Korea eller kina?

[Gjest Destini]

Etter å ha snakket med VB, og hørt på "dere" erfarne her inne, lander vi nesten helt sikkert på enten Korea eller Kina. Har et par spørsmål til dere som har adoptert derfra. Håper virkelig ingen blir støtt eller føler seg diskriminert av spørsmålene, det er ikke meningen.

Vi ønsker primært jente. Hva er erfaringene med at det blir tatt hensyn til slike ønsker ifht Korea (vet jo at Kina frigir nesten bare jenter)?

Ser man forskjell på barn fra Korea og Kina? Hva er i så fall forskjellene?

Er det noen som har fått babyer under seks måneder fra Kina?

Noen som kan gi meg gode argumenter (utover at størst sjanse for yngst barn) for å velge Korea?

Veldig takknemlig for svar!

mvh

[korea06]

Er nok flest gutter fra Korea! Men du verden så kjekke da!!

[hjertebarnet]

Du vil sikkert oppleve at enkelte her kommer i forsvar over slike spørsmål her på DOL, men det må du ikke bry deg om. Noen her kan sikkert også finne på å komme i forsvar over et eller annet i mitt svar, men det bryr jeg meg heller ikke om.

Jeg vil gjerne svare deg konkret: Hvis det viktigste for deg er å få en jente, ville jeg valgt Kina. Hvis det viktigste for deg er å få et så lite barn som mulig, ville jeg valgt Korea.

En del velger også Korea fordi de har en utbredt fosterhjemsordning, slik at barna har fått en god start med trygg tilknytning. I Kina f.eks. kan dette være mer variabelt, selv om barnehjemmene der har fått bedre og bedre standard med årene.

Andre syns at forutsigbarheten (tidsmessig) er viktig, og syns derfor at Kina er det beste valget.

Barna fra Kina er fra ca. 7 mnd til nesten 2 år ved tildeling, men flertallet ser ut til å være rundt ett år gamle. Kina tar ikke hensyn til om du skulle be om "et så ungt barn som mulig" (jeg ser at amerikanere ofte skriver dette i sin søknad, uten å få det oppfylt).

Fra Korea kommer det litt overvekt av gutter, og nei jeg tror ikke de tar hensyn til ønsker ved første gangs adopsjon. Det er mulig de tar et visst hensyn til det ved 2.gangs adopsjon, dersom de har mulighet til det, hvis man ønsker seg motsatt kjønn enn det man fikk første gang (men dette vet jeg altså ikke sikkert).

Selv har jeg en skjønn jente fra Kina som kom hit da hun var litt over året. Hun er trygg og harmonisk, og alt har gått veldig fint. Jeg angrer ikke et sekund på valg av land!

Alt i alt tror jeg at både Korea og Kina er gode valg av adopsjonsland.

[thuva1365380402]

Det er størst sjanse å få jente hvis man velger Kina, men vet faktisk om noen som har 2 gutter fra Kina. De aller fleste får gutt første gangen fra Korea, men det skjer selvfølgelig at noen får jenter først også.

Det er ikke lett å se om barna er fra Korea eller Kina, synes jeg ihvertfall.

En god grunn til å velge Korea, er jo selvfølelig at barna er ca. 3-6 mnd ved henting. De aller fleste bor i fosterhjem, og blir veldig bra fulgt opp helsemessig, er veldig stimulerte. De får de vaksinene de skal ha, etc. Ellers får man stort sett alltid vite hele historien til barnet, unntatt de biologiske foreldrenes navn.

Barna fra Kina vet man ingenting om bakgrunnshistorien, da de stort sett blir funnet på gata, utenfor sykehus etc.

Vi har adoptert fra Korea, og vet hele historien til vårt barn. Alder, høyde, vekt på de biologiske foreldrene. Ikke navnene selvfølgelig. Hva besteforeldrene jobber med, tanter, onkler etc. Hvordan de biologiske foreldrene traff hverandre, og hvorfor de ikke kunne beholde barnet. Dette synes vi er veldig bra at vi kjenner til. Etterhvert som vårt barn vokser til får han vite mer og mer om sin historie.

Lykke til med valg av land.

[hjertebarnet]

Du vil sikkert oppleve at enkelte her kommer i forsvar over slike spørsmål her på DOL, men det må du ikke bry deg om. Noen her kan sikkert også finne på å komme i forsvar over et eller annet i mitt svar, men det bryr jeg meg heller ikke om.

Jeg vil gjerne svare deg konkret: Hvis det viktigste for deg er å få en jente, ville jeg valgt Kina. Hvis det viktigste for deg er å få et så lite barn som mulig, ville jeg valgt Korea.

