Rektor tvangsdusjet elev .

[Gjest midia]

Jeg ville heller ikke følt meg mye vel med å sende et eller flere barn til en skole der rektor finner på noe slikt.

mvh

Nei en rektor skal jo liksom være den overordnede på skolen så dette er ikke bra.

[jubalong70]

Seksuelt misbruk??? Nå får du gi deg!

At man som voksen tvinger klærne av et barn vil jeg si at grenser mot det, jo.

[jubalong70]

Du surrer fælt.

Det kommer jo an på hvor man legger grensa.

Men at en voksen autoritetsperson tvinger klærne av et barn synes jeg ligger faretruende nært denne grensa.

[jubalong70]

Seksuelt missbruk kan det ikke kalles. Men det _kan_ utløse en lightversjon av _enkelte_ av de reaksjonene som kan inntreffe ved seksuelt missbruk. Dette fordi det er sterkt fysisk krenkende og ydmykenden, samtidig som barnets fysiske grenser og grenser for nakenhet, intimitessonene, er tråkket i småbiter på det groveste. Et overgrep (uten seksuelt foran) er det i høyeste grad.

Det er svært alvorlig at en rektor gjør noe slikt mot en av sine elever.

mvh

Du sier det på en mye bedre og mer diplomatisk måte enn jeg gjorde. Takk for det. Det er akkurat det jeg tenkte.

[jubalong70]

Det fins ingen dokumentassjon på at det er usunt å gå med litt svette på kroppen. Snarere tvert i mot. Kroppen selv produserer salter, fett og andre stoffer for å beskytte seg og huden. Barnesvette lukter ikke. Å tvinge et barn til å kle av seg naken uten respekt og for fremmede er en fornedring og det rene sludder. En slik lærer burde få fyken snarest. Men så var det å sparke lærere da, det er ikke lett...

Nemlig.

[Gjest printa]

Det kommer jo an på hvor man legger grensa.

Men at en voksen autoritetsperson tvinger klærne av et barn synes jeg ligger faretruende nært denne grensa.

Jeg er enig med deg jeg.

Jeg er litt usikker på grensa der, men om det ikke grenser til sexuelt overgrep, grenser det iallfall veldig til et fysisk overgrep. Og det er alvorlig nok i seg selv.

Hvordan fikk han ellers tvunget klærne av den eleven?

Syns ikke foreldrene burde vurdere en evt. anmeldelse. I mitt tilfelle hadde det IKKE vært et snev av tvil.

[keinstein]

Nemlig.

Er vi voksne klar over fornedringen vi ut setter et lite menneske for ved at de må kle av seg nakne foran noen de ikke vil gjøre det foran?

Det kan ikke sammenlignes med trygge familieomgivelser eller frivillige situasjoner.

I tillegg må det være en oppfyllelse av en drøm for pedofile.

[keinstein]

Hvis det skjedde med min sønn hadde jeg anmeldt rektoren. Totalt uakseptabelt.

Har noen prøvd å anmelde en rektor?

Hvem har mot og ressurser til det?

[jubalong70]

Er vi voksne klar over fornedringen vi ut setter et lite menneske for ved at de må kle av seg nakne foran noen de ikke vil gjøre det foran?

Det kan ikke sammenlignes med trygge familieomgivelser eller frivillige situasjoner.

I tillegg må det være en oppfyllelse av en drøm for pedofile.

Du sier noe. Huff, stakkars gutt.

[Torv]

Er vi voksne klar over fornedringen vi ut setter et lite menneske for ved at de må kle av seg nakne foran noen de ikke vil gjøre det foran?

Det kan ikke sammenlignes med trygge familieomgivelser eller frivillige situasjoner.

I tillegg må det være en oppfyllelse av en drøm for pedofile.

Akkurat!

Fornedret og ydmyket!

Stakkars gutt!

[PieLill]

Har noen prøvd å anmelde en rektor?

Hvem har mot og ressurser til det?

En rasende mor og far som har sett sitt barn grovt krenket og ydmyket, vil jeg anta.

mvh

[Gjest printa]

Har noen prøvd å anmelde en rektor?

