Har du bare en du?

[Gjest nei å nei!!]

For et merkelig spørsmål å bli stilt da?

Men som mor til et barn blir jeg ofte spurt om akkurat d, helt greit egentlig, men det er den der "bare" som irriterer meg!

Av og til sier jeg bare "det er ikke bare bare det gitt" og ler det bort.

Åsså spør de min lille håpefulle da "du har vel lyst på en lillesøster eller lillebror, ikke sant",

og det har h*n da til de grader,

så h*n nikker,

så sier den voksne

"må spørre mamma om hun ikke ordner det til deg da?",

"det er jo på tide med en til nå"!

Jeg blir så oppgitt, jeg er singel altså, hvor enkelt er det?

Så må jeg trøste og forklare at desverre ingen småsøsken her i huset med det første, kanskje aldri...*sukk*

Man sier ofte at barn sier de rareste ting, men av og til lurer jeg på hva som surrer oppi hodene på godt voksne folk også...

[PieLill]

;-)

Ungene er jo mye lettere å unnskylde og forstå.

Vi voksne kan være rare dyr.

Selv er jeg for øvrig innehaver av en meget begrenset begeistring for å sende budskap til foreldrene via barna slik du beskriver.

Det er særdeles dårlig gjort overfor barna.

mvh

[sheba]

En nær slektning av meg ble ganske lei av samme spørsmålet som du får, hun er en ganske spesiell dame og har sin egen humor, så når spørsmålene kom svarte hun glatt: nei, tør ikke få flere fordi det finnes så mange "raringer" i familien!:-)

Det var ikke mange som spurte etter det svaret,... nå får jeg sikkert "pepper" av enkelte for å se ned på barn som er "annerledes", det var ikke det jeg mente, men poengterer heller hvordan dumme voksne mennesker alltid skal "bry" seg!

[Lillemus]

Jeg smalt til slutt og sa at for alt vedkommende visste kunne vi ha prøvd i flere år å bli med barn. Da ble det omsider stille gitt.

[Gjest AveM]

Jeg som har mange har opplevd det litt motsatt, men heldigvis bare et par ganger. Da jeg ventet nr 4 fikk jeg høre "Er det ikke nok nå da?" Ei i familien spurte faktisk om jeg hadde vurdert abort.. Hun har ett barn og synes det holder lenge.

Det som er perfekt antall barn for en trenger ikke å være det for andre.

[laban]

Husk på at mange av de samme typene sikkert hadde sagt litt av hvert om du hadde blitt gravid igjen med en ny partner ("to barn med to fedre, jaja!") eller med en som ikke var så veldig fast ("de unge idag får det til selv om de er alene!")

Får du deg en ny fast kjæreste om noen år og dere får et barn som blir en god del yngre enn ditt, har du TO enebarn, og det er også feil i manges øyne. Så det eneste som nytter, er å heve seg høyt over de lavmålkommentarene, evt, svare humoristisk tilbake.

Jeg var selv gift, ufrivillig ettbarnsmamma i mange år. Vi ønsket oss familieforøkelse alle tre, og fikk høre mye rart. Da vi endelig klarte det, var det for stor avstand mellom barna, og opptil flere mente at det ikke var noen vits i å få minstemann. Akkurat det er jeg uenig i.

Men pass på at de ikke får si hva som helst så barnet ditt hører det, f.eks. om enebarns påståtte egenskaper. Sier noen f.eks. at "enebarn blir veldig egoistiske vet du!", til deg så avkommet hører det, kan du svare "men heldigvis blir de robuste, så mye dumt prat som de må høre fra uhøflige mennesker". Det har de bare fortjent

synes

[jubalong70]

Helt enig. Det er utrolig tankeløst å stille slike spørsmål til barn - både der foreldrene er alene, men også når de er sammen. Kanskje foreldrene prøver å få til barn, men ikke får det til? Og du som singel - mener de kanskje du skal gå på byen og få deg et nummer så du kan få et barn til? Spør om det neste gang! (Hi, hi, hadde vært kuult å sett reaksjonen da!)

[Gjest ikke nick nå i dag]

Jeg har mann og ett barn og får også spørsmål om vi ikke skal ha flere snart.

Det er ganske slitsomt.

Vi har to barn men den ene er død og det er det noen som ikke vet for det begynner å bli en del år siden.

Jeg sier nå at jeg tror ikke vi orker å begynne på med småbarn igjen da han vi har begynner å bli så stor at han klarer seg selv å friheten er god å kjenne på.

Bakgrunnen er egentlig at vi har prøvd i snart 9 år uten at det gir resultater.

