Gå til innhold

Hvor strenge er dere?


Anbefalte innlegg

Det hender de påstår de er syke når de står opp om morgenen. Jeg lar dem våkne skikkelig før jeg spør igjen hvordan de føler seg. Måler selvsagt tempen først. Som regel føler de seg bedre etter å ha våknet skikkelig.

Ved litt hodepine sender jeg dem på skolen med beskjed om å komme hjem om det ikke gir seg. Det har enda ikke skjedd at de har kommet hjem.

En morgen sa min datter at hun var kvalm. Jeg mistenkte henne for å ikke ha lyst til å gå på skolen, så jeg klekket ut en måte å teste henne på. Etter en stund spurte jeg henne om hun ville ha litt sjokolade. Hun lyste opp og sa "Jaaa". Sjokoladen ble spist opp, og jeg sa "Syk og syk fru Blom". To minutter etter kastet hun opp ;-)

Hm. Ja, vi kan ta gruelig feil, altså. Og som jeg skrev, det er sannelig ikke enkelt!

Fortsetter under...

  • Svar 59
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • nanna

    10

  • fei1365380229

    4

  • laban

    3

  • org

    3

Mest aktive i denne tråden

Jeg er helt enig med deg i at vi skal lytte til barna og ta dem på alvor, men foreldrene kjenner som regel barna sine godt - og jeg vet som regel når barna mine simulerer sykdom. F. eks har mine, når de har vært i en viss alder fått vondt i magen eller andre steder etter kjekk lek - når det skal ryddes opp igjen. Og er en av de andre syk leiter resten etter symptomer, fordi de blir dullet veldig mye med når de er syke. Og det liker de veldig godt!

Men som mange prøver jeg å se at barnet virkelig ER sykt, at det ikke prøver å slippe unna rydding, at de er trøtte, ikke orker trening osv.

Jeg tror ingen her inne sender syke barn på skolen, og har de feber holdes de inne til feberen er over - og vel så det!

Akkurat.

Har ikke barn i skolealder enda, men ville vel lagt vekt på om barnet hadde feber og åpenbart var syk. Skolebarn og ungdom som er friske og som ikke sliter med andre ting som er nødvenmdig å ta opp bør gå på skolen som vanlig. Ingen har "rett til" en kosedag.Men ønske om fravær kan jo ha psykiske årsaker også, så ved mistanke om evt. problemer på skolen ville jeg vært var og lydhør på dette.

Uff, jeg høres jo brutal ut...

Men det er jeg faktisk ikke. Bare en gang har vi måttet hente et barn på barnehage (har ikke hendt på skolen) - da hadde minstejenta blitt syk i løpet av dagen.

Det der er faktisk ikke enkelt å vurdere. Hadde sønnen min kunnet valgt, hadde han vært hjemme iallefall en dag i uka... Så dette er en balansegang.

Han trives godt på skolen og koser seg voldsomt, så jeg vet ikke hvorfor han helst ville vært hjemme?

Sånn er det her også innimellom. De trives veldig godt begge to, men hadde de fått viljen sin hadde de helst blitt hjemme annenhver dag. De er noen ordentlige kosegriser.

Her i huset med unger svært spredt i alder er det en reell problemstilling.

15- og 13-åringen snur døgnet nesten hver helg, og følgelig er de trøtte om morgenen - spesielt tidlig i uka. At de har hodepine da er heller ikke spesielt mystisk, av samme grunn. Ikke at de er så mye ute og reker heller, de kan godt ha lagt seg til sengs, men de sovner ikke før laaangt utpå natta.

Har hatt en del situasjoner der de har erklært seg "syke", men jeg har sendt dem i vei på skolen for det, med beskjed om å komme hjem hvis det blir verre. Når de innimellom virkelig ER syke, er det ganske lett å se forskjellen.

