Representative for adopterte?

[fresh air]

Nå er jeg mettet av å høre om falske foreldre, ulovlige adopsjoner og at jeg og flere med meg tar fremmede menneskers barn!! Hadde jeg vært helt i starten av adopsjonsprosessen, hadde jeg nesten blitt skremt!

Det er sikkert rett at noen adopterte har vært uheldige med oppveksten sin. Det er selvsagt trist. Men tror de virkelg at livet alltid er så enkelt for alle som vokser opp med sin biologiske slekt?? Er det ikke helt vanvittig å tro at adopsjonen alene er grunnen til at man sliter psykisk og på andre områder?

Jeg kjenner godt to adopterte damer (en norskfødt 60-åring og en koreanskfødt 35-åring), De har vært engasjerte i våre to adopsjoner, og det virker helt klart som de synes det var positivt! I samtaler om adopsjon har begge har sagt omtrent det samme til meg. Jeg gjengir etter beste evne:

1. Jeg tenker på hvor tøft det må ha vært å gi fra seg en baby, særlig etter at jeg selv ble mor. Er sikker på at min biologiske mor gjørde det for at jeg skulle få det godt. Det hadde vært fint om hun fikk vite at jeg hadde fått det bra.

2. Jeg har hatt det godt i familien og har alltid følt meg som et likeverdig familiemedlem + sterkt ønsket av foreldrene mine.

3. Jeg er på en måte heldig sdom har fått en ny "sjanse", men jeg tenker aldri på at jeg må være noe mer takknemlig i forhold til familien enn andre. Jeg trengte familie, og de ønsket seg barn. Sånn ble det oss.

4. Det kunne vært interssant å treffe biologisk familie, men jeg har min familie som jeg har hatt siden jeg var noen måneder. Det er dem jeg har alle minner sammen med, og de som har vært der for meg i ulike situasjoner gjennom livet.

Jeg håper og tror at disse damene er mer representative for adopterte enn dem vi har truffet på her på DOL de siste dagene.

[fei1365380229]

Flott skrevet .

Jeg må innrømme at jeg holder meg litt unna adopsjonssidene for tiden, det blir liksom litt for drøyt alt det som enkelte lirer av seg.

[Gjest kinamamsen]

Bra fresh air!

Akkurat samme erfaring som jeg sitter igjen med, og omtrent ordrett hva min meget kloke datter fortalte at hun følte forleden kveld. Hun har nok ikke dine kilders alder og erfaring enda, men har alllikvel klare tanker om dette.

[mamma10]

Helt enig, fresh air!

Jeg tror det kan være noen som har det veldig vanskelig - og som får utløp for det her på sidene - bare hopp over innleggene deres!

Vi kan få barn på mange måter - adopsjon er en av dem. Vi er takknemlige for alle våre barn - og ingen av dem trenger å være takknemlig for oss - de valgte jo aldri å komme til vår verden, noen av dem!

Jeg tror dine venner oppsummerer det slik det er for nesten alle - noen ulykkelige tilfeller finner du overalt. De kan samfunnet ta seg av på en best mulig måte andre steder enn her (for det er klart, de trenger jo hjelp). Bær over med dem, og gled deg over at du ikke lever i en slik situasjon.

Hipp hurra for ungene våre!

[Gjest anonym for min brors skyld]

Flott skrevet .

Jeg må innrømme at jeg holder meg litt unna adopsjonssidene for tiden, det blir liksom litt for drøyt alt det som enkelte lirer av seg.

Flott, Fresh Air

Det er trist og beklagelig at noen har så triste historier å fortelle, men å gå derfra til å fordømme all adopsjon er å svikte alle de barna som virkelig trenger nye familier.

Min bror f.eks. ble sviktet av sin biologiske mor, men hadde heldigvis min mor å vokse opp hos. Han visste godt hvem hun var, men der var ingen kontakt da vi vokste opp.

Da hun senere døde og min mor fortalte ham at han skulle være med å arve sa han:

- glem det. Hun er ikke min mor. Det er du som er min mor og det er deg jeg er glad i.

