Nå har jeg gjort noe jeg angrer veldig på...

[bb71]

Jeg har et slags prinsipp at barna følger meg når vi er ute. Det vil si at de må passe på hvor jeg er. Av den grunn går jeg bevisst litt fra dem av og til. Jeg har alltid kontroll (slik som du også hadde), og gjør det ofte på steder jeg føler meg helt trygg - mens jeg på steder med biler o.l. ikke ennå har gått fra dem. Jeg forsto deg slik at du hadde en 8 åring, og jeg hadde nok gjort det samme som deg tror jeg. Jeg mener at jeg styrer oss som flokk når vi er ute, og det vil jeg at de skal ha litt i ryggmargen. Jeg vet det er litt hundedressur, men jeg føler det tryggest slik.

[nypa]

Syns ikke du gjorde noe galt jeg. Dama som irettesatte deg hadde ingen grunn til det. Hun hadde ikke fått med seg hele situasjonen.

[Prinsessemamma]

Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har følt meg tvunget til å gjøre noe slikt. Ungene har alltid kommet hyldende etter. Men det anser jeg som en tilfeldighet.

Det har for meg fort kunnet oppstå situasjoner der jeg hadde vært tvunget til å la et gjenstridig barn stå igjen for å i det hele tatt noen gang komme meg til bilen. Det er grenser for hvor mye jeg fysisk er i stand til å bakse med meg av varer, søsken og en gjenstridig unge.

Om du i etterkant føler at du gikk vel langt, har du sannsynligvis rett i det. Du ser kanskje også i etterpåklokskapens lys andre måter du rent praktisk kunne løst problemet på. Ytterligere diplomati tror jeg ikke er blant alternativene. Det er ikke bra for barn og helt umulig for foreldre, om barna skal få komplisere og forsinke hver minste ting med vettløse diskusjoner.

Men skurken i denne historien er vedkommende som satte barnet ditt ytterligere opp mot dere som foreldre ved å bebreide dere. H*n burde heller sagt noe sånt som at "Det er klart de ikke reiser fra deg, men når du ikke ville følge med måtte de ta de andre tingene først."

Man skal være _meget_meget_ forsiktig med å dømme hvordan noen behandler et barn når man bare ser et utsnitt på noen få minutter og ikke hatt ungen fra klokken 6 om morgenen.

Om du ikke er ferdigsnakket med barnet bør du selvsagt be om unnskyldning for det du mener du selv gjorde galt, om du ikke alt har gjort det. Men ikke la han slippe unna en millimeter av sitt ansvar for situasjonen. Be han f.eks. forklare deg hva i hele vide verden dere ellers skulle gjort.

mvh

Kloke ord og godt skrevet! Jeg underskriver dette innlegget!

[Prinsessemamma]

Som flere andre her også skriver så synes jeg ikke det var så forferdelig det du gjorde. Jeg kunne godt ha gjort det samme i en slik situasjon. Gutten din fikk seg nok en lærepenge, og gjør vel neppe dette en gang til.... og det var vel din hensikt også..

[Bris1365380442]

Sønnen min var vel på den alderen da han, i vilt raseri over å ikke ha fått en flaske vann til ti kroner i butikken som lå 300 m hjemmefra, satt seg på en trapp og nektet å gå videre. Jeg hadde vel fire bæreposer, var ikke klar for forhandlinger og fortsatte å gå. Da ropte han etter meg: "Men mamma! Du kan da ikke gå i fra din eneste sønn!"!

De som fikk med seg opptrinnet, inkudert meg selv, kunne ikke annet enn å le.

Du skal ikke plage deg selv med dette, gutten lærte sikkert noe. Han var jo tydeligvis ikke i fare, heller!