En del velger også Korea fordi de har en utbredt fosterhjemsordning, slik at barna har fått en god start med trygg tilknytning. I Kina f.eks. kan dette være mer variabelt, selv om barnehjemmene der har fått bedre og bedre standard med årene.

Andre syns at forutsigbarheten (tidsmessig) er viktig, og syns derfor at Kina er det beste valget.

Barna fra Kina er fra ca. 7 mnd til nesten 2 år ved tildeling, men flertallet ser ut til å være rundt ett år gamle. Kina tar ikke hensyn til om du skulle be om "et så ungt barn som mulig" (jeg ser at amerikanere ofte skriver dette i sin søknad, uten å få det oppfylt).

Fra Korea kommer det litt overvekt av gutter, og nei jeg tror ikke de tar hensyn til ønsker ved første gangs adopsjon. Det er mulig de tar et visst hensyn til det ved 2.gangs adopsjon, dersom de har mulighet til det, hvis man ønsker seg motsatt kjønn enn det man fikk første gang (men dette vet jeg altså ikke sikkert).

Selv har jeg en skjønn jente fra Kina som kom hit da hun var litt over året. Hun er trygg og harmonisk, og alt har gått veldig fint. Jeg angrer ikke et sekund på valg av land!

Alt i alt tror jeg at både Korea og Kina er gode valg av adopsjonsland.

Jeg glemte å tilføye:

Utseendemessig er kinesere svært ulike innbyrdes, og det samme er mennesker fra Korea. Mange påberoper seg at de lett kan se forskjell, men faktum er at selv Kinesere/Koreanere selv har problemer med å se dette.

[Gjest Destini]

Jeg glemte å tilføye:

Utseendemessig er kinesere svært ulike innbyrdes, og det samme er mennesker fra Korea. Mange påberoper seg at de lett kan se forskjell, men faktum er at selv Kinesere/Koreanere selv har problemer med å se dette.

Takk for svar

[Gjest Destini]

Du vil sikkert oppleve at enkelte her kommer i forsvar over slike spørsmål her på DOL, men det må du ikke bry deg om. Noen her kan sikkert også finne på å komme i forsvar over et eller annet i mitt svar, men det bryr jeg meg heller ikke om.

Jeg vil gjerne svare deg konkret: Hvis det viktigste for deg er å få en jente, ville jeg valgt Kina. Hvis det viktigste for deg er å få et så lite barn som mulig, ville jeg valgt Korea.

En del velger også Korea fordi de har en utbredt fosterhjemsordning, slik at barna har fått en god start med trygg tilknytning. I Kina f.eks. kan dette være mer variabelt, selv om barnehjemmene der har fått bedre og bedre standard med årene.

Andre syns at forutsigbarheten (tidsmessig) er viktig, og syns derfor at Kina er det beste valget.

Barna fra Kina er fra ca. 7 mnd til nesten 2 år ved tildeling, men flertallet ser ut til å være rundt ett år gamle. Kina tar ikke hensyn til om du skulle be om "et så ungt barn som mulig" (jeg ser at amerikanere ofte skriver dette i sin søknad, uten å få det oppfylt).

Fra Korea kommer det litt overvekt av gutter, og nei jeg tror ikke de tar hensyn til ønsker ved første gangs adopsjon. Det er mulig de tar et visst hensyn til det ved 2.gangs adopsjon, dersom de har mulighet til det, hvis man ønsker seg motsatt kjønn enn det man fikk første gang (men dette vet jeg altså ikke sikkert).

Selv har jeg en skjønn jente fra Kina som kom hit da hun var litt over året. Hun er trygg og harmonisk, og alt har gått veldig fint. Jeg angrer ikke et sekund på valg av land!

Alt i alt tror jeg at både Korea og Kina er gode valg av adopsjonsland.

Men kom på et spørsmål til: I og med at de ikke tar hensyn til valg av kjønn ved første gangs adopsjon. Vi har en egenfødt gutt fra før. Tror dere det er større sjanse for å få en jente da?

[Gjest Lykke til med valg!]

De yngste jeg kjenner som er adoptert fra Kina har vært sju måneder ved tildeling-de fleste ligger rundt 10-14 måneder.

Det er flest jenter som kommer fra Kina, i fjor kom det 2 gutter (tror jeg det var)

Man vet lite om barnas biologiske opphav, da barna som adopteres fra Kina er hittebarn som biologiske foreldre setter igjen et sted for at de skal bli funnet raskt og brakt til et barnehjem hvor det blir tatt hånd om.

