mumitrollet Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Absolutt ikke. Jeg tok min manns navn når vi giftet oss. For meg var det faktisk viktigere at familien heter det samme. Min identitet låg ikke i mitt etternavn. Synes nesten synd på disse ungene som har flere etternavn nå - for når de en dag gifter seg og kanskje har lyst til å ha mannens etternavn, hvem av foreldrene skal de "skuffe" da. Ettersom de fikk begge navnene som barn må det jo bety mye for foreldrene... Lå din manns identitet i hans etternavn, da? 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Min manns og mitt etternavn passer godt sammen rent klangmessig, men jeg valgte å ta hans etternavn når vi giftet oss. Min identitet lå (heldigvis) ikke i etternavnet, og for oss var det viktig å ha samme etternavn/kort etternavn. Ungene har korte fornavn og kort etternavn, og etternavnet er sjeldent. Vi giftet oss før vi fikk barn, og således ble det heller ingen diskusjon om etternavnene deres. 0 Siter
Goldy79 Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Min manns og mitt etternavn passer godt sammen rent klangmessig, men jeg valgte å ta hans etternavn når vi giftet oss. Min identitet lå (heldigvis) ikke i etternavnet, og for oss var det viktig å ha samme etternavn/kort etternavn. Ungene har korte fornavn og kort etternavn, og etternavnet er sjeldent. Vi giftet oss før vi fikk barn, og således ble det heller ingen diskusjon om etternavnene deres. Vårt barn har både mitt og mannen min sitt etternavn. Me gifta oss før han blei født. Men h*n fekk samme etternavnet som meg :-) Eg beholdt mitt i tilegg til å få hans då me gifta oss :-) 0 Siter
morsan Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Det er så mange familievarianter nå, at man sjelden kan lese noe som helst ut av navnene. Og egentlig synes jeg bare det er greit at den tiden da det lyste "stefar" (eller evt. "lausunge") ut av navnelistene, er forbi. Ja, du sier noe! 0 Siter
morsan Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Kanskje foreldrene til Gaute Grøtta Grav (og senere han selv?) synes navnene passer spesielt godt sammen, iom at de begynner på samme bokstav og dermed har en viss "klang"? Jeg synes faktisk han har litt kult navn, jeg! Navnene er jo så korte og de kan sies med en viss schvung/rytme. Det er verre med doble etternavn når de er veldig lange og kronglete, og/eller er av veldig ulik "opprinnelse". Som f eks (selvsagt oppdiktet! *S*) Lise Kalvtrøhølet Morgenstierne 0 Siter
Gjest synes jeg Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Hva er det som blir for dumt?? Å bytte etternavn på ungen når foreldrene gifter seg, når hun har hatt morens etternavn i evt. flere år. 0 Siter
Sofies mamma Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Nei. For meg er det en selvfølge at alle i vår familie har ett og samme etternavn. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Vårt barn har både mitt og mannen min sitt etternavn. Me gifta oss før han blei født. Men h*n fekk samme etternavnet som meg :-) Eg beholdt mitt i tilegg til å få hans då me gifta oss :-) Det er en måte å gjøre det på, ja. I og med at vi (gubben og jeg) hadde ett felles etternavn når ungene kom, ble det litt kunstig å gi dem mitt gamle etternavn i tillegg til hans. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Jeg synes faktisk han har litt kult navn, jeg! Navnene er jo så korte og de kan sies med en viss schvung/rytme. Det er verre med doble etternavn når de er veldig lange og kronglete, og/eller er av veldig ulik "opprinnelse". Som f eks (selvsagt oppdiktet! *S*) Lise Kalvtrøhølet Morgenstierne Ja, jeg synes også Gaute G. G. er et litt kult navn,- slett ikke et eksempel på dårlig sammensetning. Man glemmer ikke navnet,- det er sikkert ;-) 0 Siter
