Mental berg- og dalbane (laaaaaangt....)

[snø]

Å adoptere fra Colombia er jammen meg litt av en mental berg- og dalbane. Når jeg nå ser hvor siiiiinsykt forutsigbare kinatildelingene er, så må jeg si at jeg kjenner et pittelite snev av misunnelse. Men bare et lite ;-) ), Men i bakhodet...eller egentlig i framhodet om jeg skal være ærlig, så er det EN tanke som dominerer: KAN DE IKKE FOR SVARTE SE TIL Å FÅ UT FINGEN OG RINGE???!!!!!!!

3,5 år har vi vært i prosessen nå, temmelig nøyaktig. Ikke 3,5 år med intens venting, heldigvis. Men like fullt 3,5 år.

I helgen leste jeg gamle innlegg i mailinggruppa vår, som ble startet opp på denne tiden i 2005. Innlegg fulle av håp og optimisme - 2004 var jo et rekordår for tildelinger fra ICBF, aldri før har vel så mange fått tildeling som de siste månedene av 2004. Så i januar 2005 var vi optimister. Superoptimister....

Og så tok vi så inderlig feil.... Månedene gikk, og det ble etter hvert klart at det IKKE kom til å bli noen reprise av 2004. På langt nær. Men AF sa "Om sommeren, når vi har ferie, DA jobber ICBF". Så vi klamret oss til det håpet...

Og i juli fikk vi omsider distrikt - 14 mnd etter papirene var sendt, og to mnd etter at vi hadde håpet at Telefonen skulle komme, da vi var optimistiske... Jadda....

Så håpet vi at tildelingen skulle kommme til høsten. Men vi turde ikke å håpe så intenst som vi hadde gjort på våren. Det var et ganske temmet håp. Og en ganske deppa tid.

Og etter som ukene ble til måneder og august ble til september og oktober, så gikk det opp for oss at nei, det blir nok neppe tildeling før jul heller. Nedtur!!!!!

Og hver dag var en dag nærmere en jul uten vår etterlengteder lillebror-søster :-(

Så kom Dagen da alle muliheter for reise før jul var over, og etter å ha deppet noen timer (eller var det dager??) så begynte vi å konsentrere håpet om å i alle fall få Telefonen før jul. Å i alle fall ha et bilde i ramme på julaften.

Men neida...

Så kom juleferien, og en velsignet ro senket seg. Ingenting skjdde i Colombia, det var bare å koble ut. Vel, nesten i alle fall ;-)

Og nå er det januar. Og håpet er atter tent for at noe skal kunne skje. Spenningen sitter som en klump i magen. En blanding mellom sommerelefanter og en vond, hard knute. For selv om vi har ventet lenge, lenge, så har vi ikke noen garanti for at vi ikke skal måtte vente enda lengre.....

Gode, velmenende sjeler foreslår at jeg ikke skal tenke så mye på adopsjon, at jeg skal koble av, konsentrere meg om noe annet. Og jeg må nesten flire litt - for de har bare såååå lite peiling på hvordan det er å gå i mine ventesko!! "Jeg hade gått fra vettet", sier de. Bare for i neste øyeblikk å foreslå at jeg skal konsentrere meg om noe helt annet ;o) Tanken er god, men lite gjennomførbar. Men takk for forslaget!

Joda, jeg tenker på andre ting. Jeg gjør andre ting, jeg er mor, jobber, rydder og leser bøker (det siste er faktisk det som fungerer mest mht å koble ut, om noen lurer

Heldigvis har jeg masse forståelsesfulle venner, jeg har en utrolig kjekk sjef, som hører på meg når jeg sier at jeg trenger arbeidsoppgaver som er fryktelig konkret og med så korte tidsfrister at jeg ikke kan drømme meg vekk fra dem. Og herlige kolleger som støtter. Og ikke minst noen gode ventevenner, som har gjort sms'regningene mine skyhøye (hvorfor byttet jeg ikke til Nonstop for lenge siden???). Måtte vi få tildeling samtidig!!

Og nå er det Nytt År, Nye Muligheter. Colombia er i gang igjen (selv om første tildeling ikke kom til noen av oss som har ventet aller lengst). Og det at Colombia nå er i gang igjen satte meg i ventemodus igjen. Jeg som i går sa at nå var det deilig å vente igjen, synes i grunnen ikke det lengre. Jeg er UTÅLMODIG med stoooore boksaver. Og jeg veksler mellom et optimistisk ”det er nok snart vår tur!” til ”det kan jo fort ta flere måneder enda før vi hører noe!” i løpet av minutter. Anstrengende!!!

Jeg håper, håper, håper at jeg snart får telefonen, at jeg snart skal få utløsning for spenningen, at det snart er VÅR TUR!!! Men om jeg tror det....? Jeg våger rett og slett ikke å tro på noe som helst før jeg ser det lengre.