For våre to barn er det en god helserapport fra de er ca 2-4 uker gamle. Begge våre barn har vært i godt hold og godt stimulert både fysisk og psykisk.

Flotte unger! Vi føler oss veldig heldige. Begge var rundt 13 måneder da vi fikk dem.

Adopsjonsprossessen i Kina er ryddig og forutsigbar.

[hjertebarnet]

Men kom på et spørsmål til: I og med at de ikke tar hensyn til valg av kjønn ved første gangs adopsjon. Vi har en egenfødt gutt fra før. Tror dere det er større sjanse for å få en jente da?

Det KAN hende at Korea muligens ville ta litt hensyn til kjønn HVIS de har en tilgjengelig jente akkurat da, og som de samtidig tenker at nettopp dere ville matche med, - ellers ikke.

Jeg skjønner veldig godt det der med å ønske jeg ei jente, især hvis man har gutt fra før. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg derfor nokså klart valgt Kina. Hvis dere i en søknad til Kina skriver at dere helst ønsker dere ei jente (det er vel det eneste landet der det er stuerent å ønske seg ei jente!) så er nok sjansen svært stor for det.

Det at barn fra Kina er noen måneder eldre enn barna fra Korea, ville jeg ikke lagt så stor vekt på hvis jeg var dere. Du glemmer fort det, når du sitter med det nye barnet ditt i armene, som er "ment" for akkurat deg!

Det med å vite mest mulig om barnets bakgrunn, er selvfølgelig fint. Jeg tenkte selv mye i de baner da jeg skulle velge land. Men så begynte jeg å tenke slik, at barna i Kina blir jo dobbelt tapere hvis man skal la vær å velge å adoptere dem, bare fordi man ikke kjenner bakgrunnen deres! Så får man heller lære seg best mulige måter å takle det problemet på.

Kina er et flott land å adoptere fra. Jeg kjenner mange med barn derfra, og de er svært så fornøyde! Et spennende land å reise til er det også!

[Gjest det skjer innimellom]

Du vil sikkert oppleve at enkelte her kommer i forsvar over slike spørsmål her på DOL, men det må du ikke bry deg om. Noen her kan sikkert også finne på å komme i forsvar over et eller annet i mitt svar, men det bryr jeg meg heller ikke om.

Jeg vil gjerne svare deg konkret: Hvis det viktigste for deg er å få en jente, ville jeg valgt Kina. Hvis det viktigste for deg er å få et så lite barn som mulig, ville jeg valgt Korea.

En del velger også Korea fordi de har en utbredt fosterhjemsordning, slik at barna har fått en god start med trygg tilknytning. I Kina f.eks. kan dette være mer variabelt, selv om barnehjemmene der har fått bedre og bedre standard med årene.

Andre syns at forutsigbarheten (tidsmessig) er viktig, og syns derfor at Kina er det beste valget.

Barna fra Kina er fra ca. 7 mnd til nesten 2 år ved tildeling, men flertallet ser ut til å være rundt ett år gamle. Kina tar ikke hensyn til om du skulle be om "et så ungt barn som mulig" (jeg ser at amerikanere ofte skriver dette i sin søknad, uten å få det oppfylt).

Fra Korea kommer det litt overvekt av gutter, og nei jeg tror ikke de tar hensyn til ønsker ved første gangs adopsjon. Det er mulig de tar et visst hensyn til det ved 2.gangs adopsjon, dersom de har mulighet til det, hvis man ønsker seg motsatt kjønn enn det man fikk første gang (men dette vet jeg altså ikke sikkert).

Selv har jeg en skjønn jente fra Kina som kom hit da hun var litt over året. Hun er trygg og harmonisk, og alt har gått veldig fint. Jeg angrer ikke et sekund på valg av land!

Alt i alt tror jeg at både Korea og Kina er gode valg av adopsjonsland.

Vi skrev i vårt brev at vi ønsket et så lite barn som mulig. Og det ble tatt hensyn til i kina.

[siro]

Vi har tre barn, to gutter fra Korea og ei jente fra Kina.

Guttene var 4 mnd. gamle da vi hentet dem. Det føles veldig godt å ha fått dem så små, fått med seg nesten hele babytiden.

Jenta vår var 7 1/2 mnd gammel da vi fikk henne i Kina. Så vi har på en måte fått med oss litt av hennes babytid også.

Det er to forskjellige adopsjonsprosesser; Kina og Korea. Barnas utseende er ikke så forskjellige.

