Det gjør så vondt...

[Gjest savner deg lille]

Det gjør så vond. For nøyaktig 4 år siden ble jeg tvunget av kjæresten min til å ta abort. Vi var da 19 og 20 år gammel. Jeg hadde hatt en veldig stresset periode, hadde ikke tenkt over at mensen uteble. Ikke før i januar 2002. Tok da en test. Viste to streker. Jeg var gravid! Jeg ble kjempe redd. Gråt da jeg snakket med mamma. Hun ble på en måte glad. Hun mente vi godt kunne greie dette. Hun er imot abort også. Både jeg og han har herlige familier. Så alt ville gått bra. Vi bodde praktisk talt sammen. Såg sammen hver eneste natt. Min første store kjærlighet.

Men nei, han var for ung. Jeg oppdaget graviditeten ganske sent. Var akkurat 12 uker på vei da jeg tok aborten.

Det gjør så vondt! Han dumpet meg den sommeren. Det gjorde det ENDA verre. Glad jeg har gode venner som bryr seg om meg. Jeg kommeg på bena igjen etter å ha mistet utallige kilo og grått et hav.

Så møtte jeg en ny. Han var og er fortsatt kjempe herlig! Elsker han. Men så ville eksen min plutselig ha meg tilbake. Det ødela meg fullstendig. Hva skulle jeg gjøre? Helt til nå har han hatt lyst på meg. Satse for fullt. Flytte sammen, få barn, gifte oss. Lovte at han skulle gjøre alt bedre. Ja,alt. Men jeg, selv om jeg aldri har glemt han, bor sammen med han jeg møtte etter bruddet. Vi har det forferdelig bra sammen. Men likevel tenker jeg av og til på eksen. Hvorfor??? Jeg vil bare glemme han! Jeg har ennå ikke kastet bildet av babyen. Det burde jeg. Det vet jeg. Jeg har grått så mye. Alene selvsagt. Savner eksen, selv om han var en idiot den gangen.

Nå har han fått seg ny kjæreste. Det gjorde vondt å få vite. Huff...jeg hater å ha slike tanker. Jeg burde da være fornøyd med sånn jeg har det.

Så er det mitt største tap, det er babyen. I over 3 år har jeg hatt skikkelig vondt for å se babyer. Venner rundt meg har fått. Jeg får en diger klump i halsen. Klarer nesten ikke å møte de. Trist.

Jeg klandrer eksen min. Jeg hater han. Jeg elsker han. Jeg elsker min samboer. Hvorfor gjør det så vondt? Jeg greier ikke tenke klart.

Har aldri fortalt dette til noen. Det tør jeg ikke. Og jeg vil ikke såre min kjære. Han er så god mot meg! Men likevel tenker jeg av og til på eksen.

Huff...jeg er håpløs...

[Gjest føler med deg]

Din første store kjærlighet er selvsagt spesiell for deg. Dere ble jo også gravide sammen.

Men.

Han var veldig umoden da han fikk vite at dere skulle ha barn. Om han hadde sagt at dette barnet var noe han virkelig ønsket, så hadde dere hatt dette barnet i dag,ikke sant?

Han er fortsatt umoden.

Nå da du har funnt kjærligheten på ny, så vil han ha deg tilbake. For meg høres han ut som en du bør holde deg LANGT unna.

Jeg håper du kan være sterk nok til og la gammelkjæresten leve sitt liv uten deg, og at du fortsetter og det fint med din nye kjæreste.

Som et tips, hver gang du savner gammelkjæresten, tenk på at han ikke ville ha deres felles barn. Ikke prøv og unskylde ham på noen måte.

OK?

[Gjest Savner deg lille]

Din første store kjærlighet er selvsagt spesiell for deg. Dere ble jo også gravide sammen.

Men.

Han var veldig umoden da han fikk vite at dere skulle ha barn. Om han hadde sagt at dette barnet var noe han virkelig ønsket, så hadde dere hatt dette barnet i dag,ikke sant?

Han er fortsatt umoden.

Nå da du har funnt kjærligheten på ny, så vil han ha deg tilbake. For meg høres han ut som en du bør holde deg LANGT unna.

Jeg håper du kan være sterk nok til og la gammelkjæresten leve sitt liv uten deg, og at du fortsetter og det fint med din nye kjæreste.

Som et tips, hver gang du savner gammelkjæresten, tenk på at han ikke ville ha deres felles barn. Ikke prøv og unskylde ham på noen måte.

OK?

Tusen takk for oppmuntrende melding!

Ja, han har sagt han angrer og at han skulle ønske vi beholdt barnet. Bare det i seg selv burde få meg rasende! Det går jo ikke an å si noe sånt ETTER at jeg måtte drepe babyen.

