Aldri er det godt nok!

[Gjest Soffian]

Jeg har tre barn. Den eldst sju år, en på 6 år og den minste er tre år.

Da minsten var rundt året begynte jeg å jobbe litt etter å ha vært hjemme helt siden jeg fikk barn. Jeg fikk hele tiden spørsmål om jeg ikke hadde tenkt å begynne å jobbe snart? Det var omtrent det første alle som jeg ikke hadde sett på en stund spurte om.

Det virket som om det var helt "på trynet" å "bare" være hjemme med barna.

Fikk aldri noe positiv tilbakemeldig når det gjaldt dette, så jeg tror de fleste såg litt ned på meg.

Så var jeg så heldig å få meg en jobb på ettermiddag/kvelstid. Så nå jobber jeg noen ettermiddager i uken etter at pappaen er kommet hjem. Jeg slipper SFO og jeg har fortsatt minstejenta hjemme.

Jeg er hjemme når eldstejenta skal på skolen. Vi stresser ikke og har god tid. Jeg er alltid hjemme når hun kommer hjem og har somregl middagen klar.

Jeg synes vi har klart å ordne ting helt perfekt! Jeg kommer meg litt ut uten unger, jeg tjener noen tusen i mnd, både jeg og min mann får mye tid sammen med ungene, en av oss er alltid der. Vi slipper unna tidsklemma med mye mas og jag...

Så til poenget... Nå maser alle om når jeg skal begynne å jobbe på dagtid, og "det er vell en midlertidig løsning dette?" "Det går vell greit for en periode" Osv....

Er det sånn at alle unger helst skal være i barnehage eller SFO, alle skal ha det travelt og stresse fra det ene til det andre?

Hva mener dere?

[Gjest pekka]

Jeg synes dere virkelig har fått ordnet dere greit. Jeg ville holdt på den jobben du har til minsten er på skole i allefall!

[Gjest Masahiro]

Jeg synes virkelig dere har fått til en super løsning som passer dere utmerket!!! Heldige er dere! Skulle virkelig tro flere ville satt pris på samme mulighet med små barn, tidsklemme etc.? Jeg ville i hvertfall det!

Nyt muligheten, og ha en fin dag!

[laban]

Jeg synes omgangskretsen din (eller er det familien?) burde passe sine egne saker. Så lenge det fungerer for både store og små, har dere sikkert en utmerket ordning.

Det er all verdens forskjell på folk når det gjelder egne ønsker, muligheter for jobb og barnepass, økonomi osv. Bl.a. derfor gjør vi ikke alt likt.

Jeg har aldri skjønt hva som er så problematisk med det. Spesielt jenter viser ofte liten forståelse for andres valg og prioriteringer, det har muligens noe med usikkerhet å gjøre.

Den eneste gangen jeg føler trang til å blande meg opp i andres saker på den måten, er når noen syter fælt over hvor travelt livet er - pga. ordninger de selv har valgt og som de kunne endre hvis de prioriterte annerledes. Men det er sjelden jeg sier noe særlig, det nytter uansett ikke å administrere andres liv.

[jubalong70]

Dere er kjempeheldige!!!

Selvsagt er det bedre for hele familien å ha en løsning som fungerer og slippe masse stress.

Ikke hør på dem. Du gjør barna dine en tjeneste (og deg selv også) som de vil være takknemlige for senere.

[kaffepiken]

Jeg tror ikke man skal legge så mye vekt på sånne kommentarer. Ærlig talt tror jeg ofte det er mest for å holde samtalen i gang, når folk kommer med slike uttalelser. En slags form for small talk.. Det er i hvertfall sånn jeg tenker da. Jeg tror ikke det er vondt ment, men kanskje litt tankeløst ja.

Så lenge du har funnet en måte å kombinere jobb og familieliv på som du trives med, kan du jo bare være fornøyd. Hva andre måtte mene er vel ikke så viktig så lenge du selv er fornøyd?

[Gjest gi klar beskjed]

Hvem er disse alle som maser på dere? Vi har hatt mange ulike ordninger mens barna har vært små, jeg har vært hjemme to år, pappaen har vært hjemme et år, vi har jobbet fullt begge to osv, og har ikke følt noe press eller kommentarer fra noen.

gi helt klar beskjed til de som maser "jeg blir lei meg og usikker når du spør på den måten, som om du oppriktig mener at vi ikke gjør det bra nok?", og så prøver du å heve deg over det / ha mest kontakt med de som er virkelig gode venner / god familie.

[Gjest blomsterløk]

Synes dere er heldige som kan ha det på den måten. Hold på det så lenge dere har muligheten til det.

[Gjest kroppogsjel]

Jammen. Du har da vel ikke skaffet deg mann og tre unger for alle andres skyld og tilfredsstillelse vel??

Syns du er heldig jeg. Og ås lenge du og dere er fornøyd, så er vel det det viktigste?

[kizmiaz]

Høres ut som en super ordning for dere, så bra at dere trives. Ikke hør på hva andre mener, tror ikke det er noen gjengs oppfatning i samfunnet om hva folk burde og ikke burde vedr. dette.