Både Kina og Korea er to fantastiske land å adoptere fra. Hentereisene er jo veldig forskjellige, men like spennende.

Lykke til i valget!

mvh

[hjertebarnet]

Vi skrev i vårt brev at vi ønsket et så lite barn som mulig. Og det ble tatt hensyn til i kina.

Det var neppe fordi de tok hensyn til ønsket deres, men heller tilfeldigheter. Såvidt jeg vet er det andre ting de matcher barna etter, ikke foreldrenes ønske om et minst mulig barn.

[zitrus]

Hei

Du har fått mange gode svar!

Vil tillegge et par ting:

Alder; Vår kinaprinsesse var 13 mnd. da vi fikk henne og det var akkurat passe! Det syntes sikkert de som fikk en jente som var 11 mnd. og de som fikk en på 16 mnd. også. Vi mennesker er pussige sånn. Man tror at noe er viktig, men i det store og hele er det ikke det.

Kanskje er det noe av det samme ang. kjønn?

Opphav; Tenkte mye på at vi ikke vet noe om bakgrunnen til barnet vårt, men har kommet fram til at det i grunnen er veldig fint på mange måter. Tror nok at vi hadde syntes det var vanskelig om barnet hadde en veldig trist/fæl bakgrunnshistorie. Hvordan fortelle dette til barnet når han eller hun ble større?

Lykke til med valget!

[Gjest Destini]

Det KAN hende at Korea muligens ville ta litt hensyn til kjønn HVIS de har en tilgjengelig jente akkurat da, og som de samtidig tenker at nettopp dere ville matche med, - ellers ikke.

Jeg skjønner veldig godt det der med å ønske jeg ei jente, især hvis man har gutt fra før. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg derfor nokså klart valgt Kina. Hvis dere i en søknad til Kina skriver at dere helst ønsker dere ei jente (det er vel det eneste landet der det er stuerent å ønske seg ei jente!) så er nok sjansen svært stor for det.

Det at barn fra Kina er noen måneder eldre enn barna fra Korea, ville jeg ikke lagt så stor vekt på hvis jeg var dere. Du glemmer fort det, når du sitter med det nye barnet ditt i armene, som er "ment" for akkurat deg!

Det med å vite mest mulig om barnets bakgrunn, er selvfølgelig fint. Jeg tenkte selv mye i de baner da jeg skulle velge land. Men så begynte jeg å tenke slik, at barna i Kina blir jo dobbelt tapere hvis man skal la vær å velge å adoptere dem, bare fordi man ikke kjenner bakgrunnen deres! Så får man heller lære seg best mulige måter å takle det problemet på.

Kina er et flott land å adoptere fra. Jeg kjenner mange med barn derfra, og de er svært så fornøyde! Et spennende land å reise til er det også!

Takk for at du svarer så raskt!

Hva er det de legger til grunn ifht "matching" egentlig?

Og, vet du noe om barna fra Korea velger å oppsøke sine biologiske foreldre (mor), når de blir gamle nok? Har en skrudd tanke om at det kanskje kan være lettere å vite at man aldri kommer til å få vite identiteten til sine biologiske foreldre, fremfor å ha en drøm om at man vil finne sin opprinnelige mor. Høres kanskje tullete ut, men har så mange tanker i denne prosessen..........

[thuva1365380402]

Takk for at du svarer så raskt!

Hva er det de legger til grunn ifht "matching" egentlig?

Og, vet du noe om barna fra Korea velger å oppsøke sine biologiske foreldre (mor), når de blir gamle nok? Har en skrudd tanke om at det kanskje kan være lettere å vite at man aldri kommer til å få vite identiteten til sine biologiske foreldre, fremfor å ha en drøm om at man vil finne sin opprinnelige mor. Høres kanskje tullete ut, men har så mange tanker i denne prosessen..........

Jeg tror ikke at barn adoptert fra Korea ønsker/velger å prøve å oppsøke sine biologiske foreldre noe mer enn barn adoptert fra andre steder. Jeg er ikke noe engstelig for dette. I tilfelle vår sønn ønsker dette, så støtter vi han selvfølgelig i det.

[hjertebarnet]

Takk for at du svarer så raskt!

Hva er det de legger til grunn ifht "matching" egentlig?

Og, vet du noe om barna fra Korea velger å oppsøke sine biologiske foreldre (mor), når de blir gamle nok? Har en skrudd tanke om at det kanskje kan være lettere å vite at man aldri kommer til å få vite identiteten til sine biologiske foreldre, fremfor å ha en drøm om at man vil finne sin opprinnelige mor. Høres kanskje tullete ut, men har så mange tanker i denne prosessen..........

