Barneoppdragelse ute og hjemme

[Gjest GA]

Diskuterte barneoppdragelse med en kollega, og fikk høre at jeg var altfor "slepphendt" med 4-åringen og lot henne få skrike seg til alt for mye. "Jeg har jo sett deg!" påsto hun, og refererte til 2 dager i sommer da vi var på hytta med en 3. kollega.

Jeg mener sjøl at jeg slett ikke lar ungen tvinne meg rundt lillefingere, og ble litt såret over påstanden. Kollegaen min har jo ikke sett meg hjemme i hverdagen med jentungen.

På denne hytteturen lot jeg nok ungen slippe unna med litt nykker, fordi vi var 3 familier på hyttetur, og de to andre familiene hadde mye større unger enn meg. -for å unngå hyling og unge"bråk". -og det var slett ikke gjennomtenkt, det bare "blei sånn" når jeg merka at de andre ikke likte at jentungen lagde baluba over ting. (typiske småting som :mamma skal ta på sennep, ikke pappa. Jeg vil sitte der og ikke der etc)

-er dere alltid konsekvente i sånne situasjoner? Bør jeg skjerpe meg? Noe av det kollegaen min syntes jeg burde slutte med, var å trøste ungen etter et raserianfall. Hva tenker dere om det?

[Lisabeth]

Nei, vi holder ikke samme linje hele tiden. Jeg kaller det sosiale antenner ;-)

[Gjest AveM]

Jeg hadde gjort akkurat som deg, men synes det er rart av henne å si noe sånt. Et vennskap skal være veldig nært og godt for at slik kritikk skal føre noe godt med seg.

Et lite barn kan ofte bli så sint at det til slutt ikke husker hvorfor og hva det begynte med. Da blir barnet slitent og trenger trøst og kos for å roe seg ned. Noe annet om barnet gjør noe dumt med vilje og så ber om trøst pga at det fikk kjeft.

[Gjest tilhenger av konsekvens - innenfor fornuftens grenser ;-)]

Jeg lurer på hvorfor datteren din oppførte seg slik på hytteturen - var det p.g.a lite søvn etc? Eller p.g.a. du egentlig ikke er så konsekvent hjemme heller? Et tegn på at et barn er såkalt veloppdragent er jo ofte at det oppfører seg BEDRE borte enn hjemme.

[fei1365380229]

Jeg prøver å være konsekvent samme hva, men jeg må innrømme at i den verste trassalderen så gidder jeg ikke å slå ned på alt når vi er borte. Det er ikke nødvendig å "lage kvalm" akkurat da for å si det sånn.

Nå har vi unger som pleier å oppføre seg bedre borte enn hjemme heldigvis, men hvis yngstejenta blir trøtt og sliten så kan det skjære seg borte også.

Jeg tror ikke kollegaen din kan "dømme" din barneoppdragelse ut i fra to enkelte hendelser.

[tiliti]

Jeg lurer på hvorfor datteren din oppførte seg slik på hytteturen - var det p.g.a lite søvn etc? Eller p.g.a. du egentlig ikke er så konsekvent hjemme heller? Et tegn på at et barn er såkalt veloppdragent er jo ofte at det oppfører seg BEDRE borte enn hjemme.

Så har vi oss med unger som har behov for forutsigbarhet da, som uavhengig av hvordan du behandler det borte konsekvent oppfører seg "dårlig" fordi de ikke liker forandring.

I tillegg har man det med å skaffe seg oppmerksomhet, "gjøre seg til" for fremmede eller folk man ser sjelden. Veldig vanlig.

Så det sier egentlig veldig lite om oppdragelsen, iallefall i den alderen.

[PieLill]

Jeg lurer på hvorfor datteren din oppførte seg slik på hytteturen - var det p.g.a lite søvn etc? Eller p.g.a. du egentlig ikke er så konsekvent hjemme heller? Et tegn på at et barn er såkalt veloppdragent er jo ofte at det oppfører seg BEDRE borte enn hjemme.

Borte uten foreldrene til stedet er en ting. Da skjerper de fleste barn seg.

Hvor mange unger har ikke vært engler i 8 timer sammenhengende bare for å få ganske så svarte vinger det øyeblikket mor kommer inn døra.

På en hyttetur der mye uvant og spennende foregår og barnet er litt utenfor fordi h*n er yngst, må man jo regne med litt baluba.

Kloke foreldre velger da sine konflikter og er det viktig at mamma tar på sennep, gjør mamma det.

mvh

[Gjest Ikke bare oss altså]

Så har vi oss med unger som har behov for forutsigbarhet da, som uavhengig av hvordan du behandler det borte konsekvent oppfører seg "dårlig" fordi de ikke liker forandring.

