Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei jeg har et stort problem med min 4 årige sønn. Han hører aldri på oss vi må si ting til ham om og om igjen f.eks. kom nå må du pusse tennene eller kom nå skal vi ta på klær det er ofte at vi bruker en halv time på dette og kanskje mer og ingenting skjer til slutt så må vi true ham med noe eller tålmodigheten tar slutt og vi blir sinte. Dette har blitt så slittsomt at det eneste vi gjør nå tildags er å kjefte nesten hele tiden. jeg har mange andre ting som jeg lurer på men jeg tar dette først fordi jeg føler at det er det viktigste akkurat nå. Vi trenger desperat hjelp og råd med dette! hvordan skal vi få ham til å høre på oss? Han er bare 4 år men har er like smart som en 6 åring. Mvh kbdmagnu

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/216105-4-%C3%A5ring-som-ikke-vil-h%C3%B8re/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Protesterer han når du henter han og hjelper han med det han skal gjøre? Mange unger legger merke til at de kan hale tiden endel om man ikke følger opp at de gjør som en sier.

Jeg må fremdeles følge opp at min sønn gjør endel ting som han må gjøre, som lekser, spise frokost, rydde leker. Jeg synes det er bedre å passe på at han gjør tingene enn å kjefte og mase. Han er kjappere når han vet jeg er der og følger med, istedetfor at stemningen blir dårlig og tiden går. Jeg har prøvd begge deler. En annen erfaring jeg har med min sønn er at han ikke takler mange beskjeder på en gang, så jeg gir han en før han får en ny.

Dersom dere er sikre på at han virkelig hører som han skal ville jeg gjort kort prosess. Hvis han ikke hører etter et par tilsnakk så ta ham med deg og bær ham inn på badet til kveldsstellet (eller hva det nå dreier seg om). Kort og godt - vis ham hvem som bestemmer.

Gjest har det slik vi og

Vi har det sånn vi også. Vår 4 åring er veldig grei på mange måter: hun oppfører seg eksemplarisk blant folk og maser aldri på godteri i butikken o.l. Og når vi sier nei godtar hun det. MEN... når det kommer til de simpleste gjøremål som tannpuss av/påkleding, o.o + når jeg spør henne om hennes preferander mht. mat (hva vil du ha på brødskiva?) er hun helt komplett døvhørt... Hun reagerer ikke, ignorer oss rett og slett. Dette har jeg gjort:

Når vi skal pusse tenna og hun ikke kommer etter et par oppfordringer, sier jeg " Jeg vet du hører meg, når teller jeg til 3, hvis ikke du er her da, blir mamma sinna". Da står hun som regel foran meg før jeg har telt til to.

Jeg vet ikke hvorfor hun ikke hører, men min teori er at hun tester grenser.. og da må vi vise hvor grensen går.

Mitt triks trenger ikke virke for deg, men du kan jo prøve...

Jeg vet hvor innigranskauen fravettet irritert man kan bli av dette.

Gjest amparro

Sånn er jenta mi også på 4 1/2. Hun hører rett og slett ikke. Jeg kan mase, mase og mase, men hun later som om hun ikke hører meg - til jeg blir forbanna!!! Det er så unødvendig at det skal være sånn, jeg kjefter mye jeg også og blir lei meg etterpå. Hun har også begynt å kjefte på meg så her i huset er vi inne i en ond sirkel. Jeg føler meg helt opprådd mange ganger.

I barnehagen er hun grei som bare det, og med faren sin... det må jo være noe med meg, at jeg ikke setter klare nok grenser. Hun prøver ikke ut grenser på samme måte med faren, hun drar det ikke så langt med han....

Uff, jeg er sliten og litt lei meg selv jeg.....

Annonse

Jeg vil takke all for gode svar og skal prøve disse metodene. Så gir jeg tilbakemelding om dette. takk for hjelpen!

Kanskje dere kan hjelpe meg med andre ting også.

hvordan kan jeg få ham til å rydde opp etter seg?

Det kommer jo an på hva som skal ryddes. Jeg synes det fungerer fint å hjelpe ungene om kvelden å få unna leker som flyter. Da er vi så fornøyde etterpå når det er ryddig og fint.

På de to eldste bruker jeg den harde metoden når det gjelder soverommene deres. Jeg informerer dem om at jeg skal støvsuge og vaske der. Nunu (støvsugeren) er veldig sulten, og han sluker i seg det som flyter. De får en viss tid på seg til å rydde, og det pleier å være veldig ryddig når Nunu kommer ;-)

De har jo erfart at Nunu er nådeløs om det ligger skrot på gulvet. Men jeg kaster selvsagt aldri ting som betyr noe for dem, men ungene samler på ødelagte leker, ark med krot på osv. Tror kanskje en 4 åring er litt liten til Nunu-metoden!

Det kommer jo an på hva som skal ryddes. Jeg synes det fungerer fint å hjelpe ungene om kvelden å få unna leker som flyter. Da er vi så fornøyde etterpå når det er ryddig og fint.