[KaVa]

Man kan ikke gjøre alle tilfreds. Slik er det bare. Uansett hvilke valg man gjør, er det andre som ville valgt annerledes. Det er bare en ting å gjøre: Erkjenne at det er DERE som en familie som best vet hvordan dere kan organisere dere - til alles beste. Alle andres meninger betyr ingenting, dersom DERE synes dere har ordnet dere bra!

[PieLill]

Noen klarer bare ikke å la være å legge seg opp i andres valg og prioriteringer. Noen tror jeg også lider av en kraftig fobi mot at en hvilken som helst dame skal henge etter karriæremessig.

Det er i grunn bare noe få spørsmål som er viktige.

1. Er du fornøyd?

2. Er mannen din fornøyd?

3. Er barna fornøyde og har det bra?

4. Fungerer det rent praktisk og tidsmessig?

5. Går det rundt økonomisk?

Ut fra innlegget ditt virker det som svaret er ja på alle spørsmålene. Så da gjør dere det bedre enn mange andre. Du kan jo hvis du en gang blir provosert nok stille disse spørmålene til alle som har så mye å lære deg om hvordan du bør innrette deg. Kanskje de ikke har så vanvittig mye å lære deg likevel...

;-)

mvh

[Gjest kalendria]

Jeg mener at dere skal gjøre akkurat det som passer best for dere, og blåse en lang marsj i hva folk rundt dere sier.

Jeg tror veldig få angrer på at de har vært for mye sammen med ungene sine, spesielt mens de var relativt små, jeg kjenner ingen i alle fall.

[mumitrollet]

Noen klarer bare ikke å la være å legge seg opp i andres valg og prioriteringer. Noen tror jeg også lider av en kraftig fobi mot at en hvilken som helst dame skal henge etter karriæremessig.

Det er i grunn bare noe få spørsmål som er viktige.

1. Er du fornøyd?

2. Er mannen din fornøyd?

3. Er barna fornøyde og har det bra?

4. Fungerer det rent praktisk og tidsmessig?

5. Går det rundt økonomisk?

Ut fra innlegget ditt virker det som svaret er ja på alle spørsmålene. Så da gjør dere det bedre enn mange andre. Du kan jo hvis du en gang blir provosert nok stille disse spørmålene til alle som har så mye å lære deg om hvordan du bør innrette deg. Kanskje de ikke har så vanvittig mye å lære deg likevel...

;-)

mvh

Og i tillegg:

6. Har dere tenkt på fremtiden (pensjon)?

Om svaret er at dere har ordnet med dette også, skulle vel alt være i skjønneste orden.

[Gjest pensjon viktigst?]

Og i tillegg:

6. Har dere tenkt på fremtiden (pensjon)?

Om svaret er at dere har ordnet med dette også, skulle vel alt være i skjønneste orden.

Kan ikke skjønne annet enn at alt skulle være i skjønneste orden , om man velger samvære med barna sine foran en fetere pensjon.

Jeg jobber også deltid og får stadig dette spørsmålet fra heltidsarbeidende mammaer. Blir en smule irritert for å være helt ærlig. Ja jeg vet jeg får mindre i pensjon enn det dere får, men får så mye igjen. Blide og fornøyde unger som slipper en stress-tilværelse med å rives opp av senga for å leveres i barnehagen om morgenen bl.a. Vi får rett og slett et liv som er langt mer meningsfylt g godt (for voksne og barn) enn om begge skulle jobbet fulltid. Prisen vi må betale er mindre pensjon. Men om dette veies opp mot hverandre så er ikke jeg særlig i tvil..

[Gjest eller?]

Hvis du er fornøyd...hvorfor bryr du deg om slike kommentarer?

Hvorfor vil du vite hva andre mener og syns?

Ja, for du er fornøyd?

[Gjest AveM]

Hvis du er fornøyd...hvorfor bryr du deg om slike kommentarer?

Hvorfor vil du vite hva andre mener og syns?

Ja, for du er fornøyd?

Hvis man gjentatte ganger får negative kommentarer om ens valg i livet, så blir man jo litt lei da. Særlig når valgene ikke er til plage for andre.

[mumitrollet]

Kan ikke skjønne annet enn at alt skulle være i skjønneste orden , om man velger samvære med barna sine foran en fetere pensjon.

Jeg jobber også deltid og får stadig dette spørsmålet fra heltidsarbeidende mammaer. Blir en smule irritert for å være helt ærlig. Ja jeg vet jeg får mindre i pensjon enn det dere får, men får så mye igjen. Blide og fornøyde unger som slipper en stress-tilværelse med å rives opp av senga for å leveres i barnehagen om morgenen bl.a. Vi får rett og slett et liv som er langt mer meningsfylt g godt (for voksne og barn) enn om begge skulle jobbet fulltid. Prisen vi må betale er mindre pensjon. Men om dette veies opp mot hverandre så er ikke jeg særlig i tvil..