Adopsjon betyr nemlig å ta til deg som sin egen. Min bror var ikke adoptert, men han var like mye min mor sin gullgutt han som oss andre barn i familien.

Blod det er nemlig ikke tykkere enn vann - det har vi iallefall erfart i min familie og i forhold til mine adopterte barn, som er elsket, ikke bare av meg og min mann, men av hele min familie, inklusive besteforeldre, onkler osv.

Holdningene gjelder heller ikke bare adopterte; tenk på alle de barna i dag som vokser opp uten særlig kontakt med far eller mor, fosterbarn og annet.

Vi må lære oss at biologi ikke er alt. Vi kan bli hele mennesker alikvel selv om vi har mistet.

[citygirl]

Helt enig, fresh air!

Jeg tror det kan være noen som har det veldig vanskelig - og som får utløp for det her på sidene - bare hopp over innleggene deres!

Vi kan få barn på mange måter - adopsjon er en av dem. Vi er takknemlige for alle våre barn - og ingen av dem trenger å være takknemlig for oss - de valgte jo aldri å komme til vår verden, noen av dem!

Jeg tror dine venner oppsummerer det slik det er for nesten alle - noen ulykkelige tilfeller finner du overalt. De kan samfunnet ta seg av på en best mulig måte andre steder enn her (for det er klart, de trenger jo hjelp). Bær over med dem, og gled deg over at du ikke lever i en slik situasjon.

Hipp hurra for ungene våre!

Min adopterte venn sier som så;

"Mine foreldre valgte MEG, de. Deres foreldre måtte bare ta det de fikk"

*s*

Synes den var litt fin...

Jeg er glad for at verden ikke er firkantet og at det er mange måter å leve i familie på. Kjærlighet er mye tjukkere enn blod:-)

[Lillemus]

Min adopterte venn sier som så;

"Mine foreldre valgte MEG, de. Deres foreldre måtte bare ta det de fikk"

*s*

Synes den var litt fin...

Jeg er glad for at verden ikke er firkantet og at det er mange måter å leve i familie på. Kjærlighet er mye tjukkere enn blod:-)

Valgte og valgte... Adoptivforeldre velger vel i bunn og grunn ikke mer enn det biologiske foreldre gjør. De får jo ikke akkurat en katalog med bilder og kan plukke ut de heller. ;o)

[Gemini]

Valgte og valgte... Adoptivforeldre velger vel i bunn og grunn ikke mer enn det biologiske foreldre gjør. De får jo ikke akkurat en katalog med bilder og kan plukke ut de heller. ;o)

Adoptivforeldre kan jo si nei til tildelingen da. Men det skjer vel kun i ekstremt sjeldne tilfeller... :-)

[citygirl]

Valgte og valgte... Adoptivforeldre velger vel i bunn og grunn ikke mer enn det biologiske foreldre gjør. De får jo ikke akkurat en katalog med bilder og kan plukke ut de heller. ;o)

Vet det:-)

H*n mente nok å gi uttrykk for å være et svært høytelsket (nå voksent) barn!

H*n sa det i en humoristisk setting.

[fei1365380229]

Valgte og valgte... Adoptivforeldre velger vel i bunn og grunn ikke mer enn det biologiske foreldre gjør. De får jo ikke akkurat en katalog med bilder og kan plukke ut de heller. ;o)

Nei, jeg sier aldri at vi valgte, men at jeg har hatt utrolig flaks med både den adopterte og de tre egenfødte.

Tenk om man ikke hadde fått tildeling akkurat den måneden, tenk om egget ikke hadde blitt befruktet akkurat den måneden eller at det var akkurat sædcellen den som vant i livslotteriet

[Gjest majanne]

Min adopterte venn sier som så;

"Mine foreldre valgte MEG, de. Deres foreldre måtte bare ta det de fikk"

*s*

Synes den var litt fin...

