barn. Og hvis forholdet vårt tar slutt, så hadde det aldri blitt snakk om noe fast samvær med min elste datter. Selvom de har et fantastisk forhold i dag.

En kan da ikke forlange at en mann som ikke er far til barnet skal ta ansvar på lik linje som biologisk far.

Beklager printa, men denne gangen er jeg helt uenig med deg

Ha en fortsatt fin dag alle sammen...

[Gjest printa]

Dette er ikke det svaret du ønsker, men jeg synes ikke det var noen god ide at han har tatt ansvar for henne som om hun var hans egen. Du/dere burde nok skjønt at denne situasjonen ville komme før eller siden. Hvis/når han etablerer seg på nytt med ny dame og ny familie kan du ikke forvente at han fortsatt skal ta foreldreansvar for et barn som ikke er hans.

Når skaden først er skjedd får dere gå frem så varsomt som mulig. Det er nok ikke til å unngå at datteren din får det vanskelig, men du får støtte og forklare så godt du kan. Måten dette blir sagt på overfor henne vil være enormt avgjørende.

"Du/dere burde nok skjønt at denne situasjonen ville komme før eller siden. Hvis/når han etablerer seg på nytt med ny dame og ny familie kan du ikke forvente at han fortsatt skal ta foreldreansvar for et barn som ikke er hans."

Og hvilket innspill er dette?

Når han så åpenbart har gått inn i et forhold med en dame som har barn fra før, så visste jo han at det måtte etableres et forhold med hennes datter. Han burde også tenkt hvordan dette ville arte seg ved et evt. brudd senere.

Hvordan i all verden kan han fraskrive seg et nært forhold til et barn som han har etablert et nært forhold med over tid, bare fordi han har skaffet seg ny dame? Hvorfor skal ikke hun forvente at han ikke skal ha noe forhold til datteren hennes, etter bruddet?

Du mener kanskje at han skal "dikkes" med, til han begynner å tenke klart selv? Skal jeg snakke ut fra erfaring, så gjør ikke slike menn det.

Til opplysning, har jeg barn selv som jeg er alene med. Og jeg ville nektet han å være i nærheten av mine barn, om han brukte samme taktikken overfor mine barn, som han gjorde overfor meg.

Du kan mene hva du vil om den saken. At du mener at man løser slike problemer med kun tomprat, tar du så tilstrekkelig feil, at du burde forsøke å være i situasjonen, før du uttaler deg.

[Gjest collett]

"Du/dere burde nok skjønt at denne situasjonen ville komme før eller siden. Hvis/når han etablerer seg på nytt med ny dame og ny familie kan du ikke forvente at han fortsatt skal ta foreldreansvar for et barn som ikke er hans."

Og hvilket innspill er dette?

Når han så åpenbart har gått inn i et forhold med en dame som har barn fra før, så visste jo han at det måtte etableres et forhold med hennes datter. Han burde også tenkt hvordan dette ville arte seg ved et evt. brudd senere.

Hvordan i all verden kan han fraskrive seg et nært forhold til et barn som han har etablert et nært forhold med over tid, bare fordi han har skaffet seg ny dame? Hvorfor skal ikke hun forvente at han ikke skal ha noe forhold til datteren hennes, etter bruddet?

Du mener kanskje at han skal "dikkes" med, til han begynner å tenke klart selv? Skal jeg snakke ut fra erfaring, så gjør ikke slike menn det.

Til opplysning, har jeg barn selv som jeg er alene med. Og jeg ville nektet han å være i nærheten av mine barn, om han brukte samme taktikken overfor mine barn, som han gjorde overfor meg.

Du kan mene hva du vil om den saken. At du mener at man løser slike problemer med kun tomprat, tar du så tilstrekkelig feil, at du burde forsøke å være i situasjonen, før du uttaler deg.

Du virker ubalansert og lite gjennomtenkt. Hvorfor er du så bitter? Hva er det du selv har opplevd?