Jeg er av den oppfatning at barn i utgangspunktet bør kunne få vite hvem som er deres biologiske foreldre, og såvidt jeg vet er dette også sagt i Haag-konvensjonen som noe man bør etterstrebe.

Samtidig er det et faktum at for svært, svært mange barn vil det dessverre være en umulighet å oppspore de biologiske foreldrene (feks fordi barna ble etterlatt uten spor av noe slag). Personlig syns jeg dette er svært trist. Jeg skulle gitt mye for at min datter skulle kunne en dag oppspore sine biologiske foreldre (dersom hun selv skulle ønske dette), men i Kina er det nesten uten unntak en umulighet.

Da blir det desto viktigere hvordan man snakker med barna sine om dette, og tillater dem å sørge over dette.

Som sagt, det hjelper ikke de barna som har en ukjent fortid, om folk lar være å adoptere dem fordi de heller vil ha barn med mer kjent fortid..

.

[Refiloe]

Det er størst sjanse å få jente hvis man velger Kina, men vet faktisk om noen som har 2 gutter fra Kina. De aller fleste får gutt første gangen fra Korea, men det skjer selvfølgelig at noen får jenter først også.

Det er ikke lett å se om barna er fra Korea eller Kina, synes jeg ihvertfall.

En god grunn til å velge Korea, er jo selvfølelig at barna er ca. 3-6 mnd ved henting. De aller fleste bor i fosterhjem, og blir veldig bra fulgt opp helsemessig, er veldig stimulerte. De får de vaksinene de skal ha, etc. Ellers får man stort sett alltid vite hele historien til barnet, unntatt de biologiske foreldrenes navn.

Barna fra Kina vet man ingenting om bakgrunnshistorien, da de stort sett blir funnet på gata, utenfor sykehus etc.

Vi har adoptert fra Korea, og vet hele historien til vårt barn. Alder, høyde, vekt på de biologiske foreldrene. Ikke navnene selvfølgelig. Hva besteforeldrene jobber med, tanter, onkler etc. Hvordan de biologiske foreldrene traff hverandre, og hvorfor de ikke kunne beholde barnet. Dette synes vi er veldig bra at vi kjenner til. Etterhvert som vårt barn vokser til får han vite mer og mer om sin historie.

Lykke til med valg av land.

Hvorfor får dere ikke vite navn på bio. foreldre ??

Kan jo self tenke meg til mange grunner selv; men lurer på om det er spesielt for Korea at navnene holdes "hemmelig"?

Våre to gullunger kommer ifra to andre land og deres bio.mødre har vi både navn (og faktisk) adresser på i rettsdokumentene.

Bare lurer jeg om det er veldig avhenging av hvert enkelt land.

[Gjest det skjer innimellom]

Det var neppe fordi de tok hensyn til ønsket deres, men heller tilfeldigheter. Såvidt jeg vet er det andre ting de matcher barna etter, ikke foreldrenes ønske om et minst mulig barn.

Du har ingen forutsetninger for å si at de IKKE har tatt hensyn til det.

Hva brevet vårt inneholdt er det bare vi som vet om, og tror fortsatt at det var medvirkende årsak til at vi fikk dette barnet.

[Gjest chinamom]

Hvorfor får dere ikke vite navn på bio. foreldre ??

Kan jo self tenke meg til mange grunner selv; men lurer på om det er spesielt for Korea at navnene holdes "hemmelig"?

Våre to gullunger kommer ifra to andre land og deres bio.mødre har vi både navn (og faktisk) adresser på i rettsdokumentene.

Bare lurer jeg om det er veldig avhenging av hvert enkelt land.

For å beskytte barnets biologiske opphav. Det er Koreas lovverk som gir anledning til dette.

[thuva1365380402]

Hvorfor får dere ikke vite navn på bio. foreldre ??

Kan jo self tenke meg til mange grunner selv; men lurer på om det er spesielt for Korea at navnene holdes "hemmelig"?

Våre to gullunger kommer ifra to andre land og deres bio.mødre har vi både navn (og faktisk) adresser på i rettsdokumentene.

Bare lurer jeg om det er veldig avhenging av hvert enkelt land.

Det er bare sånn det er i Korea. Man får ikke vite navnene på de biologiske foreldrene. Kjenner noe som har adoptert fra Thailand bl.a., og de kjenner til navnene på de biologiske foreldrene. Så det er forskjell fra land til land. Men jeg synes det er helt greit jeg, vi vet jo uansett hele historien hans.