Men er jeg avskremt? Nei! Jeg har fremdeles lyst på nr tre. Fra Colombia ;o)

Og jeg aner ikke om noen har hatt gidda til å lese alt dette. Men det var i alle fall terapi for meg. Sånn! Nå skal jeg rydde kjøkkenet. Så skal Bella i seng. Og så skal jeg finne meg en god bok og lese meg langt inn i det landet hvor jeg _nesten_ ikke tenker på om ikke AF kan ringe snart med en tildeling.... I morgen er en ny dag med nye muligheter. Håpet er grønt så lenge liket fiser. Eller noe sånn ;o)

Beste hilsen fra en svimmel og litt lei berg- og dalbanekjørende

[latinomama]

Jada jada....vi vet jo at det barnet som er ment for oss kommer når det kommer .....jada jada. Det er bare så inn i hampen mager trøst når ventebatteriene er tomme, ikke sant. Tenke på noe annet, kose deg før det slitsomme ved å ha flere barn setter inn bla bla bla......

En adopsjonsprosess er en enorm psykisk påkjenning, og ved en slik psykisk påkjenning er det viktig å få utløp for all frustrasjon, sinne, maktesløshet, forventning, håp, motløshet osv osv. Den beste måten (tror jeg) er å få utløp helt håpløst irrasjonelt fysisk. Kjøp deg et par boksehansker og en sånn der boksepølse (husker ikke hva det heter). Heng den opp i garasjen. Lim på logoen til AF og logoen til ICBF og boks løs. Skrik ut all frustrasjon i stygge ordlag, om nødvendig, samtidig som du bruker bein og armer på sekken.

Jeg kan ikke garantere raskere tildeling, men jeg kan garantere en helt utrolig tilfredstillelse både mentalt og fysisk.

Lykke til!

[Emma27]

Hei Snø!!!

Føler veldig med deg. Kan jo ikke si at jeg har ventet like lenge som deg, selvfølgelig, men det er i dag 15 mndr siden vi sendte papirene til Colombia og vi har ennå ikke fått distrikt, så jeg begynner å ble en smule utålmodig jeg og!!

Leste jeg innlegget ditt riktig? Har det kommet en tildeling nå etter jul? Jeg trodde nemlig de hadde sovnet av helt der borte! Har jo ikke skjedd noe her på dol i alle fall...

Venteklem fra

[nanchang]

Alt er en overgang sa reven han ble flådd.D e håp i hænganes snøre. Bakom skyan e himmeln ALLTID blå. Du får gi oss beskjed når liket begynner å sprelle med beina, alle føler med deg i denne ventinga vettu.

[ny i Kina]

Jo , det lyder kjent :-( MEN....som du sier så er det mer forutsigbart i Kina. Du "vet" hvem jeg er , og for å si det sånn , så har vi nå gått for nummer to :-) og det blir Kina denne gangen - selv om 1.adopsjon var fra Colombia. Har idag fått anbefalingsbrev fra AF , så vi venter bare på bv....men vi er i gang !!!!!!!

Men jeg føler virkelig med deg ! Det er faktisk den store grunnen til at det ikke ble Colombia med nummer 2...hadde ikke orket det ! Da kunne jeg flyttet inn på RPS eller noe i den duren...

Håper vi kan snakkes neste uke ,-onsdag 1.februar ?????

[snø]

Jo , det lyder kjent :-( MEN....som du sier så er det mer forutsigbart i Kina. Du "vet" hvem jeg er , og for å si det sånn , så har vi nå gått for nummer to :-) og det blir Kina denne gangen - selv om 1.adopsjon var fra Colombia. Har idag fått anbefalingsbrev fra AF , så vi venter bare på bv....men vi er i gang !!!!!!!

Men jeg føler virkelig med deg ! Det er faktisk den store grunnen til at det ikke ble Colombia med nummer 2...hadde ikke orket det ! Da kunne jeg flyttet inn på RPS eller noe i den duren...

Håper vi kan snakkes neste uke ,-onsdag 1.februar ?????

Nå gjør du meg nysgjerrig!! ) Jeg er SÅ dårlig til å finne ut av sånne ting! :-(

Og ja, vi snakkes svært gjerne neste onsdag!! Men du er ikke en av dem som har meldt deg på til nå, er du??

Du får bare se til å komme og tilfredsstille nysgjerrigeten min! ;o)

Beste hilsen fra

[snø]

Alt er en overgang sa reven han ble flådd.D e håp i hænganes snøre. Bakom skyan e himmeln ALLTID blå. Du får gi oss beskjed når liket begynner å sprelle med beina, alle føler med deg i denne ventinga vettu.