Mannen sier at han fremdeles vil være sammen med jenta, men at han ikke kan opprettholde et foreldreansvar på lik linje med sine egne barn. Når forholdet tross alt er slutt så kan jeg forstå dette. Selv om det selvsagt er vanskelig for jenta.

Men denne situasjonen har moren selv satt jenta i. Hele problemstillingen viser bare hvor varsomme og gjennomtenkte aleneforeldre må være hvis de innleder nye forhold. Det er et tungt ansvar, emn dessverre ikke til å komme unna.

[Gjest Flystripa]

Jeg blir rystet over din x, om han sier noe sånt til din datter.

Er det mulig å planlegge et brudd? Som om du liksom skulle være så fremsynt at du ikke lot datteren din like din x, med fare for at dere kom til å gå fra hverandre? Jeg syns det er navit, hoderystende og ubegripelig.

En mann som tar plass i livet til deg og din datter, med viten og vilje, er også vel viten om at han får et barn, med i samme pakkeløsningen.

At han binder seg til henne, og behandler henne som sin egen datter, i tillegg til sine biologiske, er helt strålende. At han bare "vips" kan prestere å "kutte hånda" av din datter, fordi dere har brutt med hverandre, helt bevisst, det vitner bare om at han ikke har et snev av empati, og har trolig aldri hatt det.

Var jeg deg, og din x mener alvor med å gjennomføre dette. Vil jeg øyeblikkelig opphøre all kontakt med x`n, og han skulle fått sloss, og da mener jeg : virkelig sloss for å kunne beholde samværsretten med sine barn.

Bare at han kan komme på å si noe så hjerteskjærende til en ni åring, vitner om hvor lite følelsesmessig utviklet denne mannen må være.

Det minste tvil om psykisk misshandling , og jeg hadde tipset barnevernet. Pronto!

At det er mulig...

Hæ?

[skygge]

"Du/dere burde nok skjønt at denne situasjonen ville komme før eller siden. Hvis/når han etablerer seg på nytt med ny dame og ny familie kan du ikke forvente at han fortsatt skal ta foreldreansvar for et barn som ikke er hans."

Og hvilket innspill er dette?

Når han så åpenbart har gått inn i et forhold med en dame som har barn fra før, så visste jo han at det måtte etableres et forhold med hennes datter. Han burde også tenkt hvordan dette ville arte seg ved et evt. brudd senere.

Hvordan i all verden kan han fraskrive seg et nært forhold til et barn som han har etablert et nært forhold med over tid, bare fordi han har skaffet seg ny dame? Hvorfor skal ikke hun forvente at han ikke skal ha noe forhold til datteren hennes, etter bruddet?

Du mener kanskje at han skal "dikkes" med, til han begynner å tenke klart selv? Skal jeg snakke ut fra erfaring, så gjør ikke slike menn det.

Til opplysning, har jeg barn selv som jeg er alene med. Og jeg ville nektet han å være i nærheten av mine barn, om han brukte samme taktikken overfor mine barn, som han gjorde overfor meg.

Du kan mene hva du vil om den saken. At du mener at man løser slike problemer med kun tomprat, tar du så tilstrekkelig feil, at du burde forsøke å være i situasjonen, før du uttaler deg.

Ja, men han fraskriver seg ikke all kontakt med jenta.

Han sier at hun er velkommen på besøk osv. Men at det ikke skal være fast samvær annen hver uke som før.

Og hva om nå mor innleder et nytt forhold, og jenta får ny stefar. Og det forholdet tar slutt. Hvilket forhold skal den stefaren ha til sin stedatter da ? Skal han også ha fast samvær ?

Nei, det blir jo kaos altså

Syns han opptrer ganske greit her, hans forslag er ikke noe annet en fornuftigt. Slik skulle det egentlig vært fra begynnelsen når forholdet tok slutt.

Men nå er situasjonen slik og da må mor gjøre det beste ut av det og innse at hun må samarbeide med mannen om deres to barn i mange år framover. Og at det aldri kommer noe godt ut av hevnaksjoner på lik linje det du foreslår.