Tror kanskje kroppen min er så herjet at den ikke vil mere.

Vi har 1 levendefødt,1 dødfødt og 4SA så jeg har vært gravid 7 ganger og har ett barn!

Kanskje ikke så rart at det har sagt stopp!?

Skulle det nå en gang bli barn så er jo det greit men det er ikke noe vi går å tenker på lengre.

Barnet vi har er veldig rask til å påpeke at han har søsken hvis det blir ymtet frampå om at han skulle hatt søsken.

[Gjest kroppogsjel]

Bare en er "like galt" som ikke barn ennå. Utrolig rart. Folk bestemmer vel sjøl. For alt de veit, så er det jo ikke sikkert dere _kan_ få fler heller.

En venninne av meg har funnet det perfekte svaret (syns jeg) når noen spør om hun og sambo (vært sammen i 3 år) ikke skal ha barn snart.

Da ser hun på dem og svarer Å JO, det hadde vært SÅ koselig om det kom småtroll til oss snart også.

Med det svarer lukker hun munnen på de fleste. For de færreste spør da om hvorfor de ikke har ennå. Om det er fordi de ikke har funnet "det riktige tidspunktet" eller fordi de ikke kan få.

[Mrs. Wallace]

Det er jaggu utrolig frekt og utidig av voksne folk å blande barnet inn på den måten. Makan!

Jeg har etter hvert funnet ut at det mest effektive mot sånne halvkvedede viser og frekke spørsmål er å svare enkelt og greit "hvorfor det?" eller "hva mener du med det?"

Da havner forklaringbyrden der den hører hjemme - hos den frekke. ;o)

[Mrs. Wallace]

Husk på at mange av de samme typene sikkert hadde sagt litt av hvert om du hadde blitt gravid igjen med en ny partner ("to barn med to fedre, jaja!") eller med en som ikke var så veldig fast ("de unge idag får det til selv om de er alene!")

Får du deg en ny fast kjæreste om noen år og dere får et barn som blir en god del yngre enn ditt, har du TO enebarn, og det er også feil i manges øyne. Så det eneste som nytter, er å heve seg høyt over de lavmålkommentarene, evt, svare humoristisk tilbake.

Jeg var selv gift, ufrivillig ettbarnsmamma i mange år. Vi ønsket oss familieforøkelse alle tre, og fikk høre mye rart. Da vi endelig klarte det, var det for stor avstand mellom barna, og opptil flere mente at det ikke var noen vits i å få minstemann. Akkurat det er jeg uenig i.

Men pass på at de ikke får si hva som helst så barnet ditt hører det, f.eks. om enebarns påståtte egenskaper. Sier noen f.eks. at "enebarn blir veldig egoistiske vet du!", til deg så avkommet hører det, kan du svare "men heldigvis blir de robuste, så mye dumt prat som de må høre fra uhøflige mennesker". Det har de bare fortjent

synes

Dette med aldersforskjell mellom søsken er også noe som folk mener utrolig mye (og dumt) om.

Vi har også fått høre at nå som guttungen har rukket å bli drøye 5 år før han blir storebror, er det kanskje litt i seneste laget.

For sent for hva, egentlig?

*rister på hodet*

[Linnea78]

Utrolig dumt å si sånn! Det finnes jo dem som faktisk ikke kan få mer enn en også!

[favn]

Prøv denne neste gang - med gravalvorlig mine selvsagt:

'Vi hadde egentlig fem, men så fikk vi så dårlig råd, så vi måtte dessverre selge de fire eldste.'

[laban]

Dette med aldersforskjell mellom søsken er også noe som folk mener utrolig mye (og dumt) om.

Vi har også fått høre at nå som guttungen har rukket å bli drøye 5 år før han blir storebror, er det kanskje litt i seneste laget.

For sent for hva, egentlig?

*rister på hodet*

Det er feil å ha bare ett barn, men også feil (nesten verre i noens øyne) å ha to med lang avstand, også kalt to enebarn. Mao. bør man vel levere det eldste tilbake eller noe sånt, dersom det går for lang tid før nr. to kommer. Og så må man selvsagt stoppe før det blir for mange barn (3 er vel maksgrensa for mange).

Det er jo svært mange som ikke klarer å tilfredsstille de kravene der, selvvalgt eller ikke. Jeg innrømmer at vi egentlig planla ca. 4 år mellom våre, altså mer enn maksgrensa mange har på ca. 2 1/2 år.