Katt-ja Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Å bytte etternavn på ungen når foreldrene gifter seg, når hun har hatt morens etternavn i evt. flere år. Tror du en 1-2-3 åring har noe forhold til hvilket etternavn h*n har? Det hadde ikke mine i alle fall... Da synes jeg det er rarere at noen klarer å skifte navn når de gifter seg,- det kunne ikke jeg tenke meg. 0 Siter
Gjest GA Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Jeg har to etternavn selv, etter min mor og far. Ett "stedsnavn" etter min mor, og ett -sen navn etter min far. Kommer antagelig til å kutte ut -sen navnet, men vil vente til min far er borte for ikke å såre ham tror jeg. Ungene våre har pappa'n sin sitt etternavn, og bare det. Vi syntes det holdt med ett etternavn, og jeg liker ikke å blande to "stedsnavn". både pappa'n og jeg har etternavn etter gården/husmannsplassen der bestefedrene våre kom fra. Det "baller på seg" etter flere generasjoner, så jeg synes det er greit med et kort og enkelt etternavn... 0 Siter
mumitrollet Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Tror du en 1-2-3 åring har noe forhold til hvilket etternavn h*n har? Det hadde ikke mine i alle fall... Da synes jeg det er rarere at noen klarer å skifte navn når de gifter seg,- det kunne ikke jeg tenke meg. Men en fire-femåring har vel et klart forhold til sitt eget navn... Jeg skjønner bare ikke dette: Det er vel dama som skal gifte seg, ikke ungen? Hvorfor får ikke barnet det navnet det skal ha med en gang? 0 Siter
carma Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Men en fire-femåring har vel et klart forhold til sitt eget navn... Jeg skjønner bare ikke dette: Det er vel dama som skal gifte seg, ikke ungen? Hvorfor får ikke barnet det navnet det skal ha med en gang? Jeg skjønner ikke hvorfor det skal gjøres til et problem at barnet bytter etternavn sammen med moren når foreldrene gifter seg, jeg :-) Jeg ser liksom ikke hva som er så vanskelig med det. 0 Siter
Goldy79 Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Det er en måte å gjøre det på, ja. I og med at vi (gubben og jeg) hadde ett felles etternavn når ungene kom, ble det litt kunstig å gi dem mitt gamle etternavn i tillegg til hans. Ja, det er heilt klart :-) 0 Siter
Jentene2 Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Lå din manns identitet i hans etternavn, da? Nei! Men med to "tunge" etternavn ble det for mye å ha begge, og hans fungerer mye bedre både her i Norge og internasjonalt + at jeg synes det er veldig vakkert og har en historie bak selve navnet. For meg var det naturlig å ta hans navn, var aldri diskusjon om det. 0 Siter
Lisabeth Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Jeg har et avslappet forhold til det, og irriterer meg ikke over andres valg. Men mine egne barn har bare ett kort fornavn og min manns etternavn (som er et nokså sjeldent navn). Jeg har bare mitt (opprinnelige) etternavn. Vi har altså ikke noe felles etternavn, og det _har_ hendt at noen tror vi "bare" er samboere av den grunn, men det ser vi veldig stort på :-) Ungenes navn skiller seg ut på klasselistene - nesten alle andres navn tar mye større plass. Vi har samme løsning. Far og barn har ett etternavn, jeg har ett annet. Fungerer godt. None ganger får jeg brev med hans etternavn, men det spiller ingen rolle. 0 Siter
serendipity Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Vi er ikke gift og av den grunn fikk poden begge sitt etternavn. 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 25. januar 2006 Skrevet 25. januar 2006 Det der løser seg selv, siden det pr.def. bare er det siste navnet som er etternavn, det andre er pr def mellomnavn. Altså: Gaute (fornavn) Grøtta (mellomnavn) Grav (etternavn). Helt feil når man skriver det med bindestrek. Begge navnene er pr. def. etternavn og skal man kategorisere dem skal man bruke det første etternavnet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.