Hvem har mot og ressurser til det?

Det er vel de som har forsøkt, tror jeg. Men som du sier, kan det være vanskelig.

Jeg var gjennom en sak for noen år siden i skoleverket. Det var ikke snakk om en anmeldelse eller noe sånt, men jeg var ute etter å få en beklagelse for måten jeg ble behandlet på i en omstillingssak. Den har jeg ikke fått ennå.

Jeg snakket med Utdanningsforbundet sentralt, og derfra sa de at det er svært sjelden noen får en Rektor til å komme med en beklagelse for noe han/hun har gjort. Nå var det vanskelig å få noen vitner i denne saken, for alt de skjulte seg bak var en kontrakt, og noe personalproblemer. Men, nok om det..

Så tilbake til den aktuelle saken, vi her diskuterer. (Og kveldens tordentale)

På denne skolen vil jeg tro vitnene og bevisene vil sitte løst. Medelever var vitner til hendelsen, og Rektor har selv beklaget hendelsen (som om en beklagelse er nok?) Jeg håper inderlig foreldrene klager saken inn for kommune og Fylkeskommune, og tilslutt Sivilombudsmann, før fristen er ute.

Det viktigste tror jeg må være å ta ”affære”. Ikke bare gi seg over, og være stilltiende vitner til at overgrep, faktisk skjer. Og la det fortsette å skje. Her må det reageres, enten det blir medhold eller ikke. Gir vi opp, får maktutøveren, eller hva denne Rektoren er, bare få utvikle seg til å bli et normal mønster for håndtering av det han i sitt trange sinn, oppfatter som ”trassige unger”.

Det er viktig at mobbing og overgrep kommer frem i lyset. Tiden for en felles enighet om at mennesker som jobber med mennesker bare er snille og gode. Mytene om den gode Førskolelærer, den tydlige lærer, den omsorgsfulle sykepleier og Florence Nighting - gale, er for lengst over. Brukere, folk, medier og offentligheten har for lengst gjennomskuet enkelte miljøer, som har en egen ”uformell” måte å behandle sine brukere på.

I den senere tid har mediene fokusert på lignende saker som: Førskolelæreres behandling av barn. Sykepleieres behandling av eldre og premature barn. Og nå Rektors fysiske overgrep overfor en femte klassing. Dette er veldig bra!

Dette skaper en debatt om enkelte yrkesutøveres holdning til sine brukere. I skolen har som sagt lærerne vært suverene i å bedømme kvalitet, på vegne av seg selv. Før i tiden (på 70- tallet) var det vel knapt nok den foreldre, som turte å stille spørsmål til en lærers timeplan.

Jeg husker bare fra jeg var liten. Min mor ønsket ikke å være uenig med min lærer, fordi hun (mente min mor) i kraft av sin tittel som lærer, ikke på noen måte skulle motsies. Postmann, lærer og prest, var omtrent hellige for folk, i min barndom. For ikke å snakke om leger…. Den Norske folkesjela var en gang ikke kjent for å være ”opprørsk”.

Jeg syns det er bra at disse sakene kommer frem i media. Det er ikke lenger slik at lærer, prest eller sykepleiere, er en suveren yrkesgruppe. Vi må kunne stille krav til det de gjør. Ikke gi opp. Ikke bare tro at de som har en yrkestittel som sykepleier eller Rektor, vet så mye bedre enn deg, bare fordi h*n har en tittel. Ikke gi opp, selv om det kan virke ugjennomtrengelig. Vær kritisk, og på vakt. Den rettigheten kan vi faktisk benytte oss av, som samfunnsborgere i et demokratisk land.***

[PieLill]

Er vi voksne klar over fornedringen vi ut setter et lite menneske for ved at de må kle av seg nakne foran noen de ikke vil gjøre det foran?

Det kan ikke sammenlignes med trygge familieomgivelser eller frivillige situasjoner.

I tillegg må det være en oppfyllelse av en drøm for pedofile.

Denne rektoren var det åpenbart ikke. Og det finnes nok dessverre flere som han.

