Jeg synes denne saken er så forferdelig!

[Gjest for et mareritt]

Faren har hatt kontakt med datteren med vitner tilstede. Likevel vil de kople henne ifra. Enhvers foreldre mareritt. Faren forteller jo at det har vært framgang med datteren og øyner håp.Jeg synes det bare er så forferdelig. Politikere og dommere skal få sitte og bestemme over livet ditt til eget barn.

http://www.bt.no/btv/index.jsp?file=http://www2.bt.no/multimedia/tvh/tvh.asx?pid=1120

Til og med en lege er positiv:

"En norsk lege som tidligere har arbeidet som overlege ved et sykehus i Norge, har konkludert med at Kristina både kan tenke og høre. Kristinas far håper lagmannsretten vil høre legens vitnemål og se videoer som blant annet skal vise at Kristina klemmer farens hånd når han ber henne om det."

http://www.bt.no/lokalt/bergen/article237281.ece?click=C1

[Gjest pekka]

Jeg synes dette er ubeskrivelig.... Helt umulig å orke å sette seg i farens sted. Krysser fingrene for at jenta og faren får mere tid, og at hun våkner igjen... (grøsser)

[Gjest tv-tittern]

Hvem er det som ikke reagerer på saken ....

Men igår så så jeg på Tabloid og jeg så på Redaksjonen....jeg skjønner IKKE hvorfor far ikke løser legene fra taushetsplikten.

Ikke kom å fortell meg at legene vil slå av respiratoren hvis de mener at det er håp for lille Kristina. Jeg syns også det er veldig rart at ikke leger/sykepleiere ser det samme som faren, de er jo der hele tiden.

Så etter min mening er det ett eller annet som skurrer her ....

[lex]

Hvem er det som ikke reagerer på saken ....

Men igår så så jeg på Tabloid og jeg så på Redaksjonen....jeg skjønner IKKE hvorfor far ikke løser legene fra taushetsplikten.

Ikke kom å fortell meg at legene vil slå av respiratoren hvis de mener at det er håp for lille Kristina. Jeg syns også det er veldig rart at ikke leger/sykepleiere ser det samme som faren, de er jo der hele tiden.

Så etter min mening er det ett eller annet som skurrer her ....

Enig!

Og sånn er det nesten alltid når vi via media får servert tragiske historier.

Helt umulig å gjøre seg opp en mening når man bare får informasjon fra en "part". Jf. (selv om det er helt andre saker) diverse barnevernvedtak smørt utover tv og aviser seinere år.

Alle har selvsagt den største sympati for den stakkars faren og for jenta selv, men det gjør ikke leger og sykehus til "fienden".

[Petrine Eiffel]

Jeg vil ikke ta stilling til hva som er rett og galt i denne saken her, men jeg synes det er merkelig at faren ikke løser legene fra taushetsplikten. Hva er det han ikke vil skal komme ut? Og som det blir skrevet et annet sted i denne tråden, jeg kan ikke få meg til å tro at noen leger er i stand til å avslutte behandlingen til et menneske hvis det er et bittelite håp!!

[Gjest for et mareritt]

Hvem er det som ikke reagerer på saken ....

Men igår så så jeg på Tabloid og jeg så på Redaksjonen....jeg skjønner IKKE hvorfor far ikke løser legene fra taushetsplikten.

Ikke kom å fortell meg at legene vil slå av respiratoren hvis de mener at det er håp for lille Kristina. Jeg syns også det er veldig rart at ikke leger/sykepleiere ser det samme som faren, de er jo der hele tiden.

Så etter min mening er det ett eller annet som skurrer her ....

Jeg synes at de ikke skal slå av maskinene når faren er så til de grader lite klar for det. Hvis han hadde stått og sett på det når han egentlig øyner håp så hadde han ikke klart å leve med seg selv etterpå.

[mariamamma]

Skulle virkelig tro at vi i et land med milliarder på bok, hadde råd til å ofre noen flere kroner på denne lille jenta.

[Gjest stakkars han...]

Enig!