Jge skjønner det der, men det får vel an å ha to tanker i hodet samtidig? Ordne med en privat pensjonsforsikring, så er du sikret. Det KAN nemlig hende at du ikke blir like fornøyd om du blir enslig minstepensjonist... (Når du blir pensjonist eller hvis noe skjer før den tid slik at du blir arbeidsufør).

(Og nå kommer det vel en runde med at "vi kan da ikke _planlegge_ å skille oss" Nei, for all del, men så lenge over halvparten av alle eksteskap/samboerskap ender med oppløsning, så har _ingen_ noen garanti. Det kan _jeg_ skrive under på.)

[grot]

Kan ikke skjønne annet enn at alt skulle være i skjønneste orden , om man velger samvære med barna sine foran en fetere pensjon.

Jeg jobber også deltid og får stadig dette spørsmålet fra heltidsarbeidende mammaer. Blir en smule irritert for å være helt ærlig. Ja jeg vet jeg får mindre i pensjon enn det dere får, men får så mye igjen. Blide og fornøyde unger som slipper en stress-tilværelse med å rives opp av senga for å leveres i barnehagen om morgenen bl.a. Vi får rett og slett et liv som er langt mer meningsfylt g godt (for voksne og barn) enn om begge skulle jobbet fulltid. Prisen vi må betale er mindre pensjon. Men om dette veies opp mot hverandre så er ikke jeg særlig i tvil..

Akkurat det der kan jeg skrive under på. Har også begynt å jobbe deltid etter at jeg fikk små barn. Jobber 80% men vil snart ned på 60%. Stortrives med å være hjemme sammen med ungene og kunne ta livet litt mer med ro, enn man har mulighet til med to foreldre i full jobb. Det er rett og slett ikke sammenlignbart.

Men så har vi noen som tydeligvis føler seg forpliktet til å stadig opplyse meg om pensjonspoeng jeg går glipp av og i tillegg komme med kommentarer om at jeg kanskje mister_vel_ mye kontakt med arbeidslivet osv..

Jeg gjør meg jo absolutt mine tanker om hva heltidsarbeidende foreldre mister, men føler meg likevel ikke forpliktet til å fortelle dem om det. Det får bli et valg for hver enkelt av oss.

Men et stort paradoks her synes jeg er at det bare er fulltidsarbeidende som slipper å gjøre rede for valget man har tatt til sine omgivelser. Dette har liksom blitt "normalen" mens det å jobbe deltid blir sett på som både idealistisk og i verste fall naivt.

[Gjest Mom33]

Akkurat det der kan jeg skrive under på. Har også begynt å jobbe deltid etter at jeg fikk små barn. Jobber 80% men vil snart ned på 60%. Stortrives med å være hjemme sammen med ungene og kunne ta livet litt mer med ro, enn man har mulighet til med to foreldre i full jobb. Det er rett og slett ikke sammenlignbart.

Men så har vi noen som tydeligvis føler seg forpliktet til å stadig opplyse meg om pensjonspoeng jeg går glipp av og i tillegg komme med kommentarer om at jeg kanskje mister_vel_ mye kontakt med arbeidslivet osv..

Jeg gjør meg jo absolutt mine tanker om hva heltidsarbeidende foreldre mister, men føler meg likevel ikke forpliktet til å fortelle dem om det. Det får bli et valg for hver enkelt av oss.

Men et stort paradoks her synes jeg er at det bare er fulltidsarbeidende som slipper å gjøre rede for valget man har tatt til sine omgivelser. Dette har liksom blitt "normalen" mens det å jobbe deltid blir sett på som både idealistisk og i verste fall naivt.

For det første: Jeg (og gubben) er heltidsarbeidende utenfor hjemmet, og vi stresser ikke. Og ikke føler vi at vi mister noe heller.

Det jeg reagerer på er to ting: Det ene er dette med pensjonspoeng (selv om du ikke liker å tenke på det, så er det en realitet). Det andre er: Hvorfor blir det så stressende for mødre å jobbe fullt, men ikke for fedre? Hele familiens kabal går opp, liksom, når mor går ned i stilling.

Hva med far? Er ikke familien like mye hans ansvar?

Jeg har hatt redusert stilling selv, jeg, og da hadde også gubben det. Ikke fordi jeg er SÅ rødstrømpe, men fordi han gjerne ville gjøre det. Vi jobbet begge 80 % en periode.

Mye av familiestresset tror jeg skyldes to ting: Arbeidsfordeling i heimen og ambisjonsnivå i forhold til renhets- og ryddinghetsgrad innenfor husets fire vegger.

Kanskje vi fulltidsarbeidende deler mer på likt på husarbeidet? Og kanskje vi prioriterer mer samvær med barna etter arbeidstid - og dermed senker kravene i heimen? Slik opplever jeg i alle fall at vi har det, og derfor er det mulig for oss begge å jobbe fullt.

Når det er sagt, da, så mener jeg absolutt at alle med redusert tid - som ønsker det - skal få ha det. Bare man er litt bevisst på HVORFOR man gjør det, og konsekvensen av det.