Eeenda mer om navn

[Gjest Skjønner ikke det helt]

Jeg skjønner at det er viktig for mange at barna skal ha både mor og fars etternavn. Men virker som om noen skal ha med dette for 'enhver pris'. Hvorfor velger noen f.eks å kalle ungen sin Alexandra Kristoffersen Johannessen? For det første synes jeg ikke to -sen navn passer sammen (etter hverandre) og i allefall ikke når de er så lange. Og så har vi jo Gaute Grøtta Grav, da.. Var det viktig for dere å få med begge foreldrenes navn, selv om de absolutt ikke passet sammen?

[laban]

Jeg har et avslappet forhold til det, og irriterer meg ikke over andres valg. Men mine egne barn har bare ett kort fornavn og min manns etternavn (som er et nokså sjeldent navn). Jeg har bare mitt (opprinnelige) etternavn. Vi har altså ikke noe felles etternavn, og det _har_ hendt at noen tror vi "bare" er samboere av den grunn, men det ser vi veldig stort på :-)

Ungenes navn skiller seg ut på klasselistene - nesten alle andres navn tar mye større plass.

[Mrs. Wallace]

Nei.

Med begge våre etternavn ville det blitt veldig langt og kronglete, så vi valgte det ene.

Det ble mannens, fordi hans er veldig sjeldent - og det passet best sammen med fornavnet.

[Luska]

Nei, i vårt tilfelle ville det blitt for langt og tungvint, så vi bruker kun hans etternavn.

[carma]

Tulla vår får mitt etternavn frem til jeg og pappan gifter oss - da tar vi pappans etternavn alle sammen.

Etternavnene våre passer overhodet ikke sammen, men hans er ganske spesielt og lovbeskyttet mens mitt er sånn typisk norsk etternavn.

Men hvis jeg hadde hatt et spesielt etternavn som svært få andre hadde så ville jeg vel vært mer interessert i å føre det videre jeg også.

[Gjest Vigne]

Tulla vår får mitt etternavn frem til jeg og pappan gifter oss - da tar vi pappans etternavn alle sammen.

Etternavnene våre passer overhodet ikke sammen, men hans er ganske spesielt og lovbeskyttet mens mitt er sånn typisk norsk etternavn.

Men hvis jeg hadde hatt et spesielt etternavn som svært få andre hadde så ville jeg vel vært mer interessert i å føre det videre jeg også.

Ehh, hvor gammel er barnet deres når dere gifter dere da?

[fei1365380229]

Ja, det er viktig for meg at barna har mitt etternavn også. Vi har begge etternavn som ikke er alt for vanlig.

Vi fikk unger før det var lov å ha bindestrek mellom så da byttet ikke jeg mitt etternavn, men ungene fikk mitt som mellomnavn og pappaens som etternavn. Vi merket at ingen gadd å ta med mitt etternavn og at jeg derfor hadde et annet enn ungene mine. Når det ble lov til å ta begge så byttet både jeg, mannen min og ungene så vi alle fikk likt.

Eks. Kihle-Kristiansen

[carma]

Ehh, hvor gammel er barnet deres når dere gifter dere da?

Det vet jeg ikke, men hva har det med saken å gjøre? :-)

[Gjest Vigne]

Det vet jeg ikke, men hva har det med saken å gjøre? :-)

Mener du at hun plutselig skal bytte etternavn når dere gifter dere? Gå fra å hete Olsen til Hansen når hun er 5 år f.eks? Hvorfor kunne hun da ikke ha farens navn fra begynnelsen av, eller bare beholde ditt?

[morsan]

Jeg har et avslappet forhold til det, og irriterer meg ikke over andres valg. Men mine egne barn har bare ett kort fornavn og min manns etternavn (som er et nokså sjeldent navn). Jeg har bare mitt (opprinnelige) etternavn. Vi har altså ikke noe felles etternavn, og det _har_ hendt at noen tror vi "bare" er samboere av den grunn, men det ser vi veldig stort på :-)

Ungenes navn skiller seg ut på klasselistene - nesten alle andres navn tar mye større plass.