Og sånn er det nesten alltid når vi via media får servert tragiske historier.

Helt umulig å gjøre seg opp en mening når man bare får informasjon fra en "part". Jf. (selv om det er helt andre saker) diverse barnevernvedtak smørt utover tv og aviser seinere år.

Alle har selvsagt den største sympati for den stakkars faren og for jenta selv, men det gjør ikke leger og sykehus til "fienden".

... foreldre ikke har siste ord i slike saker:

Eksempel 1:

Ei jente blir livstruende syk av en blødningssykdom. Får hun ikke behandling, vil hun dø om ikke lenge. Behandlingen er trygg og enkel - nemlig blodoverføringer. Det vil kurere hennes sykdom og hun vil blir frisk og rask igjen. Det er bare et lite problem; foreldrene til jenta er Jehovas Vitner. De er i mot blodoverføring av religiøse grunner. De sier dermed "nei" til behandlingen legene vet skal til for å redde jentas liv.

Hva da. Er foreldrene mest kompetente til å ta en slik avgjørelse, lar legene altså denne jenta dø.

Hva skjer? I slike tilfeller blir foreldrene lyttet til, men de har ikke siste ord. Dermed tar sykehuset midlertidig foreldreansvaret vekk fra foreldrene, gir barnet blod og redder livet hennes. Dette skjer ifølge norsk lov. Foreldrene og menigheten forholder seg til dette, og elsker selvfølgelig dette barnet like høyt etterpå, for det som skjedde var "utenfor deres kontroll" og dermed ikke ødeleggene mht religionen deres.

Eksempel 2:

En tilsvarende liten jente blir utsatt for en ulykke og får en alvorlig hjerneskade. Hun ligger på pustemaskin i månedsvis, og det er lite eller ingen fremgang å spore. Legene utfører massevis av tester, disse testene peker i at hun har muligheter til å komme seg, legene antyder altså at her er det håp. De ønsker dermed å fortsette behandlingen som pågår. Foreldrene er knust, de har sittet ved sengekanten hennes i månedsvis og sett jenta stukket full med nåler og tuber. De har sett kramper og stadige infeksjoner, og synes det er grusomt at deres lille jenta lider slik. De ønsker derfor å avslutte siden det virker som det ikke er bedring i overskuelig framtid. De er også redde for at jenta deres uansett er skadet så hardt at hun ikke vil kjenne dem igjen. De ber derfor legene skru av behandlingen, for de vil ikke utsette henne for dette lengre.

Hva da... Skal legene da avslutte, når undersøkelsene deres tyder på forbedringspotensiale? Fordi pårørende bestemmer? Eller skal de fortsette behandlingen på tross av foreldrenes ønsker?

Jeg ønsker at alle som er indignerte, sinte og opprørte pga denne saken forsøker å tenke at denne saken har 2 sider. Det er kun 1 som er fremstilt i media, nemlig farens syn. Legene har dermed ikke kunnet forklare hvilken tungtveiende grunn som ligger bak beslutningen om å ikke plage denne stakkars jenta mer. Uansett utfallet av rettsaken, betyr det bare en utsettelse av et uungåelig utfall, og det er at jenta dør.

Håper dere kan se på saken noe mer nyansert enn enkelte presterer her inne, og at dere ikke lar iunntrykket av legestanden som en gjeng inkompentente følelsesløse tullinger sitte igjen. Man velger å prøve alle utveier før man avslutter et barn. Dette vet jeg, fordi jeg jobber på en avdeling (annet sted i Norge) hvor dessverre slike grusomme avgjørelser må tas. Det er min oppgave å bidra til at pasientens pårørende blir hørt i en slik sammenheng, men dessverre hender som eksemplene viser, at vi må overprøve dem. Dette pleier dog ikke å havne brettet ut i media, for vi bruker tid og masse ressurser på pårørende i en slik situasjon, og gir dem tid til å ta farvel. Haukeland har ikke hatt det travelt i denne saken, de har vært _svært_svært_ grundige fordi det dreier seg om et ungt barn.

