Bio-barn

[korea06]

Etter hvert har jeg sett det er mange med bio-barn som adopterer!! Ved første møte med bv fikk vi høre at dette var uvanlig..... Men det er det slett ikke!! Gleder meg sammen med alle dere som skal til med/eller er ferdig med et litt annerledes svangerskap!! Eller var det det første som var annerledes....

[FruMor]

Som en som står veldig i begynnelsen av løypa, vi har to egenfødte og skal adoptere - så synes jeg også at vi hører om flere enn før. Men jeg tror nok at på 70-tallet var det også nokså vanlig å adoptere samtidig som man hadde egenfødte barn. Kjente flere familier som hadde søsken av "begge slag" da jeg gikk på skolen :-)

Akkurat nå lengter vi etter at kommunen skal komme igang og faktisk åpne konvolutten og lese søknaden. Vi vet den er kommet frem, men at de ikke har folk nok til å få begynt på søknadene :-( Så vi setter vår lit til den eksterne konsulenten de sier de skal ansette...

[Gjest Destini]

Ja, det blir et annerledes svangerskap! Jeg slipper å være dårlig i ni måneder før fødsel og i ett år etter fødsel. Tror jeg da :-)

Selv om det selvfølgelig var verdt all sykdommen når babyen kom, så er det uaktuelt med et svangerskap til. Måtte sannsynligvis gått for en ivf til også, og det er i alle fall uaktuelt....

Så nå håper vi at alt går i orden, og at storebror vil få et søsken i løpet av 2007.

[Gjest Mamma + pappa+Per + Kari og ?]

Som en som står veldig i begynnelsen av løypa, vi har to egenfødte og skal adoptere - så synes jeg også at vi hører om flere enn før. Men jeg tror nok at på 70-tallet var det også nokså vanlig å adoptere samtidig som man hadde egenfødte barn. Kjente flere familier som hadde søsken av "begge slag" da jeg gikk på skolen :-)

Akkurat nå lengter vi etter at kommunen skal komme igang og faktisk åpne konvolutten og lese søknaden. Vi vet den er kommet frem, men at de ikke har folk nok til å få begynt på søknadene :-( Så vi setter vår lit til den eksterne konsulenten de sier de skal ansette...

Vi er også et par med to egenfødte barn.Vi skal adoptere fra Kina og venter OGSÅ på at barnevernet skal ta seg tid til et lite hjemmebesøk:)!

[inti]

Vi er også et par med to egenfødte barn.Vi skal adoptere fra Kina og venter OGSÅ på at barnevernet skal ta seg tid til et lite hjemmebesøk:)!

Hei,

Vi er et par som er i gang med å adoptere fra Kina. Vi har en felles sønn på 3, og så har mannen i familien to store på 14 og 16 fra før vi to møttes.

Vi skal ha møter med barnevernet i mars, og lurer litt på hvordan deres biobarn har tatt nyheten om at det kommer en lillesøster eller bror fra et annet land inn i familien? Vi er ikke bekymret for at de setter seg på bakbeina, men vi vil gjerne at de føler at de er med i prosessen og at de får gode argumenter som de kan bruke overfor sine venner, når de skal fortelle at de får ett nytt lite søsken i 2007. (mest sannsynlig er vi hjemme igjen til da..) Da er de to største jo tross alt 16 og 18 år, og alders-forskjellen ned til den nye blir veldig stor. De to bor forresten med sin mor ikke langt unna oss, og har et veldig godt forhold både til lillebror, sin far og meg. Vi kommer til å fortelle nyheten en av de nærmeste ukene, og gleder oss til det. De skal jo mest sannsynlig også snakke med barnevernet og fortelle hva de tenker rundt adopsjon. Håper noen har noen gode tips å komme med til en som gleder seg og er ny i prosessen.

[FruMor]

Hei,

Vi er et par som er i gang med å adoptere fra Kina. Vi har en felles sønn på 3, og så har mannen i familien to store på 14 og 16 fra før vi to møttes.

Vi skal ha møter med barnevernet i mars, og lurer litt på hvordan deres biobarn har tatt nyheten om at det kommer en lillesøster eller bror fra et annet land inn i familien? Vi er ikke bekymret for at de setter seg på bakbeina, men vi vil gjerne at de føler at de er med i prosessen og at de får gode argumenter som de kan bruke overfor sine venner, når de skal fortelle at de får ett nytt lite søsken i 2007. (mest sannsynlig er vi hjemme igjen til da..) Da er de to største jo tross alt 16 og 18 år, og alders-forskjellen ned til den nye blir veldig stor. De to bor forresten med sin mor ikke langt unna oss, og har et veldig godt forhold både til lillebror, sin far og meg. Vi kommer til å fortelle nyheten en av de nærmeste ukene, og gleder oss til det. De skal jo mest sannsynlig også snakke med barnevernet og fortelle hva de tenker rundt adopsjon. Håper noen har noen gode tips å komme med til en som gleder seg og er ny i prosessen.

