4 år - illsint og sprudlene

[Gjest GA]

Jenta mi har akkurat fyllt 4 år. Hun kom seinere i trassalderen enn broren (han var illsint fra 18 mndr til 2,5 år omtrent), men vi har hatt våre fighter i 2-3 årsalderen med henne også.

Men nå har det tatt helt av! Hun nærmest leiter etter småting å hyle for. Feil tallerken til middag, pappa dytta tripp-trappen hennes skeivt inntil bordet, hun har feil gaffel, sausen skulle ved siden av risen - ikke oppå etc etc. Det er et evig mas på godteri, sjokolademelk, kakao, kjeks etc enda hun vet at det ikke er lørdag. Får hun nei, så hyler hun igjen...

Hver eneste "nei, nå må du gi deg" svar hun får fører til hyl og skrik og dramatikk. Hun "ramler" ned fra stolen, "klarer ikke" å reise seg, hun vil gjerne ha trøst - men da får jeg ikke holde rundt henne, hun skal bare sitte på fanget mitt og hyle ferdig.

Etter å ha hylt fra seg, spist litt og drukket litt, blir hun lykkelig og sprudlene og løper rundt i huset og synger, mens vi detter sammen i sofaen...(så noe av det er nok lavt blodsukker før middag)

Jeg som trodde 4-årsalderen var en roligere periode!?

[Lillemus]

Åneida. Hun høres akkurat ut som Lille Frø da hun var 4 år. ) Nå er hun snart 5 1/2 og har en del av det ennå, men det har blitt bedre. Stort sett.

Her om dagen fikk hun ikke hjelp med skoene om morgenen, hun klarer det nemlig utmerket godt selv! Da la hun armene over kors foran brystet, snurpet sammen hele det lille fjeset og sa:"Hvis du ikke hjelper meg med skoene så tisser jeg meg ut!" *Himler med øynene*

[Gjest Flystripa]

*hehehe*

Hun høres ut som min lille gutt som nå er 3½ år. Hvis de fortsetter sånn gjennom oppveksten, får vi kanskje spleise dem og be dem flytte til et annet land ;o)

[Gjest prust]

Jenta mi er 4,5 og da hun var tre, trodde jeg ikke det kunne bli verre, i forhold til trass. Men det ble det... Særlig det siste halve året har vært ille. Jeg håper så inderlig at det snart snur, for hun kan virkelig være ei herlig jente, men hun bråsnur sånn i humør at en vet aldri hvordan hun kommer til å oppføre seg...

Storebroren på 6,5 er en helt annen type - stort sett harmonisk og grei, men han kan bli sint han også da - men det varer mye kortere og han sier ikke så mange stygge ting som søstera.

[Gjest caissa]

Min jente på 3 år oppførte seg på samme måte for noen mnd siden. Det å avtale ting på forhånd hjelper veldig mye, og da gjerne når jenta er i godt humør. Du vet i hvilke situasjoner hun lager bråk. Kom med forslag sammen med henne på forhånd, slik at hun selv føler hun er med på å lage reglene. Og gi henne skryt når det går fint. Vi innførte et begrep som "tullesint", og det mener vi hun er når hun lager bråk for ingenting. Nå sier hun selv at hun er så stor at hun ikke er tullesint lenger. Veldig sjeldent i allefall. Vi har latt henne få langt flere oppgaver enn tidligere. F. eks har vi latt henne få smøre på maten selv, forsyne seg selv med middagsbordet, hjelpe til å lage middag, dekke på bordet, legge i oppvaskmaskinen, tømme den med meg, kle av og på selv, hente vaskeklut selv, vanne blomster med meg. enkelte ting får hun ikke gjøre pga at hun kan skade seg selv, og det godtar hun hvis jeg forklarer det. Hun liker å føle seg nyttig. Jeg ante ikke at en 3-åring kunne klare så mye, men dette har gått over all forventning.

Enkelte ting orker jeg ikke diskutere med henne - slike mindre viktige ting som hva som kan kombineres på brødskiva. Liker hun brunost med skinke, så okay for meg ) Og er jeg veldig dum, så må hun jo få mene det. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg provosere. svarer bare åja, synes du det..

Jeg har vært konsekvent på enkelte områder. Forklarte henne at når man begynner å løpe rundt under et måltid - da er man ferdig å spise, og da går restene i søpla. Hun begynte selvsagt å løpe rundt for å teste ut den nye regelen. Hun fikk en advarsel om å sette seg ned. Gjorde ikke det, og maten gikk rett i søpla. Mye hyl og bråk da, men har etter det sittet pent med bordet.

Av og til går det galt, da prøver jeg å avlede henne med temaer som jeg vet hun interesserer seg for.

Lykke til!

[Lillemus]

*hehehe*

Hun høres ut som min lille gutt som nå er 3½ år. Hvis de fortsetter sånn gjennom oppveksten, får vi kanskje spleise dem og be dem flytte til et annet land ;o)

Nå har du bare lillejenta igjen å love bort. ) For det er vel eldstemann som er lovt bort til Lille Frø? ;o)

[Nora]

Nå trodde jeg nesten at det var mitt lille troll du hadde hatt på besøk. Mi frøken er akkurat like gammel som di og her svinger også humøret raskere enn jeg klarer å henge med. At storesøster på snart 7 år til tider oppfører seg som en mini-fjortis gjør ikke tilværelsen enklere...

[Gjest GA]

Åneida. Hun høres akkurat ut som Lille Frø da hun var 4 år. ) Nå er hun snart 5 1/2 og har en del av det ennå, men det har blitt bedre. Stort sett.

Her om dagen fikk hun ikke hjelp med skoene om morgenen, hun klarer det nemlig utmerket godt selv! Da la hun armene over kors foran brystet, snurpet sammen hele det lille fjeset og sa:"Hvis du ikke hjelper meg med skoene så tisser jeg meg ut!" *Himler med øynene*

Akkurat det gjorde den ene søstra mi faktisk! Tissa i buksa med vilje for å straffe mora vår.

Utrolig hva man gjør for å få det som man vil...

[Gjest KariKruskakli]

Det har skjedd noe veldig positivt de siste månedene her. Det begynner å gi seg. Hun er 4.5 år.

Alt det du beskriver har jeg vært gjennom, men nå begynner hun å bli mye lettere å ha med å gjøre.

[Gjest Flystripa]

Nå har du bare lillejenta igjen å love bort. ) For det er vel eldstemann som er lovt bort til Lille Frø? ;o)

Jepp - men hun lille har vi det ikke så travelt med. Hun er jo nesten bare ny ennå ;o)