Ofte er det også vi voksne som har forskjellig terskel for hva som er "syk". Noen blir hjemme fra jobb når det ene neseboret går tett, andre sleper seg ut med førti i feber... Gjelder vel å finne en middelvei her, men selv mener jeg at man skal ha svært gode grunner for å bli hjemme.

Annonse

Tja, jeg krever vel mer sykdom av den eldste enn den yngste for å få være hjemme, for å si det sånn.

Sålenge de ikke går glipp av viktige ting og klarer seg bra på skolen uansett, trenger ikke ungen på barneskolen å ha feber for å være hjemme. (men det er sjelden falsk sykdom, h*n liker seg på skolen).

På ungdomsskolen synes jeg de skal være ordentlig syke for å være hjemme, der er det mer faglig å gå glipp av. Og det tror jeg de føler selv også.

Men _litt_ vondt i hodet er ikke grunn god nok, synes jeg.

Gjest KariKruskakli

Har ikke barn i skolealder enda, men ville vel lagt vekt på om barnet hadde feber og åpenbart var syk. Skolebarn og ungdom som er friske og som ikke sliter med andre ting som er nødvenmdig å ta opp bør gå på skolen som vanlig. Ingen har "rett til" en kosedag.Men ønske om fravær kan jo ha psykiske årsaker også, så ved mistanke om evt. problemer på skolen ville jeg vært var og lydhør på dette.

Nei hun har ingen problemer på skolen. Ikke noe mobbing heller, og hun er nesten aldri syk.

Så jeg burde nok ha hørt på henne i går. Jeg tenkte bare at litt hodepine kan gå for over. Men det gjorde det ikke.

Gjest KariKruskakli

Tja, jeg krever vel mer sykdom av den eldste enn den yngste for å få være hjemme, for å si det sånn.

Sålenge de ikke går glipp av viktige ting og klarer seg bra på skolen uansett, trenger ikke ungen på barneskolen å ha feber for å være hjemme. (men det er sjelden falsk sykdom, h*n liker seg på skolen).

På ungdomsskolen synes jeg de skal være ordentlig syke for å være hjemme, der er det mer faglig å gå glipp av. Og det tror jeg de føler selv også.

Men _litt_ vondt i hodet er ikke grunn god nok, synes jeg.

"Tja, jeg krever vel mer sykdom av den eldste enn den yngste for å få være hjemme, for å si det sånn"

Det er nok det jeg har gjort også. Han mellomste har vært mye syk, og det blir gjerne slik at jeg synes synd på han.

Mens hun eldste har er robust og har en "jernhelse" og når hun klager litt har jeg vel tenkt :Pytt sann, det går nok fort over. Og det gjør det som oftest også.

Begge mine er veldig friske av seg, så jeg har all mulig grunn til å tro dem hvis de sier de er syke. Det er sjelden vi er uenige om tilstanden, for å si det sånn.

Jeg lar _ikke_ ungdomsskoleeleven "få en fridag" for å f.eks. sove litt lenger eller hvis det skal foregå noe lite lystbetont en dag. Det vet hun også utmerket godt, så hun prøver seg ikke. Skolen er obligatorisk, ikke noe man benytter seg av når det passer.

Lett hodepine kan ofte kureres ved en påminnelse om at man ikke bør se på TV- eller dataskjerm hvis man har vondt i hodet...

Gjest KariKruskakli

Begge mine er veldig friske av seg, så jeg har all mulig grunn til å tro dem hvis de sier de er syke. Det er sjelden vi er uenige om tilstanden, for å si det sånn.

Jeg lar _ikke_ ungdomsskoleeleven "få en fridag" for å f.eks. sove litt lenger eller hvis det skal foregå noe lite lystbetont en dag. Det vet hun også utmerket godt, så hun prøver seg ikke. Skolen er obligatorisk, ikke noe man benytter seg av når det passer.

Lett hodepine kan ofte kureres ved en påminnelse om at man ikke bør se på TV- eller dataskjerm hvis man har vondt i hodet...