[Gjest printa]

Du virker ubalansert og lite gjennomtenkt. Hvorfor er du så bitter? Hva er det du selv har opplevd?

Mannen sier at han fremdeles vil være sammen med jenta, men at han ikke kan opprettholde et foreldreansvar på lik linje med sine egne barn. Når forholdet tross alt er slutt så kan jeg forstå dette. Selv om det selvsagt er vanskelig for jenta.

Men denne situasjonen har moren selv satt jenta i. Hele problemstillingen viser bare hvor varsomme og gjennomtenkte aleneforeldre må være hvis de innleder nye forhold. Det er et tungt ansvar, emn dessverre ikke til å komme unna.

Hehe, ubalansert og lite gjennomtenkt.

Du har missforstått gjeldende kode for normal argumentasjon nå.

Ok, jeg overreagerte kanskje. Spissformulerte, gjorde jeg også. Jeg kjenner ikke saken.

Men, jeg blir så f...meg forbanna på slike menn, som ikke kan tenke lenger enn sin egen nesetipp. Det er ikke deg og ditt innspill som er problemet.

Problemet er at ting skal overføres til mor, alltid. Det er mor som skal ordne opp, når en tidligere x sier at han skal "knuse datteren". Det er mor som skal ordne opp når far, frasier seg ansvar for sine barn. Hva med far til barna, har ikke han et ansvar, for å plukke opp problemene etter seg? De har begge et gjensidig ansvar, mener jeg.

Joda, det er så absolutt noe for aleneforeldre å tenke på. Vi bør ikke være så naive at vi går inn i et nytt forhold, med våre barn - om risikoen er at de kommer ut igjen som knuste porselensdukker.

Men, jeg etterlyser litt tak i de mennene som også innlater seg på et slik forhold. Skal ikke de begynne å ta litt ansvar og tenke seg litt om også før de etablerer seg på nytt med ny dame, og der tilhørende barn?.

Ok, ok....la oss bli saklig igjen;)

[Katt-ja]

Hehe, ubalansert og lite gjennomtenkt.

Du har missforstått gjeldende kode for normal argumentasjon nå.

Ok, jeg overreagerte kanskje. Spissformulerte, gjorde jeg også. Jeg kjenner ikke saken.

Men, jeg blir så f...meg forbanna på slike menn, som ikke kan tenke lenger enn sin egen nesetipp. Det er ikke deg og ditt innspill som er problemet.

Problemet er at ting skal overføres til mor, alltid. Det er mor som skal ordne opp, når en tidligere x sier at han skal "knuse datteren". Det er mor som skal ordne opp når far, frasier seg ansvar for sine barn. Hva med far til barna, har ikke han et ansvar, for å plukke opp problemene etter seg? De har begge et gjensidig ansvar, mener jeg.

Joda, det er så absolutt noe for aleneforeldre å tenke på. Vi bør ikke være så naive at vi går inn i et nytt forhold, med våre barn - om risikoen er at de kommer ut igjen som knuste porselensdukker.

Men, jeg etterlyser litt tak i de mennene som også innlater seg på et slik forhold. Skal ikke de begynne å ta litt ansvar og tenke seg litt om også før de etablerer seg på nytt med ny dame, og der tilhørende barn?.

Ok, ok....la oss bli saklig igjen;)

Han har vel ikke sagt at han skal "knuse datteren", det er det Anonym mamma mener at han vil gjøre, ved å slutte å behandle henne som sin egen datter.

[Atene]

Hehe, ubalansert og lite gjennomtenkt.

Du har missforstått gjeldende kode for normal argumentasjon nå.

Ok, jeg overreagerte kanskje. Spissformulerte, gjorde jeg også. Jeg kjenner ikke saken.

Men, jeg blir så f...meg forbanna på slike menn, som ikke kan tenke lenger enn sin egen nesetipp. Det er ikke deg og ditt innspill som er problemet.