Min nye kjæreste er virkelig forståelsesfull. Han gir meg all den støtten jeg kan drømme om. Men likevel..jeg hater at jeg tenker på han. For han fortjener det ikke. Altså, han er en god gutt. Det er han. Men det han gjorde den gangen..ja, det var rett og slett hensynsløst! Dagen jeg tok abort, han var med, men da han kjørte meg hjem, stakk han til kamerater! Ikke snakket han med meg om det heller. "Nå er jo alt bra, vel?". Huff...ja, jeg skal prøve så godt jeg kan å glemme han. Han er ikke verdt det!

Takk nok en gang!

[Gjest Pimpi]

Huff.. Føler virkelig med deg- har vært gjennom mye av det samme som du skriver- Det er ikke lett. En abort en har blitt tvungen til å ta, vil vel alltid ligge i bakhodet og gnege...

Selv tok jeg abort for 4år siden, faktiskt rundtom i disse tider. Jeg gikk ned 10kg og fikk lite støtte fra min daværendes kjæreste.

Jeg dumpa han (som også var min første kjærlighet) etter et år- da var jeg endelig sterk nok. Jeg gikk med hevet hode, og brydde meg ingenting om hvor mye han prøvde å få meg tilbake.

Det smarteste jeg har gjort var å dumpe denne idioten av en guttunge! Selv om jeg til tider tenker på dette barnet som jeg ble tvungen til å fjerne, skal ikke dette få lov til å prege meg livet ut. Jeg har sørga nok. Straffen kan han få, når han brenner i helvete!!!!!!

[Gjest Savner deg lille]

Huff.. Føler virkelig med deg- har vært gjennom mye av det samme som du skriver- Det er ikke lett. En abort en har blitt tvungen til å ta, vil vel alltid ligge i bakhodet og gnege...

Selv tok jeg abort for 4år siden, faktiskt rundtom i disse tider. Jeg gikk ned 10kg og fikk lite støtte fra min daværendes kjæreste.

Jeg dumpa han (som også var min første kjærlighet) etter et år- da var jeg endelig sterk nok. Jeg gikk med hevet hode, og brydde meg ingenting om hvor mye han prøvde å få meg tilbake.

Det smarteste jeg har gjort var å dumpe denne idioten av en guttunge! Selv om jeg til tider tenker på dette barnet som jeg ble tvungen til å fjerne, skal ikke dette få lov til å prege meg livet ut. Jeg har sørga nok. Straffen kan han få, når han brenner i helvete!!!!!!

Tusen takk for svar!

Det hjelper å høre sånt, og jeg skal definitivt klare å legge dette bak meg. Det som har vært så ille er at han har ringt og sendt meldinger helt til nå. Noen meldinger har vært meget direkte. Som f.eks "Når kommer du hjem til meg og puler da?". Blir kvalm av måten han er på noen ganger. Jeg hater virkelig å tenke tilbake. For det har jo vært nydelige stunder også. Men de vil jeg aller helst bare glemme. Han kan være en fin gutt, men jeg skal være glad det er over. Selv om tankene noen ganger er vonde og får meg til å gråte.

Jeg skal være glad han har funnet seg en ny. Vet han har slitt pga bruddet. Vet han har angret noe grusomt. Men likevel, en må bare tenke fremover. Selvsagt har han funnet seg ei lita jente rundt 16 (han er 24), det er bare typisk der jeg kommer fra.

Nei,jeg skal få et mye bedre liv uten han. Har slettet telefonnummeret hans også. Det er bare å glemme mest mulig. Han vi dessverre alltid ha en bitteliten plass i hjertet mitt, sørgelig å si det men.

[Marsimthe]

Hei, "savner deg lille", "Pimpi" og "føler med deg".

Jeg skjønner at du har det vondt "savner deg lille", men jeg synes både ditt og de andres innlegg til deg her hører mer hjemme under et annet forum (f.eks. samliv?). Jeg ble litt sjokkert og lei meg over ordbruken deres,- og innleggene deres handlet for det meste om kjærlighetsproblemene deres.

Dette er et veldig sensitivt forum, som skal være trygt og litt "mildt" for dem som har opplevd det værste mareritt ; å miste et barn.

Jeg hadde selv en god støtte i dette forumet for fem år siden, men har ikke vært innom her på lenge nå.

Jeg syntes det var trist at et slikt innlegg ble lagt her,- forumet er ikke som det en gang var...

:-((

[Gjest *klemme*]

Hei, "savner deg lille", "Pimpi" og "føler med deg".

Jeg skjønner at du har det vondt "savner deg lille", men jeg synes både ditt og de andres innlegg til deg her hører mer hjemme under et annet forum (f.eks. samliv?). Jeg ble litt sjokkert og lei meg over ordbruken deres,- og innleggene deres handlet for det meste om kjærlighetsproblemene deres.

Dette er et veldig sensitivt forum, som skal være trygt og litt "mildt" for dem som har opplevd det værste mareritt ; å miste et barn.

Jeg hadde selv en god støtte i dette forumet for fem år siden, men har ikke vært innom her på lenge nå.

Jeg syntes det var trist at et slikt innlegg ble lagt her,- forumet er ikke som det en gang var...

:-((

Enig med deg der.Jeg stusset litt på hvorfor det innlegget var her ..