Jeg ble i grunnen litt overasket da hun pratet med venninnen son i går.

For skolen tar hun veldig alvorlig. Hun er æreskjær, har mange venner, står opp grytidlig om morgenen og fikser og ordner seg. Virker som hun gleder seg til å gå på skolen. Så at hun drømmer om noen fridager, kom mildt sagt overaskende. Kanskje det bare var skuespill overfor venninnen?

Nei hun har ingen problemer på skolen. Ikke noe mobbing heller, og hun er nesten aldri syk.

Så jeg burde nok ha hørt på henne i går. Jeg tenkte bare at litt hodepine kan gå for over. Men det gjorde det ikke.

Åja, forsto det sånn at hun i den telf.samtalen "ønsket seg" å være syk og så var hun litt "mistenkelig planlagt syk" på morgenkvisten. Da var det ikke så rart at du sendte henne på skolen med beskjed om å se det an. Men vanskelig å vite, de kan være friske nok til å gå på skolen om morgenen og så blir de syke i løpet av dagen.

Håper det går bra med henne!

:-)

Nei hun har ingen problemer på skolen. Ikke noe mobbing heller, og hun er nesten aldri syk.

Så jeg burde nok ha hørt på henne i går. Jeg tenkte bare at litt hodepine kan gå for over. Men det gjorde det ikke.

Jo, men sånn er det jo for både voksne og barn, man vet aldri når det fordufter og når det blir verre.

Hun er stor nok til å være med på den vurderingen selv

synes

Annonse

Jeg ble i grunnen litt overasket da hun pratet med venninnen son i går.

For skolen tar hun veldig alvorlig. Hun er æreskjær, har mange venner, står opp grytidlig om morgenen og fikser og ordner seg. Virker som hun gleder seg til å gå på skolen. Så at hun drømmer om noen fridager, kom mildt sagt overaskende. Kanskje det bare var skuespill overfor venninnen?

Datteren min er litt samme typen og kunne sikkert også sagt noe sånt. Men jeg tror det er et eksempel på forholdet til grenser generelt - de kan irritere seg over at de er der og at de ikke er 100% like for hele vennekretsen, men det er noe trygt og greit ved det allikevel.

Gjest Tatjana

Jeg er ganske streng, og min mann er enda strengere. "Litt vondt i hodet" ville min eldste hatt annenhver dag om det kunne gitt en fridag. Ikke fordi h*n synes skolen er fæl, men fordi det å stå opp om morgenen er grusomt. Jeg lar ikke ungene være hjemme bare fordi de kunne tenke seg å slappe av litt eller sove litt lengre.

Er de virkelig syke er det selvsagt en annen sak. Jeg sender dem ikke i vei med f.eks brekninger eller feber.

Hun er 15 år og valgte selv å gå!!!!!

Var det ikke du som skrev dette, da? Jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at hun valgte det selv.

"I følge datteren min på 15 år er jeg veldig streng.

Hun må stort sett gå på skolen, og heller gå hjem hvis det blir for ille.

Forrige uke var hun så kvalm at hun nesten brakk seg til frokost, men på skolen måtte hun. Hun var ikke der så lenge før læreren sendte henne hjem.

Men har hun feber blir hun så klart ikke sendt på skolen."

Gjest blomsterløk

Var det ikke du som skrev dette, da? Jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at hun valgte det selv.

"I følge datteren min på 15 år er jeg veldig streng.

Hun må stort sett gå på skolen, og heller gå hjem hvis det blir for ille.

Forrige uke var hun så kvalm at hun nesten brakk seg til frokost, men på skolen måtte hun. Hun var ikke der så lenge før læreren sendte henne hjem.

Men har hun feber blir hun så klart ikke sendt på skolen."

Ja, jeg er vel sikkert en like dårlig mor som jeg er til å formulere meg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...