Håper dette bidro til å gjøre debatten noe mer nyansert.

Bruk tiden til å vise familie og venner at dere er glad i dem, fordi livet er skjørt.

Og vær så snill å ikke bruk enkelthendelser til å dømme en hel yrkesgruppe. Fordi om jeg har vært flypassasjer en rekke ganger og vært misfornøyd med hvor kofferten min har havnet, betyr ikke det at jeg har rett til å kalle alle som jobber i flyselskaper inkompetente.

Takk for meg og god kveld!

[lex]

... foreldre ikke har siste ord i slike saker:

Eksempel 1:

Ei jente blir livstruende syk av en blødningssykdom. Får hun ikke behandling, vil hun dø om ikke lenge. Behandlingen er trygg og enkel - nemlig blodoverføringer. Det vil kurere hennes sykdom og hun vil blir frisk og rask igjen. Det er bare et lite problem; foreldrene til jenta er Jehovas Vitner. De er i mot blodoverføring av religiøse grunner. De sier dermed "nei" til behandlingen legene vet skal til for å redde jentas liv.

Hva da. Er foreldrene mest kompetente til å ta en slik avgjørelse, lar legene altså denne jenta dø.

Hva skjer? I slike tilfeller blir foreldrene lyttet til, men de har ikke siste ord. Dermed tar sykehuset midlertidig foreldreansvaret vekk fra foreldrene, gir barnet blod og redder livet hennes. Dette skjer ifølge norsk lov. Foreldrene og menigheten forholder seg til dette, og elsker selvfølgelig dette barnet like høyt etterpå, for det som skjedde var "utenfor deres kontroll" og dermed ikke ødeleggene mht religionen deres.

Eksempel 2:

En tilsvarende liten jente blir utsatt for en ulykke og får en alvorlig hjerneskade. Hun ligger på pustemaskin i månedsvis, og det er lite eller ingen fremgang å spore. Legene utfører massevis av tester, disse testene peker i at hun har muligheter til å komme seg, legene antyder altså at her er det håp. De ønsker dermed å fortsette behandlingen som pågår. Foreldrene er knust, de har sittet ved sengekanten hennes i månedsvis og sett jenta stukket full med nåler og tuber. De har sett kramper og stadige infeksjoner, og synes det er grusomt at deres lille jenta lider slik. De ønsker derfor å avslutte siden det virker som det ikke er bedring i overskuelig framtid. De er også redde for at jenta deres uansett er skadet så hardt at hun ikke vil kjenne dem igjen. De ber derfor legene skru av behandlingen, for de vil ikke utsette henne for dette lengre.

Hva da... Skal legene da avslutte, når undersøkelsene deres tyder på forbedringspotensiale? Fordi pårørende bestemmer? Eller skal de fortsette behandlingen på tross av foreldrenes ønsker?

Jeg ønsker at alle som er indignerte, sinte og opprørte pga denne saken forsøker å tenke at denne saken har 2 sider. Det er kun 1 som er fremstilt i media, nemlig farens syn. Legene har dermed ikke kunnet forklare hvilken tungtveiende grunn som ligger bak beslutningen om å ikke plage denne stakkars jenta mer. Uansett utfallet av rettsaken, betyr det bare en utsettelse av et uungåelig utfall, og det er at jenta dør.

Håper dere kan se på saken noe mer nyansert enn enkelte presterer her inne, og at dere ikke lar iunntrykket av legestanden som en gjeng inkompentente følelsesløse tullinger sitte igjen. Man velger å prøve alle utveier før man avslutter et barn. Dette vet jeg, fordi jeg jobber på en avdeling (annet sted i Norge) hvor dessverre slike grusomme avgjørelser må tas. Det er min oppgave å bidra til at pasientens pårørende blir hørt i en slik sammenheng, men dessverre hender som eksemplene viser, at vi må overprøve dem. Dette pleier dog ikke å havne brettet ut i media, for vi bruker tid og masse ressurser på pårørende i en slik situasjon, og gir dem tid til å ta farvel. Haukeland har ikke hatt det travelt i denne saken, de har vært _svært_svært_ grundige fordi det dreier seg om et ungt barn.