Takk for en god latter, nanchang! )

Og støtten her inne hjelper!

Beste hilsen fra

[snø]

Hei Snø!!!

Føler veldig med deg. Kan jo ikke si at jeg har ventet like lenge som deg, selvfølgelig, men det er i dag 15 mndr siden vi sendte papirene til Colombia og vi har ennå ikke fått distrikt, så jeg begynner å ble en smule utålmodig jeg og!!

Leste jeg innlegget ditt riktig? Har det kommet en tildeling nå etter jul? Jeg trodde nemlig de hadde sovnet av helt der borte! Har jo ikke skjedd noe her på dol i alle fall...

Venteklem fra

Det er kommet en tildeling, ja, og den blir sikkert annonsert her inne også etter hvert, vil jeg tro :-)

Og hvis det er 15 mnd siden dere sendte, så er nok distriktet rett rundt hjørnet, skal du se! Tvi-tvi! Det virker som om det går fortere med dem som ikke har barn fra før, du får trøste deg med det :-)

Beste hilsen fra

[escimo]

Hva skal jeg si, Snø?!!! Det ER en stor berg- og dalbane dette her!!! Men vi må holde motet oppe og tro at denne ene tildelingen i dag bare var starten på et rush med tildelinger til oss langtidsventende!!!!

En venninne av meg sa i går at hun var såå lei av å gå gravid nå og vente i det uvisse, hun er på overtid.... Hva svarer man til det??? Jeg skjønner hvordan du har det?? :-)

Og jeg melder meg som medskyldig i dine (og mine) sinnsyke SMS-regninger for tiden....

Fortsatt god venteuke!!! Husk det lysegrønne som fiser...

Klem fra

[snø]

Jada jada....vi vet jo at det barnet som er ment for oss kommer når det kommer .....jada jada. Det er bare så inn i hampen mager trøst når ventebatteriene er tomme, ikke sant. Tenke på noe annet, kose deg før det slitsomme ved å ha flere barn setter inn bla bla bla......

En adopsjonsprosess er en enorm psykisk påkjenning, og ved en slik psykisk påkjenning er det viktig å få utløp for all frustrasjon, sinne, maktesløshet, forventning, håp, motløshet osv osv. Den beste måten (tror jeg) er å få utløp helt håpløst irrasjonelt fysisk. Kjøp deg et par boksehansker og en sånn der boksepølse (husker ikke hva det heter). Heng den opp i garasjen. Lim på logoen til AF og logoen til ICBF og boks løs. Skrik ut all frustrasjon i stygge ordlag, om nødvendig, samtidig som du bruker bein og armer på sekken.

Jeg kan ikke garantere raskere tildeling, men jeg kan garantere en helt utrolig tilfredstillelse både mentalt og fysisk.

Lykke til!

Kanskje det var en ide, ja! ;o) Foreløpig sykler jeg veldig hardt på ergometersykkelen, det hjelper litt det, også.

Og når telefonen omsider kommer, så kommer jeg helt sikkert til å tenke "heldigvis måtte vi vente så lenge!". Det er bare veldig vanskelig å tenke de tankene nå....

Tvi-tvi for at ventetiden går ned i 2006, og at dere slipper å ri den bølgen vi har surfet på i en evghet nå....

Vi snakkes! Snart er hytta vår klar, det er bare å pakke skiene og komme på besøk. Eller vente til våren når snøen er borte ;o)

Beste hilsen fra

[snø]

Hva skal jeg si, Snø?!!! Det ER en stor berg- og dalbane dette her!!! Men vi må holde motet oppe og tro at denne ene tildelingen i dag bare var starten på et rush med tildelinger til oss langtidsventende!!!!

En venninne av meg sa i går at hun var såå lei av å gå gravid nå og vente i det uvisse, hun er på overtid.... Hva svarer man til det??? Jeg skjønner hvordan du har det?? :-)

Og jeg melder meg som medskyldig i dine (og mine) sinnsyke SMS-regninger for tiden....

Fortsatt god venteuke!!! Husk det lysegrønne som fiser...

Klem fra

Ja, hva annet kan vi gjøre enn å håpe...? En vakker dag vil vi få rett... ;o)

Og lenge leve mobilregningen! Hihihi....

Noen ganger synes jeg det er fantastisk ironisk at vår lille kjerne enda venter, at ingen av oss har fått. Men stort sett så lovpriser jeg det. Og gruer meg som en hund til den første av oss får. På vegne av dem av oss som ikke får først. Og på vegne av den av oss som er siste mann ut....

Men den tid, den sorg - eller fantastiske glede sier vi heller ;o)

Beste hilsen fra

[ank72]

Ord blir fattige, men vit at vi er mange som venter i spenning med dere!!!

Håper det ikke er lenge før det braker løs, og TELEFONEN fra AF kommer.