Problemet er at ting skal overføres til mor, alltid. Det er mor som skal ordne opp, når en tidligere x sier at han skal "knuse datteren". Det er mor som skal ordne opp når far, frasier seg ansvar for sine barn. Hva med far til barna, har ikke han et ansvar, for å plukke opp problemene etter seg? De har begge et gjensidig ansvar, mener jeg.

Joda, det er så absolutt noe for aleneforeldre å tenke på. Vi bør ikke være så naive at vi går inn i et nytt forhold, med våre barn - om risikoen er at de kommer ut igjen som knuste porselensdukker.

Men, jeg etterlyser litt tak i de mennene som også innlater seg på et slik forhold. Skal ikke de begynne å ta litt ansvar og tenke seg litt om også før de etablerer seg på nytt med ny dame, og der tilhørende barn?.

Ok, ok....la oss bli saklig igjen;)

Hvor i hovedinnlegget står det at det er stefaren til jenta som har brukt ordet "knuse"?

Jeg er enig med dem som sier at man ikke kan vente at han fortsetter å være far for henne, og at han aldri skulle vært det i utgangspunktet.

Derimot er jeg betenkt over at det ser ut som han bruker jenta som brekkstang for å få sin vilje overfor hovedinnlegger i ting som angår deres felles barn. Det sier noe om omsorgsevnen hans.

[Gjest collett]

Hehe, ubalansert og lite gjennomtenkt.

Du har missforstått gjeldende kode for normal argumentasjon nå.

Ok, jeg overreagerte kanskje. Spissformulerte, gjorde jeg også. Jeg kjenner ikke saken.

Men, jeg blir så f...meg forbanna på slike menn, som ikke kan tenke lenger enn sin egen nesetipp. Det er ikke deg og ditt innspill som er problemet.

Problemet er at ting skal overføres til mor, alltid. Det er mor som skal ordne opp, når en tidligere x sier at han skal "knuse datteren". Det er mor som skal ordne opp når far, frasier seg ansvar for sine barn. Hva med far til barna, har ikke han et ansvar, for å plukke opp problemene etter seg? De har begge et gjensidig ansvar, mener jeg.

Joda, det er så absolutt noe for aleneforeldre å tenke på. Vi bør ikke være så naive at vi går inn i et nytt forhold, med våre barn - om risikoen er at de kommer ut igjen som knuste porselensdukker.

Men, jeg etterlyser litt tak i de mennene som også innlater seg på et slik forhold. Skal ikke de begynne å ta litt ansvar og tenke seg litt om også før de etablerer seg på nytt med ny dame, og der tilhørende barn?.

Ok, ok....la oss bli saklig igjen;)

For det første gjelder ikke denne situasjonen bare menn. Hvis ditt prinsipp skal gjelde må det også gjelde for kvinner. Altså hvis en dame går inn i et forhold til en mann med barn skal hun etter et brudd måtte ta foreldreansvar for eksens barn? Det er jo det du mener?

For det andre: denne mannen har ikke sagt at han skal knuse datteren. Det er moren som formulerer det slik. mannen har derimot sagt at han vil fortsette å ha samvær med barnet, men ikke like systematisert som med sine egne barn.

[Gjest printa]

Han har vel ikke sagt at han skal "knuse datteren", det er det Anonym mamma mener at han vil gjøre, ved å slutte å behandle henne som sin egen datter.

Ja, det er riktig det....

[Gjest caissa]

Man kan ikke annet enn å respektere stefarens ønske, men tror en bør være smidig slik at jenta blir minst mulig såret. Det er avgjørende hvilken reaksjoner mora viser datteren sin. Hvis mora legger såre og bitre følelser i det slik at datteren legger merke til det, vil hun jo på en måte understreke at stefaren "ikke vil ha henne" lenger. Og det føles nok ikke godt for uansett hvem - det er vondt å føle at en ikke er bra nok.

Det beste er vel å gradvis minne jenta på at han ikke er faren hennes, og å fortelle henne at man ikke pleier å ha samvær med stefedre. Men trekk fram det positive, som at han er veldig glad i henne og at han gjerne vil ha henne på besøk når det passer.