De har ikke kunnet leke jevnbyrdig sammen, men begge har hatt rikelig med lekekamerater i nabolaget. Og kanskje synes de det er greit å ha søsken når vi blir gamle og skrøpelige, det er ikke så lenge til...

[serendipity]

Det er feil å ha bare ett barn, men også feil (nesten verre i noens øyne) å ha to med lang avstand, også kalt to enebarn. Mao. bør man vel levere det eldste tilbake eller noe sånt, dersom det går for lang tid før nr. to kommer. Og så må man selvsagt stoppe før det blir for mange barn (3 er vel maksgrensa for mange).

Det er jo svært mange som ikke klarer å tilfredsstille de kravene der, selvvalgt eller ikke. Jeg innrømmer at vi egentlig planla ca. 4 år mellom våre, altså mer enn maksgrensa mange har på ca. 2 1/2 år.

De har ikke kunnet leke jevnbyrdig sammen, men begge har hatt rikelig med lekekamerater i nabolaget. Og kanskje synes de det er greit å ha søsken når vi blir gamle og skrøpelige, det er ikke så lenge til...

Og tross alt lager man SØSKEN, ikke lekekamerater til egne unger ! :-)

[serendipity]

DEN tanken har slått meg mer enn en gang!

[Mrs. Wallace]

Det er feil å ha bare ett barn, men også feil (nesten verre i noens øyne) å ha to med lang avstand, også kalt to enebarn. Mao. bør man vel levere det eldste tilbake eller noe sånt, dersom det går for lang tid før nr. to kommer. Og så må man selvsagt stoppe før det blir for mange barn (3 er vel maksgrensa for mange).

Det er jo svært mange som ikke klarer å tilfredsstille de kravene der, selvvalgt eller ikke. Jeg innrømmer at vi egentlig planla ca. 4 år mellom våre, altså mer enn maksgrensa mange har på ca. 2 1/2 år.

De har ikke kunnet leke jevnbyrdig sammen, men begge har hatt rikelig med lekekamerater i nabolaget. Og kanskje synes de det er greit å ha søsken når vi blir gamle og skrøpelige, det er ikke så lenge til...

Vi er jo såpass ukorrekte at vi planla ca 5 års alderforskjell, vi. Og det er vanskelig å svelge for noen.

Men det gir vi ufattelig blanke fanden i. ;o)

[DarkPink]

Vi er jo såpass ukorrekte at vi planla ca 5 års alderforskjell, vi. Og det er vanskelig å svelge for noen.

Men det gir vi ufattelig blanke fanden i. ;o)

Jeg har også tenkt å ha 4-5 år mellom mine. Så det så =)

[Gjest Mom33]

Det er feil å ha bare ett barn, men også feil (nesten verre i noens øyne) å ha to med lang avstand, også kalt to enebarn. Mao. bør man vel levere det eldste tilbake eller noe sånt, dersom det går for lang tid før nr. to kommer. Og så må man selvsagt stoppe før det blir for mange barn (3 er vel maksgrensa for mange).

Det er jo svært mange som ikke klarer å tilfredsstille de kravene der, selvvalgt eller ikke. Jeg innrømmer at vi egentlig planla ca. 4 år mellom våre, altså mer enn maksgrensa mange har på ca. 2 1/2 år.

De har ikke kunnet leke jevnbyrdig sammen, men begge har hatt rikelig med lekekamerater i nabolaget. Og kanskje synes de det er greit å ha søsken når vi blir gamle og skrøpelige, det er ikke så lenge til...

Vil bare smette inn med et lite hjertesukk jeg også - for jeg har 2 tette, noe som også forarger/opptar folk i stor grad.

For ikke å snakke om hva professor Ulvund skrev i en artikkel i Foreldre og Barn - som jeg leste da jeg var gravid med minstejenta: Sjansen for at mine skal bli både narkomane og prostituerte og få gigantproblemer er kjempestor.

Så - for liten avstand er også feil!

Sukk...

[laban]

Vil bare smette inn med et lite hjertesukk jeg også - for jeg har 2 tette, noe som også forarger/opptar folk i stor grad.

For ikke å snakke om hva professor Ulvund skrev i en artikkel i Foreldre og Barn - som jeg leste da jeg var gravid med minstejenta: Sjansen for at mine skal bli både narkomane og prostituerte og få gigantproblemer er kjempestor.

Så - for liten avstand er også feil!

Sukk...

Ja, av alle mulige årsaker til denslags problemer tror jeg nok det er aldersforskjellen på søsknene som har størst betydning...

Skulle man tatt til seg alle slike "forskningsresultater", ville man ikke våget å få barn i det hele tatt.