Håper dette bidro til å gjøre debatten noe mer nyansert.

Bruk tiden til å vise familie og venner at dere er glad i dem, fordi livet er skjørt.

Og vær så snill å ikke bruk enkelthendelser til å dømme en hel yrkesgruppe. Fordi om jeg har vært flypassasjer en rekke ganger og vært misfornøyd med hvor kofferten min har havnet, betyr ikke det at jeg har rett til å kalle alle som jobber i flyselskaper inkompetente.

Takk for meg og god kveld!

u/t

[Elis31]

Synes det er vanskelig. Synes og det er vanskelig å tro på mirakler. Ble veldig engasjert og harm når den saken pågikk i USA, men obduksjonen viste vel at kvinnen var blind, døv og vegativ. Hvis noen egentlig kan vite det helt sikkert?

Sikkert er det jo at det blir flere og flere slike saker, siden man kan holde liv i folk på kunstige måter. Og når er det man leker gud da, er det når man stikker slangen inn, eller når man tar den ut?

Synes foreldre skal bli hørt, men at man skal slippe å ha det fulle ansvaret. Men Norge har bør ha råd til å gi foreldre noe tid, og gjøre slike situasjoner verdig når barna er alvorlig syke. Husker en sak fra flere år tilbake, når det ikke var plass for at foreldrene kunne våke ved sitt døende barn!! Helt grusomt må det ha vært, å bare få lov til å komme i visitten omentrent.

Jeg tror jeg kan skjønne HelseNorge som ønsker å avslutte når de mener det ikke er håp.

Men jeg kan be for deg lille Kristina, og håpe på et mirakel, det hadde nok både du og din far fortjent.

[Lillemus]

Synes det er vanskelig. Synes og det er vanskelig å tro på mirakler. Ble veldig engasjert og harm når den saken pågikk i USA, men obduksjonen viste vel at kvinnen var blind, døv og vegativ. Hvis noen egentlig kan vite det helt sikkert?

Sikkert er det jo at det blir flere og flere slike saker, siden man kan holde liv i folk på kunstige måter. Og når er det man leker gud da, er det når man stikker slangen inn, eller når man tar den ut?

Synes foreldre skal bli hørt, men at man skal slippe å ha det fulle ansvaret. Men Norge har bør ha råd til å gi foreldre noe tid, og gjøre slike situasjoner verdig når barna er alvorlig syke. Husker en sak fra flere år tilbake, når det ikke var plass for at foreldrene kunne våke ved sitt døende barn!! Helt grusomt må det ha vært, å bare få lov til å komme i visitten omentrent.

Jeg tror jeg kan skjønne HelseNorge som ønsker å avslutte når de mener det ikke er håp.

Men jeg kan be for deg lille Kristina, og håpe på et mirakel, det hadde nok både du og din far fortjent.

Jeg tror, skal ikke si det 110% sikkert, men jeg mener å huske at den saken du refererer til med det barnet som døde at det lå på intensiven og at foreldrene ble sendt på gangen fordi det skjedde noe med en annen pasient da.

[Elis31]

Jeg tror, skal ikke si det 110% sikkert, men jeg mener å huske at den saken du refererer til med det barnet som døde at det lå på intensiven og at foreldrene ble sendt på gangen fordi det skjedde noe med en annen pasient da.

Jeg mener det var sånn at han var døende over flere dager, men at de hadde det så fullt der at de var strenge på om foreldrene kunne være der noe særlig. Jeg synes uansett ikke det går ann.

[Lillemus]

Jeg mener det var sånn at han var døende over flere dager, men at de hadde det så fullt der at de var strenge på om foreldrene kunne være der noe særlig. Jeg synes uansett ikke det går ann.

Hvis det var tilfelle så går det selvfølgelig ikke an. Da burde barnet fått enerom de siste dagene, de visste vel da hvilken vei det gikk og at det kom til å gå fort.