[Mrs. Wallace]

Sønnen min var vel på den alderen da han, i vilt raseri over å ikke ha fått en flaske vann til ti kroner i butikken som lå 300 m hjemmefra, satt seg på en trapp og nektet å gå videre. Jeg hadde vel fire bæreposer, var ikke klar for forhandlinger og fortsatte å gå. Da ropte han etter meg: "Men mamma! Du kan da ikke gå i fra din eneste sønn!"!

De som fikk med seg opptrinnet, inkudert meg selv, kunne ikke annet enn å le.

Du skal ikke plage deg selv med dette, gutten lærte sikkert noe. Han var jo tydeligvis ikke i fare, heller!

*LOL*

Fantastisk replikk!

[Lurveline]

Har full forståelse for det inntruffne. Synes ikke du skal bebreide seg selv, dama hadde sikkert noen "svin på skogen" selv, det er jo lettere å se andres feil enn sine egne.

[Gjest togli]

Jeg leste en gang o foreldre og barn bladet at man ikke skulle bruke den metoden du gjorde. Barnet kan oppfatte det som at du ikke er glad i det var begrunnelsen. Man skulle heller bære med seg ungen selsv om den både hylte og skreik fremfor den metoden du brukte.

Forresten opplevde vi engang å komme i en slik situasjon på et kjøpesenter. Både pappaen og jeg var der og eldstemann som da var rundt fem-seks år gammel nekta å flytte seg av flekken. Pappaen bar henne med seg ut av senteret mens hun hylte og skreik, sparka og slo. Det var et par damer som titta mistenksomt på opptrinnet og sikkert lurte på om dette var en kidnappingssak eller et vanlig trassig-barn-opptrinn... Jeg hadde nok tenkt på samme måten som disse damene tror jeg...

[Gjest togli]

Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har følt meg tvunget til å gjøre noe slikt. Ungene har alltid kommet hyldende etter. Men det anser jeg som en tilfeldighet.

Det har for meg fort kunnet oppstå situasjoner der jeg hadde vært tvunget til å la et gjenstridig barn stå igjen for å i det hele tatt noen gang komme meg til bilen. Det er grenser for hvor mye jeg fysisk er i stand til å bakse med meg av varer, søsken og en gjenstridig unge.

Om du i etterkant føler at du gikk vel langt, har du sannsynligvis rett i det. Du ser kanskje også i etterpåklokskapens lys andre måter du rent praktisk kunne løst problemet på. Ytterligere diplomati tror jeg ikke er blant alternativene. Det er ikke bra for barn og helt umulig for foreldre, om barna skal få komplisere og forsinke hver minste ting med vettløse diskusjoner.

Men skurken i denne historien er vedkommende som satte barnet ditt ytterligere opp mot dere som foreldre ved å bebreide dere. H*n burde heller sagt noe sånt som at "Det er klart de ikke reiser fra deg, men når du ikke ville følge med måtte de ta de andre tingene først."

Man skal være _meget_meget_ forsiktig med å dømme hvordan noen behandler et barn når man bare ser et utsnitt på noen få minutter og ikke hatt ungen fra klokken 6 om morgenen.

Om du ikke er ferdigsnakket med barnet bør du selvsagt be om unnskyldning for det du mener du selv gjorde galt, om du ikke alt har gjort det. Men ikke la han slippe unna en millimeter av sitt ansvar for situasjonen. Be han f.eks. forklare deg hva i hele vide verden dere ellers skulle gjort.

mvh

Enig!

[Torv]

Hm, har du kommet til å angre så mye hvis ikke denne personen som kommenterte dette var der?

Fy og fy til dette mennesket, som a: burde ha "hjulpet" deg i stedet

b: som bare kunne ha holdt munn om h*n ikke hadde noe annet å si

Jeg har heldigvis ikke opplevd at min pode har vært så sta. Han har riktignok stått igjen, men kommet etter når han har sett at jeg har ment alvor.

[laban]

Jeg leste en gang o foreldre og barn bladet at man ikke skulle bruke den metoden du gjorde. Barnet kan oppfatte det som at du ikke er glad i det var begrunnelsen. Man skulle heller bære med seg ungen selsv om den både hylte og skreik fremfor den metoden du brukte.

