Har lyst å prøve igjen. Hvordan går vi frem?

[mariamamma]

Mannen min og jeg har tidligere vurdert adopsjon da han steriliserte seg i tidl. ekteskap. Vårt møte med div. adopsjonsforum var mer avskrekkende enn lystbetont og vi følte på et byråkrati uten sidestykke. Vi følte oss forhåndsdømt og mislykkete og nærmest ute av stand til å ta av oss et lite barn, sett med deres øyne. Den gang leide vi leilighet, var selvstendig næringsdrivende osv., men vi hadde et sterkt forhold, masse hjerterom, de beste skussmål som avlastningshjem og som ofte brukte barnevakter for andres barn. Fikk følelsen av at livet vårt måtte være helt A4 for å få innpass som adoptivforeldre, Så mye formaliteter og så lite hensyn til oss som mennesker. Vi ga opp før vi kom ordentlig igang. Den økonomiske sikkerheten var mye viktigere enn den kjærligheten vi kunne gitt et lite barn som ikke hadde noenting.

I mellomtiden har vi vært så velsignet å få en datter via isci-metoden (ivf) i Sverige.

Det er små sjangser for at vi vil lykkes igjen og vi har så lyst på et barn til.

Nå har det seg sånn at klokken tikker. Jeg er 38 og han 48. Vi bor i et ungt miljø og blir tatt for å være langt yngre enn vi er (da spesielt mannen min). Vi er unge til sinns og føler oss absolutt ikke gamle i det hele tatt. Vi bor nå i egen stor leilighet i naturskjønne omgivlser i Oslo med alle fasiliteter i nærmiljøet. Her bor folk fra alle nasjonaliteter og kulturer. Huset myldrer av barn hver eneste dag. Sånn sett et flott sted å vokse opp for et barn med annen kulturell bakgrunn.

Mannen min er snart ferdig attført og jeg selv jobber i kommunal barnehage (fast ansatt).

Hva er våre sjangser? Er det noen mulighet for oss nå? Og isåfall hvordan går vi frem? Og hvor henvende seg? Hva bør vi forvente og hvilke krav stilles idag? Leser så mye forskjellig om de ulike adopsjonsforum og lurer på hvor vi skal henvende oss.

Er det isåfall noen mulighet (hvis vi blir godkjent) å få et lite barn?

Dette ble et langt innlegg, men hvis du har orket å lese - hadde du kanskje orket å gi et lite svar? I såfall mange tusen hjerteligste takk.

[fresh air]

Jeg synes dere skal ringe de ulike adopsjonsforeningene (Verdens Barn, Adopsjonsforum og Inor Adopt) og snakke med en saksbehandler. Skriv ned spørsmål på forhånd - og be gjerne om en time. Bor dere i nærheten, kan dere kanskje gå innom kontoret.

Et annet tips er å gå på et av de informasjonsmøtene som i alle fall Verdens Barn arrangerer - nyttig og informativt.

Tips nummer tre er å kontakte adopsjonskontakt eller leder i fylket ditt (Verdens Barn har i alle fall adopsjonskontakter med taushetsplikt i alle lokallag). Der kan du stille alle "dumme" spørsmål!

Ikke la dere stoppe av dårlige erfaringer forrige gang! Og ikke vent for lenge...

Lykke til!

[mariamamma]

Jeg synes dere skal ringe de ulike adopsjonsforeningene (Verdens Barn, Adopsjonsforum og Inor Adopt) og snakke med en saksbehandler. Skriv ned spørsmål på forhånd - og be gjerne om en time. Bor dere i nærheten, kan dere kanskje gå innom kontoret.

Et annet tips er å gå på et av de informasjonsmøtene som i alle fall Verdens Barn arrangerer - nyttig og informativt.

Tips nummer tre er å kontakte adopsjonskontakt eller leder i fylket ditt (Verdens Barn har i alle fall adopsjonskontakter med taushetsplikt i alle lokallag). Der kan du stille alle "dumme" spørsmål!

Ikke la dere stoppe av dårlige erfaringer forrige gang! Og ikke vent for lenge...

Lykke til!

Tusen takk!

Rigger meg til ved PCen for kvelden og undersøker litt nettet, jeg.

Takk for flotte tips. De skal jeg ta med på veien!

[fillolin]

Vil bare støtte de tipsene du allerede har fått. Leit at dere hadde så negative erfaringer i forrige runde, men uten dem hadde dere vel ikke fått den datteren dere har nå, så da var det en mening med det En er veldig følsom i denne situasjonen - det henger jo naturlig sammen med at en åpner hjertet og følelsene sine for å ta imot et barn. Men de dere treffer er bare mennesker de også, noen er trivelige, andre ikke så trivelige. Uansett er det ikke de dere treffer som skal godkjenne dere, så mitt råd er at dere står på, hvis det er det dere ønsker. Og hit kan du alltid komme, med både klager og gleder. Lykke til!

[mariamamma]

Vil bare støtte de tipsene du allerede har fått. Leit at dere hadde så negative erfaringer i forrige runde, men uten dem hadde dere vel ikke fått den datteren dere har nå, så da var det en mening med det En er veldig følsom i denne situasjonen - det henger jo naturlig sammen med at en åpner hjertet og følelsene sine for å ta imot et barn. Men de dere treffer er bare mennesker de også, noen er trivelige, andre ikke så trivelige. Uansett er det ikke de dere treffer som skal godkjenne dere, så mitt råd er at dere står på, hvis det er det dere ønsker. Og hit kan du alltid komme, med både klager og gleder. Lykke til!

Tusen takk for gode ord!

Vi "snakkes" nok.

Ha en god natt!

[hjertebarnet]

Sannynligvis var dere ekstra uheldige. De fleste opplever ikke barnevernets intervjuer som så negativt. Nå har dere jo også byttet bosted og får dermed et annet barnevern, ikke sant?

Det første jeg ville gjort hvis jeg var dere, var å sende en søknad om adopsjon til barnevernet deres (ring og be dem sende dere søknadsskjema, eller last det ned fra nettet). Det kan jo ta mange måneder før man blir innkalt, så dette bør gjøres raskt. Ventetiden kan dere bruke til å snakke med adopsjonsforeningene og forberede dere på intervjuene med barnevernet.

Lykke til!