Vi har heller ikke felles etternavn men er dog gift! ;-)

Men jeg kjenner svært mange gifte par som ikke har felles etternavn, så vi skiller oss ikke ut i så henseende.

Jeg har også inntrykk av at det ikke er så sjelden på skola at barnet har kun morens etternavn, selv om foreldrene er gift.

[carma]

Mener du at hun plutselig skal bytte etternavn når dere gifter dere? Gå fra å hete Olsen til Hansen når hun er 5 år f.eks? Hvorfor kunne hun da ikke ha farens navn fra begynnelsen av, eller bare beholde ditt?

Jeg tror ikke hun vil lide noen nød hvis hun bytter etternavn som meg når vi gifter oss, nei. Om hun da vil være 1 eller 5 år vet jeg ikke enda.

Hvis hun bare skulle beholdt mitt navn når vi gifter oss ville hun alene ha et annet etternavn enn resten av familien - det er jo i alle fall uaktuelt.

[Gjest synes jeg]

Jeg tror ikke hun vil lide noen nød hvis hun bytter etternavn som meg når vi gifter oss, nei. Om hun da vil være 1 eller 5 år vet jeg ikke enda.

Hvis hun bare skulle beholdt mitt navn når vi gifter oss ville hun alene ha et annet etternavn enn resten av familien - det er jo i alle fall uaktuelt.

Dette blir bare for dumt.

[carma]

Dette blir bare for dumt.

Hehe.. det driter jeg egentlig i ;-)

[favn]

Det var mindre viktig for oss foreldre. Det var jo for ungenes skyld at de fikk begges navn.

[Jentene2]

Absolutt ikke. Jeg tok min manns navn når vi giftet oss. For meg var det faktisk viktigere at familien heter det samme. Min identitet låg ikke i mitt etternavn.

Synes nesten synd på disse ungene som har flere etternavn nå - for når de en dag gifter seg og kanskje har lyst til å ha mannens etternavn, hvem av foreldrene skal de "skuffe" da. Ettersom de fikk begge navnene som barn må det jo bety mye for foreldrene...

[Gjest Vigne]

Jeg tror ikke hun vil lide noen nød hvis hun bytter etternavn som meg når vi gifter oss, nei. Om hun da vil være 1 eller 5 år vet jeg ikke enda.

Hvis hun bare skulle beholdt mitt navn når vi gifter oss ville hun alene ha et annet etternavn enn resten av familien - det er jo i alle fall uaktuelt.

Igjen: Hvorfor fikk hun ikke farens navn fra begynnelsen av?

[carma]

Igjen: Hvorfor fikk hun ikke farens navn fra begynnelsen av?

Fordi vi i fellesskap har funnet ut at dette er en løsning som fungerer for oss :-)

[laban]

Vi har heller ikke felles etternavn men er dog gift! ;-)

Men jeg kjenner svært mange gifte par som ikke har felles etternavn, så vi skiller oss ikke ut i så henseende.

Jeg har også inntrykk av at det ikke er så sjelden på skola at barnet har kun morens etternavn, selv om foreldrene er gift.

Det er så mange familievarianter nå, at man sjelden kan lese noe som helst ut av navnene.

Og egentlig synes jeg bare det er greit at den tiden da det lyste "stefar" (eller evt. "lausunge") ut av navnelistene, er forbi.

[mumitrollet]

Absolutt ikke. Jeg tok min manns navn når vi giftet oss. For meg var det faktisk viktigere at familien heter det samme. Min identitet låg ikke i mitt etternavn.

Synes nesten synd på disse ungene som har flere etternavn nå - for når de en dag gifter seg og kanskje har lyst til å ha mannens etternavn, hvem av foreldrene skal de "skuffe" da. Ettersom de fikk begge navnene som barn må det jo bety mye for foreldrene...

Det der løser seg selv, siden det pr.def. bare er det siste navnet som er etternavn, det andre er pr def mellomnavn. Altså: Gaute (fornavn) Grøtta (mellomnavn) Grav (etternavn).

[mumitrollet]

Kanskje foreldrene til Gaute Grøtta Grav (og senere han selv?) synes navnene passer spesielt godt sammen, iom at de begynner på samme bokstav og dermed har en viss "klang"?