På de to eldste bruker jeg den harde metoden når det gjelder soverommene deres. Jeg informerer dem om at jeg skal støvsuge og vaske der. Nunu (støvsugeren) er veldig sulten, og han sluker i seg det som flyter. De får en viss tid på seg til å rydde, og det pleier å være veldig ryddig når Nunu kommer ;-)

De har jo erfart at Nunu er nådeløs om det ligger skrot på gulvet. Men jeg kaster selvsagt aldri ting som betyr noe for dem, men ungene samler på ødelagte leker, ark med krot på osv. Tror kanskje en 4 åring er litt liten til Nunu-metoden!

Jeg har innimellom brukt støvsugermetoden, men noe mer brutalt enn det du har gjort. :o) "Alt som ligger på golvet om 5 minutter går rett i støvsugeren!" Skal si det blir ryddig.. Men det er etter at jeg har bedt dem rydde flere ganger altså.

Jeg teller!

"Nå skal vi pusse tenner, nå teller jeg til 10, og så må du være på plass" Da får hun opp farten som regel.

Andre triks er å løpe om kapp, eller se hvor mange sekunder det tar å få på pysjbukse, og hvis alt annet slår feil: ta ungen under armen og bære ham/henne dit man skal.

Jeg klarer som regel å lure 4-åringen, det er værre med ham på 6,5 år, men han biter ofte på tidtakings-trikset han også. Det er morro å se om man slår rekorden fra i gårkveld på 15 sekunder på en pysjbukse nemlig!

Gjest sjøstjerna

Jeg teller!

"Nå skal vi pusse tenner, nå teller jeg til 10, og så må du være på plass" Da får hun opp farten som regel.

Andre triks er å løpe om kapp, eller se hvor mange sekunder det tar å få på pysjbukse, og hvis alt annet slår feil: ta ungen under armen og bære ham/henne dit man skal.

Jeg klarer som regel å lure 4-åringen, det er værre med ham på 6,5 år, men han biter ofte på tidtakings-trikset han også. Det er morro å se om man slår rekorden fra i gårkveld på 15 sekunder på en pysjbukse nemlig!

Jeg gjorde også det for et av barna. Han ble så innmari konkurrerende- med alle og enhver (altså også i barnehage sammenheng, og med venner)Og lei seg når han ikke "vant". Det endte med at vi måtte jobbe med det at det ikke er så viktig å vinne...

Annonse

Det kommer jo an på hva som skal ryddes. Jeg synes det fungerer fint å hjelpe ungene om kvelden å få unna leker som flyter. Da er vi så fornøyde etterpå når det er ryddig og fint.

På de to eldste bruker jeg den harde metoden når det gjelder soverommene deres. Jeg informerer dem om at jeg skal støvsuge og vaske der. Nunu (støvsugeren) er veldig sulten, og han sluker i seg det som flyter. De får en viss tid på seg til å rydde, og det pleier å være veldig ryddig når Nunu kommer ;-)

De har jo erfart at Nunu er nådeløs om det ligger skrot på gulvet. Men jeg kaster selvsagt aldri ting som betyr noe for dem, men ungene samler på ødelagte leker, ark med krot på osv. Tror kanskje en 4 åring er litt liten til Nunu-metoden!

Hvorfor ikke kalle en spade for en spade, og en støvsuger for en støvsuger? I alle fall til en (normal) 4-åring. (Noe annet er vel om barnet er 2 år og ikke snakker rent ennå, og kanskje finner på slike navn selv...

Jeg gjorde også det for et av barna. Han ble så innmari konkurrerende- med alle og enhver (altså også i barnehage sammenheng, og med venner)Og lei seg når han ikke "vant". Det endte med at vi måtte jobbe med det at det ikke er så viktig å vinne...

Så lenge han konkurrerer med seg selv er det vel ok? *I går tok han på pysjbuksa på 20 sekunder, skal vi se om han klarer 15 sekunder i dag?*

Jeg lar selvfølgelig ikke ungene konkurrere mot hverandre heller, det blir det bare bråk av. Det er jo 2,5 år imellom og "rått parti".

Hos oss hjelper det å appelere til konkurranseinnstinktet for å få opp tempoet. Det er jo ikke sikkert det fungerer for alle unger, man må som med alt annet se an hva slags type menneske man har med å gjøre...

Gjest sjøstjerna

Så lenge han konkurrerer med seg selv er det vel ok? *I går tok han på pysjbuksa på 20 sekunder, skal vi se om han klarer 15 sekunder i dag?*

Jeg lar selvfølgelig ikke ungene konkurrere mot hverandre heller, det blir det bare bråk av. Det er jo 2,5 år imellom og "rått parti".

Hos oss hjelper det å appelere til konkurranseinnstinktet for å få opp tempoet. Det er jo ikke sikkert det fungerer for alle unger, man må som med alt annet se an hva slags type menneske man har med å gjøre...

Skjønner at du ikke lar barna konkurrere mot hverandre.

Jeg bare fortalte om min erfaring. Og min erfaring var at mellomste ikke skilte mellom personlig konkuranse og konkurrering med andre ved skolestart. Han var vant å konkurrere med seg selv- og overførte det til å ville konkurrere med alle andre.

:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...