Har du forsøkt å bære med deg en motvillig 6 år gammel gutt i vintertøy?

Det er forskjell på en treåring i trassalderen og en som er dobbelt så stor.

[laban]

Forresten opplevde vi engang å komme i en slik situasjon på et kjøpesenter. Både pappaen og jeg var der og eldstemann som da var rundt fem-seks år gammel nekta å flytte seg av flekken. Pappaen bar henne med seg ut av senteret mens hun hylte og skreik, sparka og slo. Det var et par damer som titta mistenksomt på opptrinnet og sikkert lurte på om dette var en kidnappingssak eller et vanlig trassig-barn-opptrinn... Jeg hadde nok tenkt på samme måten som disse damene tror jeg...

En kollega av mannen min dro (etter en liknende episode) sønnen sin meget bestemt med seg ut til bilen ved et kjøpesenter. "Hjelp, hjelp! Politiet må hjelpe Øyvind!" hylte junior.

Festlig. Hadde det vært i USA hadde vel tilskuerne ringt 911 øyeblikkelig...

[DarkPink]

Alle som har småbarn eller omgås dem til daglig vet hvordan sånne situasjoner er, og det er lett å gjøre litt småbrutale ting som man kanskje angrer på etterpå. Jeg klandrer deg ikke, når jeg leser beskrivelsen din.

Hvis det er noen trøst, så har moren min kalt meg drittunge og kjørt bilen ut av syne da jeg var i samme alder.. =p

[DarkPink]

Forresten opplevde vi engang å komme i en slik situasjon på et kjøpesenter. Både pappaen og jeg var der og eldstemann som da var rundt fem-seks år gammel nekta å flytte seg av flekken. Pappaen bar henne med seg ut av senteret mens hun hylte og skreik, sparka og slo. Det var et par damer som titta mistenksomt på opptrinnet og sikkert lurte på om dette var en kidnappingssak eller et vanlig trassig-barn-opptrinn... Jeg hadde nok tenkt på samme måten som disse damene tror jeg...

Hehe. På Dr. Phil engang var det en guttunge som etter ha blitt løftet med av moren sin på en leketøysbutikk ropte "hjelp, dette er ikke min mor!" Noe så utspekulert =p

[PieLill]

Hehe. På Dr. Phil engang var det en guttunge som etter ha blitt løftet med av moren sin på en leketøysbutikk ropte "hjelp, dette er ikke min mor!" Noe så utspekulert =p

Jeg tipper på at det tok en stund før den ungen fikk være med i butikken igjen...

;-)

mvh

[Speak]

Synes ikke dette var noe ille i det hele tatt. Forhåpentligvis vil gutten huske dette, og neste gang blir han med uten større problemer.

[Patsi]

Hehe. På Dr. Phil engang var det en guttunge som etter ha blitt løftet med av moren sin på en leketøysbutikk ropte "hjelp, dette er ikke min mor!" Noe så utspekulert =p

*LOL*

Fy, hvor sint jeg hadde blitt om en av mine hadde gjort det :-D

[Gjest Valnøtt]

Altså - var det noen som helst fare for at han kunne blitt påkjørt? Jeg mener hvis han hadde fått panikk og begynt å løpe e.l.?

Hvis det ikke var fare for at han skulle kunne bli påkjørt eller at noen skulle kunne stikke av med ham hvis dere ikke så ham, så synes jeg dette var helt greit!

Har to sønner selv, noen ganger er det ikke mulig å være pedagog...

[Gjest KariKruskakli]

Dette har jeg gjort flere ganger.

Når ingenting annet nytter, så er dette den eneste virkningsfulle måten.

[pip]

Jeg har opplevd noe av det samme. Da hadde jeg bare gått noebn meter bortover fortauet før en dame reagerte.

Tok meg ikke nær av det, og syntes dama var vel dum.