En er som en, to er som ti???

[bb71]

Bedre og bedre gang for gang! Alt er mye lettere med nr. 2 syns jeg, og enda lettere med nr. 3 osv. osv. Kommer an på barnet, noen ganger er 1 som 10 også....

[Gjest togli]

Jepp - merker ikke noe til det før de begynner å krangle ;-)

Jeg har nå 4 unger, den verste perioden var da de to eldste kranglet hele tiden da de var 5-6 og 8-9 år. Jeg grøsser ved tanken på at de to yngste også skal begynne når de er like gamle. Det er 2.5 år mellom dem også.

Sånn ellers er det veldig koselig med flere barn, og barna har alltid noen å dele opplevelser med.

Her i huset sier mannen at nok er nok nå :-/

Mine to eldste er nå 5-6 og 8-9 år gamle (blir seks og ni til sommeren), så det merkes her i huset også, ja ;-)

Minsten er 20 mnd og har begynt å blande seg inn hun også *sukk*

[KaVa]

Synes ikke det, egentlig. Har tre stk - og det er helt klart mer enn å ha EN. Men det store skillet for oss gikk mellom to og tre.

[Ilovenewyork]

Jeg mener at en er som en og to er som fem ).

Nå er jo mine veldig kranglete (4år og 6år),så hadde jeg visst det ble så pass villt,så hadde jeg heller kansje hatt 4 år mellom dem.

Vi ble inspirert av min svigerinne som har sånne søte harmoniske barn(med 2 års mellomrom) som aldri krangelet,men lekte greit sammen.

Det vil vi også ha tenkte vi,og jeg er veldig glad for at vi gjore det,men her i huset går det ganske villt for seg til tider )

[Gjest amparro]

Mannen min var på kino i dag sammen med en kamerat, han har to barn, vi har et. Da han kom hjem var han "pumpet" :-) De to andre barna hadde kranglet stort sett hele tiden og han var så glad for at han "bare" hadde et barn. Han vil i utgangspunktet ikke ha flere barn, så nå fikk han jo virkelig IKKE lyst....

Pappan til de to andre var skikkelig sliten han også, så det var ikke bare min mann :-)

Jeg kan jo ikke svare på spørsmålet ditt jeg da, men vi trives utrolig godt med en. I vår vennegjeng ser jeg mye kjefting, mas og stress når det gjelder søsken som krangler og bråker. Jeg har nok med den ene jeg har jeg :-)

[Sofline]

Akkurat det husker jeg også at tanta mi sa da hun fikk barn nr 2. Men nå synes hun det er deilig at de har glede av hverandre. Dessuten har enebarn jo en tendens til å bli bortskjemte. Moren min synes det var lettere å ha to enn en. (Hun hadde to, senere tre, da jeg var liten, nå jeg har flyttet hjemmefra og de to andre er tenåringer, har hun fått en til.)

[Gjest Jiss]

Mannen min var på kino i dag sammen med en kamerat, han har to barn, vi har et. Da han kom hjem var han "pumpet" :-) De to andre barna hadde kranglet stort sett hele tiden og han var så glad for at han "bare" hadde et barn. Han vil i utgangspunktet ikke ha flere barn, så nå fikk han jo virkelig IKKE lyst....

Pappan til de to andre var skikkelig sliten han også, så det var ikke bare min mann :-)

Jeg kan jo ikke svare på spørsmålet ditt jeg da, men vi trives utrolig godt med en. I vår vennegjeng ser jeg mye kjefting, mas og stress når det gjelder søsken som krangler og bråker. Jeg har nok med den ene jeg har jeg :-)

Synes det er egoistisk å bare få ett barn, om man kan få flere.

[Gjest Mom33]

Overgangen fra 0 til 1 var enorm!

Jeg var hjemme de 5 første månedene, og det var kun unntaksvis at jeg fikk lagd middag til gubben kom hjem, å vaske gulv var bortimot klin umulig osv. Gubben var akkurat like dann når han var hjemme i sine måneder.

Når vi fikk nr. 2, derimot, var middagen på bordet hver dag kl. 16.00, gulvene var vasket, ikke noe støv lå og godgjorde seg over tid, klær var vasket osv.