I tillegg har man det med å skaffe seg oppmerksomhet, "gjøre seg til" for fremmede eller folk man ser sjelden. Veldig vanlig.

Så det sier egentlig veldig lite om oppdragelsen, iallefall i den alderen.

"Så har vi oss med unger som har behov for forutsigbarhet da, som uavhengig av hvordan du behandler det borte konsekvent oppfører seg "dårlig" fordi de ikke liker forandring."

Å takk! Jeg føler at det kun er vi som har et slik barn. H*n er så avhengig av rutiner for at h*n skal oppføre seg bra.

[PieLill]

Føler du deg truffet eller bare missforstått og dømt på syltynt og feilaktig grunnlag?

Jeg synes ofte det kan være slitsomt med flere familier tett på hverandre. Man har ulike rutiner og ulike ting som er absolutt must.

Man kan f.eks. finne det mest hensiktsmessig å ikke ha så strikte sengetider i feriesammenheng. Besøker man da noen som har dette, forlanger de gjerne at en skal legge ens egne unger samtidig, ellers blir deres unger sure. Man kan forstår den andre familiens problem, men det blir lite ferie å vokte ungene kanskje 2-3 timer per kveld pga ferielegge-rutiner som er absurde for dem.

I ettertid kan man da tenke vondt om hverandre; Fy så lite kustus / Fy så firkantet, eller man kan være smarte nok til å respektere den andre familiens behov for å gjøre ting slik de gjør det, og konkludere med at en tett ferie med akkurat den familien ikke er en særlig god idé.

Slike kommentarer som du fikk tror jeg mer kommer av motstridende behov, enn slapp oppdragelse. Ditt behov for romslighet i forhold til 4-åringen, passet denne kollegaens behov for orden og ikke-dill svært dårlig. Denne kollegaen ble kanskje så irritert over forstyrrelsen at h*n synes din oppdragelse burde skjerpes. Kanskje litt svak selvinnsikt fra kollegaen, men slikt skjer titt og ofte.

Men nå spekulerer jeg jo litt.

Jeg har blitt særdeles selektiv i forhold til hvor jeg tar med ungene, fordi jeg rett og slett ikke orker å stresse vette av meg for å leve opp til en eller annen standard som funker elendig for oss.

mvh

[Gjest GA]

Jeg lurer på hvorfor datteren din oppførte seg slik på hytteturen - var det p.g.a lite søvn etc? Eller p.g.a. du egentlig ikke er så konsekvent hjemme heller? Et tegn på at et barn er såkalt veloppdragent er jo ofte at det oppfører seg BEDRE borte enn hjemme.

Jeg tror hun var trassen først og fremst fordi hun var 3,5 år, og det er jobben til 3-åringer å være trassige.

Så var vi på et fremmed sted, hadde kjørt langt i bil, sovet i bilen, det var mange ukjente mennesker som gjerne ville snakke med henne + en fremmed hund, hun skulle sove på et ukjent sted etc etc. Helt fra hun var baby har hun brukt et par dager på å finne roen på nye steder.

-og grunnen til at jeg ikke hadde veldig stramme tøyler, men tillot litt "dill" var som sagt for ikke å "plage" de andre gjestene med hyl og skrik og krangling.

Jentungen slipper ikke unna med tullball som "Jeg vil ha en annen tallerken, ikke den med Baktus på" eller "mamma skal ta på sennep, ikke du" eller "Jeg vil ikke sitte der, jeg vil sitte der" eller "Jeg skulle ikke ha saus på risen, ta den vekk" etc i hverdagen. Men hun prøver seg stadig allikevel (les: nesten hver dag!)

[Gjest Elextra]

Vi gjør som deg, og er ikke rigide med oppdragelsen når vi er borte. Har en forhåpning om at vi ute kan høste frukter av oppdragelsen vi foretar hjemme, og det stemmer til en viss grad.

[Gjest efoll]

jeg synes at kollegaen din burde passe sine egne saker! Dette hadde nok ingen av mine kollegaer lagt seg borti (hvis ikke jeg selv tok det opp, da, og spurte dem rett ut).

Nei, vi er ikke alltid like konsekvente, hadde nok gjort akkurat som deg. Tror det er hverdagen som teller!

[Gjest efoll]

Jeg lurer på hvorfor datteren din oppførte seg slik på hytteturen - var det p.g.a lite søvn etc? Eller p.g.a. du egentlig ikke er så konsekvent hjemme heller? Et tegn på at et barn er såkalt veloppdragent er jo ofte at det oppfører seg BEDRE borte enn hjemme.

Men moren var jo der, og da er det ikke alltid de er så mye greiere enn hjemme. Hadde ikke moren vært der, så hadde hun nok vært snill og føyelig....