Bamser i historien, kosedyrets betydning for trygghet

[keinstein]

Inspirert av tidligere innlegg.

Min egen bamse het Bamse og var født av min bestemor. Min bestemor hadde ikke for vane å gi bort noe som helst, så det var en sensasjon i seg selv.

Den hadde rekord i forsvinninger i 7 prestegjeld, i flg min far. Min bror ertet meg i evigheter når den var vekk, og jeg mistenkte han sterkt for å kidnappe den flere ganger.

Geiter var ikke uvanlig. Etter at en geit bet av en arm på Bamse og spiste den (det var treull inni), fikk jeg starten på en livsvarig skepsis til geiter. Bamse fikk ny arm fra en annen bamse, men jeg ble aldri helt fortrolig med den armen.

Da Bamse mistet øyet, nektet jeg å få satt inn et nytt, da skulle Bamse få lapp over øyet, spilte min søsters venninne sykepleier med munnbind og sydde igjen hullet (til min store gru) og satte lapp over.

I et forvirret øyeblikk ble Bamse forbyttet med en annens bamse og to unger fikk den sjokkerende og traumatiserende opplevelse å våkne opp ved siden av en fremmed bamse. Etter å ha betraktet alt oppstyret foreslo min far å tilkalle heimevernet og starte aksjon "Bamsekrise", og holde politiet, sivilforsvaret og flyvåpenet i beredskap.

Bamsen (i nesten hårløs (skabb?) og illeluktende tilstand) befinner seg i boden hos min søster som gjerne forteller historiene om Bamsekrisene til alles henrykklese og min dypeste fornedrelse.

Din bamsehistorie?

[Gjest girasol]

Sjøl var jeg aldri veldig avhebgig av et kosedyr i oppveksten min, men jeg hadd en dokke: Pepita, som fulgte meg i tykt og tynt i 10 år. Søstera mi derimot hadde nettopp det forholdet til kosedyr som du skisserer. "Lammet" er et utslitt, utvaska, nedsølt lam som var i familiens skjød i årevis. Et fullverdig familiemedlem kan man egetlig si. Men det var ikke bare Lammet som hørte med i vår utvidede kjernefamilie, det var også en Harald Bam og en Julius Løvius. (Alle min søsters kosebamser het Bam til etternavn). Og en episode som satte merker i sjelen for livet på både meg og søstera mi var da vi en gang var på ferie på Gran Canaria. Da var vi vel 8 og 10 år gamle. Vi var i Las Palmas og hadde pakket leiebilen full med ting og gaver vi hadde handlet på El Corte Inglés (kjøpesenteret), og var ute og spiste lunsj. Da vi kom tilbake til bilen hadde det vært innbrudd i den, og tyvene hadde tatt alle de nye tingene vi hadde handla, men også en pose med noen ekstra klær, og oppi den posen lå Harald Bam og Julius Løvius!! Det ble en sorgtung dag videre... Vi var på politistasjonen, og vi fikk faktisk pappa til å legge ut et sigalement av de to små herremennene. Vi gråt og jamret oss, jeg og, selv om sorgen selvsagt var værst for min søster, og det var virkelig det samme som å miste to kjære familiemedlemmer for min søster den gangen.

De kom aldri til rette igjen... noe som ville vært særdeles mirakuløst hvis hadde skjedd!

Man skal ikke undervurdere kosedyrets posisjon i barns liv nei ;-)

M.v.h.

[org]

Min bamse hadde samme navn som badevakta/ svømmelæreren i den lille bygda vi bodde.

Den var stygg, rosa og med avgnagd nese. Min kjære bror lo lenge både av navnet, utseende og dens utallige forsvinninger.

Jeg tror faktisk bamsen min, som for øyeblikket er anonym, ligger på loftet enda. Uten pels og med avgnagd nese.