Vi sa fra med en gang vi hadde bestemt oss. Har to på 7 og 5.

Vi prøvde å forklare at før vi får dra og hente (Kina), så må vi "få lov".

De sier ikke så mye, men det drypper inn noe av og til som viser at de tenker nok litt på det. Eldstemann lurte på om det kom til å ta lang tid før vi skal dra og hente minstemann. Da jeg spurte hvorfor han lurte på det, sa han at barna fra Kina ser så rare ut, så det var greit at det tok litt tid før vi kunne dra (vi hadde akkurat sittet og titta i en bok med bilder av små barn fra Kina). Da spurte jeg om han synes at XX ser rar ut (ei venninne av meg som er adoptert fra S-Korea). "Nei" det syntes han ikke. Så spurte jeg om han syntes ungene hennes ser rare ut (de er gode venner av oss hele familien og ungene er tildels vokst opp sammen). "Nei, det gjorde de da ikke! Men mamma, han XX (pappaen i denne familien og født i Norge), han ser mest norsk ut, men han prater jo ikke norsk!" Han er fra NordNorge og min eldste har fryktelig dårlig språkøre :-)

Ellers har de sagt at "denne genseren blir sikkert passe til hun som kommer fra Kina" Så de tenker på det og har på eget initiativ fortalt det til vennene sine. Men jeg regner jo med at det kommer til å være større og mindre fokus på dette fra vår side også, ettersom hvor vi er i prosessen. Jeg synes det er veldig OK at de får være med på det hele på sine premisser og spørre om og si det de mener. Og på samme måte som når nummer to skulle komme, tenker jeg at jeg gleder meg til å se dem som store søsken til nestemann

[trompet]

Hei,

Vi er et par som er i gang med å adoptere fra Kina. Vi har en felles sønn på 3, og så har mannen i familien to store på 14 og 16 fra før vi to møttes.

Vi skal ha møter med barnevernet i mars, og lurer litt på hvordan deres biobarn har tatt nyheten om at det kommer en lillesøster eller bror fra et annet land inn i familien? Vi er ikke bekymret for at de setter seg på bakbeina, men vi vil gjerne at de føler at de er med i prosessen og at de får gode argumenter som de kan bruke overfor sine venner, når de skal fortelle at de får ett nytt lite søsken i 2007. (mest sannsynlig er vi hjemme igjen til da..) Da er de to største jo tross alt 16 og 18 år, og alders-forskjellen ned til den nye blir veldig stor. De to bor forresten med sin mor ikke langt unna oss, og har et veldig godt forhold både til lillebror, sin far og meg. Vi kommer til å fortelle nyheten en av de nærmeste ukene, og gleder oss til det. De skal jo mest sannsynlig også snakke med barnevernet og fortelle hva de tenker rundt adopsjon. Håper noen har noen gode tips å komme med til en som gleder seg og er ny i prosessen.

Advarsel!!

Vi har to tette barn, født med et å et halvt år i mellom. så ti år i mellom, deretter seks år i mellom, så seks år til i mellom. Fem tilsammen. Vil bare advare dere på at den lille får det så bra, blir nok litt bortskjemt med gaver osv av de elder søsknene, for våre kunne ikke dy seg når de var i butikker å så noe som kunne være fint for minsten,særlig da de selv tjente penger. Spessiellt minsten da som hadde to søstre som godt kunne vært mødrene i forhold til alder. Altså så var det nesten tjue år forskjell på eldste å yngste.Men alt i alt.... det er så bra å ha ett nettverk som fungerer perfekt for alle barn, å hos oss er det et veldig bra sådant.

Å ha fire større søsken som bare vil det beste for minstemann... Ja jeg anbefale alle å gjøre det samme om det er ett ønske. å så kjekt med barnevakt da når det trengs.

[trompet]

Vi sa fra med en gang vi hadde bestemt oss. Har to på 7 og 5.

Vi prøvde å forklare at før vi får dra og hente (Kina), så må vi "få lov".