Jeg er glad for at verden ikke er firkantet og at det er mange måter å leve i familie på. Kjærlighet er mye tjukkere enn blod:-)

husker en lærer som spurte en gutt i klassen hvor mange søsken han hadde

han sa: Vi er to. En av oss er adoptert men jeg vet ikke hvem av oss det er.

så fint å høre om familier hvor det spilte null rolle hvem som var adoptert:)

[citygirl]

Adoptivforeldre kan jo si nei til tildelingen da. Men det skjer vel kun i ekstremt sjeldne tilfeller... :-)

Vi har jo snakket mye i vennegjengen om adopsjon og barnløshet sånn generelt. Det ble da nevnt hvor lettvint det var for noen å bare ha seg en one night stand og bli med barn uten å ville det, mens andre strever og strever og strever som ønsker seg så inderlig barn.

Det var da denne kommentaren kom; tenk hvor lang prosess det faktisk er å adoptere, man må godkjennes etc. Man trenger liksom ikke mye sertifikat for å ha seg på byen...

Men skjønner jo at tatt ut av sammenhengen kan utsagnet h*ns misforstås.

:-)

[citygirl]

Nei, jeg sier aldri at vi valgte, men at jeg har hatt utrolig flaks med både den adopterte og de tre egenfødte.

Tenk om man ikke hadde fått tildeling akkurat den måneden, tenk om egget ikke hadde blitt befruktet akkurat den måneden eller at det var akkurat sædcellen den som vant i livslotteriet

Fin instilling:-) Tror nok de fleste er enig i det.

Jeg kjenner jo en del som har vokst opp i mindre møblerte hjem og for noen direkte skadelige, for å si det sånn, alle vokste opp i sine "biologiske" hjem.

Barn som vokser opp i hjem der de er ønsket, (uansett hvordan de havner der) har det jo selvfølgelig bedre enn de som på en eller annen måte er uønsket eller foreldrene ikke skikka til å ta vare på dem.

[Lillemus]

Nei, jeg sier aldri at vi valgte, men at jeg har hatt utrolig flaks med både den adopterte og de tre egenfødte.

Tenk om man ikke hadde fått tildeling akkurat den måneden, tenk om egget ikke hadde blitt befruktet akkurat den måneden eller at det var akkurat sædcellen den som vant i livslotteriet

) Sånn tror jeg alle vi som har barn (og de som ikke har og!) har tenkt både om våre barn og om oss selv. )

[trompet]

Flott, Fresh Air

Det er trist og beklagelig at noen har så triste historier å fortelle, men å gå derfra til å fordømme all adopsjon er å svikte alle de barna som virkelig trenger nye familier.

Min bror f.eks. ble sviktet av sin biologiske mor, men hadde heldigvis min mor å vokse opp hos. Han visste godt hvem hun var, men der var ingen kontakt da vi vokste opp.

Da hun senere døde og min mor fortalte ham at han skulle være med å arve sa han:

- glem det. Hun er ikke min mor. Det er du som er min mor og det er deg jeg er glad i.

Adopsjon betyr nemlig å ta til deg som sin egen. Min bror var ikke adoptert, men han var like mye min mor sin gullgutt han som oss andre barn i familien.

Blod det er nemlig ikke tykkere enn vann - det har vi iallefall erfart i min familie og i forhold til mine adopterte barn, som er elsket, ikke bare av meg og min mann, men av hele min familie, inklusive besteforeldre, onkler osv.

Holdningene gjelder heller ikke bare adopterte; tenk på alle de barna i dag som vokser opp uten særlig kontakt med far eller mor, fosterbarn og annet.

Vi må lære oss at biologi ikke er alt. Vi kan bli hele mennesker alikvel selv om vi har mistet.

Jeg har satt tre av mine barn til verden selv, to kom ferdig"laget"- Da vi snakker om fødsler osv har jeg blitt smilt underfundig til da jeg har beskrevet en fødsel som veldig hard å utmattende, nevnt barnet som ble født osv. å så... har jeg sagt navnet på en av de jeg ikke satte til verden selv.Jeg blander barna ubevisst å det er fordi jeg ikke går å tenker på hvem som var hva. En av mine sønner har så mange egenskaper som er lik min fars å har tatt opp arven etter ham.Men.. han var ferdiglaget altså... En annen har så mange fremmende egenskaper i forhold til resten av familien, når jeg tenker meg om har jeg satt vedkommende til verden selv,