Vi har to tette, bare 15 mnd. mellom, men det har i grunnen alltid vært lettere med to. Nå er de 5 og snart 4, og de har utrolig mye glede av hverandre. De krangler svært, svært sjelden, og det er mye mer "jobb" når en av dem er borte og vi bare har èn å ta vare på.

Unntaket er forresten handleturer, da er det enklere å ha med bare en. Ikke minst blir det mye billigere når man kommer til kassa! :-)

Så nei, jeg er ikke enig i at 1 er som ingen og 2 er som 10.

[Gjest togli]

Overgangen fra 0 til 1 var enorm!

Jeg var hjemme de 5 første månedene, og det var kun unntaksvis at jeg fikk lagd middag til gubben kom hjem, å vaske gulv var bortimot klin umulig osv. Gubben var akkurat like dann når han var hjemme i sine måneder.

Når vi fikk nr. 2, derimot, var middagen på bordet hver dag kl. 16.00, gulvene var vasket, ikke noe støv lå og godgjorde seg over tid, klær var vasket osv.

Vi har to tette, bare 15 mnd. mellom, men det har i grunnen alltid vært lettere med to. Nå er de 5 og snart 4, og de har utrolig mye glede av hverandre. De krangler svært, svært sjelden, og det er mye mer "jobb" når en av dem er borte og vi bare har èn å ta vare på.

Unntaket er forresten handleturer, da er det enklere å ha med bare en. Ikke minst blir det mye billigere når man kommer til kassa! :-)

Så nei, jeg er ikke enig i at 1 er som ingen og 2 er som 10.

Det høres omtrent ut som hos oss det :-)

Jeg turde ikke engang ta T-banen til byen alene når eldstemann ble født. Det kunne jo tenkes at hun begynte å gråte i vogna og hva skulle jeg gjøre da....

Middagen ble ikke laga før gubben kom hjem. Hadde jo ingen ledige armer..

Nå som jeg har tre unger lager jeg middag _før_ papsen kommer hjem. Dessuten klarer jeg å ta en bytur med alle tre unga på slep. Slett ikke verst ;-)

[Noraførr]

Vi har to jenter med to års aldersforskjell - de er nå hhv. 2 og 4 år gamle.

Jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt å være tobarnsmor, men alle mine betenkeligheter har blitt grundig gjort til skamme!

Jentene våre har utrolig stor glede av hverandre - leker godt sammen - og underholder hverandre. Selvfølgelig er det noe krangling innimellom, men ikke mer enn at det fort ordnes opp i med en klem til hverandre )

Når det er sagt registrerer jeg jo rundt meg (bl.a. i omgangskretsen vår) at noen har mer arbeid med ett barn enn andre har med både to og tre barn......

Og som andre sikkert har sagt før meg; Den største omveltiningen i livet er å gå fra 0 til 1 barn!

Selv kunne jeg veldig gjerne fått ett barn til, men nå har Noraførrmannen sagt nei!

hilsen

[Gjest Mom33]

Det høres omtrent ut som hos oss det :-)

Jeg turde ikke engang ta T-banen til byen alene når eldstemann ble født. Det kunne jo tenkes at hun begynte å gråte i vogna og hva skulle jeg gjøre da....

Middagen ble ikke laga før gubben kom hjem. Hadde jo ingen ledige armer..

Nå som jeg har tre unger lager jeg middag _før_ papsen kommer hjem. Dessuten klarer jeg å ta en bytur med alle tre unga på slep. Slett ikke verst ;-)

He-he, trilleturer var det ikke mange av med nr. 1, nei. Enn om det kom bæsj i bleia? Hva da? Og om hun våket - hvordan skulle jeg få stelt henne og gitt mat?

Med 2 var det der aldri en problemstilling - vi fartet og ordnet oss overalt!

Kanskje man får ekstra armer med ekstra barn????

:-)

[Gjest togli]

He-he, trilleturer var det ikke mange av med nr. 1, nei. Enn om det kom bæsj i bleia? Hva da? Og om hun våket - hvordan skulle jeg få stelt henne og gitt mat?