De sier ikke så mye, men det drypper inn noe av og til som viser at de tenker nok litt på det. Eldstemann lurte på om det kom til å ta lang tid før vi skal dra og hente minstemann. Da jeg spurte hvorfor han lurte på det, sa han at barna fra Kina ser så rare ut, så det var greit at det tok litt tid før vi kunne dra (vi hadde akkurat sittet og titta i en bok med bilder av små barn fra Kina). Da spurte jeg om han synes at XX ser rar ut (ei venninne av meg som er adoptert fra S-Korea). "Nei" det syntes han ikke. Så spurte jeg om han syntes ungene hennes ser rare ut (de er gode venner av oss hele familien og ungene er tildels vokst opp sammen). "Nei, det gjorde de da ikke! Men mamma, han XX (pappaen i denne familien og født i Norge), han ser mest norsk ut, men han prater jo ikke norsk!" Han er fra NordNorge og min eldste har fryktelig dårlig språkøre :-)

Ellers har de sagt at "denne genseren blir sikkert passe til hun som kommer fra Kina" Så de tenker på det og har på eget initiativ fortalt det til vennene sine. Men jeg regner jo med at det kommer til å være større og mindre fokus på dette fra vår side også, ettersom hvor vi er i prosessen. Jeg synes det er veldig OK at de får være med på det hele på sine premisser og spørre om og si det de mener. Og på samme måte som når nummer to skulle komme, tenker jeg at jeg gleder meg til å se dem som store søsken til nestemann

Ja , når vi bestemte oss for å få minstemann så sa vi klart i fra at.. hvis vi skal ha et barn til nå så må dere vente med å gi oss barnebarn så vi får tid til å skjemme bort dem også.

Ja... de ventet jammen også.. alt for lenge syntes vi nok en stund.. men så ble vi velsignet med først ett etter et kjempelangt "svangerskap" å så i år enda ett etter like lang tid. Å skal sant sies så føltes tiden da de var i Peru for å hente dem, minst like lang som da de ventet på tildeling.

Å nå er det nok vi som ikke kan dy oss når vi er i butikker å ser noe som kan være fint for våre to barnebarn.. sånn er det med den saken..

[inti]

Advarsel!!

Vi har to tette barn, født med et å et halvt år i mellom. så ti år i mellom, deretter seks år i mellom, så seks år til i mellom. Fem tilsammen. Vil bare advare dere på at den lille får det så bra, blir nok litt bortskjemt med gaver osv av de elder søsknene, for våre kunne ikke dy seg når de var i butikker å så noe som kunne være fint for minsten,særlig da de selv tjente penger. Spessiellt minsten da som hadde to søstre som godt kunne vært mødrene i forhold til alder. Altså så var det nesten tjue år forskjell på eldste å yngste.Men alt i alt.... det er så bra å ha ett nettverk som fungerer perfekt for alle barn, å hos oss er det et veldig bra sådant.

Å ha fire større søsken som bare vil det beste for minstemann... Ja jeg anbefale alle å gjøre det samme om det er ett ønske. å så kjekt med barnevakt da når det trengs.

Hei igjen,

Takk for fint svar. He he. Jeg ser selv allerede laaangt etter små rosa gensere og kjoler når jeg er i butikkene, og regner med at storesøster på 16 kommer til å dåne av begeistring når hun får høre om en kommende lillesøster (evnt bror). Storebror på 14 er nok mer avslappet tenker jeg, syns sikkert det er greit nok, men kan også komme med utsagn som : Hvorfor skal dere det? Eller: Er nå det nødvendig? Samtidig har jo de to eldste vokst opp som tette søsken med nbare to år mellom og et stoooort nettverk av jevngamle søskenbarn rundt seg. Vår kjekke gutt på 3 er jo attpåklatt og nyter alle de store sin gunst allerede. Jeg vet de to store unner ham gleden ved å få et lite søsken som blir mer lik hanm selv i alder. Og så vet jeg de syns vi to voksne er greie foreldre og vil kunne ta oss godt av et barn til. Så egentlig tror jeg det går helt smertefritt, men det er mest mannen i huset som tenker på at de må få en god følelse helt fra starten, og være kjempestolte når de skal fortelle det til vennene på skolen. Bruker dere forresten begrepet "kinajente" som et nøytralt ord? Jeg er litt usikker på om det plasserer en lillesøster som mer "fremmed" og annerledes enn hun egentlig er? Vi har aldri brukt begrepet "halvbror" om vår minste, og holdt oss bevisst til "lillebror" Kanskje det at de skal få en "lillesøster fra Kina" blir en bedre måte å fortelle det på? Veldig kjekt at det er mange her som er i en lignende situasjon som oss, forresten!! Kjekt med levende og sammensatte familier!

[grot]

Vi har en adoptert sønn og et biobarn og må nok dermed si at begge svangerskap var "annerledes". Like fantastisk begge deler men veldig forskjellig:-)

Vi hadde ikke vært gjennom ivf i forkant og visste at vi hadde muligheter for å få bio-barn, men ønsket likevel, av ulike grunner, å gå for adopsjon først. For oss ble det et riktig valg. Hos saksbehandlere fra barnevernet møtte vi heldigvis ingen motforestillinger i forhold til dette.

Det er den aller største lykke å bli mor, på den ene eller andre måten. Og jeg er veldig ydmyk og takknemlig over å ha fått oppleve begge deler:-)