Guttens klassekammerater skjønte derimot at det var ruskende galt. De protesterte jo. Det er vel det eneste positive i den episoden som oppsto.

Men det finnes heldigvis også voksne som forstår veldig godt at barn ikke skal ydmykes ved tvangsnakenhet. Noen kanskje fordi de ennå husker hvordan de selv eller en venn(inne) ble ydmyket.

mvh

[PieLill]

Det er vel de som har forsøkt, tror jeg. Men som du sier, kan det være vanskelig.

Jeg var gjennom en sak for noen år siden i skoleverket. Det var ikke snakk om en anmeldelse eller noe sånt, men jeg var ute etter å få en beklagelse for måten jeg ble behandlet på i en omstillingssak. Den har jeg ikke fått ennå.

Jeg snakket med Utdanningsforbundet sentralt, og derfra sa de at det er svært sjelden noen får en Rektor til å komme med en beklagelse for noe han/hun har gjort. Nå var det vanskelig å få noen vitner i denne saken, for alt de skjulte seg bak var en kontrakt, og noe personalproblemer. Men, nok om det..

Så tilbake til den aktuelle saken, vi her diskuterer. (Og kveldens tordentale)

På denne skolen vil jeg tro vitnene og bevisene vil sitte løst. Medelever var vitner til hendelsen, og Rektor har selv beklaget hendelsen (som om en beklagelse er nok?) Jeg håper inderlig foreldrene klager saken inn for kommune og Fylkeskommune, og tilslutt Sivilombudsmann, før fristen er ute.

Det viktigste tror jeg må være å ta ”affære”. Ikke bare gi seg over, og være stilltiende vitner til at overgrep, faktisk skjer. Og la det fortsette å skje. Her må det reageres, enten det blir medhold eller ikke. Gir vi opp, får maktutøveren, eller hva denne Rektoren er, bare få utvikle seg til å bli et normal mønster for håndtering av det han i sitt trange sinn, oppfatter som ”trassige unger”.

Det er viktig at mobbing og overgrep kommer frem i lyset. Tiden for en felles enighet om at mennesker som jobber med mennesker bare er snille og gode. Mytene om den gode Førskolelærer, den tydlige lærer, den omsorgsfulle sykepleier og Florence Nighting - gale, er for lengst over. Brukere, folk, medier og offentligheten har for lengst gjennomskuet enkelte miljøer, som har en egen ”uformell” måte å behandle sine brukere på.

I den senere tid har mediene fokusert på lignende saker som: Førskolelæreres behandling av barn. Sykepleieres behandling av eldre og premature barn. Og nå Rektors fysiske overgrep overfor en femte klassing. Dette er veldig bra!

Dette skaper en debatt om enkelte yrkesutøveres holdning til sine brukere. I skolen har som sagt lærerne vært suverene i å bedømme kvalitet, på vegne av seg selv. Før i tiden (på 70- tallet) var det vel knapt nok den foreldre, som turte å stille spørsmål til en lærers timeplan.

Jeg husker bare fra jeg var liten. Min mor ønsket ikke å være uenig med min lærer, fordi hun (mente min mor) i kraft av sin tittel som lærer, ikke på noen måte skulle motsies. Postmann, lærer og prest, var omtrent hellige for folk, i min barndom. For ikke å snakke om leger…. Den Norske folkesjela var en gang ikke kjent for å være ”opprørsk”.

Jeg syns det er bra at disse sakene kommer frem i media. Det er ikke lenger slik at lærer, prest eller sykepleiere, er en suveren yrkesgruppe. Vi må kunne stille krav til det de gjør. Ikke gi opp. Ikke bare tro at de som har en yrkestittel som sykepleier eller Rektor, vet så mye bedre enn deg, bare fordi h*n har en tittel. Ikke gi opp, selv om det kan virke ugjennomtrengelig. Vær kritisk, og på vakt. Den rettigheten kan vi faktisk benytte oss av, som samfunnsborgere i et demokratisk land.***

Preach it!

mvh

[keinstein]

En rasende mor og far som har sett sitt barn grovt krenket og ydmyket, vil jeg anta.

mvh

Hvis det hadde skjedd med en voksen? Hva er forskjellen på en voksen og et barn?

