Positivt overrasket over Tore på sporet

[fresh air]

Jeg har vært blant skeptikerne når det gjelder "Tore på sporet" og har (derfor) sett få av programmene hans. Men interessen for Korea gjorde at jeg gikk inn på nettsida hans og så reportasjen om Hanne fra Trondheim. Og jeg ble virkelig revet med! (Faktum er at intet øye var tørt...)

Hanne var nok heldig med at de biologiske foreldrene hadde giftet seg i ettertid. For makan til velkomst! Jeg unner virkelig mine barn noe liknende i framtida om det hadde vært mulig!

Jeg synes også det var fint at adoptivforeldrene var så engasjerte i at Hanne skulle reise, og at moren var med ned. Jeg blir gjerne med på en slik tur, jeg, om x antall år!

I det hele tatt var det lett å leve seg inn i reportasjen - fordi det er så nært for oss som har adoptert. Og kanskje også fordi adoptivforeldrene til Hanne hadde mange tanker som jeg kjente igjen!

Må bare si at mine fordommer mot Tore ble gjort til skamme denne gangen. (Det eneste negative er kanskje at en del adopterte tror at alle som søker "røtter" er like heldige ...)

Andre som har meninger om dette innslaget?

Lot jeg meg bare rive med???

[fresh air]

Ehhh!!! Det frister meg ikke å reise med et TV-team på slep.... (bare til opplysning....) Men mine gutter kan heldigvis finne biologisk slekt uten hjelp av Tore.

[Gjest santorini]

Det er liksom ok å ha sett noen av programene før en begynne rå kritisere....?

[Gjest jilly]

Ehhh!!! Det frister meg ikke å reise med et TV-team på slep.... (bare til opplysning....) Men mine gutter kan heldigvis finne biologisk slekt uten hjelp av Tore.

Jeg synes vi skal være glade for at vi ikke er like alle sammen, og at noen er villige til å låne ansiktet til ulike typer saker. Det skaper variasjon og mangfold!

[fillolin]

Poenget er vel strengt tatt ikke om programmene er bra laget, rørende å se på eller om det går bra med de det handler om. Poenget er om det er å anbefale å ha et tv-team på slep, om det egner seg som tv-underholdning og om det bidrar med hensiktsmessig kunnskap og informasjon. At det "trykker" på de rette knappene er sånn sett ikke noe argument hverken i den ene eller andre retningen, synes jeg.

[fresh air]

Poenget er vel strengt tatt ikke om programmene er bra laget, rørende å se på eller om det går bra med de det handler om. Poenget er om det er å anbefale å ha et tv-team på slep, om det egner seg som tv-underholdning og om det bidrar med hensiktsmessig kunnskap og informasjon. At det "trykker" på de rette knappene er sånn sett ikke noe argument hverken i den ene eller andre retningen, synes jeg.

Ja, du har et godt poeng der!

[Gjest Concertina]

Jeg så et innslag der en ca. 11-åring (Inger Margrete) satt og var så takknemlig, så takknemlig i sofaen hans, mens han snakket om hvor trist det måtte ha vært for henne "neddi der" (hennes barndomshjem i Tanzania), og hvor flott det nå var for henne i Norge. Inger Margrete hadde hatt et fint liv under gode forhold helt til først den norske faren hennes døde, og så moren hennes. Ikke mye å være takknemlig over i forhold til de fleste noske barn, hvorfor sitter ikke de på tv og blir intervjuet om hvor bra de har har det og hvor glade de er for å ha slektninger og et sted å bo? Hele vinklingen gikk på hvor "heldig" hun var (og så bra hun fikk erfaring med snø, og lærte seg norsk og heia på Start! Det var andre saker det, enn å være i nede i Afrika).

Det var utrolig usmakelig. Kusina til jenta satt der også og var sånn passe takknemlig, for hun hadde fått oppholdstillatelse i Norge i et år