Hvem sitt problem?

[Gjest utlittfrust]

Jeg og far til barna flyttet fra hverandre for noen år siden. Vi er veldig gode venner og samarbeidet om barna er bra. Han har dem annenhver helg og en ettermiddag i uka.

Men jeg er blitt lei av at han klager på hvor umulige de er hos han. Her hos meg oppfører de seg fint. Jeg har i disse åra prøvd å snakke med ungene mange ganger, og de lover alltid forbedring. Jeg har også gitt han tips om hva som kan fungere for at de skal ha litt mer respekt for han.

Likevel kommer han irritert hjem med ungene. Og når han går ler ungene av at pappa fikk så morsomt fjes når han var sint. Null respekt!

Jeg har kommet fram til at dette ikke er mitt problem. Ungene oppfører seg fint her og hos andre. Når jeg kommer med ideer om hva han kan si og gjøre til ungene er det ikke så ille lenger, for han orker ikke gjøre det som skal til for å sette grenser. Jeg har sett han med ungene hjemme hos han. Han sitter i sofaen og roper uten å følge opp. for ungene blir han kun bakgrunnsstøy.

En av grunnene til at jeg flyttet fra han var at jeg var alene med ungene selv om vi var to. Men han er flink å ta de med på tur - er oppdragelsen han ikke takler.

En stund orket han ikke handle med ungene, for han hadde null kontroll.

Jeg har vært litt stresset når ungene er hos faren, for jeg har vært redd de sliter faren helt ut. Men nok er nok - jeg oppdrar de her hjemme, så får han slite med dem selv.

[solyr]

Alle hus har sine regler.Dette oppfatter barna fort.Det som kanskje er godtatt en plass er ikke godtatt en annen plass.Ungene justerer seg etter de fastsatte reglene.

Og siden dine barn har faste regler hjemme,tenker barna som så:nå er vi hjemme og her hjelper det ikke å "prøve "seg.

Men hos faren er reglene kanskje "ustabile" og da vil alle selvsagt prøve å tøye grenser.

Som jeg ser dette,er dette din ex sitt problem.

Hvis du vil hjelpe han er det kun stabilitet ang grenser.Ikke hjelp i at denne uken har dere lov til.....

Og neste uke er det helt andre regler som gjelder.

Da bare "ber" du barn om å bli umulige..

Barn trenger faste stabile grenser.

[cec5]

Hehe, la han slite. Han må klare å sette grenser selv. Det er faktisk ikke ditt problem.

[Torv]

Grensene må far sette selv.

Sanksjoner og toleranse må han også ta selv.

Han må gjerne ta dine råd, men til slutt må han finne sin egen måte.Men ingenting er jo bedre enn at dere har nogenlunde samme husregler.

Jeg synes han skal holde seg for god til å snakke slik om barna sine jeg. Han må heller diskutere løsninger med seg selv,og evnt deg på en saklig måte.

Håper det ordner seg og lykke til!

[PieLill]

Om han over tid har lesset av seg frustrasjon uten å ta imot dine råd, er det kanskje en idé å be han holde sine frustrasjoner helt for seg selv. I hvert fall ikke ytre et pip til deg, med eller uten barna til stedet.

mvh