Jeg er helt sikker på at barn får like store eller større traumer av slike opplevelser.

[PieLill]

Hvis det hadde skjedd med en voksen? Hva er forskjellen på en voksen og et barn?

Jeg er helt sikker på at barn får like store eller større traumer av slike opplevelser.

Forskjellen på voksne og barn er vel slik du antyder at barn er langt mer sårbare og forsvarsløse.

mvh

[keinstein]

Forskjellen på voksne og barn er vel slik du antyder at barn er langt mer sårbare og forsvarsløse.

mvh

Egentlig burde vi voksne være mer omtenksomme i omgang med barn. Men hvor mange ganger har jeg ikke sett voksne ta ut sin frustrasjon på barn? Sterkt urimelige, og sterkt generaliserende, ydmykende. En grunntese er jo at barn ikke tåler kritikk. Det jeg husker best fra min barndom er urettferdighet og urimelighet fra voksne.

[Katt-ja]

Egentlig burde vi voksne være mer omtenksomme i omgang med barn. Men hvor mange ganger har jeg ikke sett voksne ta ut sin frustrasjon på barn? Sterkt urimelige, og sterkt generaliserende, ydmykende. En grunntese er jo at barn ikke tåler kritikk. Det jeg husker best fra min barndom er urettferdighet og urimelighet fra voksne.

Helt enig, hvis man tenker seg om, er det mye mange gjør mot barn i hverdagen, som man aldri ville kreve av en voksen...

F.eks. i gym og på trening. Løp/svøm x. antall meter,- hvis du stopper opp må du begynne på nytt. Har selv sett slikt, med unger som er så slitne at de nesten ikke får pusten.

Synes jeg ser noe liknende på voksen-trim.

[PieLill]

Egentlig burde vi voksne være mer omtenksomme i omgang med barn. Men hvor mange ganger har jeg ikke sett voksne ta ut sin frustrasjon på barn? Sterkt urimelige, og sterkt generaliserende, ydmykende. En grunntese er jo at barn ikke tåler kritikk. Det jeg husker best fra min barndom er urettferdighet og urimelighet fra voksne.

Tror ikke det er realistisk og skulle kunne lære barn forskjellen på rett og galt, og for øvrig de grunnleggende karaktertrekk man behøver for å klare seg i livet, uten at de noen gang føler seg kritisert og urettferdig behandlet. Barn må bit for bit lære seg å takle kritikk. Det er livsviktig for deres framtid.

Jeg har mange barndomsminner av at jeg følte meg blodig urettferdig behandlet. Det jeg i dag som voksen og mor ikke kan forstå ved mange av disse episodene er at jeg ikke ble tatt hardere. Og at foreldrene mine ikke gikk helt fra konseptene. ;-)

Men jeg har også, som de absolutt fleste andre, minner av ting som virkelig var helt av skaftet feil, ydmykende og urettferdig. Får bruke disse minnene som en rettesnor i forhold til min egen voksenrolle.

mvh

[PieLill]

Helt enig, hvis man tenker seg om, er det mye mange gjør mot barn i hverdagen, som man aldri ville kreve av en voksen...

F.eks. i gym og på trening. Løp/svøm x. antall meter,- hvis du stopper opp må du begynne på nytt. Har selv sett slikt, med unger som er så slitne at de nesten ikke får pusten.

Synes jeg ser noe liknende på voksen-trim.

Det er vel en hel del grunne til at alt for mange utvikler et traumatisk forhold til gym, trening og treningstøy.

Etter mitt syn burde det satses mye mer på utdanning av gymlærere. Å utfordre en gruppe svært forskjellige barn til å tøye sine grenser og utvikle fysisk styrke, kondisjon og ferdighet _samtidig_ som man formidler trygghet og kroppsglede er ikke noe de fleste lærere eller hvem som helst klarer intuitivt.

mvh