Sen språkutvikling

[Gjest -veterspent-]

Hallo.

Har noen her erfaring med sen språkutvikling i forbindelse med adopsjon? Vi velger å tro at vår flotte gutt fra asia er normalt sen i språket. Han er drøyt to år, og har vært hjemme over ett. Det er ingen ting som tyder på dårlig hørsel, og språkforståelsen er meget god. Litt pussig er det at de ordene han bruker har han hatt i mange måneder, og det kommer lite nytt. Heelsesøster ville gi oss mer tid, for hun syntes allt annet var veldig bra. Hadde vært interessant å hørt fra andre ned liknende erfaringer.

[Gjest de er ulike]

Vår datter (ikke adoptert) var sen med språket, og har først nå fått mange setninger og ord. Hun er 3.

[trompet]

Vår datter (ikke adoptert) var sen med språket, og har først nå fått mange setninger og ord. Hun er 3.

Det er ikke ofte at en to åring har språket i orden.Det er heller veldig tidlig å man bør ikke forvente at de snakker før de er tre år. å da kommer riktig uttale etterhvert, Barna lagrer språket. driver med alt annet enn å snakke å så plutselig så strømmer det med ord å meninger .

[fillolin]

Vet at det er folk her inne som har mye kunnskap om språkutvikling, forhåpentligvis får du svar fra noen av dem. Jeg vil bare bidra med mine egne tanker og generelle erfaring. Når og hvordan barn snakker varierer veldig. Slik sett er ikke drøyt to år spesielt sent. Som du sier er det likevel litt pussig at det tilsynelatende ikke kommer nye ord. Forstår det som han var ca. ett år da dere fikk ham. Det skulle vel være såpass tidlig at det skulle gå ganske greit med det nye morsmålet. Hvordan kommuniserte han da dere fikk ham? Hadde han noen ord på sitt første språk? Jeg tror jeg ville lagt vekt på hvordan eller om han kommuniserer, på andre måter enn rent språklig. Dette kan du jo observere og tenke på, evt. diskutere med andre rundt barnet eller med helsesøster. Du sier språkforståelsen er god. Klarer han også å gi uttrykk for egne ønsker, følelser og behov (f.eks.med kroppsspråk eller lyder dere forstår) eller skaper det frustrasjon for ham/dere at han ikke har så mange ord ennå? Det har jo også betydning hvordan han kommuniserer med andre barn, enten i barnehage eller andre steder.

Hvis du selv føler deg rolig på dette er det helt sikkert helt i orden å gi det litt tid. Eventuelt kan du vel be om råd hos helsesøster eller i barnehagen i.f.t. språkstimulerende aktiviteter. Hvis du derimot selv føler uro for dette synes jeg ikke du skal gi deg uten videre. Noen ganger er det helt riktig å vente og gi barnet nødvendig tid til å utvikle seg i sin takt og tempo, andre ganger er det riktig å handle og gi barnet nødvendig hjelp. Uansett er det viktig også å bevare fokus på det som fungerer bra, og det er jo tydeligvis det meste! Lykke til!

[carla1365380461]

Hei

Hvis det faktisk er slik at språkforståelsen er meget god og sønnen din bare har vært et år (eller drøye året) i norskspråklig miljø, så skal du ta det helt med ro.

Vi sier vanligvis for norskfødte (som altså har hørt norsk fra de ligger i magen) at forsinket _tale_språksutvikling ved 2 år ikke er noe tegn til bekymring så lenge språk_forståelsen_ er god. (Det er derimot et klart risikotegn ved 2 år om språkforståelsen er dårlig.)

For din sønn som har opplevd språkbrudd og som begynte sin norskspråklige utvikling for bare et år siden, så er det helt normalt at han ikke enda har så stort aktivt vokabular.

Bare pass på å stimulere på vanlig vis (snakke med, navngi objekt, lese for, synge for etc etc), så kommer nok språket. Han har sannsynligvis ikke enda kommet inn i den såkalte ordspurten - en periode som kjennetegnes at at ordforrådet plutselig skyter fart. Ordspurten forekommer ofte for ikke-adopterte mot slutten av andre leveår.

Hilsen fra

[Gjest pedagog]

Hei !!

Har selv ei lita tulle fra Asia, nå 3 år.

Hun kom hjem da hun var nesten ett år, og begynte ikke med " ord" før hun hadde vært hjemme i ca ett år.

Hun brukte hele første året på å konsentrere seg om motorikken, og da den var noenlunde på plass kom ordene etterhvert. Hun kompenserte ved å bruke kroppsspråk, for å oppnå forståelse, og som du sier,..språkforståelsen var god.

Hun er nå tre år, og setningene har begynt å komme på plass, om enn ikke helt riktig i henhold til ordplasseringen,..men dog nok til at vi forstår henne.

Tror dette er helt innafor "normalen", så jeg ville ikke vært bekymret overhode.

Det er ofte slik at de må føle at de mestrer et område, før de går løs på neste.

Ikke vær bekymret :-), de har såååå mye de skal lære :-)

[Gjest -ventersp......]

Takk for gode svar! Jeg er ikke bekymret, fordi jeg ser hvor kjekk og flink han er. Men det er godt å høre litt fra andre adoptanter,det kan jo være litt annerledes enn for "hjemmelagede" barn. Dessuten har jo vi som adopterer god trening i å være tålmodige:o)

[Noraførr]

Vet du, det kunne ha vært vår lillesøster du beskriver )

Vi hentet henne i Kina for nøyaktig ett år siden, og hun var da 13,5 mnd. gammel. Hun ble 2 år i desember.

Hun er også sen med eget aktivt språk, men har lenge hatt god språkforståelse.

Hun gjør seg jo forstått på sitt vis - med fakter, lyder og noen ord )

Vi bekymrer oss ikke - registrerer jo at det kommer nye ord innimellom, men noen rivende utvikling har vi foreløpig ikke vært vitne til *ler*

Storesøster var tidlig ute. På 2-årskontrollen fikk vi vite at hun snakket som en 3-åring.

Da lillesøster var på 2-årskontroll sa helsesøster at det ikke var noen vits å utføre språktest, siden hun snakket så dårlig.

Ellers er jo lillesøster frisk og rask på alle måter.

Vi tar livet med knusende ro, og regner med at vi etterhvert også må be henne om å tie stille :oD

fra