Med 2 var det der aldri en problemstilling - vi fartet og ordnet oss overalt!

Kanskje man får ekstra armer med ekstra barn????

:-)

Det tror jeg nok, ja :-)

[Gjest AveM]

He-he, trilleturer var det ikke mange av med nr. 1, nei. Enn om det kom bæsj i bleia? Hva da? Og om hun våket - hvordan skulle jeg få stelt henne og gitt mat?

Med 2 var det der aldri en problemstilling - vi fartet og ordnet oss overalt!

Kanskje man får ekstra armer med ekstra barn????

:-)

Ene venninna mi har i likhet med meg 4 barn. Det myldrer rundt oss når vi er på tur - men det går veldig greit. Tror jeg stresset mer med den første. Hun ble født midt på sommeren. Husker godt at jeg stappet henne i vinterposen før trilletur - hun ble jo helt overopphetet stakkars ) Heldigvis ble det bare med den ene gangen.

[Gjest har to]

En var som ti og to som to.

[Gjest Mom33]

Ene venninna mi har i likhet med meg 4 barn. Det myldrer rundt oss når vi er på tur - men det går veldig greit. Tror jeg stresset mer med den første. Hun ble født midt på sommeren. Husker godt at jeg stappet henne i vinterposen før trilletur - hun ble jo helt overopphetet stakkars ) Heldigvis ble det bare med den ene gangen.

He-he, det høres ut som noe jeg kunne gjort, ja, om hun eldste hadde vært født på den årstiden. Heldigvis ble hun vinterbarn! :-)

[Cumbria]

"En er som ingen og to er som ti" heter uttrykket )

Selv om jeg synes en er som to noen ganger )

Det er jo litt avhengig av hvor stort gap det blir i alder mellom nr. 1 og 2, da. Er det ikke så stort, kan de få masse glede av hverandre som lekekamerater. Det er iallefall min erfaring i de familiene jeg kjenner med to relativt tette.

[kizmiaz]

Ja, det er noe i det. Men ikke la dere skremme! Det går så fint, atte! Perfekt med en på 4 og baby.

Vi har barn på 8 mnd, 2 1/2 og 4 år. Kan trygt si at livet vårt er annerledes nå enn for 5 år siden, skjønner ikke hva vi holdt på med for å fylle tida vår da.....

[Gjest AveM]

Ja, det er noe i det. Men ikke la dere skremme! Det går så fint, atte! Perfekt med en på 4 og baby.

Vi har barn på 8 mnd, 2 1/2 og 4 år. Kan trygt si at livet vårt er annerledes nå enn for 5 år siden, skjønner ikke hva vi holdt på med for å fylle tida vår da.....

oi.. De var jaggu tette )

[mAd]

Det høres omtrent ut som hos oss det :-)

Jeg turde ikke engang ta T-banen til byen alene når eldstemann ble født. Det kunne jo tenkes at hun begynte å gråte i vogna og hva skulle jeg gjøre da....

Middagen ble ikke laga før gubben kom hjem. Hadde jo ingen ledige armer..

Nå som jeg har tre unger lager jeg middag _før_ papsen kommer hjem. Dessuten klarer jeg å ta en bytur med alle tre unga på slep. Slett ikke verst ;-)

Jamen hva GJØR man da? Hehe.. jeg er gravid for første gang og akkurat det der er noe jeg tenker mye på. Samme som Mom33 sier, hva gjør jeg hvis jeg triller en laang tur og ungen plutselig begynner å hyle fordi han har diare langt oppi nakken og vi er en halvtime hjemmefra? Greit nok om sommeren, da kan jeg vel bytte i enhver grøftekant, men hvis det regner eller er kaldt?

Usj, alt man skal bekymre seg for. Jeg kommer til å barrikadere meg innendørs til han kan gå. Evt korte turer rundt blokka, hehe

[kizmiaz]

oi.. De var jaggu tette )

Hi.hi, ja!:-)

Resultat av "ta sjansen" mentalitet og etterhvert et ønske om å ha stor familie. Vi kom litt sent i gang med barn også, men nå har vi tatt igjen det tapte!