Vi ventet ca 3,5 år første gang og ca 1,5 andre gangen, begge deler fra kontakt med bv til vi var hjemme med barnet. Så variasjonene er enorme fra sak til sak, og UANSETT en kjempepåkjenning..

Tvi, tvi, masse tanker og klemmer

[Kilele]

En ufattelig lang ventetid - men hold ut, det må jo bety at det er et spesielt fantastisk barn som venter på dere!

Bare pass på mobilen så den ikke faller i do slik min gjorde i dag! Utrolig nok overlevde den...

[trk1365380645]

Har ingen lure ting å si om venting, men tenkte jeg skulle tipse om en god bok! Jeg leser en bok som heter "navnebroren" av Jhumpa Lahiri og jeg liker den veldig godt:)

Ellers krysser jeg fremdeles fingrene for at det kommer mange Columbiatelefoner i morgen!

venteklem fra

[ny i Kina]

Nå gjør du meg nysgjerrig!! ) Jeg er SÅ dårlig til å finne ut av sånne ting! :-(

Og ja, vi snakkes svært gjerne neste onsdag!! Men du er ikke en av dem som har meldt deg på til nå, er du??

Du får bare se til å komme og tilfredsstille nysgjerrigeten min! ;o)

Beste hilsen fra

Nei,d har du rett i , har ikke meldt meg på... Er det bestemt hvor ?

Av visse grunner ønsker jeg ikke å gå ut med mitt gamle nick...ikke før om en stund,iallfall :-) Men jeg skal gjøre meg til kjenne om en uke. Ville ha snakket med deg på Julebygda,men d ble ikke noe av... Du trenger ikke gjette mer før vi møtes :-)

Krysser fingre og tær for dere som venter på Colombia...

føl(g)er jo med dere :-)

[Refiloe]

er å sende deg en

KJEMPE-KLEMMMMMMMMMMMMMMMMM

fra langt oppi nord

Håper det virker

[step]

Jeg var jo ute og ropte "snø" for noen uker siden og oppfordret alle til å gjøre det samme, dumt at det ikke hjalp. Føler med deg og tenker at barnet ditt venter på deg også. Håper så inderlig at dere snart får være sammen !Flott at du er her inne på DOL og setter ord på den lengslen vi alle kjenner så godt. Klem fra

[Solen]

Å som jeg kjenner meg igjen på dette med berg- og dalbane! Og enda så skal vi adoptere fra Kina....

Det er så lett for andre som ikke har vært i denne situasjonen å si nettopp det du opplever "konsentrer deg om noe annet"... ja da, SÅ lett!!!!

Min måte å klare det var å ta et studiefag i høst, måtte jo lese og konsentrere meg om det, men da visste jeg tross alt at i betsefall ville vi få tilldeling i det jeg hadde eksamen... Men nei, vi har enda ikke fått tildeling... Og nå tørr jeg ikke ta et fag til, for nå kan jeg jo (forhåpentligvis) risikere at eksamen kommer på et meeeeget dårlig tidspunkt... ;o)

Det er hardt å gå sånn å vente, vi som har Kina har det jo på en måte litt mer forutsigbart (selv om ventetiden plutselig har gått opp flere mnd! *arg*), så hvordan du holder ut, ja jeg klarer vel ikke helt å skjønne det.

Håper dere får tildelings tlf fort nå!!!!! Krysser fingrene for dere.

Varm hilsen

[Gjest Henja]

Åjoda, jeg gadd å lese alt! Hver gang jeg klikker på adopsjon her inne er jeg spent på om dere har fått tildeling!!

Jeg har truffet deg en gang hos Tilla. - For 5 år siden (som tiden flyr...)

Jeg er ikke så ofte her inne lenger, men det har blitt oftere og oftere siden jeg har fått med meg at dere venter!

Jeg krysser det som krysses kan for at Telefonen ringer og du kan tre inn i rekken som TOBARNSMOR!

Masse, masse lykke til-hilsen fra

[fillolin]

Jeg gadd å lese hele. Og det var det mange andre som gjorde også, ser jeg;) Du har min fulle sympati og forståelse! Og alle de rådene jeg måtte ha, har du selvfølgelig fått før. Og sikkert erfart, som meg, at noen ganger virker de, andre ganger ikke. Det går opp og ned i denne prosessen, det er sikkert, og det er både bra og dårlig... Selv synes jeg ventinga går rimelig greit for tida, men den siste uka har jeg likevel kjøpt en del både leker og utstyr. Og i natt drømte jeg at noen hadde "levert" en fem-åring hos oss mens jeg var ute en tur... Hm.... Heldigvis snakket han forbløffende godt norsk iallefall

Ønsker deg en god vente-dag idag!

Stor klem fra